FREE TIBET!

[toth42]

 FREE TIBET!

[toth42]

HISTORIE:

Mai 1951: 17-punktsavtalen

Undertegnelsen av 17-punktsavtalen innebar at Tibet opphørte å være en uavhengig stat. Både avtalen og inngåelsen av den er et komplisert og ømtålelig punkt i forholdet mellom de to landene. Den tibetanske delegasjonen som reiste til Beijing for å forhandle hadde ikke myndighet til å undertegne en slik avtale. Det er mye som tyder på at den dessuten ble undertegnet under tvang og trusler, noe den tibetanske eksilregjeringen har brukt som argument for å hevde at den er ugyldig.

17-punktsavtalen slår fast at Tibet skal ha full selvstendighet i innenrikspolitiske, kulturelle og økonomiske spørsmål, mens sentralregjeringen i Beijing skulle ha ansvar for utenrikspolitikk og forsvar. Selv om det fortsatt er mange uklarheter rundt inngåelsen av denne avtalen, står det fast at kineserne systematisk har brutt overenskomsten fra første stund.

1959-1975: Opprør i Lhasa-dalen - internasjonale reaksjoner

Flere år med krigføring i Øst-Tibet kulminerte i det store opprøret i Lhasa-dalen i 1959. Titusener av tibetanere mistet livet og Dalai Lama flyktet til India. Opprøret har blitt et symbol på frigjøringskampen og hvert år markerer tibetanere 10. mars til minne om alle landsmenn som mistet livet.

FNs hovedforsamling vedtok i denne perioden tre resolusjoner vedrørende Tibet: i 1959, 1961 og 1965. Bortsett fra dette var det få internasjonale reaksjoner på det som skjedde. Alle FN-resolusjonene uttrykker bekymring over brudd på menneskerettigheter i Tibet. Resolusjonen fra 1961 er spesielt sterk i og med at den understreker retten til selvbestemmelse for alle folk og nasjoner. FN fremhevet at den vanskelige situasjonen i Tibet økte den internasjonale spenningen og bitterheten mellom stater, og oppfordret alle medlemsland om å arbeide, med alle mulige midler, for en bedring av situasjonen.

Mens kulturrevolusjonen herjet Tibet i 60-Ã¥rene startet tibetanerne oppbyggingen av et levedyktig eksilsamfunn i India. I Dharamsala opprettet de en demokratisk valgt nasjonalforsamling, samt institusjoner for utdanning og bevaring av tibetansk kultur.

1975-1985: Oppmykning - tibetanske delegasjoner til Tibet

Det politiske skiftet som fant sted i Kina etter Maos død førte etter noen år også til merkbare endringer i Tibet. I perioden 1979-80 besøker tre eksil-tibetanske delegasjoner Tibet og blir mottatt med enorm entusiasme av den tibetanske befolkningen. I sine rapporter kom de imidlertid med kraftig kritikk av forholdene i Tibet og den kinesiske politikken.

Dette resulterte i at den reformvennlige generalsekretæren i kommunistpartiet, Hu Yao-bang i 1980 selv dro til Tibet for å se på forholdene der. Tilbake i Beijing kom han med overraskende innrømmelser om at man hadde mislykkes med politikken i Tibet i og med at det ikke hadde funnet sted noen økning i levestandarden under det kinesiske styret. Etter dette letter kineserne noe på grepet i Tibet, det åpnes for religiøse aktiviteter og flere tibetanere kommer inn i administrasjonen. For å få bukt med matmangelen oppfordres bøndene som hadde arbeidet i kollektivbruk, å gå tilbake til sitt tradisjonelle jordbruk.

I 1982 ble det innledet forhandlinger i Beijing mellom en tibetansk delegasjon og høytstående kinesiske politikere. Tibetanerne krevde respekt for sitt folks rett til selvbestemmelse og selvstendighet for hele det etniske Tibet. Kineserne på sin side var mer interessert i å diskutere betingelsene for at Dalai Lama skulle vende tilbake til Tibet. Forhandlingene strandet da kineserne ikke under noen omstendighet ønsket å gå inn på spørsmålet om uavhengighet.

1985-1990: Tiltagende uro i Tibet - eksil-tibetanske initiativ til en fredelig løsning

For utenverdenen var det lenge stille rundt situasjonen i Tibet, men fra midten av 80-tallet begynner det å skje ting i Lhasa som tiltrekker seg internasjonal oppmerksomhet. Det er stadig politiske uroligheter, det skytes mot fredelige demonstrasjoner og det blir kjent at demonstranter blir arrestert og torturert. I 1989 innføres det unntakstilstand i Tibet og grensene stenges mot omverdenen.

Eksilregjeringen og Dalai Lama kommer i denne perioden med gjentatte initiativer overfor kineserne for å finne en løsning på konflikten i Tibet.
I september 1987 holdt Dalai Lama en tale i den amerikanske Kongressen hvor han presenterte en 5-punktsplan for Tibets fremtid og en fredelig løsning på konflikten med Kina:

1. Omgjøring av hele Tibet til en fredssone.
2. Opphør av forflytningen av kinesere til Tibet.
3. Respekt for det tibetanske folks elementære menneskerettigheter og demokratiske frihet.
4. Gjenopprettelse og beskyttelse av Tibets naturmiljø og opphør av Kinas bruk av Tibet til produksjon av atomvåpen og lagring av radioaktivt avfall.
5. Innledning av seriøse forhandlinger om Tibets fremtidige status og om forholdet mellom det tibetanske og det kinesiske folk.

I juni 1988 holdt Dalai Lama en tale i Europaparlamentet, Strasbourg-erklæringen, hvor han tilbød kineserne et kompromiss idet kravet ikke lenger var full uavhengighet for Tibet.
Kineserne kommer ikke med noe svar hverken på 5-punktsplanen eller Strasbourg-erklæringen.

De siste årene

Forholdene i Tibet forverres imidlertid år for år. En stadig økende innvandring av kinesere til Tibet har gjort tibetanere til en minoritet i eget land. Hele infrastrukturen i landet er kinesisk. Konsekvensene er en apartheid-lignende situasjon hvor kinesiske innflyttere favoriseres og den tibetanske befolkningen preges av omfattende arbeidsledighet, alkoholisme, analfabetisme og dårlig helsetilstand. Kina har de siste årene åpnet Tibet for utenlandske investeringer, noe som ser ut til å bare påskynde denne prosessen.

Realpolitikk og ønsket om å beholde stabilitet i området setter en effektiv hindring for sanksjoner fra det internasjonale samfunn. I tillegg kommer at Kina i internasjonale fora spiller på kløften mellom fattige og rike land for å få 3.verden-land til å boikotte kritiske resolusjoner i FN, en taktikk som foreløpig har vist seg svært effektiv.

Forhandlinger uten forhåndsbetingelser

Dalai Lama har de siste årene kommet med flere initiativer overfor Kina hvor han går relativt langt i sine innrømmelser når det gjelder å gi opp full uavhengighet.

Situasjonen er i dag på alle måter prekær og det er bare et tidsspørsmål før den tibetanske kulturen er en saga blott. Det er på bakgrunn av dette skremmende faktum vi må forstå Dalai Lamas innrømmelser. Det eneste svaret Kina har gitt på disse initiativene er imidlertid et krav om at Dalai Lama må stadfeste at Tibet alltid har vært del av Kina. Men her har Dalai Lama sagt et absolutt stopp, for som han sier: Jeg kan ikke forandre historien.

Hva nå?

I mars 1994 erklærte Dalai Lama at han anså "middelvei-tilnærmingen" som mislykket når det gjaldt forholdet til Kina, selv om tibetanerne har oppnådd sterk støtte fra de vestlige nasjoner. Han ga samtidig uttrykk for rådvillhet vedrørende valg av fremtidige strategier for en løsning på Tibet-spørsmålet, men fastholdt at så lenge han er leder for det tibetanske folket vil det ikke komme på tale å fravike ikkevolds-prinsippet.

Dalai Lama har kunngjort at han nå ønsker å avholde en folkeavstemning om uavhengighetsspørsmålet. I og med at det er umulig for den tibetanske befolkningen i Tibet å delta i en slik avstemming, må den avholdes blant eksil-tibetanerne, men man vil også på alle måter forsøke å innhente informasjon om hvordan tibetanerne i Tibet ser på spørsmålet om uavhengighet.

Les mer fra Den norske TIBET-komité

[Adrian]

Sorry at jeg svarer på denne så sent... Men den er fremdeles på første siden under politikk

Synd at ingen har brydd seg med å svare, sikkert pga. all informasjonen. Men jeg er veldig opptatt av dette også. Ja til et fritt Tibet!!! Jeg tror egentlig ikke Tibet blir fritt før Kina har blitt et demokratisk fritt land, tipper det vil ta rundt 20 år... Dessverre er Dalai Lama gammel nå etterhvert, men hans reinkarnasjon får hvertfall se det skje =)

Det er da selvsagt ønskelig at flest mulig mennesker er opptatt av dette..

[Glahn]

Norge er vel faktisk ett av de få land i verden som faktisk anerkjenner Dalai Lama som Tibets leder, helt formelt sett. Husker på Thanksgiving 2000, da jeg var i Vancouver - kom i prat med noen kinesiske studenter som lojalt preket sin regjerings offisielle dekreter, og det at Norge inntok det politiske standpunktet vi har, falt dem tungt for hjertet

[toth42]

Jeg vet at tibetkomiteen anerkjenner staten tibet, og at regjerningen er positive til komiteen.. Men anser faktisk den norske stat ofissielt Tibet som eget, og dermed okkupert, land?

[Glahn]

Disse kinesiske studentene mente ihvertfall det, og de virket vel versert i hele emnet. Eller rettere sagt godt indoktrinert. At det i tillegg var studenter fra Taiwan på samme Halloween-festen gjorde jo ting bare enda mer interessant