 |
 |
Av |
 |
Innlegg |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Optimist
Spitzy (!)


Ble Medlem: 05 Mar 2006 Innlegg: 222 Bosted: Larvik
|
Hvordan takle å slutte på skolen?? Jeg er helt fra meg...
Til sommeren er jeg ferdig med russetida, og flytter trolig til England. Da får jeg kanskje aldri mer se mange av de jeg treffer for tiden.
Og det får selv meg til å bli helt fra meg. Da jeg sluttet på ungdomsskolen, var jeg helt deppa. Da kjente jeg ganske få i klassen, og skulle fremdeles bo i samme by.
Denne gangen kjenner jeg sikkert 100 elever på avdelingen, alle i elevrådsstyrene på skolen, alle jeg har trent med og truffet utenom. Mange av dem er jeg gode venner med. Det er ikke alle som har msn, og uansett kan jeg ikke legge til mange.
På ungdomsskolen prøvde jeg å få litt støtte gjennom fotografering. Jeg trodde at hvis jeg hadde masse bilder av alle, skulle det gå bra. Slik ble det ikke, og jeg var veldig trist når sommerferien starta.
Jeg er omtrent aldri deppa, men nå er jeg redd for å få hele russetida ødelagt av at jeg må si farvel til folk. Folk jeg liker godt, folk jeg har vært forelska i, folk jeg er glad i og andre folk... I dag ble dette utløst av at jeg så russerevyen, med mange kjente ansikter overalt.
Åssen takler jeg, eller du sånt?
|
_________________ Verden er urettferdig. Heldigvis er den som regel urettferdig til optimistens fordel 
Skrevet: Tir 04 Apr 2006, 19:37 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Audi
Spitzy (!)


Ble Medlem: 03 Mai 2003 Innlegg: 128 Bosted: Bergen
|
Vet ikke helt om jeg er den rette til å svare på dette, jeg likte igrunnen ikke skolen jeg gikk på og var glad for å flytte. Vgs tok jeg på internatskole, så jeg hadde bokstavelig talt bodd oppå klassekammeratene mine i tre år.. Jeg trodde dette skulle gå kjempefint, men da siste dag kom ble jo alt ufattelig trist!
Eneste rådet jeg kan komme med er at du bør nyte tida du har igjen, ikke tenk på at nå er det så-og-så mange dager igjen til du ikke lenger får se de, men kanskje mer på at du får se de nå? Du får være med de nå, og det er nåtida som gjelder!
Ellers kan jeg bare si at dersom dere faktisk er gode nok venner så vil dere finne en måte å holde kontakt, eventuelt så vil vennskapet overleve ikke-kontakt.. Etter jeg slutta på vgs forsvant mine venner ca overalt, og da mener jeg OVERALT! Hadde ei i Honduras og ei på New Zealand for å gi eksempler, men jeg anser de fremdeles som vennene mine.. selvsagt savner jeg å se de hver dag, men samtidig er det godt å slippe å bo på de..
Det samme skjedde da jeg slutta på ungdomsskolen og skulle flytte til denne internatskolen, de vennene jeg hadde da har jeg fremdeles, selv om det gjerne går flere måneder mellom hver gang jeg prater med de.
Vet ikke om dette hjalp i det hele tatt.. men det er mine erfaringer..
|
_________________ AAAAAAAAAAAAAAANGST
Skrevet: Tir 04 Apr 2006, 20:35 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Glahn
Mors Lille Ole


Ble Medlem: 10 Mar 2003 Innlegg: 7331 Bosted: Trondheim
|
Du kan spørre deg selv følgende: vil du se fremover i livet ditt, eller bakover?
Nå var jeg aldri noen stor sosial suksess på skolen, så det var ikke akkurat så mye å savne da jeg ble ferdig sånn sett. Men uansett var det fremover jeg så hele tiden. Fremover til videre utdanning, nye folk, nye steder, hendelser - neste del av livet ditt.
Videregående bør jo ikke være ditt livs høydepunkt - det skal man ikke nå før mange tiår senere - og livet etter russetida med studier og jobb kan jeg nesten garantere deg at kommer til å slå tida på videregående langt ned i støvlene.
|
_________________ Jeg skal kun få leve i ordene mine.
De som leser meg vil ikke røre meg.
Skrevet: Ons 05 Apr 2006, 15:26 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Tittan
Erkegranul


Ble Medlem: 17 Mar 2004 Innlegg: 3272 Bosted: Trondheim
|
For min egen del: Føkk skolen! Jeg har ingen venner fra noen av klassene mine, og jeg savner ingen av dem... hyklere og mobbere - hvem trenger dem?
De jeg savner er folkehøgskolekullet mitt, og folk jeg har truffet gjennom andre ting...
|
_________________
Sjefolainen!
Skrevet: Ons 05 Apr 2006, 21:46 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Ennasus
l33t


Ble Medlem: 17 Mar 2005 Innlegg: 1396 Bosted: København
|
Det er nå fremover du finne ut av hvem som virkelig er vennenne dine. For de forsvinner ikke.
-Tenk fremmover! ..Jeg vet det er vanskelig.
|
_________________ "Du skal ikke vente på inspiration. Du skal gå på jagt efter den med en kølle". Jack London
Skrevet: Lør 08 Apr 2006, 11:59 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
mathianus
l33t


Ble Medlem: 19 Des 2003 Innlegg: 1370 Bosted: I'm sooo outta here
|
tenk litt bakover også, det er den du er. Ta heller med minnene og gjør dem en del av deg, ikke noe du tar med i tillegg. Du har nå rukket å oppleve høyst sannsynlig 1/4 av livet ditt, og det er masse igjen. Venner er noe som kommer og går, men noen verdifulle få bør du ta vare på. Du vet nok selv hvem disse er.
|
_________________ Any and all material contained within this post that makes any kind of sense or serious point is completely coincidental and should not be taking as such.
Skrevet: Søn 09 Apr 2006, 00:20 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
calyptomena
Spitzy (!)


Ble Medlem: 07 Mar 2005 Innlegg: 247 Bosted: Oslo
|
Som endel er inne på her, indirekte: Tenk på hvor heldig du er som faktisk har en masse folk å savne!!
En teori jeg personlig har:
Iblant er det sånn at mange folk blir man bare rett og slett vant til å tenke på med glede fordi de er en del av et godt fellesskap. Sånn var det for eksempel med masse av folka på folkehøgskolen min. Disse kommer du til å kunne tenke på med glede når du kommer på dem eller ser et bilde av dem, men høyst sannsynlig vil du ikke savne dem. Ihvertfall ikke så mye som personer, om du skjønner hva jeg mener. Det gjør litt vondt der og da når du skilles fra dem, og man tenker at man vil savne hver og en av dem SÅ mye, men man gjør ikke egentlig det. De man faktisk VIL savne, har man gjerne kapasitet til å prøve å holde kontakten med. Eventuelt mister man kontakten med noen av dem, men det er gjerne fordi man vokser litt fra hverandre også, eller det går veldig gradvis... og da gjør det egentlig ikke så vondt.
Så, det kommer forhåpentligvis ikke til å bli så ille. Og trøst deg med at veldig mange andre også syns det er ille - syns da jeg har sett masse tårer ved sånne anledninger
Nå ble jeg forresten litt inspirert til å prøve å spore opp igjen en av venninnene fra folkehøgskolen min.... 
|
Skrevet: Man 01 Mai 2006, 20:35 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
fungi
SteinHakkeToillat

Ble Medlem: 24 Nov 2004 Innlegg: 267
|
Du kan ikke ta vare på alle sammen, så tenk heller positivt på det!
"neste gang jeg ser Hans Petter er kanskje på tv, som PR-talsmann for Røde Kors", "Jeg får stikke innom den butikken Monica snakket om å åpne neste gang jeg er i Bergen" og lignende. Eventuelt gled deg til å bli positivt overrasket når du møter dem igjen. Du møter sannsynligvis alle sammen igjen en eller annen gang.
|
Skrevet: Søn 21 Mai 2006, 20:19 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
arntis
Veronica


Ble Medlem: 23 Jan 2006 Innlegg: 817 Bosted: Trondheim
|
Enig med de fleste innleggene her. Ta med deg minnene. Hold kontakten med de det er verd å holde kontakten med. De virkelige vennene vil du beholde. Skaff deg flere venner der du drar.
Ett spørsmål bare; hvorfor drar du til England?
|
_________________ "Engang en ret forvoven Jyde
Med Hagel paa en Thrønder vilde skyde,
Men fik hans Pande ei i sønder,
Nei, der skal Kugle til en Thrønder!"
Skrevet: Man 22 Mai 2006, 13:07 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Optimist
Spitzy (!)


Ble Medlem: 05 Mar 2006 Innlegg: 222 Bosted: Larvik
|
For å studere arkitektur..
Jeg har funnet en måte å få savnet noen prosent mindre, jeg har laget etter ønske fra noen i klassen en hjemmeside for klassen min med bilder, gjestebok (er tillitselev, og har visst ansvar for sånt )
http://home.no.net/gloppe06
Skal annonsere den en av dagene... Forløpelig er det bare de som foreslo å lage en side som har sett den og skrevet i gjesteboka.
|
_________________ Verden er urettferdig. Heldigvis er den som regel urettferdig til optimistens fordel 
Skrevet: Man 22 Mai 2006, 16:17 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
Vis Innlegg fra: Sorter etter:
|
 |
 |