 |
|
Av |
|
Innlegg |
|
|
|
|
|
|
Tittan
Erkegranul
Ble Medlem: 17 Mar 2004
Innlegg: 3272
Bosted: Trondheim
|
 En leseopplevelse
Vi fikk en oppgave på lærerskolen. Skriv om en leseopplevelse du har hatt. Her er min besvarelse. Kanskje noen andre blir inspirert til å fortelle om sin leseopplevelse?
En leseopplevelse
Jeg er veldig glad i å lese. Jeg har alltid vært veldig glad i å lese. Helt fra den første gangen jeg ble lest for, til den siste gangen jeg la fra meg en bok, har jeg vært fascinert av lesekunsten og leseopplevelsen. Det er allikevel en episode som har brent seg fast i minnet mitt. Det er en positiv opplevelse, og den forandret livet mitt og måten jeg ser verden på. Dette er historien om hvordan jeg oppdaget en ny verden.
Jeg var tretten år gammel og hadde akkurat begynt på ungdomsskolen. Jeg var nok over gjennomsnittlig interessert i norsk, og under gjennomsnittet i for eksempel kroppsøving, eller gym som vi kalte det den gangen. I timene fulgte jeg med som best jeg kunne, men i de fleste tilfellene var ikke det beste godt nok, og jeg begynte å dagdrømme. Jeg drømte om konger og riddere, om sjørøvere og skatter og om søte jenter som trengte å bli reddet fra en grusom skjebne. Helt normale dagdrømmer for en tretten år gammel gutt, vil jeg tro. Særlig det om søte jenter, hvor det av og til hendte at de takket meg på en veldig behagelig, og uskyldig måte for at jeg hadde reddet dem. Jeg var tross alt bare tretten. I klassen min gikk det en gutt som var stort sett slik som jeg. Han også dagdrømte, og hans drømmer handlet vel stort sett om det samme som mine. I tillegg hadde hans dagdrømmer en dimensjon jeg aldri hadde i mine. Han hadde nemlig en egen verden. Han fortalte meg litt om verdenen han hadde i dagdrømmene. Om mektige trollmenn, vakre alver og farlige tusser og troll. Om den store krigen mellom menneskene og orkene, og om den ene ringen som var redningen for alt det gode. Jeg var trollbundet og imponert. Mine dagdrømmer om helt vanlige riddere fortonet seg som grå og kjedelige, og ikke hadde jeg noen trollmenn i dem heller. Han fortalte om alviske prinsesser, om halvinger og deres appetitt på god mat, om hele armeer av døde mennesker som hadde brutt et løfte, og om hvordan selv trærne kjempet mot orkene og de som allerede var døde. Jeg satt der og følte meg liten. Her hadde jeg drømt om riddere mens han drømte om trollmenn. Jeg hadde drømt om søte jenter mens han drømte om alveprinsesser. Jeg hadde drømt om det å finne diamanter i Afrika mens han hadde drept drager og tatt skatten. Jeg ba på mine knær: ”Vis meg kilden! Gi meg del i denne verden du kjenner så godt.” og han viste meg. ”Dra til biblioteket i sentrum,” sa han. ”Gå opp i voksenavdelingen og let under bokstaven T. Der vil du finne bøker av J. R. R. Tolkien, og hvis du har flaks, og hvis ingen allerede har lånt den, vil du finne Ringenes Herre. Ta med deg denne og lån den. Les den og kos deg, og så kan vi snakke om alver og orker, om drager og trollmenn og ikke minst om fagre Galadriel der hun danser i Rivendell, mens Frodo og Sam sitter og spiser, og Gandalv forteller skrøner sammen med Vidvandre.”
Som sagt så gjort. Jeg dro til biblioteket og lette etter denne boken, min kosteligste, men jeg fant den ikke. Den var utlånt og ventelisten var like lang som veien gjennom Tåkefjellene. Hva skulle jeg gjøre? Hvordan skulle jeg få oppleve alvedans og orkebrøl? Jeg ble trist til sinns, og jeg følte ubehag etter å ha hatt en av mine patetiske små dagdrømmer. Hvordan kunne jeg leve når jeg ikke en gang visste hvem Faramir og Arwen var? Jeg spurte vennen min om jeg kunne låne boken av ham, men han fortalte meg at det var umulig. Han holdt på å lære seg å skrive alvisk og trengte boken som oppslagsverk. Tiden gikk, og vennen min satt og skrev alvisk i timene, mens han drømte om mektige trollmenn, og jeg satt og så ut vinduet og fikk ikke være med fordi jeg ikke hadde peiling. Snøen kom, skolehverdagen ble tøffere og jeg gruet meg til tentamen. Plutselig lå det et vakkert lite brev i postkassen min. ”Boken du har reservert, har kommet inn. Du kan hente den på Hovedbiblioteket.” Endelig! Jeg dro for å hente min kosteligste. Vel inne på biblioteket leverte jeg brevet til damen i skranken, og hun smilte til meg og sa: ”Beklager, men boken er allerede utlånt til en annen. Brevet har ligget for lenge hos posten, og siden du ikke hadde hentet den, hoppet vi til neste låner på lista vår. Du får skrive deg opp igjen, så får du kanskje låne boken om en stund.”
Jeg gikk mot bussen uten å se meg for. Jeg satt i en mørk sky hele turen hjem fra byen, og jeg sa ingen ting da jeg kom hjem. Ikke så jeg at det var pyntet til jul, ikke så jeg smilene til familien min, ikke tenkte jeg på at det var to dager til julaften. Jeg hadde nok en gang blitt snytt for min kosteligste. Nå var det ingenting som kunne trøste meg. Jeg gikk på rommet mitt og satt der helt til jeg klarte å se ut som om jeg var glad og gledet meg til jul, og så gikk jeg ut til familien min for å delta i de siste forberedelsene.
Julaften kveld, etter å ha vært i kirka, etter å ha spist ribbe, etter å ha ventet mens foreldrene spøkte om at det var viktigere å vaske opp enn å pakke opp gaver, satt jeg på en skammel og strålte av lykke. Den aller siste gaven jeg hadde åpnet, var fra besteforeldrene mine og inneholdt min kosteligste. Praktutgaven av Ringenes Herre av John Ronald Reuel Tolkien. Mitt eventyr kunne begynne!
Nå er jeg 29 år, og de siste 16 årene har jeg lest Ringenes Herre et uttall ganger. Minst ti ganger på norsk og kanskje det dobbelte på engelsk. Jeg får aldri nok, og hver gang jeg leser boken ser jeg nye ting. Dagdrømmene mine? Jo, de er fulle av alver og orker, magikere og skatter, men jeg er der ikke så ofte lengre. Jeg har jo et ekte liv å leve.
|
_________________ 
Sjefolainen!
 Skrevet: Tir 14 Sep 2004, 20:17 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Zatharee
HohoHihiHahaToTheFunnyFarm!
Ble Medlem: 11 Mar 2003
Innlegg: 1512
Bosted: Oslo
|
nihiihiihihi....  Me like. Me like a lot. Tror nok den ville blitt min beste leseopplevelse også. Ville skrevet om den gangen jeg var på canariøyene men en jente jeg ikke likte, da jeg stakk av og satt på klippene og leste om lothlorien mens sola stekte og bølgene slo mot steinene like nedenfor føttene mine. Jeg forsvant helt.
|
_________________
Vidi, Vici, Veni!
Skrevet: Tir 14 Sep 2004, 20:30 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Marilla
Spitzy (!)
Ble Medlem: 24 Mar 2004
Innlegg: 233
Bosted: Horten
|
Oh, me like Tolkien! Jeg leste Ringenes Herre for første gang som 14-åring etter å ha sett Ringens Brorskap på kino. Jeg elsket Tolkiens framstilling av Midgard og fant ut at Ringenes Herre måtte leses. Jeg fikk fort fatt en utgave og satt meg til å lese. Når jeg omsider ble ferdig merket jeg en tomhetssfølelse, det var noe med det å lese Tolkien apellerte til meg, så jeg satte igang med å lese den igjen. Og igjen. Og enda en gang. Og så på engelsk. Jeg er nå oppe i sånn ca 8 ganger totalt, kunne vært flere om det ikke hadde vært for at ei venninne låner den nå... Den er avhengighetsskapende, jeg får omtrent abstinenser når jeg ikke leser den! *kosepå fine boka*
|
_________________
The ships hung in the air much the same way bricks don't...
Skrevet: Tir 28 Sep 2004, 14:15 |
|
|
|
|
|
|
|
Vis Innlegg fra: Sorter etter:
|
|
|
|
|
Du kan ikke starte nye temaer i dette forumet
Du kan ikke svare på temaer i dette forumet
Du kan ikke endre dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke delta i avstemninger i dette forumet
|
|
DSGF.no 
Hjelp 
Søk 
Medlemsliste 
Grupper
Bli Medlem
Innstillinger 
Sjekk private meldinger 
Logg Inn