Bare døden er verre enn livet

[Terning]

Hevm er enige i dette da?

[Synea]

Ofte kan døden være mer fristende enn livet..

[Terning]

Man gjør vel det man har mest lyst til... trodde jeg da

[Glahn]

Hverken eller. Å dø er en del av livet, og ateist og fysikalist som jeg er, så er døden lik ikke-eksistens. Døden er noe de etterlatte må streve med - den som døde trengte bare takle selve dødsprosessen.

Jeg ser heldigvis ingen grunn til å dø før kroppen min gjør meg helt nødt til det.

[Terning]

[Cináed]

It's not that I'm afraid of death. I just don't want to be there when it happens.
- Woody Allen

Mistet selv en nær venn på mandag, så jeg må jo si at heller i live enn død. Men heller død enn grønnsak...

...-:Cináed:-...

[Moonshade]

Vel..
Livet varierer. Noen ganger er det veldig bra, andre ganger ikke noe særlig. Men stort sett er det ganske greit.
Har i hvert fall vært ganske mye lykkelig selv faktisk. Regner meg som ganske heldig som kan si det

Døden.. Tja, det vet vi jo ikke noe om. Det er jo gjerne det som er problemet, er det ikke? Derfor den skremmer oss. Fordi vi ikke vet hva som venter.
Men.. Jeg tror ikke døden heller er så ille. Jeg vil ikke møte den før min tid er omme riktignok..
Men jeg tror på et evig liv og frykter vel derfor ikke døden så alt for mye. Tenker ikke så mye på det.

[Moonshade]

[Glahn]

Jeg tror ikke døden er så mye å frykte - men selve prosessen det kan være å dø, derimot... Og jeg er fryktelig glad i livet, og har ikke lyst til å miste det.

[Terning]

Jeg er vel på sett og vis glad i livet jeg og... det er bare det at det forsvinner, og jeg går glipp av så mye...

Døden er ikke noe jeg ser frem til.

[Cináed]

[toth42]

I'm not scared of dying, I just don't want to. -Robbie W.

[Coralin]

Jeg er ikke redd for å dø, for sjelen lever evig, det finnes en høyere mening med at vi er her, og hva er vitsen med å dø etter bare 100 år om man ikke skal leve omigjen? da er det jo ikke noe poeng å leve om man rett og slett blir fullstendig borte når man dør, hvor er liksom meningen med det? Jeg er overbevist om at jeg har levd før, og jeg kommer til å leve igjen. Og jeg vet jeg er her for å lære noe, dermed så er ikke livet så tungt heller..

[sjokoladekjeks]

Døden er noe jeg ikke vet hva er, jeg kan ikke fortelle deg hva som skjer når jeg dør.
Livet derimot, det har jeg masse erfaring med, det vet jeg sånn nogenlunde hva er.
Man kan på en måte si at det er en uhelbredelig sykdom (dette er bare min mening), man er dømt til å dø.
Hvor lenge (man kan selvfølgelig bli fratatt livet på andre måter) man lever er avhengig av hvordan man lever, eller hvilken "sykdom" man har.
Men det finnes alltid noen som har det (mye) verre enn andre.. for noen av disse vil det å dø kanskje se på som en befrielse...
Men uansett... man er dømt til å dø, enten man vil eller ikke...
Livet, det trenger man ikke leve hvis man ikke vil...

[Blazer]

Fødselen - Begynnelsen på slutten av livet.

Døden er bare en utfyllelse av den dødsdommen man får det øyeblikket man blir unnfanget.

'Its a question of when, not if'

Verden som vi definerer den, alle de religionene vi har oppfostret, hvor står det om liv andre steder. Hvordan kan det ha seg at vi bare er en tenkende rase, når universet er så endelig stort.
Grunnen til at jeg skriver dette, er fordi så mange referrer bare til verden når de deler sine synspunkter på hva som skjer etter døden. Men hvorfor er det et gitt faktum at det bare er vår planet det er liv på, at et liv etter døden bare har med vår planet å gjøre.

Hva er sjansen for at reliogenen har rett at det finnes et himmel og helvete slik det blir portrettert.

Min mening er at det finnes en åndeverden, ikke to, ikke tre... én. Hvor alt liv i universets skaperverk er samlet. Mer enn det tør jeg ikke spekulere i.

Døden kan jo for den saks skyld bare være ingenting, for hvis det ender i ingenting, er du ingenting og kan ikke tenke at du er ingenting og kjede deg, fordi du er ingenting. Du bare slutter å eksistere.

Man kan jo også tenke seg at man får 1 liv, og det går om og om igjen, at tiden er som ei klokke, når den har gått runden sin, starter den på nytt fra samme sted, slik at hvis du ble født fem over ti, og døde fem over 11 på klokka, så blir du født på nytt neste gang den er fem over ti og opplever akkurat det samme engang til.

Slik at det er forklaring på det fenomenet vi kaller dejá vú, at det er derfor noen kan sanse ting som ikke har skjedd enda, f.eks. at en unge på 5 kan plutselig si, nå kommer bestefar... (som har vært borte og ingen visste når kom hjem), og 1 minutt senere dukker han opp.

At den ungen da hadde opplevd det før, og følelsen gjorde at han kjente igjen noe av tankene, slik at han kunne komme frem til beslutningen at nå kommer bestefar. Siden barnet ikke har utviklet rasjonell tankegang og derfor sier det ut høyt. Mens vi som voksne ville ha kastet bort tanken fordi vi selv mener det er usannsynlig at han skal komme akkurat da, eller at vi bare tuller med oss selv.

Barn er jo som sagt pga deres åpne sinn og frie for rasjonelltankegang lettere for å lytte til instinktine sine og si det de føler. Mens når vi blir eldre dytter instinktene vekk og lytter kun til vår egen "reasoning".

Uansett - Døden er, og vil alltid være et mysterium helt til den det er vår tur.