En vennlig avgjørelse

[Baj]

 En vennlig avgjørelse

[Marilla]

Det eneste problemet som kan dukke opp da er om en av dere møter den store kjærligheten. Hva gjør dere da med dere to? Hva skjer med eventuelle barn?

Utover det er det en veldig god idé. :) Selv om man ikke finner den store kjærligheten må man da kunne leve et godt liv sammen med noen andre? :)

[aniraC]

ja tenk om dere finner den store kjærligheten når dama går gravid liksom..når først ungen er der er dere lost sammen for alltid..

[Baj]

Fair enough, men glem nå det, den store kjærligheten er funnet og tapt, hvilket er grunnlaget for dette partnerskapet, i mangel av et bedre ord.

Hvordan vil omgivelsene vurdere forholdet og barnet og at to stykker velger å gjøre det på denne måten, det var det jeg lurte på

[toth42]

Altså, om dere kan få barn sammen er det naturlig å anta at dere kan tenne på hverandre. mao er dere gode venner, trives i hverandres selskap, OG dere tenner på hverandre seksuelt.. Vis meg et ekteskap som er bedre?

[Crash_O]

Don't rush.. you'll see

[Baj]

Hva er det som ikke gjør det til et godt alternativ?

[Crash_O]

Å velge å basere resten av livet (og et barns liv) på noe som kun er et vennskap. Jeg bare sammenlikner med å virkelig elske noen. Sånn tror jeg nemlig det bør være, og er ment til å være.


Elske dæ ida

[Corvus]

Bare et vennskap? Med alle mann\kone forholdene som går til helvete? At to gode venner oppdrar et barn sammen ville være ideelt, fordi de ville ikke skilles, det ville være færre problemer enn i et kjærlighets-forhold, gode venner varer mye lenger nå til dags enn mann\kone. Ta det fra et skilsmissebarn; jeg tror det ville vært bedre om mine foreldre hadde bodd sammen som gode venner som har det bra sammen. Bedre for meg også.

Jeg tror også for min del det ville vært bedre å oppdra mitt eget barn med en god venn av meg enn med en mann\samboer, for hvis det går til helvete med kjæreste-forholdet blir det for mye trøbbel, for mye smerte, og med et barn fanget i midten... uff. Nei, å oppdra et barn sammen som venner syns jeg faktisk ville være en god idè. Forutsatt, selvfølgelig, at de begge to bare ser på hverandre som gode venner...

[Crash_O]

å tro at din mor å far skulle leve sammen kun som venner høres ut som en løsning for deg og ikke for de. Det måtte jo i så fall si fra seg muligheten for å leve resten av livet med en kjærlighets-partner.. Det vil ikke jeg med det første

skjønner hva du tenker asså.. er skillsmissebarn jeg og (de skilte seg i bråk når jeg var 12)

[Corvus]

Eh, jeg har ikke sagt at de måtte si fra seg et kjærlighetsforhold...?
De kunne fint hatt hver sin kjæreste og fremdeles greid oppdra et barn sammen.

[toth42]

[Baj]

Sex kommer til å være en naturlig del av forholdet. Det er vanskelig å si med kjæresteting, fordi hardbarkede følelser gir utslag i hvordan man gjør ting (stort sett); kyssene blir mer lidenskapelig osv, men det er jo ikke noe i veien for at man gjør typiske kjæresteting, synes jeg.

Nå sier jeg ikke at lidenskap er umulig uten kjærlighet, altså, bare at det stort sett utgjør en forskjell.

[toth42]

[Baj]

Jeg har ikke noe problemer med å være komfortabel med sex, kos, kyssing uten kjærlighet, men jeg mener alt kan forbedres, og det blir noe annet når følelser er involvert.

That said, så vet jeg ikke om jeg har noe godt svar på spørsmålet ditt. Det er jo klart det ligner mistenkelig på kjærlighet hvis et forhold er på denne måten, men på en annen side - for å ta det gitte eksempelet med meg og venninnen min - er jeg ikke forelsket i henne, eller har følelser som kan tolkes i retning kjærlighet annet enn at jeg er glad i henne. Hun er en av mine beste venninner, men slike ting virker allikevel naturlig.

[toth42]

Well, du har dine tolkninger.. men for min del, hvis sex og kyssing virker naturlig og fristende, vil jeg jo se det som hvertfall et tegn på kjærlighet.. om ikke det er naturlig for deg å ha sex med alle venninnene dine da..

[RoR]

Høres i alle tilfeller ut som noe som kan finne på å utvikle seg til å bli kjærlighet eller noe som ligner veldig.

Så igjen, hva skjer hvis en av dere møter den store kjærligheten da?

Jeg synes det høres ut som en mye bedre løsning enn å være alene og aldri ha barn. Men det er også stor fallhøyde her. (Det er det forsåvidt alltid i et forhold da.)

[aniraC]

det forholdet deres er jo egentlig et kjæresteforhold da spør du meg..ser ikke helt forskjellen..

[Baj]

Forskjellen er at vi ikke er kjærester. Vi elsker hverandre ikke. Vi er ikke forelsket i hverandre, men velger å bo sammen og få barn sammen.

Jeg burde vel skrive "vi" for å unngå noen misforståelser her, dette er et tenkt scenario

[RoR]

Er dette noe du vurderer seriøst eller er det bare et tankeeksperiment spunnet ut av noen øl og god stemning?