Dikt!

[Majane]

 Dikt!

[Majane]

To love is painful, that is true
But not to love is fainful too
Stille there is a greater pain,
To love and not be loved again

[wertoi]

A young mind with an artistic soul
High ambitions and unrealistic goals
Thought he had his emotions under control
But couldn't get back his heart that she stole

Egenkomponert.. Har ikke klart å skrive noe på lenge nå, har en major skrivesperre..

[Hab]

Denna har EG skrevet,
og den heiter:

- Pain of mine -

Can you feel this pain of mine,
Taking a hold of you within,
Is this what I live for now,
Is this pain too real for time,
What are all the years i lived,
Now that I have killed for real,
I kill with words, I kill with mind.

Can you feel this pain of mine,
Gripping tight around your mind,
Is this hate I feel for real,
Is this pain too deep to feel,
Why did this one have to go,
Now while i am peald for seals,
I am naked to the bone, I am wet and cold like ice.

Can you feel this pain of mine,
Reaching out there for your heart,
Is this why you're scared of me,
Is that anger way to strong,
Why did she do this to me,
Now I'm hurt, ooh hurt to deep,
I am left here to expire, I am left here with no respect.

[Hab]

Her er ein annan eg har skreven,
Den heiter:

- Nothing Like -

I love walking in the
forest, just listening,
to nothing.
It's so silent out here,
there's nothing,
nothing that can disturb the
peace I get from hearing the
birds sing. nothing.
Nothing that disturbs the
peace i get when I see you
Nothing explains that better
then when you look at me and
smile, and just say "Hi!".
Nothing is like that feeling.
Nothing.

[Terning]

Her er et nykomponert dikt, skrevet under høstmørkets sorte kappe.

*kremt, kremt*

Vargen!
Du store min!
Mitt hjerte bristner av bitterhet!
Akk den sorg, som skulle lamme meg!
Fullmånen stråler, i dag!
Og jeg, jeg ler!
Mens jeg gråter.
En bittersøt gråt!
Og ulvene samlet seg, for å hylle den gale!

[cyan_26]

Hjartet ditt
er vist
umåtelig stort
og varmt

Eg kjenner
fleire som
alt har
brent seg

sånn deilig melankolskt-fint, husker ikke hvem som har skrevet det da..

[Terning]

Her trår jeg til igjen, med et nytt epos

Drep dem!
De fortjener ikke!
Skrik som ulven!
En vakker dag skal de få se!
De konkaves overprioritertes feil!
Svik i øyet. La det skje, la det skje!
Og gresset gror, nok en dag.

[Majane]

egenkomponert:



He said something, I can’t remember what.
Then he laughed, I didn’t get it.
I think he smiled, I’m not sure.
And then he touched me, I felt everything!

[Coralin]

Dette har jeg skrevet, det heter: Veggene


Sitter i et hjørne
med meg selv

Veggen er min
venn

har møtt den
flere ganger

føles trygt
ingen har vel gått
på hjørnet

[Coralin]

MÃ¥tte bare legge til et til, dette heter; Flukt

noe skriker
hjerteskjærende
i mitt hode

lager et ekko
som løper
på en øde smal
landevei
der man ensomt
går den gale veien
med døden i møte

[mærta-bærta]

Skinnende, skingrende
klokker i klang
Ding dang
Der oppe i tårnet
en stille sang
Klokkene klinger
til høytid og bot
For fredløse fjes
Senket i sot
Og skuldre og stemmer
som senkes til ro
Vi søker en sannhet,
vi søker en tro
En eneste time
Kan utrette mye
Og rive vekk noe
Vi ei kan fornye
Men solvarme minner
Om kjærlighet
Kan ikke stjeles
Fra de som vet

[Mjau]

dikt

[aniraC]

dette diktet er et erotisk dikt fra nyromantikken.. syntes det er litt morsomt

Sigbjørn Obstfelder (skrevet i 1899)

Rugen skjelver

Hva er det som rører seg borte i rugen?
Rugen skjelver
Det er østenvinden som bølger i kornet.
Rugen skjelver

Hva er det som bukter seg borte i rugen?
Rugen skjelver
Det er natten som kommer med buktende skygger
Rugen skjelver

Hva er det som reiser seg borte i rugen?
Rugen skjelver
Det er datteren vår som skjemmet seg i rugen
Rugen skjelver

[aniraC]

Dette diktet her ble lest opp i begravelsen til moren til en god venn av meg. Hun døde i Kao-Lak (tsunami tragedien)
Det var pappaen til kameraten min som leste diktet.
Jeg mener den er hentet fra filmen "fire bryllupp og en gravferd"

Stopp alle klokken (funural blues) av W.H.Auden

Stopp alle klokkene,
legg telefonen død.
Gi hunden et saftig ben
så den ikke begynner å gjø

Bring pianoet til taushet,
slå dempet på trommene,
bær ut kisten;
la de sørgende komme.

La flyene kretse i kveldens glød.
La dem skrive på himmelen:
Hun er død.

Svøp duene i hvite bånd.
La politimennene gå med sorte
hansker på sin hånd

Hun var vårt nord, vårt sør,
vårt øst, vårt vest.
Hun var min glede
i hverdag og fest

Hun er i min dag og i min natt,
hun er mine ord og min sang.
Jeg trodde kjærligheten ville vare evig.
Jeg tok feil den gang.

Hva skal vi med stjerner nå?
Bare gjem dem vekk,
pakk månen ned
og legg solen i en sekk.

Hell havet ut
og hugg skogen ned.
For nå kan intet gi meg fred.


*awwwww*

[aneena]

SNØ
hvit og fin er snøen
den som daler ned på oss
gjemmer alt det vonde
fyller heller hjerter små
med alt som heter glede

REGN

regn er trist
minner om tårer
det er vått og kladt
og gjør folk mindre glade

dagene blir grå
dagene blir tunge
regnet har all skylden
mer er virkelig regn så gale??


De to diktene har jeg skrevet selv...heheh... Og jeg har ALDRI skrevet dikt før, da har det bare vætr sånne morsomme som rimer som ble laget på barneskolen... Men skrev et om pennalet mitt her en dag da...

jeg har et søtt lte penal
som liker å spille kabal
han får den alltid til å gå opp
men en dag sa det stopp
da ville ikke mitt lille penal
spille mer kabal...

[root]

Eldorado

Gaily bedight,
A gallant knight,
In sunshine and in shadow,
Had journeyed long,
Singing a song,
In search of Eldorado.

But he grew old-
This knight so bold-
And o'er his heart a shadow
Fell as he found
No spot of ground
That looked like Eldorado.

And, as his strength
Failed him at length,
He met a pilgrim shadow-
"Shadow," said he,
"Where can it be-
This land of Eldorado?"

"Over the Mountains
Of the Moon,
Down the Valley of the Shadow,
Ride, boldly ride,"
The shade replied-
"If you seek for Eldorado!"

-Eldorado, Edgar Allan Poe

[haibanker]

Jeg driter i å drite i dass
For jeg er en tøffere tass
Jeg klatrer opp på taket mitt uten klær
Og setter meg ned og bæsjer der

[Zylfia]

Et av mine egne... Hvilken følelse jeg snakker om? Det er opp til deg

That feeling...
Do you know that feeling?
Oh, you know it so well.
It's that special feeling,
that feeling you just can tell.
*
You can see it in someones eyes,
and sometimes, in the mirror, in your own.
Not only in the eyes of friends and those you know,
but also by strangers, it's well known.
*
That feeling that I'm talking of,
it is oh so true.
You know that special feeling is...
Oh yeah, you know it too.

[Synea]

Under måneskinnets regn av sølv
ble det født en liten møll
i hjertet av et tornekratt
i Sommerfuglenes skog, en natt.

Den håpefulle, lille sjel
skulle skjebnen snart forandre
den var ikke vakker, ikke hel:
Den var ikke som de andre!

Purpur rødt og himmelblått -
det svøp DEN bar var askegrått!
Sommerfuglene var kledt i gull
møllens drakt var sne og muld.

Dens ytre vakte en dyp forakt
"Vi er bedre enn deg, la det være sagt!
Heslig og fæl er ditt vingestøv -
du er høst, du er død. Du er vissent løv!"

"Soldugget er vårt - du er for stygg!
Du må drikke av stjernebrygg!
Fly under månen, fly under sølv!"
For ut i natten forviser man møll!

Forstå det du, eller den som kan
slik er det for møll, slik er det for mann:
TÃ¥pene ler, ignorantene snakker
og livet gir mer til den som er vakker.

Et tungt lodd å bære, det er det visst -
alltid i livet kom møllen sist.
Sjelden snakket noen til den lille
skjønt, mye blir jo sangt...i det stille.

Men så fikk den høre en midtsommerkveld:
"Det finnes jo andre møll som deg selv!
Se lyset som skinner i det fjerne -
de holder til på en vakker stjerne!"

Den lille møllen fyltes av glede -
og tok til vingen på stedet!
Etter mange tunge timer var den fremme
- endelig ett sted som var HJEMME!

Den landet - og tok fyr med det samme
lyset den hadde sett var en flamme!
Møllen brant opp - og døde alene
verden gir mest til dem som er pene.

Et dikt fra Nemi, syns det er så fint(: