Å være seg selv

[Cináed]

 Ã… være seg selv

[Coralin]

hmmm...
1. Jeg driter i hvilke stil jeg kjører, jeg kler meg i det som finnes i skapet, evt noe nytt jeg finner i butikken!
2. Jeg hører på mye forskjellig musikk, men ikke så glad i rap/rnb, så ingen spess stil der heller

men jeg ønsker jo egentlig at folk skal oppfatte meg bra, men når alt kommer til alt, vil man ikek få en gjeng falske vennskap da. folk må jo like meg slik jeg er, ellers kan det ikke var i verken vennskap eller forhold!

[toth42]

Vel, jeg kler meg i en slags stil(pga jobb), ssånn mellompent. tort sett bukse og skjorte. Dette er jo ganske nøytralt.. Musikken jeg hører på varierer veldig fra 60's rock og vise, til dagens metall og hardrock.. Det går ganske mye i tung musikk, men jeg gidder ikke kle meg i helsort og nagler av den grunn. MAO vil en som prøver å gjette musikksmaken min utifra klær sannsynligvis bomme, det samme vil en som skal gjette klesstil utifra musikksmaken.. Jeg går ikke inn for å følge en stil(jeg kan gjerne bytte skjorta i metallica-genseren etter jobb), og går heller ikke inn for å unngå noe stempel.. Med denne middelveien må jeg si at jeg aldri har opplevd å bli stemplet til en klisjé, bortsett fra at noen få yngre venninner av min kjære har sagt "soss" pga klær og bil(audi). Ergo er dette løsningen!

[Cináed]

Gi F i hele opplegget har blitt min løsning også. Har ingen spesiell klesstil, og hører på de forskjelligste musikktyper. Hvis folk oppfatter meg feil, er jo det litt dumt, men de lærer vel etterhvert hvis de er verdt å bli kjent med.

...-:Cináed:-...

[toth42]

Hvorfor har du et nick, og signerer med et annet(cinead)? dette er offtopic, men har ergret meg lenge nok nå..

[kake]

Hva har stil med å være seg selv å gjøre? eneste alternativet du nevner som i mitt hodet stemmer overens med å være seg selv er å gi F. Det betyr vel kanskje at man ikke lenger har så kontroll over hva andre tenker om en. (Og kanskje er det bedre å settes i en bås vi selv har godkjent enn noe vi absolutt ikke kjenner oss igjen i. ) Men så lenge en lar seg styre av ønsket om å bli oppfattet på en bestemt måte, så handler vi ikke lenger bare ut i fra hvem vi er, eller? Egentlig er det innskrenkende på det å kunne være seg selv fullt ut.

Men jeg ser jo at man gir forskjellig inntrykk om man går inn for forskjellige stiler. Og til en viss grad kan kanskje stil si noe om et menneske.Men hvor mye sier det egentlig? Og kan det ikke gå lett over i å begynne å definere seg selv utenifra? slik at hvis jeg skulle like en country artist så ville jeg aldri si det høyt fordi det ikke stemte overens med mitt image som rocke-entusiast? kanskje ville jeg slutte å høre på det, eller aldri oppdaget at jeg likte det til å begynne med fordi det ikke var innenfor de rammer som definerte hvem jeg var?

[Cináed]

[calyptomena]

Finnes det noe egentlig, uforanderlig "jeg", da? Som man er når man "er seg selv"?
Hvem man er, avhenger jo også av hvor man er. Jeg skulle likt å se den som påstår at han/hun oppfører seg på nøyaktig samme måte overfor foreldrene sine som overfor de vennene, de andre vennene, eller kjæresten. Og klærne man går i avhenger jo av om det er helg, jobb, skole, fest, vår, høst, sommer...
Selv har jeg en annen stil om sommeren enn om høsten, men det kommer jo til dels av at det er lite høstfarger i butikkene om sommeren. Og så har jeg en litt annen stil når jeg kommer rett fra hytta eller trening enn når jeg tenker over at jeg skal møte folk...

Vi er jo nødt til å velge blant klær som er mulig å kjøpe eller evt sy, så da blir det egentlig mer et spørsmål om hva slags signaler man ønsker å sende ut. Å kreve å ikke bli satt i bås er nok en fin tanke, men litt upraktisk i virkeligheten.
Så lenge man lever i et samfunn vil andre mennesker ha behov for å definere deg som noe, man setter folk i bås fordi det er altfor tidkrevende å skulle forholde seg til absolutt alle rundt en som de individene de er, hele tiden (Georg Simmel). Det betyr jo nemlig å utforske alle sidene av ethvert annet menneske man møter, og det har man rett og slett ikke kapasitet til. De man blir bedre kjent med, lærer man jo etterhvert å se på som det individet det er likevel.
Hvis du ser litt ut som en gother, så vil folk tenke at du er litt gother, med det det medfører. Man må nok bare leve med at folk leser de signalene de ser, og at samfunnet faktisk har en mening om hva visse klesmessige signaler betyr. Selv om man selvsagt kan være uenig i samfunnets definisjon av hva signalene innebærer!!!

Dermed handler stil, dessverre eller heldigvis, en del om hva man ønsker å bli forbundet med.

Det finnes vel ikke folk som ikke er påvirket av andre/ligner på andre i det hele tatt. For det måtte jo i såfall nærmest bety å sy alle klærne sine selv, og sy dem slik at de ikke lignet på noe noen andre hadde.... - og da hadde man vel blitt ansett som klesdesigner/kunstner/anarkist eller noe sånt isteden.

[Tittan]

*klappe litt for calyptomena*

Helt enig i det du skriver

[sjokoladekjeks]

Jah..
Kom inn i ny klasse nå i høst. Ingen kjente meg. Så.. en av de første timene, nors, diskuterte vi litt om det å være seg selv. Om hvordan det føltes å komme inn i ny kklasseosv, og om man tudre å være slik man egentlig er, eller om man forandret litt på det for å sende ut mer "riktige" signaler. de fleste gjorde jo det da...
Så.. "Hvem påvirker deg og de klærene du har på?" (Kanskje et spørsmål som ikk er så aktuelt for de over tenåringsstadiet..?)
Situasjoner, folk, omgivelser,musikk, klesskapet,følelser osv.. masse forskjellig som kom opp.
Læreren hadde vanskeligheter med å tro at musikk kunne påvirke klesstilen (som forsåvidt var mitt utsagn... ) Så jeg spurte: "Hva tror du jeg hører på da?" (ganske svartkledd er jeg... hmm..) Evanescence kom opp, folk tenkte sikert Greenday og Blink.. hmm.. og det er jo sant, til en ganske viss grad. Men, det er ikke sånn jeg ser på meg selv. Jeg kunne aldri gårr i _bare_ rosa, sa jeg også, mest for å provosere. Poenget er at folk har så bestemte opfatninger av folk, og når folk de ikke har så godt forhold til sender ut èn type signaler er de fast bestemt på at de _skal_ være sånn. de blir faktisk provosert hvis du sier noe annet. Hmm.. nei.. finn mening i det den som kan *bablebablebla*
Tror jeg er ganske enig med dere andre folk...

[Glahn]

Jeg for min del bare er. Litt som Ole Brumm

[Terning]

Angående det å være klisjeaktig: man kan jo unngå klesretning som er klisjeaktig, og da vil man jo ikke være klisjeaktig i klesveien.

Selv om man er det på en annen måte.

Og vi er vel mer eller mindre klisjeaktige trekk alle sammen.

Selv kunstnere sover og spiser =)

Angående det å være seg selv: Jeg er helt enig at vi forandrer oss. Eller som noen sa det; "never changing just rearranging my life again". Men. Det finnes likevel en kjerne vi bærer med oss.

Klær er selvsagt overfladiske greier og har ikke så mye med kjernen å gjøre.

Alle har en kjerne, men alle er ikke like bevisste denne kjernen, eller ærlige med seg selv. Det er noe en lærer av livet.

Jeg tror denne kjernen er noe som oppstår i kontrapunktet mellom ytre og indre faktorer. Moral. Er det greit å snike i køen? Er det greit at andre gjør det?

Jeg tror ikke kjernen forandres. Jeg tror den bare kommer mer og mer frem om vi har det godt og ikke mangler noe vi virkelig trenger.

Noen ville sikkert sagt at dette blir åkke som. Vi har en kjerne som forandres, eller kjernen blir borte til fordel for noe annet. Men det syns jeg blir feil. For saken er den at foruten denne kjernen, så eksisterer det ikke andre psykologiske krefter enn alt eller ingenting.

Et eksempel på "ingenting" er motepress blant ungdom. Da ofrer man seg for flertallet.

Dette fører selvsagt med seg "alt": man mobber andre som ikke har råd til moteklær.

[toth42]

[Jenny]

Å være seg selv er oppskrytt. Vær alle andre!

[Terning]

Lurer på hva som skjer om alle plutselig var som alle andre jeg!

Om vi ville få stillstand eller vill forandring av trend og norm.

Blir litt som teorien om vekst av universet dette, hehehe

[Tittan]

Å tørre å være seg selv er deilig! Særlig når man har vært sånn som man tror andre ser en i snart 20 år...

Jeg er meg selv på godt og vondt og jeg elsker det!

[Homewrecker]

Fortell meg om jeg er. Fortell meg om jeg, noen annen enn meg selv-Kim Ljung

[fishsticksboy]

Hvordan kan man være noen andre enn seg selv? Om jeg hører på Pink Floyd og går med dress og gassmaske kontra å gå i short og hvit t-shorte og hører på Lene Marlin, jeg er jo meg selv uansett....

[Perle]

Helt enig i det du sier Cináed. Har og lenge lurt på det samme. Er så mye man liksom må tenke igjennom. HVa slags inntrykk vil man gi? Hvis man kjører punk-stilen, hva skal man da gjøre for at man overfor andre punkere ikke skal virke wannabe? osv. Da blir jo rett og slett beste alternativ å gi F. Bare hør på den musikken du føler for og drit i om noe av det er heavy metal mens andre ting er country. Gå i de klærne DU liker og drit i hvilket inntrykk du gir, fordi da, og kun da kan folk se hvem du egentlig er og kun da kan de vite om de liker deg eller ikke. Så løsningen er rett å slett å gi F. Si det du vil, lytt til det du vil og ha på deg d du vil og drit i hva andre syns. Er nok ikke like lett alltid. Men kun da kan du være deg selv.

[Tittan]

Det er lett å være seg selv... man bare er seg selv!

All denne diskusjonen om hva som er "å være seg selv" gjør meg gal! Isteden for å sitte her og svade, kan man gå ut i livet og faktisk gjøre...

Alle de dagene jeg satt og lurte på hvem jeg var, viste seg å være livet mitt som gikk forbi - eller noe sånn...

So what om du ikke er så forskjellig fra alle andre. Du ble født unik!