DSGF.no Forum  
DSGF.no    HjelpHjelp   SøkSøk   MedlemslisteMedlemsliste   GrupperGrupper   Bli MedlemBli Medlem   RetningslinjerRetningslinjer   InnstillingerInnstillinger   Sjekk private meldingerSjekk private meldinger   Logg InnLogg Inn 
  Forumoversikten »   Hjerneføde »   Musikk
Plateanmeldelser
Start Nytt Tema   Svar på Tema Vis Forrige TemaVis Neste Tema
Side 1 av 1 [7 Posts]  
Av Innlegg
Cafein
HohoHihiHahaToTheFunnyFarm!
HohoHihiHahaToTheFunnyFarm!


Ble Medlem: 14 Apr 2003
Innlegg: 1577
Bosted: Trondheim
Offline
 Plateanmeldelser

Her har jeg tenkt meg at vi poster anmeldelser av plater som utmerker seg på en eller annen måte.

Først ut: St. Anger av Metallica.


Mange har rost dette St. Anger opp i skyene, etter at Metallica har jobbet seg gradvis nedover, med coveralbumet S&M som det eneste lyspunktet. Det annonseres å være en slags tilbakevending til Metallicas tidligere dager, med mer hardtslående gitarriffs og færre ballader. Både kritikerne og bandet selv mener at denne plata representerer en oppstandelse fra graven for Metallica.

Tja, det kan nok være, det. Albumet er helt greit å høre på. Jeg blir ikke bare deprimert av å høre på det, slik som Reload (1998?). Men noe nytt Black Album (1991) er det ikke. Hvor er de originale gitarriffene, eksperimenteringen med både akustisk og elektrisk gitar, de tostemte refrengene? Man begynner å lure hva som er så genialt når man hører den første halvdelen av plata, som etter min mening er litt kjedelig. Såvidt jeg kan høre bruker de akkurat samme mengde fuzz på de fleste sangene.

Dog skal det sies at de beste sangene kommer mot slutten av plata. Både Shoot Me Again og The Unnamed Feeling gjør at jeg sitter igjen med noe av den samme følelsen som da jeg hadde hørt Master Of Puppets eller Holier Than Thou. Helt opp mot Enter Sandman når ingen av sporene på plata, men så skal det også en del til.

Alt i alt: Grei nok plate, verdt pengene, men ikke noe must hvis du ikke er diehard Metallica-fan.
_________________
There is a heppy lend - furfur a-wa-a-a-a-ay...

InnleggSkrevet: Ons 25 Jun 2003, 10:58
  Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Besøk Medlemmets Nettside MSN Messenger    Til Toppen 
songbird
Jenkadanserinne
Jenkadanserinne


Ble Medlem: 09 Apr 2003
Innlegg: 4174
Bosted: oslo
Offline
Re: Plateanmeldelser

Cafein skrev:
Her har jeg tenkt meg at vi poster anmeldelser av plater som utmerker seg på en eller annen måte.

Først ut: St. Anger av Metallica.


Mange har rost dette St. Anger opp i skyene, etter at Metallica har jobbet seg gradvis nedover, med coveralbumet S&M som det eneste lyspunktet. Det annonseres å være en slags tilbakevending til Metallicas tidligere dager, med mer hardtslående gitarriffs og færre ballader. Både kritikerne og bandet selv mener at denne plata representerer en oppstandelse fra graven for Metallica.

Tja, det kan nok være, det. Albumet er helt greit å høre på. Jeg blir ikke bare deprimert av å høre på det, slik som Reload (1998?). Men noe nytt Black Album (1991) er det ikke. Hvor er de originale gitarriffene, eksperimenteringen med både akustisk og elektrisk gitar, de tostemte refrengene? Man begynner å lure hva som er så genialt når man hører den første halvdelen av plata, som etter min mening er litt kjedelig. Såvidt jeg kan høre bruker de akkurat samme mengde fuzz på de fleste sangene.

Dog skal det sies at de beste sangene kommer mot slutten av plata. Både Shoot Me Again og The Unnamed Feeling gjør at jeg sitter igjen med noe av den samme følelsen som da jeg hadde hørt Master Of Puppets eller Holier Than Thou. Helt opp mot Enter Sandman når ingen av sporene på plata, men så skal det også en del til.

Alt i alt: Grei nok plate, verdt pengene, men ikke noe must hvis du ikke er diehard Metallica-fan.


og hvor ble det av soloene? men men...

InnleggSkrevet: Ons 25 Jun 2003, 14:41
  Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Send e-post MSN Messenger    Til Toppen 
Empyrean
Främling
Främling

Ble Medlem: 10 Jul 2003
Innlegg: 21
Offline
Albumet er heavy som bare grisen, men forlanger litt mer av Metallica. Hvor er gitar-soloene, slik vi kjenner Metallica fra Ride The Lightning til The Black Album. De tunge, catchy riffene uteblir også. Terningkast 3
_________________
"You wanna fuck with me? Okay. You wanna play rough? Okay. Say hello to my little friend"

InnleggSkrevet: Tor 10 Jul 2003, 21:07
  Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding    Til Toppen 
kris_ter
Veronica
Veronica


Ble Medlem: 04 Jul 2003
Innlegg: 936
Bosted: Hundvåg, uttales: /'honnvåg'/
Offline
Er enig med dere, men 3 er litt drøyt...
Gir standpunk karakteren 4!!
_________________

>|...::::::::Krister::::::::...|<

------------(www)------------

InnleggSkrevet: Lør 12 Jul 2003, 10:42
  Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Send e-post Besøk Medlemmets Nettside MSN Messenger    Til Toppen 
Cafein
HohoHihiHahaToTheFunnyFarm!
HohoHihiHahaToTheFunnyFarm!


Ble Medlem: 14 Apr 2003
Innlegg: 1577
Bosted: Trondheim
Offline
Bare for kontrastens skyld, siden jeg nettopp har hørt de to etter hverandre:

Ride the Lightning av Metallica.


Dette albumet er det andre Metallica ga ut, i 1984. Det er ekte 80-tallsrock, det vil si hese stemmer og harry tekster. Vokalen harmoniserer dårlig, det hender de ikke treffer tonen, og flere steder er det mer brøl enn sang. Vel, det hører liksom med til sjangeren, så hvorfor ikke. Dog er det min personlige mening at det er et område hvor Metallica har blitt bedre med årene.

En rekke gamle klassikere er å finne dette albumet, slik som For Whom the Bell Tolls, Fade to Black og ikke minst Creeping Death. Det er snakk om ganske harde låter, uten krampaktigheten man til tider opplever i St. Anger. Låtene har en rekke gode gitarriff, selv om også disse ble bedre med årene og nådde toppen med The Black Album.

SÃ¥ hva er albumets store styrke?

Gitarsoloene. Plata er faktisk verdt å høre, igjen og igjen, bare for gitarsoloenes skyld. Både James Hetfield, Dave Mustaine og Kirk Hammett spiller som guder. Mustaines solo på Ride the Lightning er så bra som den kan få blitt.

Alt i alt: Løp og kjøp!
_________________
There is a heppy lend - furfur a-wa-a-a-a-ay...

InnleggSkrevet: Tor 07 Aug 2003, 10:03
  Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Besøk Medlemmets Nettside MSN Messenger    Til Toppen 
Baj
Crash Test Dummy
Crash Test Dummy


Ble Medlem: 09 Mar 2003
Innlegg: 2224
Bosted: Asker
Offline
*pirke på SayIt på DSGF.no* ... hvis man føler for det altså.
_________________
"Yes, a person's life does pass before their eyes before they die. This process is called 'living.'"
-- Death (Terry Pratchett: The Last Continent) --
www.baj.no / www.dsgf.no / www.galeforbundet.no

InnleggSkrevet: Tor 07 Aug 2003, 11:13
  Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Send e-post Besøk Medlemmets Nettside MSN Messenger    Til Toppen 
magnon
Varm i trøya
Varm i trøya

Ble Medlem: 15 Mar 2003
Innlegg: 47
Offline
Pirker på samme sted som Baj, jeg. Men som kommentar til plata: Hva skal man med musikk som er tungt fordi det er tungt? Det virker så meningsløst.

InnleggSkrevet: Man 11 Aug 2003, 16:13
  Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding MSN Messenger    Til Toppen 
Vis Innlegg fra:   Sorter etter:   
Side 1 av 1 [7 Posts]  
Start Nytt Tema   Svar på Tema Vis Forrige TemaVis Neste Tema
  Forumoversikten »   Hjerneføde »   Musikk
Gå Til:  

Du kan ikke starte nye temaer i dette forumet
Du kan ikke svare på temaer i dette forumet
Du kan ikke endre dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke delta i avstemninger i dette forumet


Powered by phpBB © 2001, 2005 phpBB Group