Historielek 3.0

[Nenja]

 Historielek 3.0

[Nenja]

"Å, Tore, min fantastiske lille grisevokter", sukket hun og så på ham med bedende øyne.

Tore som ikke kunne finne ord, gjorde det eneste mulige... Dro av seg _sin_ drakt, og avdekket... SPUTNIK!! "OMG! Dette begynner virkelig å ta av!" hørte de alle plootselig en stemme si fra oven. Og der, oppe på en balkong, sto kongefamilien og bivånet det heiet, mens de vinket armene ut av ledd.

Harald kauka: "SVENNO! har vi ikke sagt vi ikke vil se deg her?!"

"Sorry! Kan'kke no' for det," svarte Svenn O. "Jeg bare ER sånn! Du vet jo hvor mye slike ting tiltrekker meg!"

Så gikk de igang med Twister, oteren satte på litt stemningsfull musikk:

DEn nye trance-mix'en av "Tio tusen röda rosor"...

Cowoy-Lalia snurret pila, "Svenn O, venstre bein på grønt felt!"

Men siden SvennO var fargeblind satte han sitt venstre bein på den røde prikken! Dette gjorde Cowboy-Laila vred; "Er du helt DUM I HODET, Svenno?! Din sopp!!"

Svenn O så bare dumt tilbake på Laila og svarte: "Min sopp? Skal jeg få den??"

Men akkurat i det krangelen begynte å utarte, kom Ari Behn inn døra med steinen han hadde knust og bjørnen han hadde slått. Han kastet et blikk på forsamlingen ved twister-brettet, tok på solbrillene, rev opp skjorta og ropte: "Jeg har så vondt i øreflippene!"

Alle stirret på ham, men før de fikk sjansen til å si noe, trakk Ari pistolen og fortsatte" Derfor skal jeg drepe dere alle!"

Med sin 9mm Beretta plaffet han villt rundt seg så blodet sprutet til alle kanter!! Da han var ferdig lå Cowboy-Laila, Sputnik, Oteren og (heldigvis!) Svenn O døde og gjennomhullede på gulvet. Ari gliste, tok av seg solbrillene og sa "My name is Behn, Ari Behn."

Harald selv hoppet ned fra balkongen og sa; "MIN SVIGERSØNN! "HVORFOR GJORDE DU DET?" Ari rettet pistolen mot Harald og fyrte av. "Nå er det du som er Trist som faen!", ropte han, og lo en hul latter.

[Langemin]

åja, det var det jeg hadde tenkt å gjøre, jo! x]

[Nenja]

[aniraC]

det er greit, men jeg flytter denne leken jeg

[Asfrith]

[Jaqo]

JEEEZZ!!! *ruller rundt på gulvet i voldsom latterkrampe*

Så vanvittig bra å lese den samlet!! Dette MÅ jo bare leveres til et forlag!!

[Nenja]

Men det Ari ikke visste, var at kulen bare hadde streifet tinningen til Harald. Harald var ei død ... derimot var han i ferd med å bli virkelig vred, og han gjorde sitt aller beste på å fokusere de plirende øynene sine på Ari, og med tilnærmet fast stemme snøvlet han med høy røst:

"DU VET IKKE HVEM DU YPPER MOT, GUTT! Sonny(*), ta deg av denne guttungen!"

(*) Haralds kallenavn på Dronning Sonja, red. amn.

Og Sonja rev av seg kjolen og sto der i en grønn latexdrakt med SD* på brystet!

*SuperDronning

"Ikke bare er jeg oberst i forsvaret, jeg er mester i Shotokan også, jeg har sett alle Karate Kid filmene 50 ganger hver!" roper Sonja før hun gir fra seg noen ville jungelhyl. Imens driver Mette-Marit og Haakon og har seg bak bardisken.

"Jeg er konge!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!" roper en fornøy Haakon etter at Mette- Marit har gjort seg fortjent til en Oskar...

"Nå nå, gutt. Ikke enda..." sier Harald, mens han sniker seg til et par glimt av svigerdattera. Mens dette står på har SuperDronningen lagt Ari i bakken og satt seg på ham. "NÅ?? SKal du være snill??" sier hun med sin strenge superdronningstemme, "Eller må jeg fise min supersoniske SuperDronning-fis på deg?!?" "Hva som helst, bare ikke det", roper Ari desperat og begynner å gråte. "HAH!! For ei pingle!!!" utbryter Haakon. "Fokus! Fokus!" roper Mette Marit, fortsatt liggende på rygg. Haakon snur seg brått tilbake mot Mette-Marit, setter et illsint blikk i henne og sier kaldt: "SpareBank1 Mette! Ellers slutter jeg NÅ, med en gang, FØR det går for meg!!" Mette-Marit holder klokelig kjeft, siden Haakon har særeie. Tilfreds fortsetter Haakon: "Det er jenta si det! Je, beibe jeee!!! Who's your daddy? WHO'S YOUR DADDEY?!?" "Jeg står rett her borte," sier Harald, mens han ser på sin svigerdatter med stadig større øyne, "Det der får ikke jeg lov til med Sonny..." "Vel," sier Sonja som har reist seg fra Ari. "Jeg har idag sett lyset Harald, og er mer enn villig til å PRØVE *purrpurr*..."

Det hele kunne ha endt vel, med gruppesex og gode greier, men dessverre ble døra slått åpen og inn stormet ... Steven Spielberg!!

Han skulle nemlig lage en ny film: "TangaKongen i Dronningbassenget!" En til-skrekk-og-advarsel-blåfilm. (kommer forhåpentligvis aldri til en kino nær deg...) Filmen hadde forresten et manus skrevet av ingen ringere enn: Den tidligere nevnte Ari Behn, som også hadde ønsket Harald som TangaKongen, fordi han regnet med at Harald ville se sexy ut i tanga. dessuten hadde han alltid lurt på hvor tøyelig Sonja var...

Steven kom da inn døra, så hva de holdt på med og ropte: "Hvorfor har dere begynt uten meg???"*

*oversatt fra engelsk, red anm.

"Vi tenkte vi skulle øve litt," svarer Harald. "Det er jo vel og bra, men dere skulle ha gitt meg beskjed!" svarte Steven. "Beskjed," sa Harald, "du må starte å følge med mann!"

[Nenja]

Da hørte de plutselig en merkelig lyd: Krrrrreeeepeeeenwooootblergh!! Det var lyden fra Pavens helikopter, som nå reiste rundt i verden for å stoppe umoralske livsførsel. Akkurat nå var helikopteret i seriøse problemer, antagelig fordi paven ikke hadde fylt på drivstoff, men latt slike småting bli styrt av Herrens kraft. Men desverre var Gud på ferie i karibien denne helgen, og helikopteret styrtet rett inn i baren. Ut krabba en forslått pave, mens han gjentatte ganger mumla "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?"
"Sikkert pga alle de små alterguttene dine", kom det tørt fra Steven.
"Men for pokker heller!" fortsatte han, "det der vil bli em glimrende scene i denne filmen!! Kan du gjøre det der igjen???"

"Insh' Allah..." svarer paven tørt, før han rykker hodet opp og panisk nesten roper ut: "Jeg mener, hvis Gud vil!" Da kom det bulder og brak fra oven, og en stemme sa "PAVE! HVA GJØR DU DER? kOM HJEM OG VASK OPP!" "Jamen nå har jeg jo en gyllen mulighet for å ENDELIG gjøre det stort i Hollywood!!" svarer paven fortvilet. "Det driter jeg i!" svarte mammaen hans sinna. "OK, hvis jeg driter i det... Får jeg se Barne-TV da?" "Ikke hvis det er Pompel&Pilt, jeg orker ikke finne frem plast-lakenet igjen.." "Neida mamma! Skal bare se Mummi! Jeg sverger ved Gud!" "Jaja... Men du skal ikke sove med lyset på, det sier jeg! Så hvis Hufsa kommer, er det av med TV'n på flekken." Joda, paven lovte dyrt og hellig det, og gikk for å se Barne-TV. "mumle, mumle, Hufsa... pfft!" tenkte paven.

I mellomtiden hadde Steven satt opp kameraene sine, og gjorde seg klar til første taging av scenen med Sonja, Ari og Harald. Han satte seg til i regi-stolen, og ropte "ACTION!!" Harald ble med en gang så forfjamset at han kikket rett inn i kameraet og begynte med nyttårstalen fra i fjor. Steven skulle akkurat til å avbryte hele scenen i villt sinne over tabben, men... Sonja tok tak: "Say my name, Bitch!" sa hun, før hun tok en potet, skrelte den, og spiste den med stor nytelse. "Dette er nydelig!" tenkte Steven, og felte en tåre.

[Nenja]

"Dette er perfekt, da kan vi skyte neste scene:"
HArald spratt opp da han hørte dette: "SKYTE???? Skal vi skyte?? HÆ? HÆ??? FÅr jeg pistol?????"
"Jeg vil også ha en, jeg er oberst!" ropte Sonja. Steven tenker seg om en stund, og gnir seg litt i skjegget, før han sier: "Kanskje vi kan gjøre dette til en erotisk actionkomedie? KAN NOEN SKAFFE MASSE VÅPEN OG EKSPLOSIVER???"
"Prøv Bush," svarte Harald.
"Hvor er Kristin Krohn Devold når du virkelig trenger henne? Jeg likte Kristin!" roper Sonja. Men hun hadde ikke rukket sagt det, før alle hørte lyden av et angrepshelikopter, og gjennom hullet i taket var det tydelig at Kristin Krohn Devold satt bak spakene.
"Sonja, at du aldri kan holde kjeften din" sa Harald irritert!
"Dette blir bare bedre og bedre!!" tenkte Steven, og vendte kameraet opp mot helikopteret Kristin Krohn Devold satt i, mens han idiotisk nok ropte "ACTION! SHOOT!"
Godtroende Kristin gjorde jo selvfølgelig det hun kunne best, og sendte av gårde et par cruise missiler rett mot seg selv! (har aldri vært så veldig flink å stille inn koordinatene på rakettene stakkar) Stille satt hun i helikpteret og så på hva hun selv gjorde, og klarte ikke klemme fra seg som siste ord annet enn: Pondus! (famous last words?)
"BOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOM" sa det. Og vrakdelene regnet ned over alle som sto der.
Harald kikket litt oppgitt opp og sa "Tjøren. Hvem tjkal vi ha tjom fortjvatjminitjter nå?"
"MEG!!" hørte de plootselig en stemme sa, og inn døren trådde Indiana Jones, med hatten på snei, åpen skjorte og lassoen klar.
"INDYYY!!!! Gamle venn!!!" Utbrøt Steven i hysterisk glede!
"Hva gjør HAN her?" spurte Sonja, ytterst syrlig.
"Er her for å kapre Prinsessa og halve kongeriket, for Askeladden var ikke tilgjengelig for rollen!!" svarte Indy kaldt tilbake.
"Vel, det var jo faen så trist, men det har jeg faktisk allerede gjort," sa Ari.
"Da blir det duell!" ropte Indy, "Velg våpen, din slask!"
"Da velger jeg pennen, for det er det skarpeste våpenet i verden!" svarte Ari, mens han blunket lurt til Märtha. "Prinsessen på fjerten" (Aris kjelenavn på Märtha) sukket bare oppgitt, trakk på skuldrene og tenkte i sitt stille sinn at hun skulle hørt på dem som sa at han var homo. Indy og Ari ble stående og stirre på hverandre, med hvert sitt våpen klar i handa.
"Bare gi deg!" ropte Ari. "Jeg har en Parker-penn, den skriver overalt, til og med i verdensrommet og under vann!"
"ÅJAA??" svarer Indy og svinger pisken sin. "Skriv på DENNE du!!!"
Og Indy svingte Sprit-tusjen sin, og laget en stor SVART strek over hele fjeset på Ari. "Hva! Her får du en tilbake! Tusje!" ropte Ari, og skrev "TEIT" i panna på Indy. Indy svarte med og skrible Ari ned med diverse ord som (dessverre) ble strøket av sensuren.
"Hmmm.. Jeg taper her..." tenker Ari. "På tide å finne frem mitt hemmelige supervåpen!" Det ble helt stille mens Ari åpnet jakka og trakk frem: Sin kinesiske kalligrafipenn, med nyslipt titaniumsspiss, lilla blekk og påfuglfjær! Indy innså at hans lille sprit-tusj ikke hadde noe og stille opp med, så han grep tak i datamaskinen og manipulerte noen bilder med Ari og Svenno slik at det så ut som om dem... ja!
Da brøt Ari sammen og begynte å gråte. "NÅ er jeg trist som faen nå!!!" hulket han. "Men tristere skal du bli!" kom det plutselig fra Märtha, hun løp forbi Ari og begynte å råkline med Indiana Jones.

[SecretWindancer]

"Ikke vær lei deg Ari, du har fremdeles meg," sa Otto Jespersen idet han kom inn i baren.
Plutselig ropte Steven: "GAAAADUUNGAAAAAAAAAAAAAAA!!!!"
Det er indisk og betyr: Jeg har en bever i buksa!
Alle snudde seg mot Steven, der han sto og skrelte poteter med en ... en ... eh, du vil ikke vite hva han skrelte potetene med. Stol på meg, du vil ikke vite det.
"Hei! Jeg kjente en dråpe!"
"Berg kamerautstyret!" ropte han, mens han viftet med... med... den TINGEN han hadde skrelt poteter med.
"Hva er vitsen?" spurte Kongen, mens han la hodet litt på skakke og så oppgitt inn i kameralinsen.
"Er'u dum eller??" svarte Steven
"Kameraet står jo for fanden ikke på en gang!"
"Da foreslår jeg følgende lek: Kongen befaler!! Kongen befaler at du slår det på!!" utbrøt harald i sinne!
"Så så, Harry," sa Sonja fortvilet.
"Det der er ikke en selskapslek, vet du..."
"Jamen, du SA jeg kunne få leke den hver fredag!!" sutret harald.
"Nei, du må nok spise opp grøten din først" viftet Gløtta lett tilbake...

Plutselig kom et skjerf dalende. Hele forsamlingen la hodene bakover og titten opp mot himmel hvor skjerfet hadde kommet fra.
...bortsett fra Harald, som fremdeles trodde at han lekte Kongen Befaler med kameraet.
Harald lo triumferende og trodde at han hadde vunnet kongen befaler sånn siden ingen hadde sagt kongen befaler legg hodet bakover. Men det Kongen ikke så, var at skjerfet hadde en tekst på seg.. Harald så dette og løp bort for å se hva som stod på skjerfet...dessverre så han ikke at Ari spente ben på ham.
Harald reiste seg fortere opp enn noen noensinne har reist seg, og skulle til å måke knyttneven i trynet på Ari da han med ett innså at han er som Macgyver, sterk motstander av vold.
"Nå var du heldig!" Ropte han ut. "Märtha! Du har husarrest!"
Ari var snar om å tørke av seg gliset etter å ha hørt Marthas barduse melding.
Märtha begynte nemlig å lese høyt fra Grunnloven for å overtale sin far om at han ikke kunne gi henne husarrest.

Og vi vet vel alle hvem som er Marthas far?

Er vi da helt sikre på at vi vet det??

Plutselig rødmet Sonja dypt, og sa:
"Du, Harald...jeg trur du må bli med meg på soverommet, for du gjør meg så heit der du står!".
Harald tenkte seg om en stund, og så sa han: "Kongen befaler at vi to går inn på soverommet, Sonny!"
De to gikk med lange skritt mot soverommet, og det dryppet en merkelig væske ned fra skjørtet til Sonja idet de forsvant inn i Slottets mest forseggjorte rom.


" jeg må fortelle deg noe viktig" sa sonja mens harald forsøkte å rive av henne klærne...
Harald sliter med å holde seg i skinnet idet Sonja fortsetter med "Du skal bli pappa!".
�fillern og jeg som er steril� mumlet harald, så hostet han litt stygt og sa han høyt:
"hva skal det nye barne hete da?" spurte harald nervøst mens han fremdeles gjorde små forsøke på å få av sonja sitt pikante undertøy.
"BRYNJAR MELING vel!!" svarte Sonja.
Sonja så hvordan Haralds sinne vokste, og tok noen skritt bort fra ham.
"Slapp av litt nå da sonja vennen min" sa harald og stemmen hans skalv litt nå...
"Det navnet er vel opptatt!"
"Er det?? Hvem ville da kalle ungen sin for noe så rart bortsett fra meg??" svarte sonja sjokkert!
"Det vet jeg ikke... Men hva med å kalle ham Finn-Roger Kato?"
Sonja satte seg ned på sengen og så tomt ut i rommet. "Finn-Roger Kato, sier du...?"

[SecretWindancer]

Med det samme, i rommet ved siden av:
de to tvilling norlending tjenerene ved navn Odd Even og Hans Hugo stod med hvert sitt glass mot veggen og tyvlyttet til hva Sonja og Harald snakket om...
"Er det noen som noterer dette??? Se & Hør vil gå av hengslene!!" sa Odd Even stille.
"Holder på," sa Hans Hugo, som hadde tipstelefonen til Se og Hør lagret på mobilen.
"velkommen til familien Reverud, vi er ikke hjemme, så legg igjen en beskjed etter pipetonen!" hørte han stemmen i den andre enden si.
"Noooooooo!!!!!!!!!!!" Hylte hans hugo som var helt fortvilet...
"Jeg leste inn tipset på telefonsvareren til en heelt vanlig norsk familie!!!"
"Hvaa?? Hvordan klarte du det??" sa Odd Even mens han sakte la fra seg glasset...
...og trakk frem en merkelig avlang, skinnende blank gjenstand.
"Dette er en sammenleggbar ting som jeg ikke helt vet hva som jeg skal bruke til, men nå skal jeg spøre sonja hva den er til!" sa han bestemt og marsjerte inn døren til kongen og dronningen sin sovesal.


Men akkurat idet han skulle til å banke på døren, ble han overfalt av en gjeng gale dsgf-medlemmer som var på vei til sommertreff og forlangte å bli forklart veien til iskrembaren, før de gav ham buksevann og sendte ham på rulleskøter ned Karl Johan.
Men før de fikk stukket av, veivet mannen med armene og klaret å gripe tak i et av DSGF-medlemmen, som tilfeldigvis var:
Knaskerot og Asfrith!

(ok.. så ble det to!)

Og mannen dro Knaskerot og Asfrith med seg ned over Karl Johan, der de tre kræsjet mot Nenja og gkel som tilfeldigvis var på vei til Jack Sparrow-kongress.
"Heis på theis" ropte Nenja og gkel i kor mens folk begynte å samle seg rundt de fem for å se hva som hadde skjedd.
Asfirth så litt merkelig på befolkningen rundt seg og tenkte: "Jeg skulle ønske at jeg ikke var en muldvarp..."
"Men du er da ikke en muldvarp?" svarte Nenja mens hun reiste seg opp og børstet støv av klærne sine. "Er du vel?"
"Hva," sa Asfrith, tydelig overrasket av at han hadde snakket høyt. "Selvsagt er jeg ikke muldvarp! Jeg er jo verdens flotteste mulvarp, og mange ganger har jeg også vunnet dsgf sin heders muldvarppris! så det så".. og både nenja og gkel ba om autografen.


Imens hadde hans Hugo og Odd Even gjort noe heller forhastet. Fortvilet over at de hadde ringt feil, hadde de nemlig tatt drosje til sjefsredaktøren i Se ogHør, og gitt seg ut for å være George W. Bush med frue. Dog sjefsredaktøren bare hadde dasket seg på låret, ledd og sagt:
"Du lurer ikke meg! Spionsatelitten vår vet alltid hvor Dubya er, og han skal ikke komme hit før om omtrent fem minutter! Det er kø på Gardermobanen!"
"Hvor har de fått tak i sååå avansert teknologi?" Sa hans hugo.
"Jo, det skal jeg fortelle deg! Det er nemlig hos Darkfrog det!" svarte Baj, som hadde gjemt seg i søplekassen. Men nå klatret han ut, og ropte at alle DSGF-medlemmene skulle angripe og okkupere Visigothland!
"Eh, hvor Er egentlig Visigothland?" spurte Nenja forvirret, mens hun så på Baj med store, våte øyne.
"Visigothland!" ropte Baj, "det ligger til venstre for Bergen!"


Så løp alle de lykkelige DSGF medlemmene mot Visigothland! Der møtte de på Knutsen og Ludvigsen, som sang så pent og vakkert.
"Hvor skal dere?" spurte Ludvigsen forvirret. "Først en ku og en bikkje, nå kommer det jammen galninger også," mumlet han fortvilet.
"Vi skal til Visigothland!" ropte Baj, "Vi skal nemlig angripe og okkupere hele landet!"
"D'æ fali, det" hørte de plutselig en stemme si.
Det var Ludwig som prøvde å overtale Solan til å IKKE hoppe i strikk. "Hvorfor får jeg ikke lov??" Spurte Solan med en litt smålig gretten stemme mens han nynnet på "Hit me, baby, one more time".

Så fortsatte de å løpe mot Visigothland. Men så, plutselig stoppet alle og satte seg ned for å høre på litt musikk. Dette var fordi alle hadde fått "Hit me baby one more time" på hjernen, så den måtte selvsagt erstattes med grevling i taket sangen til Knudsen og Ludvigsen, som hadde spist veldig mye løk for å få bedre kontroll over Det Store Dyret, som på sin side truet med å rive ned alle tunneler i hele norge + sveriges flotte hovedpostkontor. Alle svenskene hyyyylte i frykt for å miste sitt flotte hovedpostkontor, men den fantastiske løkmannen klarte å sette håndjern på alle de 17 armene til Det Store Dyret. Og det var stor glede fra tyttebærlyngen, hvor svenskehæren hadde vært gjemt siden 1700-tallet. Hele svenskehæren kom løpende mot den fantastiske løkmannen mens de sang på "under en blågul fana". Så plootselig revnet himmelen i et voldsomt lyn og torden-vær! Den gamle svenskehæren kastet seg ned på bakken og hylte "Oskan! Tor är kommit tilbaka! Hyll! Hyll!" Men det var ikke Tor. Det var gkel som kom løpende mot dem med Asfrith på slep!


Asfrith og gkel diskuterte med skomaker Anderson om han faktisk ga de små, røde skoene til rett person likevel. "Mmnjaaa... skeptisk!" svarte Jaqo, som faktisk aldri hadde sett Skomagergata og derfor ikke visste hvem Skomaker Anderssen var.
Det ble da en heftig diskusjon mellom Asfrith, Jaqo og gkel om hvor mye tequila som er nok tequila.
"15 liter!!!" mente Asfrith bestemt.
Gkel mente på sin side at det var nok med 10 liter på deling, men Jaqo satte foten kraftig ned da han sa:
�Tequila er farlig!�
Fordi Jaqo, klok som han var, hadde av erfaring med at Asfrith og gkel før hadde drukket alt for mye tequila og alt for mye tequlia sløver som kjent Asfrith ganske mye hver uke. I tillegg blir Asfrith veldig aggressiv dersom noen prøver å komme mellom ham og Jaqo uten at han får se på, eller aller helst filmet det. Fordi Jaqo spanderte mye på Asfrith, siden Asfrith var så snill og låne ham sin dansende lille ape, også kalt Lille-Ibsen, i bånd. Gkel derimot hadde ingen ape så hun måtte hjelpe ham med å male huset hans på lørdagene.
Planen var å bruke grønn maling på veggene og oransje på listverk, men dessverre slo han hånden i bordet og sa:
� Ooook!�
� Oook, oook, eeek!�
For han hadde nettopp tatt et brevkurs i bibliotekar-språket.
Ved å tolke det han sa, kunne vi høre et sitat som historikere kommer til å foreles om i fremtiden, nemlig:
"Svaret er 42!"
Men etterpå ble det stor stas da det viste seg at svaret egentlig var 41.

Forskere måtte forske litt ekstra på dette og etter maaaaaaaaaaaange år med grubling fant de ut at de trengte mat! Derfor bestemte de seg for å bestille pizza. De ringte Peppe's og bestilte 54 pizzaer, og på dem skulle det være: ananas, banan, chorizo, dadler, epler, fiken, gresskarkjerner, honning, ingefær, jalapeño, kongereker, lørdagsgrøt, mozzarella, nacho, oregano, pinjekjerner, quiche, rabarbra, stjernefrukt, thousand island-dressing, urteschnitzel, vannmelon, wasabi, xtra ost, yoghurt, zebrakjøtt, ærfuglpostei, øl og ålfilet!
Men det viste seg at tre av forskerne var medlem av ærfuglenes venner, og proteseterte på ærfuglposteien som ble bestilt. Da kom plutselig Tittan løpende inn og sa:
� Dovre faller!�
"Ååå neiii!" ropte gkel og Nenja i kor mens Asfrith som satt i ett hjørne plutselig brøt sammen i hysterisk gråt.
Gkel og Nenja glemte øyeblikkelig tittan med sine Dovre problemer og løp bort for å trøste Asfrith.
Tittan ble en smule forvirret, siden de ikke brydde seg så mye om Dovre, og løp istedet til Glahn for å få han til å overtale de andre over hvor viktig dette var.

Glahn forsto heldigvis alvoret bedre enn gkel og Nenja og kalte derfor alle medlemmene sammen med sin meget autoritære stemme. Halvparten av DSGF kom, men dessverre ble den andre halvparten stanset av tollen, fordi de hadde tatt meg deg altfor mange koffein-piller og koffeinholdige drikker med taurin og b-vitamin etter de var innom Sverige på vei til Tr.Heim. Men halve DSGF var ihvert fall der, og Glahn spurte om noen hadde noen forslag på hva de kunne gjøre for å redde Dovre (fra å falle). Secretwindancer rakte hånden opp i været for å komme med et utrolig genialt forslag:
"Vi bruker superlim!"
Glahn ristet oppgitt på hodet og klasket hånden i panna.
"Er de ingen andre forslag til hvrodan vi kan redde Dovre? Hvem som helst?"
"Jaqo kan stå og holde den igjen med tennene," ropte Asfrith fra langt bak i salen.
Da Jaqo hørte dette, prøvde han rolig å liste seg ut av salen kammunflert som en paraply, men en noe kunstnerisk utseende pike ved navn Corvus kastet seg mot ham og overbeviste ham med sine ekstraordinære talegaver om at tenner så sterke som hans måtte ha en mening i livet, og Jaqo gjorde derfor en mandig helomvending og slo seg så på brystet som en gorilla, mens han brølte:
"Til Dovre!"
Hvorpå alle i salen jublet og klappet, til ære for denne tapre, lille mannen.
Så alle i DSGF dro til Dovre med tog, men da de kom dit så de en flokk med moskus komme løpende imot dem i stor fart, unaturlig stor fart.
"Ta det med ro, dette fikser jeg!" ropte Jaqo drevent, "Jeg skal deeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeengeeeeeeeeeeeeeeee dem helt til jeg har brukt opp alle e-ene i hele verden!"
Og så gjorde han det. Fa_n, d_tt_ var _n _l_ndig id_... t_nkt_ Jaqo.
"M_n hva skal v_rd_n gjør_ uten __r?" spurte Corvus.
"Bah, vi må bar_ vær_ glad_ for at han ikk_ sa at han skull_ bruk_ all_ bokstav_n_ i h_l_ v_rd_n!" sa Asfrith, før han klapsa til Jaqo.
Og da Asfrith klapset til Jaqo, kom Eene på mystifistisk vis tilbake igjen ... men de hadde fremdeles ikke løst problemet med Dovre. "Okei, Jaqo! Ta tenna fatt!" ropte en uidentifisert jente med tigertøfler fra gruppa. Og Jaqo kastet seg frem og holdt igjen Dovre med tennene, men da han hadde stått slik en stund, skjønte de at de hadde fått et nytt problem: Jaqo måtte nemlig et liiiiite ærend bak en busk. Han prøvde å fortelle det til de andre, men siden han fortsatt holdt Dovre fast med tennene, fikk han ikke frem annet enn:
"Hålkensch! Oeng å a ove! Å på ooooooo!"

Dessverre var det ingen som helt forsto hva det var han bablet om. Tiden gikk, og Jaqo begynte å bli sånn passe desperat. Men til slutt forsto han at det bare var en ting han kunne gjøre: Han var bare litt for flau til å gjøre det. Valget sto mellom å redde Dovre, eller å gå på do. Han gjorde det siste. Og Dovre falt....veeeeldig sakte. Unaturlig sakte. Det var som om noe eller noen holdt det oppe.... og da så vi det; det var....: En hel haug med heliumballonger som hadde hektet seg fast i Dovre. Alle stod og måpte mot Dovre mens Jaqo plystret høyt bak en meget lav busk. Alle ble meget glade for at heliumballongene holdt Dovre oppe, men plutselig dukket en liten miniversjon av Jaqo opp med en sprettert! Han plukket opp busken som den ekte Jaqo sto bak, og skjøt den mot heliumsballongene med spretterten sin.
Ballongene sprakk og Dovre falt. Braket var overdøvende, og en støvsky steg opp og dekket alle DSGFerne (noe som var veldig heldig for Jaqo, som dere må huske nå befinner seg bukseløs bak busken som ikke er der lenger...) De ble stående der en stund, fullstendig stumme, ute av stand til å fatte det de hadde sett. Om man her refererer til synet av at Dovre falt, eller synet av Jaqo uten bukser, skal forbli usagt.

Plutselig varslet ulende sirener om at politiet hadde oppdaget hva som hadde skjedd med Dovre.
Det var nå Jaqo virkelig begynte å bli nervøs....
Politet stormet ut av bilene sin og ropte:
"Freeze fatherfuckers! Ehmmmm... Det ble ikke riktig. Chill, motherstabbers! Faen, fremdeles ikke riktig. Jaja, STÃ… STILLE HEILE GJENGEN!!!!!"
Alle i DSGF stivnet til, og ble stående musestille, mens politiet dannet en sirkel rundt alle DSGF`erne og lukket øynene samtidig som de begynte å synge på en sang med fryktelig irriterende melodi.
Og så "Nøtteliten" da, tenkte alle sammen.
Dette var faktisk en av politets nyeste forhørsmetoder, og det varte ikke lenge før et av medlemmene brøt sammen:
'Hellige ku, ikke nøttene, ikke nøttene!!'
SparrowN falt sammen på bakken og slo hendene for ørene. Politiet så dette, og smilte lurt mens de sang enda høyere.
SparrowN ble desperat, og brukte telefonen sin for å ringe de eneste han trodde kunne hjelpe: nemlig Baj! Politiet ble ganske fort urolige, men fortsatte bare å synge enda sterkere.
Dessverre tok ikke Baj tekefonen, og SparroN ble helt fortvilet:
Han kastet seg ned på bakken mens han rev seg i håret og skrek opp mot himmelen: "HERRE GUD, HAN TAR IKKE TEKEFONEN!"
Dessverre var det ingen der oppe som hørte ham så han endte da opp med å rulle rundt på bakken. Da sa Asfrith:
"Nå får det sannelig være nok!"
Nenja og gkel nikket enige og bestemte seg for å jage bort politiet ved å kaste poteter på dem! Dessverre var politiet i besittelse av de supernye Ak5-potetgullomformingsvåpenene, og snart regnet det sørlandschips nedover Dsgf-erne, som besvarte dette flasset fra himmelen ved å komme på en helt ny ide for å redde SparrowN fra den grusomme Nøtteliten-sangen, nemlig ... å begynne å synge en annen sang, mye høyere!
Det var 'Hallelujah' i Gitarkameratenes versjon! Halve politikorpset begynte å grine, noen løp i sirkler med hendene for ørene, men de som fremdeles hadde noen lunde hjernekapasitet igjen bestemte seg for å besvare ild med ild.
Den ene politimannen strakk hånden opp i været og begynte å dreie pekefingeren fort rundt og satte i med "Rosa Helikopter".
Da det var vanskelig å klare å synge noe mer irriterende enn det, bestemte DSGF-medlemmene seg for å bruke sitt aller siste og nesten verste (Dun dun dun DUUUN!) våpen:
Den beryktede OSTEHØVELEN!
Ostehøvelen er urgammel og magisk, den ble smidd av Ostens Herre, for mange århundrer siden;
Ostenes Herre befant seg i et lite meieri i ei lita bygd på vestlandet, han hadde lenge jobbet med kuvelting og trespikking før han oppdaget magien til å lage ostehøvelen.
I tillegg til Ostehøvelen, lagde han tre tre gaffler, syv skjeer og ni smørkniver, som han ga til de tre lederne på Tine, de syv lederne på Synnøve Finden og de ni lederne på Q. Ostehøvelen beholdt han såklart selv siden den inneholdt en svart magi han mente ikke gjorde seg stort ute blant vanlige meierier og hvordan DSGF medlemmene hadde fått tak i dette våpenet er en lang og episk historie.

Men den har vi ikke til til nå, vi fortsetter heller der vi forlot DSGF-medlemmene, midt i kampen med politiet: Corvus tok tak i ostehøvelen og løp hylende mot en av politimennene som var på andre verset i Rosa Helikopter. Så svingte hun den rundt tre ganger, mens hun ropte de magisk ordene:
'Tilbake til sangpedagogen, purkejævler!''
Og Ostehøvelen begynte å lyse, og polititet trakk seg forskrekket tilbake. Det viste seg noen svært forstyrrende inngraveringer på undersiden av ostehøvelen i ett med at den lyste.
"Ristes før bruk."
Ingen forstod noe og alle satte seg ned for å diskutere hva dette kunne bety og om det var en hemmelig Milkshake melding. Men da fikk dessverre politiet overtaket, og fikk stappet alle de mistenkelige mistenkte inn i en mistenkelig stor politibil, for å kjøre dem til den store bananplantasjen på Møre. Der ble de satt til å plukke bananer fra noen unaturlig store banatrær.

Så kom Bjarne Brøndbo, som for øvrig plutselig hadde blitt innsatt som ny statsminister og lette etter en ny regjering, siden de andre hadde emigrert når de fant ut at de måtte jobbe med ham. Han løp forvirret rundt på plantarsjen og plukket med seg noen bananer, Nenja, gkel, Justin Case og SecretWindancer til å bli ministere i den nye regjeringen! Det ble mye glede og alle kaset seg i en klynge for å gi hverandre en klem, MEN.... dessverre begynte de nesten umiddelbart å krangle om hvem som skulle være utenriksminister. De ble til slutt enige om at den som kunne finne den hellige kaka og spise opp hele først skulle bli utenriksminister. Og de 4 DSGF'ene la i vei med bananene på slep. De hadde også fått med seg hvert sitt kart, som skulle lede dem på rett vei. Ved første rundkjøring gikk de hver sin vei, og håpet på det beste, for kartene var nemlig håndtegnet av Michael J Fox, og dermed umulige å forstå. Corvus, som de andre hadde glemt igjen alene på encella i Drammen politikammer begynte for alvor å lure på hvor de andre hadde blitt av, siden de dyrt og hellig hadde sverget å komme å hente henne, der de forsvant, med et mistenkelig kjølvann av bananlukt etter seg. Heldigvis var ikke Corvus alene, flere DSGF-medlemmer satt på rekke og rad ved siden av henne, tiltalt for en rekke forbrytelser:
bl.a.
Høylytt pruting
handling på åpen gate
ulovlig antall sømmer på buksa
feil måte å åpne døren på
tråkke på streker
tråkke på kumlokk
svare på kjedebrev
utdanne seg.

Men den verste forbrytelsen var det bare 1 DSGF'er som hadde gjort! Nemlig:
Justin Case, han hadde lastet ned samlealbumet til DDE fra internett. Alle, fra George Bush til Osama bin Laden var enige om at Justin måtte dø. Men Justin ville helst leve litt til, så sammen med resten av DSGF pønsket han ut en plan:
"Jeg kan forkle meg som en biljardkule og trille ut av fengselet!"
Og det gjorde han. Desverre hadde det seg slik at ute på gaten stod en svært muskuløs dørvakt, som tilfeldigvis hadde en svært inngående lidenskap for biljard. Han grep en gatelykt, siktet på Justin og skøt han tilbake til fengselet. Nå skjønte Justin at alle DSGF'erne måtte samarbeide for å komme ut, og akkurat da fikk Corvus en strålende ide:
"LA OSS KLE OSS UT SOM BILJARDKULER OGSÃ… KAN VI TRIL....nei, glem det"
Plutselig ble ikke idéen så strålende likevel, men før hun rakk å sette seg ned igjen, så kom hun på en ny strålende idé! Nemlig å tilkalle de DSGF-medlemmene som var på frifot med telepati! Mens hun startet med dette, begynte Justin å lure på hvordan han plutselig havnet i dette fengselet. Han hadde jo akkurat vært ute og lett etter den hellige kaka. Dessverre, eller kanskje vi skal si heldigvis, hadde Justin et lite hukommelsestap, så han fant ikke noe svar på hvorfor han var der. Snart merket Justin at de andre DSGF'erne pirket på han, og han skjønte at de ville at han skulle gjøre som de andre og hjelpe Corvus. Så alle DSGFerne satte seg i en ring rundt Corvus, og så, etter noen dypt konsentrerte minutter, fikk hun kontakt med det nærmeste DSGF-medlemmet på frifot: Nenja! Disse hadde nemlig god kontakt fra før av, og dermed ble det enda enklere å opprette en telepatisk forbindelse. Dermed merket Nenja plutselig at hun fikk en liten stemme inne i hodet sitt, som sa:
� hjeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeelp"
Nenja ble naturligvis ganske forvirret, og begynte å riste på hodet til hun omsider kom inn på riktig frekvens: ''Nessa, få flaggermusrumpa di hit og hjelp oss, din bevingede lathans, Justins humkommelsestap har antatt katastrofale dimensjoner; han forsøker å gjennombore oss med en svært morderisk utseende biljardkølle som han stjal fra innerlomma til dørvakten, og nå har vi klynget oss sammen i et hjørne og holder hverandre i hendene, og er veldig, veldig redde, særlig for rørleggeren i det andre hjørnet som sitter i bar overkropp og stirrer sleskt på oss... vi trenger seriøst litt hjelp her!''

Så Nenja tok frem Ostehøvelen, og løp mot politistasjonen så fort hun kunne. På veien dit snublet hun over mange stener og fikk sand i skoene. Så hun måtte stoppe minst tre ganger for å tømme skoene for sand og stein, men endelig: Nenja kom omsider frem til politistasjonen og fant frem: et påskeharekostyme hun hadde kjøpt i en lekebutikk og en kurv med påskeegg hvor hun hadde lagt ostehøvelen i bunnen. Så to minutter senere ble politimennene som satt på vakt overrasket av en påskehare. "Hohohoho, god påske!" Sa Nenja med dyp røst og trampet med harefoten i takt med ho`ene. Samtidig hørte hun groteske hylelyder fra innsiden av bygningen, samt lyden av tre mot betongvegg, og gnissing fra fuktige gummisåler. Både Nenja og politimennene ble ganske bekymret.

Da politimennene og Nenja kom til cellen, så de en Justin kraftig nedsprutet av blod, og en rørlegger med en biljardkø stikkende ut fra et sted den definitivt ikke hører hjemme. Enkelte DSGF-medlemmer tørket blod, mens de aller fleste lå i et hjørne mens de skrek:
�Bildene! Bildene! Ta bort bildene! �
Og den ene politimannen, som hadde tatt psykologiutdanning via brevkurs, skjønte at bildene var minnene de husket fra den groteske handlingen. Han husket også at den eneste rette handlingen i en slik situasjon var å hele en bøtte med kaldt vann over de pårørende. Han hastet derfor til nærmeste vannkran, men da han nærmet seg oppdaget han at vannkranen allerede var skurd på full styrke, og vannmengdene truet med å oversvømme huset. Han ble lammet av sjokket, og funderte på åssen i all verden han skulle klare å fylle vann i bøtta nå. Akkurat da bestemte påskeharen (Nenja i forkledning) seg for å finne frem Ostehøvelen!
"HAHAAHHAHAAAAA....GOD PÅSKE, LIKSOM" brølte hun og rev opp ostehøvelen fra kurven og kastet av seg kostymet på et spektakulært vis.