Jeg vil redde verden!

[Therese]

 Jeg vil redde verden!

[Zatharee]

*applaudere* Veldig bra at du vil gjøre noe!

Bare vit at det finnes ingen lett løsning for å redde verden, og at det er ikke nok å bare gi, man må også gi på rett måte. Velmenende bistandprosjekter kan faktisk gjøre mer skade enn godt hvis man ikke vet hva man gjør. Sørg for at pengene kommer fram til de som trenger det og blir brukt på en god måte.

[Jenny]

Kjenner meg igjen i det du sier. Jeg er sånn i mine mest idealistiske og selv-innsikt-iske øyeblikk. Og visst kan man ikke redde verden, men man kan prøve, noe som jeg har tenkt til å gjøre i mange år fremover og På min egen måte; å bruke utdannelsen og situasjonen min til det beste for andre.

[Glahn]

Bare husk på at verden ikke alltid vil bli reddet...

[Therese]

[Jenny]

[Glahn]

Ja, men hvor trekker man grensen? Er det sikkert at diverse urbefolkninger som kanskje sliter med tørke/industri som trenger seg innpå etc, faktisk har lyst til å bli "reddet"? Kanskje betyr det å bli reddet også slutten på kulturen, språket og levesettet deres. Kanskje ender man opp med å - som en bieffekt - å ha reddet folk fra seg selv?

Det er ikke bare å gå ut i verden og være snill og vestlig, med et ønske om å redde mennesker som har det ille. Man skal være veldig forsiktig med slike holdninger. Det kan virke som ordkløyveri, men det er stor forskjell på å gi hjelp og støtte til medmennesker, og på å redde folk.

[Therese]

nå har det jo seg sånn at det å "redde verden" har blitt et uttrykk. som jeg brukte. ikke nødvendigvis i helt bokstavelig form.

jeg snakker om å åpne øynene for det som skjer, og som vi ikke får lese om i avisene. og om å bry seg litt mer enn å spytte inn en liten del av formuen vår inn i et korrupt styres statsbudsjett, sånn som norge gjør. om å se dem og høre dem og se hva man kan gjøre.

for øvrig er vi i norge de som gir mest penger til veldedige organisasjoner. og det er fint. men det som er så synd er at det er en utrolig enkel måte å lette samvittigheten på, uten og egentlig se verden rundt seg.

---

jeg vet ikke hvor mange av dere som har sett hotel rwanda. men filmen handler om folkemordet i rwanda, og hvordan en stamme (hutuene) slakter en annen (tutsiene). denne krigen tok 1 mill. liv på fire månender. landet hadde 300 FN-soldater til beskyttelse. hotellet som det er snakk om i filmen var fyllt opp med flyktninger, og hadde fire soldater som skulle beskytte dem. de hadde ikke tillatelse til å skyte.

før krigen brøt ut hadde FN store fredsbevarende styrker i landet, men ettersom opptøyene trappet opp og hutuene ble mer og mer aggresive konkulderte de med at det var for farlig for dem å være der, så de ble sendt hjem. her hjemme visste vi ikke hva som var skjedd før etterpå.

---

jeg mener bare at vi må tørre å se dem som lider, så vil kanskje noen flere ta aktivt del i menneskrettighetsarbeid o.l.

[Jenny]

Det handler ikke om å gå ut i verden og være 'snill og vestlig'. MEN: det er for sent til å la resten av verden være for seg selv og dyrke sine egne guder nå. Jeg mener, de må for all del dyrke sine egne guder, men ting kan aldri gå tilbake til sånn det var før, når alle i u-land levde i harmoni med seg selv og jorda mens vi Vestlige gjorde oss klare til å kolonisere de. Hvis du skjønner? Selvfølgelig skal man ikke ta hvert land i verden og gjøre det om til et lite Amerika - for guds skyld nei. Men det er land hvor folk sulter, ikke har sykehus, hvor AIDS-nivået ligger på omtrent 50% og hvor krig pågår i år etter år og alt er bare jævlig. Man kan ikke ignorere det fordi man er redd for å blande seg for mye; lukke øynene og forestille seg at de alle sammen samles rundt leirbålet om kvelden og synger sanger og forteller folkeeventyr, og smiler som en happy liten minimalistisk afrikansk familie. Kanskje er de plassert på en reklameplakat for Thorn med ordene 'Lykken ligger ikke i å eie ting' under?

Ikke misforstå. Å 'ville redde verden' kan virke som en hovmodig holdning, men sånn jeg ser det er det en halvt ironisk beskrivelse på oss med et ønske om å hjelpe - hverken mer eller mindre. Vi er ikke alle naive pappajenter som mener at 'de burde i hvert fall ha MTV, da!'.

Hva du gjør personlig, er helt opp til deg. JEG fordømmer ikke de som velger å leve hele livet som komfortabel nordmann, og kanskje akke seg litt over nyhetene en gang innimellom. Det er livet de er født til, og det må de gjerne ha. De verste er vel de som vil hjelpe men aldri gjør det. Du vet jo aldri - hvis du er i tvil om du burde hjelpe, og så velger å ikke gjøre det, velger du kanskje bort en mulighet du hadde til å redde noens liv. Det skjer. Ikke akkurat noe jeg ville flagget med når jeg kom til Perleporten.

uæ *nynorskstil

[Therese]

å redde verden handler om å forsøke å redde ett liv. og om man har mulighet, så å forsøke å redde ett til. og ett til.

en 22 år gammel jente har samlet inn 20.000 og gitt 10 barn med fortid som barnesoldater i uganda skolegang. alle pengene ble samlet inn ved hjelp av venner og bekjente.

jeg vil ikke påstå at det er å dra ned til uganda og være snill og vestlig, men hun har reddet 10 liv alikevel.


---

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=290398

[Glahn]

Det handler ikke om å la vær å gjøre noe, men det handler om å være klar over at det man gjør han ha konsekvenser av en type og art langt ut over det man i utgangspunktet hadde trodd. Det handler om å ta inn over seg, og ta høyde for, og være forberedt på at det man gjør påvirker menneskers liv på mange måter ut over den enkle hjelpen man kanskje gir der og da.

Riktignok er disse historiene en karikatur av hva som kan skje når kulturer og folk møtes, men Donald-historiene om firkanteggene og Gufsedalen, og folket i Tralala, gir noen morsomme eksempler.

[Jenny]

Greit, forklar. Ordentlig. Ikke bare sleng ut noe om en Donald-historie. Vet du mer om konsekvenser enn meg, så vil jeg gjerne høre det, og jeg er ikke sarkastisk (for det er mange som vet mer enn meg)

[Tittan]

Hva med å spleise to kornsorter slik at man får en sort som tåler sykdom, innsekter og slikt, og selge den til land i den tredje verden. Så, når sykdommen, innsektene og slikt finner en løsning (biologisk kappløp) og klarer å bli resistante mot det resistante kornet nekter man (industrilandene som har betalt mange millioner dollar for forskningen) å selge noe annet. Hva dette førte til? Jo, at mange led sultedøden i bl.a. Somalia, Eritrea og de andre landene i nærheten på hele åttitallet...

Så det er ikke alltid snillt å være snill...

Jeg tror det var noe slikt Glahn mente?

[Zatharee]

Vel, det finnes mange eksempler på at bistandsorganisasjoner har kommer med massevis av gode intensjoner og hesiketer, og masse fin vestlig teori om hva som trengs for å skape utvikling (for det er det vi snakker om når det dreier seg om å hjelpe folk til å hjelpe seg selv, hvis ikke så blir det bare katastrofehjelp og veldedighet, se nedenfor), uten å ha inngående kunnskap om lokale forhold og behov, og dermed har oppnådd å overkjøre lokale utviklingsinitiativ og faktisk gjøre forholdene værre for folk. Hvis noen ønsker none av disse konkrete eksemplene, så er det bare å si i fra, jeg orker bare ikke å slå opp i pensumbøkene mine akkurat nå.

Det er også viktig å kunne se forskjell på katastrofehjelp, veldedighet og bistand. Katastofehjelp er kortsiktig, og har som hensikt å forbedre en akutt situasjon. Veldedighet kan være mer langsiktig, men går vanligvis ut på å hjelpe mennesker med penger/klær osv, uten å nødvendigvis gjøre noe med de bakenforliggende årsakene til at mennesker er fattige/lider. Bistand er langsiktig, og har ofte som mål å skape varig utvikling i et samfunn, og gjøre noe med årsakene bak underutvikling og fattigdom (hva disse er, er det desverre ikke absolutt enighet om).

Når det gjelder Rwanda, så var konflikten mellom Hutuene og Tutsiene i stor grad skapt av vestlige styringsmekanismer under kolonitiden. Før var det større grad av sosial mobilitet mellom hutuene og tutsiene, og de hadde ikke spesielt mange grunner til å slakte hverandre ned med macheter. Skillelinjene mellom de to stammene var hovedsakelig økonomiske, hvis man drev med jordbruk var man hutu, hvis man hadde kyr, så var man tutsi. Hvis man var hutu, men fikk seg kyr, så ble man tutsi. Det var også vanlig med ekteskap mellom 'stammene'. Kolonistene hadde sikkert ikke ondsinnete intensjoner, de mente sikkert at de gjorde en form for 'humanitert arbeid'. Men ved å samarbeide med tutsiene, og gi dem spesielle privilegier som hutuene ikke fikk tilgang til, gjorde de dem til aliansepartnere for styringsmaktene. Hutuene var ikke så veldig glade for dette, kan man forstå. Samtidig innførte de stammetilhørighet som et punkt på indentitetspapirene. Dette førte til en større grad av segregasjon og hierarki mellom 'stammene', samtidig som det ble lettere å identifisere hvem som var hutu og hvem som var tutsi. Kolonistene forsterket skillelinjene og skapte grobunnen for konflikten. Dette er et ekstemt eksempel på langtidsffekter av feilaktig innblanding (og mangelfull innblanding, når konflikten startet).

Selve konflikten har også en lang historie som ikke begrenser seg til folkemordet i 1996, men den orker jeg ikke å gå inn på her. Gode artikler om saken finnesher ogher

[Glahn]

For eksempel.

I historien om Tralala, for eksempel. Onkel Skrue, Donald og nevøene lander i Tralala, et land som har ligget uten kontakt med utenomverdenen i mange år. Onkel Skrue er på leting etter et sted han kan slappe av - han sliter med nervene, og har med nervemikstur på flasker, med den gammeldagse typen flaskekorker på. En av innbyggerne i Tralala finner en av disse korkene - ingen der har noen sinne sett noe slikt, og ganske snart blir de ettertraktede handelsvarer. Folk begynner å krangle om dem. Til slutt blir det så ille at Onkel Skrue får fly på fly til å komme og slippe lass med lass med flaskekorker over Tralala, slik at alle innbyggerne kan få så mange de vil ha. Folk vasser i korker - de blir liggende og ødelegger markene og jordene, ingen vil ha dem lenger, for de er jo overalt og er ikke sjeldne lenger. Enden på visa blir at Onkel Skrue må stoppe leveransene med korker, og forlate stedet slik at det kan bli slik det var igjen.

Det er ikke det at folkene i Tralala hadde det ille før besøket. Men en tilsynelatende uskyldig ting som en flaskekork endra plutselig et helt samfunn, en hel kultur. Og endringene var ikke gode. Tittan har pekt på ett eksempel fra virkeligheten, som er langt mindre morsomt å tenke på. Skal man begynne å endre folks liv, så bør det være særdeles gjennomtenkt.

[Zatharee]

Det skal ganske lite til for å ødelegge en økonomi. Glahn hadde et fint eksempel ovenfor. Et annet eksempel, fra virkeligheten, var da USA bestemte seg for å slå to fluer i en smekk og hjelpe de sultne afrikanerne litt, samtidig som de ble kvitt det store maisoveskuddet de ikke fikk solgt. De sendte tonnevis av mais til afrika til dumpingpris. Folk kjøpte amerikansk mais i stedet for å kjøpte mat fra de lokale bøndene, fordi det var billigere. Bøndene fikk ikke solgt produktene sine, de fikk ikke tak i penger, de kunne ikke kjøpe annen mat enn den de kunne dyrke selv (lite variert og ikke nok), og vips; sultkatastrofe for afrikanske bønder.

[Jenny]

Mja, skjønner. Den siste som mente han skulle redde verden var vel George Bush. Men samtidig-hvor ville vi vært hvis ikke folk hadde stilt opp, og hjulpet til i krisesituasjoner? Ta f.eks. flodbølgen i fjor. Hva om ingen hadde reist ned for å hjelpe, fordi de ikke ville blande seg inn? Hva med sykehus, frelsesarmeen, UNICEF og jeg vet ikke hva... det finnes bra tiltak for å hjelpe andre, man ender ikke alltid opp med å ødelegge.

[Therese]

Selvfølgelig er alle gode eksempler. Et annet er joe Midtøsten. Det gikk jo ikke så bra der heller. Men som Jenny sier, så er det utrolig viktig at folk er villige til å stille opp, og som jeg skrev i mitt første innlegg, så hjelper det faktisk folk der nede å vite at vi vet om dem.

Selvfølgelig kan man komme med en hel haug med tilfeller som gikk galt, men mange har også vært vellykket, og det får vi faktisk ikke vite så mye om. Johan Galtung har blandt annet ryddet opp i noen borgerkriger, og hjulpet til med konfliktløsning andre steder.
Bare fordi vi er fra et land som ligger i vest, så betyr ikke det at vi som vil gjøre noe skal dra ned dit og leke snille vestlige.

Det jeg vil trekke frem med Rwanda er at de er et tilfelle som var helt forferdelig, men i dag har de klart å stabilisere det og få til en demokratisk regjering med en hutu president og en tutsi visepresident.

Jeg mener at når vi vil hjelpe til i andre land, bør vi ha mennesker som Johan Galtung og Gandhi som forbilder.

[Zatharee]

[lupin]

Jeg ble litt uinspirert av ei i elevrådstyret som jeg følte angrep meg når hun sa at vi burde være med på od-dagen og ikke prøve å ta pengene selv, og:
"jeg synes dere kan bruke ÉN dag av livet deres på dette!"

Jeg hadde tenkt å gjøre en insats, og det vil jeg fortsatt, men jeg liker ikke å bli beskyldt for ting jeg ikke har gjort og tanker jeg ikke har tenkt. Mange spiller veldig på skyldfølelse for å få folk til å gi penger.

(som for eksempel da de sa at om man ikke ga penger til asia etter flomkatastrofen var man kalde mennesker, og oppfordret alle til å se stygt på de som sendte opp raketter på nyttårsaften, i steden for å si at man oppfordrer folk til å gi litt penger for de trenger det, på en litt hyggelig måte.)

Og så har jeg delvis sluttet å se på nyheter, for det er alltid så deprimerende. Og jeg synes ikek det er feigt, selvom tanken har streifet meg.