 |
|
Av |
|
Innlegg |
|
|
|
|
|
|
Eithor
SteinHakkeToillat
Ble Medlem: 10 Mar 2003
Innlegg: 309
Bosted: I havgapet vestenfor Trondheim
|
 Formildende omstendigheter.
I etterkant av holmlia-drapet ble det i media gravd litt opp i bakgrunnen for at Ole Nicolai Kvisler ble nynazist. Blant annet var det en hel del vedrÞrende dÄrlige familiÊre forhold, og den, for nynazister, statistisk sedvanlige mangelen pÄ farsfigur under oppveksten. Jeg har inntrykk at det ofte er slik; nÄr man, isÊr i kriminalsaker, graver bakover i tid for Ä finne Ärsakene til at det gikk som det gikk, sÄ henger man seg som regel opp i saker som er lett Ä plassere i sammenheng med det inntrufne. Har en person hatt en forjÊvlig oppvekst, kan det fungere som formildende omstendigheter; mens en person som ikke kan skilte med noen 'god grunn' til Ä handle som vedkommmende gjorde, vil stille svakere i en slik situasjon. Da tenker jeg m.h.t. straff. (Jeg er ikke helt sikker pÄ hvor mye slikt vektlegges nÄr straffen ilegges; er det noen som vet noe her?) Saken her er den; er det, til syvende og sist, rettferdig at noe slikt skal ha noen innvirkning Ä straffen?
Slik jeg ser det, gjÞr man -aldri- noe uten en grunn. Uansett hvor tilsynelatende tilfeldig noe man gjÞr virker, sÄ mener jeg bestemt at det er en fullstendig logisk grunn til at man gjorde det, og ikke noe annet. Det vanligste ekesempelet i denne sammenheng er ved Ä f.eks lÞfte en arm. HÞyre eller venstre. Det virker selvsagt som om det er tilfeldig hvilken du velger, men sett at du holder pÄ Ä scrolle nedover med musen mens du leser dette, sÄ lÞfter du nok venstrearmen. (gitt at du ikke har musen pÄ venstre side, f.eks om du er keivhendt (sÄvidt jeg vet har alle mine keivhendte venner musen pÄ hÞyre side, men ettersom jeg egentlig ikke har tenkt over det fÞr, skal jeg ikke si det med sikkerhet)). Om du sitter og drikker pÄ en kopp kakao med venstrehÄnden mens du leser dette, vil du nok heller bruke hÞyrearmen. Selv om du har begge armene frie, vil jeg pÄstÄ at det ikke er tilfeldig hvilken du velger. Det er alltid gitt av andre forhold; det er alltid flere andre, gjerne ukjente, Ärsaker som styrer. Du har allerde lÞftet armen, kanhende. SpÞrsmÄlet er om noen av grunnene til Ä lÞfte den er bedre enn andre? Er kakaokoppen en bedre grunn til Ä lÞfte hÞyrearmen enn at du kanhende, uten Ä tenke over det, stÞttet den pÄ skrivepulten? Eller for den saks skyld en eller annen obskur grunn som jeg ikke aner hva kan vÊre?
SÄ, for Ä komme tilbake til det opprinnelige temaet: er det rettferdig Ä bruke Äpenbare, 'gode' grunner som unnskyldning for Ä gjÞre noe galt, mens dem som tilsynelatende ikke har slike grunner straffes hardere fordi deres handling virket mere uforstÄelig?
Ett faktum er jo gitt; handlingen er allerde begÄtt og kan ikke reverseres uansett.
|
 Skrevet: Sűn 06 Okt 2002, 15:43 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
st|stakan
Gjest
![]()
|
Re: Formildende omstendigheter.
dÄrlig oppvekst eller god oppvekst hakke no Ä si
feks. viss en slÄr en person i hodet da er det den personens feil (altsÄ den som slo i de fleste tillfeller) ikke oppvektst vilkÄrene sÄ derfor mener jeg at det ikke bÞr vÊrre noen forskells behandlig
|
Skrevet: Man 07 Okt 2002, 19:28 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Eithor
SteinHakkeToillat
Ble Medlem: 10 Mar 2003
Innlegg: 309
Bosted: I havgapet vestenfor Trondheim
|
Re: Formildende omstendigheter.
Det er to mÄter Ä ikke ta hensyn til det.
-Den ene er den jeg nevnte over: at det uansett er en grunn og at det pÄ sett og vis blir urettferdig Ä bare ta hensyn til de 'Äpenbare' medvirkende Ärsakene.
-Den andre er Ă„ simpelthen fornekte at det har relevans; at handlingen ikke kan sees i sammenheng med tidligere hendelser.
Den siste instillingen provoserer meg mye, den fÞrste har jeg ikke tenkt ferdig pÄ ennÄ, til tross for at det kanhende virker motsatt pÄ det jeg skrev fÞrst.
Statistisk sett har oppvekst mye Ă„ si, faktorer som foreldre, venner, miljĂž osv. Problemet er at det er umulig Ă„ vurdere -hvor- viktig det er, og at det er umulig Ă„ beregne disse 'ukjente' Ă„rsakene jeg nevnte i det forrige innlegget.
SpÞrsmÄlet kan egentlig formuleres slik: Har vi fri vilje?
NÄr vi tar en avgjÞrelse: blir denne utelukkende bestemt utifra ting som vi tidligere har opplevd, sanset, tenkt, osv. Kan vi velge, til syvende og sist, eller mÄ ting gÄ slik som det gÄr, uansett hvor tilsynelatende fritt vi tror og oppfatter valget vÄrt som? Og - om vi ikke har fri vilje, men bare handler slik vi -mÄ- handle, ettersom alt vi har opplevd (...osv...) ikke lar oss handle anderledes, kan vi da straffes for dette i det hele tatt, uten at det blir urettferdig?
Om noen mener ressonementet mitt er helt feil; fortell meg hvor den logiske bristen ligger?
|
Skrevet: Man 07 Okt 2002, 19:48 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
st|stakan
Gjest
![]()
|
Re: faen.
jeg tenker for lite og Ă„pner kjeften timen fĂžr jeg burde
|
Skrevet: Man 07 Okt 2002, 20:14 |
|
|
|
|
|
|
|
Vis Innlegg fra: Sorter etter:
|
|
|
|
|
Du kan ikke starte nye temaer i dette forumet
Du kan ikke svare pć temaer i dette forumet
Du kan ikke endre dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke delta i avstemninger i dette forumet
|
|
DSGF.no
Hjelp
Sűk
Medlemsliste
Grupper
Bli Medlem
Innstillinger 
Sjekk private meldinger 
Logg Inn