V for Vendetta... 0_o

[Optimist]

 V for Vendetta... 0_o

[Gnomulfen]

Ja sleng dere på folkens. Siden eg er midt i en større krangel om tegneserier andre steder, skal eg holde kjeft i starten, men la oss ikke holde noe tilbake. Filme, tegneserien, filmen kontra tegneserien. Dette kan faktisk bli litt skøy.

[Optimist]

Jeg har ikke sett tegneserien, men det er vel strengt tatt ikke nødvendig å sammenligne dem? Jeg vil ikke tro at det er en majoritet som har lest den. Men alle ser selvsagt velkomne til det og..

Jeg fant fram til at filmen best kan beskrives som en blanding av Greven av Monte Christo, Zorro og Equilibrium... Stemmer ikke det ganske bra?

[Gnomulfen]

[Optimist]

Selvsagt dro jeg Monte Christo ut av selve filmen, de legger jo ikke skjul på at det er paraleller, men det forandrer ikke det faktum at det er det. Jeg har selv sett filmen med Gerard Depardieu, og det er veldig mange likhetstrekk. Med Zorro mener jeg at hovedpersonen, V, ligner mye - han kjemper for de gode og undertrykte, han har en fancy bokstav som han etterlater seg overalt, han fekter og er maskert med hatt.
Jeg mener fortsatt at Equilibrium også minner. Det er et sammfunn i fremtiden. De har en totalitær regjering med en diktator, som holder på folket med metoder. Det er en sterk mann som kjemper mot regjeringen, med mange antydninger til nazi-samfunnet. Her er også spesialeffektene og den fine musikken fra.

Hvis jeg tar hovedpersonen fra zorro og med urettferdigheten i det samfunnet, sammen med kampen mot et fremtidig totalitært regime fra Equilibrium og den personlige kampen for hevn på korrupte maktpersoner fra Monte Christo har jeg vel det meste i V for Vendetta. Man kan selvsagt argumentere i uendeligheten om ting som IKKE er likt i f.eks Zorro og V for vendetta, men mer interessant er det kanskje å finne filmer som minner mer.

[Gnomulfen]

Å for å sitere Knut Nærum. Det er utrolig hvor mange bevis man kan finne på en teori, om man bare leiter på de rette stedene. Han hadde jo klart å bevise madonna gåten, så det bør ikke være noe problem å trekke likheter mellom Zooro, Equalibrium og Mormor og de åtte ungene i byen.

Det er to store forskjeller mellom greven av monte cristo og V for vendeta, og eg snakker om bøkene her, så bare slapp av. Den ene er pøbelliteratur, den annen er samfunnskritikk. Jeg mener bestemt at filmene følger samme stilen, det ene er pøbelfilmer, og det annen er en kvalitetsfilm. Men jeg skal ikke kreve at du kjenner til Dümas, men om du hadde gjort det, så ville du vist at han ikke direkte er kjent for stor litteratur. Det er mer koselesning.

Det som faktisk kan være interesangt å diskutere, er jo V som karakter, personlig likte eg ikkje at han ble menneskelig og sånn, det ødela litt av selve ideen V, men Portman var jo heftig da.

[Optimist]

Tja, jeg har ikke lest noan av bøkene eller tegneseriene, så jeg kan ikke uttale meg noe om det. Og det er helt korrekt, det du sier om at man alltid vil kunne finne uttallige paraleller mellom alt hvis man leter. Som en vittighet lanserte jeg for en venn min teori om at de brukte Pokemon som inspirasjon her, fordi et laboratorium sprenger, og et fysisk avvikende vesen står igjen i flammene. Det er såklart en absurd tanke, men det er fremdeles noen filmer som har mange flere likhetstrekk enn andre.

V som karakter - i filmen - synes jeg er veldig bra laget. Han er er klart overmenneskelig, men har en høflig personlighet som jeg har vanskelig for å tro har blitt skapt av de grusomme omgivelsene. Det er interessant at han mangler eget utseende, men får oss til å se på ansikt som like overfladisk som en maske. Jeg synes de overdriver den "kjærlighets-kraften" som skal være mye sterkere enn politisk engasjement, men det er sikkert fordi jeg aldri har vært mye borti slik kraft selv.

[Gnomulfen]

Eg føler vel at V først kommer frem i sin hele og fulle form når han dør. Før V blir drept, og han altså er i stand til å bevege seg i den menneskelige verden, er han hemmet av seg selv. Det er først når han dør, og folket, og her snakker eg om filmen, kommer over broen, og alle er kledt som V. Det er først her han går inn i helheten av å være et symbol, og forlater den ytterst irriterende sekken med kjøtt, blod og ben, som han ellers er.

I tegneserien får man ingen tilsvarende effekt. I filmen ser at V lager mat, nynner, og spretter rundt som en annen tulling forann en tom rustning. Tegneseriens V er mer mystisk, mer fraværende og mindre romantisk anlagt. I tegneserien får man en transformasjon, V går fra å være anarkiets starter, dør og blir den nye skaperen. I tegneserien er V evig, i filmen får han en slutt.

Dette gir da at V blir mer menneskelig, men han er helt klart en fantastisk person. Det er i kraft av den friherten som han gir seg selv, at han kan være den personen som han er. Det er på grunn av masken at V kan gjøre det han gjør, det er masken som skaper ham. Eg føler vel at de kunne lagt mer vekt på det aspektet av ham, men det er alikevel en av de beste karakterene i moderne filmkultur.

[Optimist]

[mathianus]

Må si meg enig med Gnomulfen, det er en bra film men tegneserien er litterært mye bedre. Men det er jo bare snakk om preferanser. Hva gjelder bra filmpersonligheter må man jo ta med rickie i American Beauty. (han som filmer og pusher dop for dere som ikke husker hvem det er)