DSGF.no Forum  
DSGF.no   HjelpHjelp   SøkSøk   MedlemslisteMedlemsliste   GrupperGrupper   Bli MedlemBli Medlem   RetningslinjerRetningslinjer   InnstillingerInnstillinger   Sjekk private meldingerSjekk private meldinger   Logg InnLogg Inn 
 Forumoversikten » Hjerneføde » Musikk
Bleed Like Me : Sexy
Start Nytt Tema   Svar på Tema Vis Forrige TemaVis Neste Tema
Side 1 av 1 [3 Posts]  
Av Innlegg
SayIt
Supersøt

Ble Medlem: 19 Aug 2003
Innlegg: 75
Offline
 Bleed Like Me : Sexy

Artikkelen er skrevet av Bård André Johnsen

Bleed Like Me

Det er over 10 år siden MTV diskrét viste en alternativ video det lille øyeblikket jeg var foran tv-apparatet. Det var Queer av Garbage, og jeg følte meg skitten. Verden ble plutselig en del hakk bedre. I senere tid, og inntil fire år siden, var skitten vasket vekk og byttet ut med låter som Androgyny og Cherry Lips. Men nå står Shirley Manson foran meg, dekket i søle. Hun blunker, signaliserer at jeg skal komme nærmere mens hun synger "C'mon baby, be my bad boyfriend."

Du kan si hva du vil om Nirvana og inntoget av grunge, for meg har det alltid vært Garbage. Det første selvdøpte albumet var - og er - et av tidenes beste album, og jeg ser ingen grunn til at det noen sinne skal miste den tittelen. Men med et fantastisk førstealbum kommer utfordringen og forventningene i det andre - og som regel - tredje albumet. Version 2.0 var et gøyalt, og litt skummelt album. Gøyalt fordi det hadde et par gode låter, og en av verdens råeste livelåter (You Look So Fine). Skummelt fordi det tok et steg vekk i fra råheten det første albumet serverte, og det stakte ut en retning jeg helst så man ungikk: En lettbent og poppete retning. Beautifulgarbage bekreftet det hele og presterte et lavmål med kun to nogenlunde bra låter. Garbage kunne i beste fall kalle seg et alternativt popband med rosa nykker. Det var fryktelig synd for et band med klodens tøffeste debutalbum, og en fan-elskende tendens til å lage flotte b-sider til alle singlene sine. Med sitt fjerde album har de sjansen til å gjøre noe med det. Har de?

Det kan i alle fall virke slik når du trykker på play og gitaren formelig klistrer seg rundt høytalerne dine. Så kommer Shirley og synger "I've got a fever / come check it and see / There's something burning and rolling in me / We may not last but we'll have fun till it ends / C'mon baby be my bad boyfriend." Det oser attitude og kulhet og jeg tenker på Supervixen og Dog New Tricks, og det som garantert vil bli en dødsfet live opplevelse. Bad Boyfriend er en frekk og suggerende albumåpner, og jeg er med en gang klar for mer.
"Mer" er i dette tilfellet et steg tilbake til Version 2.0 med en fet intro og "Run Baby Run". En låt som må høres gjennom noen ganger, og så vidt reddes av sine vagt uslipte kanter. Ikke så veldig imponerende, men den finner sin plass etterhvert.
"Right Between the Eyes" følger samme fotspor, og jeg begynner å bli bekymret. Dette er ikke så veldig spennende, egentlig. Kjeder de seg?
Så følger den radiovennlige "Why Do You Love Me", som selvsagt også er den første singelen fra albumet. Den girer opp det lille hakket de to foregående låtene mangler og setter meg som lytter inn på riktig kurs igjen. Greit, å klistre "radiovennlig" på en låt sier sitt, men dette er faktisk helt overlevbart, og bittelitt kult. Det rocker nok av den til at de langhårede der ute kan få trimmet nakke og hodet littegrann.
Kvaliteten øker enda litt mer med mid-tempo-låta "Bleed Like Me". Tekstmessig bisarr og morsom, det er ingenting høytidelig med dette, det er bare litt digg, og jeg blir litt glad og sola skinner selv om den har en øks i bakhodet.

"I wish i had a metal heart / I could cross the line / I wish i was half as good / As you think i'm am". Halvveis i albumet, og jeg er fortsatt med. Metal Heart er fet. Dette rocker. Dette er Garbage.
Men så kommer neste låt. Enda en av disse intetsigende og kjedelige låtene. "Sex Is Not the Enemy" høres ut som en måte å fylle opp en plate på. Den har små ekko og "oh-oh!" og den høres ut som låter jeg har hørt hundre ganger fra før av uten at det hjelper noe særlig. Det er kanskje meningen at den skal være en happy sang hvor alle hopper entusiastisk og slår henda i været, og for alt jeg vet, kanskje liveutgaven vil frembringe akkurat dette, men på albumet skaper den mer irritasjon enn musikalsk tilfredsstillelse.
Nærmere "The Trick Is to Keep Breathing" enn "Milk", men ballader er uansett noe Garbage kan. De har ofte en suggerende og tung stemning over seg, og selv om denne er en anelse mer polert, så er "It's All Over But The Crying" enda en tittel i rekken for Garbage. Det lukter potensiell singel. Dette er i alle fall vakkert og deilig.

"Boys Wanna Fight". En morsom låt sett under ett. Den går fra å være veldig typisk Garbage til å hinte om noe Michael Jackson kunne gjort med en av låtene sine. Ikke gjør for mye ut av denne kombinasjonen, låta er nemlig over snittet tøff og den kan gjøre nesten hvem som helst i godt humør. Det samme gjelder nest siste låt på albumet, "Why Don't You Come Over", som er hva du ville fått om Britney Spears hadde hatt egne meninger, og i det usannsynlige tilfellet hvor Gwen Stefani hadde spurt om et samarbeid med henne. What? tenker du kanskje. Det gjør jeg også.

"Happy Home" er en okei albumavslutter. En pen og musikalsk korrekt låt med akkurat nok nerver til å bringe frem antydninger av episke proporsjoner, men bare antydninger. Jeg kan se for meg dette som en konsertavslutter også, som et lite øyeblikk drar deg med til toppen slik at du kan ake fornøyd ned igjen og anse deg for ferdig med turen.

"Bleed Like Me" er en berg og dalbane av kvalitet. Den er ikke på langt nær så rett frem, poppete og kjedelig som Beautifulgarbage, men den mangler fortsatt noe for å være på nivå med det første albumet. Det er mer attitude her enn jeg har sett på lenge, og totalpakka er er mer interessant enn Version 2.0. En del sterke låter og en del elendige låter, uten å helt fylle inn noen på midten. Å stoppe på elleve låter er kjempefornuftig, og er et eksempel en hel del andre grupper også burde følge. Jeg fikk ikke alt jeg ønsket meg, men gjør vi uansett noen gang det?

Du kan kjøpe dette og andre Garbage-album på www.cdon.com
_________________
DSGF Sayit © DSGF.no

InnleggSkrevet: Søn 03 Apr 2005, 01:16
  Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Send e-post    Til Toppen 
mr. Grieves
Spitzy (!)
Spitzy (!)


Ble Medlem: 03 Mar 2004
Innlegg: 123
Bosted: mørkt sted i bakhodet på rotta
Offline
*skrive bak øret*
skrible skrable
_________________
and you run and you run
to catch up with the sun, but it's sinking
racing around to come up behind you again
the sun is the same
in a relative way, but you're older
shorter of breath
and one day closer to death

InnleggSkrevet: Ons 25 Mai 2005, 13:37
  Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding    Til Toppen 
Ennasus
l33t
l33t


Ble Medlem: 17 Mar 2005
Innlegg: 1396
Bosted: København
Offline
Hm, hm.. Jeg er x-Garbage fan. Hørte mye på dem når jeg var yngre. Jeg ble litt kvalm når de ble til et listepop-band, og så mistet jeg litt respekten for dem.

Så de på Roskilde i 2002 da, det var tragikomisk, fordi Sheryl drakk seg drita på senen og begynte å syng Kylie Minouge. Men det var jo morsomt.. Wink
_________________
"Du skal ikke vente på inspiration. Du skal gå på jagt efter den med en kølle". Jack London

InnleggSkrevet: Søn 29 Mai 2005, 22:39
  Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Send e-post MSN Messenger    Til Toppen 
Vis Innlegg fra:   Sorter etter:   
Side 1 av 1 [3 Posts]  
Start Nytt Tema   Svar på Tema Vis Forrige TemaVis Neste Tema
 Forumoversikten » Hjerneføde » Musikk
Gå Til:  

Du kan ikke starte nye temaer i dette forumet
Du kan ikke svare på temaer i dette forumet
Du kan ikke endre dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke delta i avstemninger i dette forumet


Powered by phpBB © 2001, 2005 phpBB Group