 |
 |
Av |
 |
Innlegg |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Jentepust
SteinHakkeToillat


Ble Medlem: 11 Mar 2003 Innlegg: 379
|
Folk som tror de er din venn
HJELP!
Jeg blir så SPRØ!
I fem-årsalderen ble jeg bestevenn med en jente fordi vi gikk på turn sammen, bodde i same gate, og skulle begynne i samme klasse. Det passet så godt. Etterhvert begynte vi å få litt andre venner hver for oss, og i niende var vi mer med andre enn med hverandre. Jeg møtte åxå en fantastisk jente som ble bestevnnen min (hvis definisjonen er den vennen du liker best, slik det burde vere) Jeg skrev ett brev til den gamle jenta og fortalte at jeg følte at vi hadde sklidd fra hverandre, og at jeg ikke så på henne som en bestevenninne lenger. Etter ungdomskolen flyttet hun laaaang bort, og hun kommer ikke hjem annet enn jul, påske, sommer, etc. Men HVER gang hun er hjemme, er ett mareritt. Da skal hun finne på noe med meg HELE tida. Saken er at jeg liker ikke hennes selskap over hodet, jeg har henne langt opp i halsen. Hun er verdens mest kjedligste menneske, og dum som ett brød. Mangler fullstendig sosial intelligens. (Og så drittsekk som jeg er nå, kan man jo lure på hvorofr hun på død å liv skal vere med meg)
Men hjelp meg nå.. hva skal jeg si? HVER gang hun spør, komme rjeg med en tåpelig unskyldning. Jeg har ALDRI tatt kontakt med henne først, og hun TAR bare ikke ett hint. Jeg vet at alle kommer til å si "du må si det til henne rett ut", og det ville jeg også sagt, men når du er oppi det, blir det helt annerledes. Jeg klarer det ikke. Kommer jo til å gå forbi henne mange ganger i gata når hun er hjemme i den lille byen vår. Men dette kn ikke fortsette for alltid!
|
_________________ En verden uten Jentepust stopper opp
Skrevet: Man 19 Mai 2003, 14:25 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Cafein
HohoHihiHahaToTheFunnyFarm!


Ble Medlem: 14 Apr 2003 Innlegg: 1577 Bosted: Trondheim
|
Hvis hun ikke lar seg unngå og ikke tar et hint, hvilke alternativer har du da?
Jeg forstår veldig godt at du kvier deg for å konfrontere henne med det direkte. Denslags er aldri hyggelig. Men, du kan jo gjøre som du gjorde før: Skrive et brev. Et brev der du forklarer at dere har sklidd enda mer fra hverandre enn du trodde før, og at du ikke føler dere har det aller minste til felles lenger. Og at dere derfor begge er best tjent med å gå hver deres veier. Det går an å formulere det mer diplomatisk enn «du er en idiot, og jeg tåler ikke trynet ditt lenger», hvor sant det enn måtte være. 
|
_________________ There is a heppy lend - furfur a-wa-a-a-a-ay...
Skrevet: Man 19 Mai 2003, 14:33 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Randar
HohoHihiHahaToTheFunnyFarm!


Ble Medlem: 24 Mar 2003 Innlegg: 1513 Bosted: Trondheim
|
Enig med Cafein her! Jeg hadde også en slik kompis som ikke hadde noen form for sosial inteligens. Og så er han året eldre en meg
Han brukte hele tiden på å hænge med mye yndre gutter og var ikke helt moden for sin alder... Jeg følte at det var et ork å være i lag med fyren. Han eide ikke noen form for skam. Han mente hele tiden at jeg skulle komme å kjøre han hit og dit uten å tilby å betale bensin/ferje penger... Det vart nok for min del etter ca 5 turer. Kall men gjerne smålig...
Vel jeg bare begynte å overse han, og ikke svare på sms (jeg følte meg litt råtten i en periode, men den var liten).
Og vips så var masingen over!! HURRA!!!
Hmmm. Så hva er rådet mitt.... Gjør det som er mest enkelt for deg! Skriv gjerne et brev og post det, så slipper du å snakke med personen.
|
_________________ Biiip!
Skrevet: Man 19 Mai 2003, 21:13 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
Vis Innlegg fra: Sorter etter:
|
 |
 |
|
Du kan ikke starte nye temaer i dette forumet Du kan ikke svare på temaer i dette forumet Du kan ikke endre dine egne innlegg i dette forumet Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet Du kan ikke delta i avstemninger i dette forumet
|
|