venner?

[Zatharee]

 venner?

[Shealien]

Oh... Been there done that. Tror nok til og med jeg har vært på samme side som deg gitt.

Det som skjedde for meg var at det ble erklært, og jeg måtte jo si jeg ikke hadde noen følelser for ham. Likevel fortsatte han å snakke om hvor forelsket han var i meg. Og det forandret ikke saken for min del i allefall. Jeg begynte bare å bli nesten litt lei av å tilbringe tid sammen ham, fordi han ikke ville la temaet ligge å bare være venner sånn han opprinnelig sa var greit.

Så vi begynte å se hverandre mindre. etterhvert begynte han å klage over at at vi så hverandre så lite. Han begynte å klage over at venner ikke var venner hvis de ikke gjorde ditt og datt. Han krevde rett og slett alt for mye av meg. Han ville ha noe mer enn et vennskap og han forsto ikke at jeg kunne gi ham et vennskap som var nesten som et forhold, bare uten kyssinga.

Han begynte å bli sint, som regel over mail. Og jeg bare sluttet å ringe, treffe eller svare på mailene hans etterhvert. Og det bare fortsatte. Du kan si at han dyttet meg unna ganske brutalt ja. egentlig uten å mene det selv. (det var for 4 år siden, og NÅ driver han å sender tilgivelses mailer og slikt for å si unnskyld.)
__

Heldigvis er de fleste mer åndsskarpe enn det. Og hvis han forteller at han er forelsket i deg er det vel bare å si sannheten og håpe han tar det på en pen måte. At du ikke forandrer deg er kanskje bra. Vær naturlig mot ham og slikt. Han vil nok sannsynligvis ikke miste deg som en venn. Men å ta opp temaet gang på gang tror jeg er en uting.
__

Har jo for den saks skyld vært på den andre siden også. Men når jeg visste at de følelsene ikke var gjengjeldt var det egentlig ikke noe problem for meg å være venn. så det går kjempebra.

[Zatharee]

Joda, fikk forklart at jeg ikke følte det samme, og at jeg håper vi kan være venner... Og det gikk bra, liksom. Selv om jeg ikke tror vi kommer til å være gode venner på samme måte etter dette. Og jeg kommer til å savne ham som en venn, men er redd for at han vil ha bedre av avstand.

...og så fikk jeg tre roser med kort på døra i dag... *sukke* Hvorfor kan jeg ikke bli forelsket i de som er gode mot meg? De som er den perfekte kjæreste, til og med er forelsket i meg, hvorfor kan jeg ikke bare for en gangs skyld gjøre det enkelt og falle for en sånn? Men neeei da, det går ikke.

Jeg hater dette!

Hva skal man gjøre med gode guttevenner for å forhindre at slike situasjoner oppstår?

[haakoo]

[Shealien]

Det er vel ikke noe du kan gjøre? hvis du er deg selv så må de da bare godta dine følelser for dem. I begge retninger.

Dessuten tror jeg det finnes Noen(TM) for alle der ute et sted. Men når man ikke er 30 en gang trøster jeg meg med at jeg har god tid til å lete.

jeg har en tendens til å ikke forelske meg i de som er interessert eller søte og snille akkurat derfor. Men de uintresserte derimot. De må liksom være litt vanskelig å få på kroken.

[stjernesludd]

[Glahn]

Jenter vil alltid være vennlige med meg.
Men ikke kjærlige.

Men så lenge man er ærlig, og sier hva man mener... Stort mer kan man egentlig ikke gjøre.

[Shealien]

Men så kan det kanskje også være lurt å ikke ha kontakt en stund, så motparten kanskje får øynene opp for alt det andre flotte man har rundt seg også? Og så kanskje kan alt bli som før?

Det jeg tror er viktig er i allefall å få ham til å innse at han ikke kan oppvarte deg med blomster og slikt. Det er bare å seigpine en ulykkelig forelskelse man ikke vil innse er ulykkelig.

Og si gjerne ikke "skulle ønske jeg var forelsket i deg" men kanskje i stedet si "jeg er ikke interessert i deg på den måten."

versjon nummer en gir større rom for at du kan bli det eller ønsker at det skal skje enn nummer to. Og forelskelsen kan dø uten vann, men hvis han fortsatt øyner et håp (om enn bare lite) kan det drøye ut.

vær hard og brutal å være litt kalde og kyniske har alle godt av en gang i blant

[Zatharee]

Jeg er veldig VELDIG dårlig i å være hard og brutal... Spesielt med folk jeg bryr meg om. Noe som gjør med mye grusommere. JEg gir dem ikke en gang en unnskyldning til å hate meg :/

[Glahn]

Bare vær klar og tydelig, iallefall. Man trenger ikke være brutal eller hard, men klar og tydelig - det er et krav. Ikke la det bli noen misforståelser om at "hun vil/kan ikke nå, men kanskje senere, hvis jeg bare ikke gir opp..."

[Zatharee]

[stjernesludd]

Veldig lett å se ting som ikke er der, ja. Når man er forelska i en person, og man ØNSKER at hun skal gi noen signaler tilbake..

Lettest for han er nok om dere ikke er så mye med hverandre.. Kjipt men sant.

[Zatharee]

Jupp, heldigvis blir det ikke så veldig vanskelig, bor ikke i samme by... Vanskligere blir det til høsten hvis jeg flytter dit.. Noe som er svært sannsynelig.

[Randar]

[Aurora]

Kanskje dere trenger en pause fra hverandre.. men så kan dere bli gode venner igjen etterpå?

[Zatharee]

Randar: Takk, det er det jeg kommer til å satse på.

[BagBiter]

hehe det går faktisk an å være venner før en blir sammen..
Jeg var venner med dama mi i godt over 2 år før vi ble sammen og vi har det kjempefint!

dvs. det var vanskelig for meg i begynnelsen, fordi jeg var forelsket og det var ikke hu.. fikk 4 avslag på de 2 åra, men vi var gode venner likevel..

og nå er vi mer

[Randar]

[Cafein]

[Shealien]

Det er hans tap er det ikke?

Det finnes gutter i verden som merkelig nok aldri gir seg. Uansett. De klarer ikke å innse at det ikke er noe håp.

Hvorfor er det slik? Er det vi jenter som gjør noe feil i avvisningen av dem?