 |
|
Av |
|
Innlegg |
|
|
|
|
|
|
Ken
Gjest
![]()
|
 deppresiv musikk..
trenger forslag til brae henholdsvis dype/ukjente musikk grupper.. triste, deppresive sanger. noe man kan falle dypt inn i, og bare bli.. borte..
|
 Skrevet: Fre 01 Mar 2002, 15:45 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Aeria
Gjest
![]()
|
Re: nydelig musikk..
altså vet ikke hvor ukjente de er men...:
Diary of dreams
Moonspell
trail of tears
Edenbridge
Malaise
også har vi jo de kjente da...:
Nightwish
Theatre of tradgedy
Tristania
My dying bride
Cradle of filth
hm...ble litt stokking her..
altså sånn av kjente og ukjente liksom..
jaja..
enjoy..
|
Skrevet: Lør 02 Mar 2002, 09:28 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Zatharee
HohoHihiHahaToTheFunnyFarm!
Ble Medlem: 11 Mar 2003
Innlegg: 1512
Bosted: Oslo
|
Re: deppresiv musikk..
au. isj. miss you too, my dear..
|
_________________
Vidi, Vici, Veni!
Skrevet: Lør 02 Mar 2002, 21:11 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
BagBiter
Veronica
Ble Medlem: 10 Mar 2003
Innlegg: 885
Bosted: Kopervik, Karmøy
|
Re: deppresiv musikk..
Er ikke ukjent da.. bør ihvertfall ikke være det:
Folk & Røvere - Dust(.mp3  )
|
_________________
Blogging: If minds had anuses, blogging would be what your mind would do when it had to take a dump.
Skrevet: Søn 03 Mar 2002, 21:36 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Strider
Gjest
![]()
|
Re: deppresiv musikk..
...My dying bride...
The angel and the dark river cd'en..
Skulle nesten stått "warning" utpå
|
Skrevet: Fre 08 Mar 2002, 18:18 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Eithor
SteinHakkeToillat
Ble Medlem: 10 Mar 2003
Innlegg: 309
Bosted: I havgapet vestenfor Trondheim
|
Re: deppresiv musikk..
Den nye til MDB også, The dreadful hours, er nesten like trist som den Strider nevnte. Ellers kan The sins of thy beloved nevnes, albumet 'lake of sorrow'.
Therapy med albumet 'infernal love' er også trist, dog på en helt annen måte enn MDB. Musikken er mer Rock enn metal, men det er likevel ideell deppemusikk.
|
Skrevet: Fre 08 Mar 2002, 21:11 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Strider
Gjest
![]()
|
Re: deppresiv musikk..
Indeed, Eithor... Den første sangen på nyeste Mbd.. den er så.. fylt av angst.. rett og slett...
|
Skrevet: Lør 09 Mar 2002, 01:16 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
BagBiter
Veronica
Ble Medlem: 10 Mar 2003
Innlegg: 885
Bosted: Kopervik, Karmøy
|
Re: deppresiv musikk..
Kom på en til: Weeping Willows - Broken promise land.
-Welcome home to my Broken Promise Land
Where the sun don't shine
And the cold wind whines
Welcome home to my Never Ending Land
Where the skies are grey
There's no star to lead my way
You said you'd never walk away
|
_________________
Blogging: If minds had anuses, blogging would be what your mind would do when it had to take a dump.
Skrevet: Søn 10 Mar 2002, 15:39 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Flare
Gjest
![]()
|
Re: deppresiv musikk..
Enkelte greier av Loreena Mckennit...
Men jeg vil våge å påstå at det til tider kan være bedre å høre på noe anna enn depressiv musikk, da man temmelig lett kan komme inn i en ond sirkel.
(og ja, jeg VET hva jeg snakker om)
|
Skrevet: Man 18 Mar 2002, 20:02 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Rhunn
Gjest
![]()
|
Re: deppresiv musikk..
hmm.. veldig mye metall og goth her da.. ingenting rolig ? hmz..
|
Skrevet: Tir 19 Mar 2002, 13:03 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
DeathWish
Gjest
![]()
|
Re: deppresiv musikk..
Ond sirkel? Det er herlig..
|
Skrevet: Tir 19 Mar 2002, 13:16 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Baj
Crash Test Dummy
Ble Medlem: 09 Mar 2003
Innlegg: 2224
Bosted: Asker
|
Re: deppresiv musikk..
Loreena som akkurat ble nevnt er verken goth eller metall, og jeg vil samtidig si meg enig med flare om akkurat Loreena 
|
_________________ "Yes, a person's life does pass before their eyes before they die. This process is called 'living.'"
-- Death (Terry Pratchett: The Last Continent) --
www.baj.no / www.dsgf.no / www.galeforbundet.no
Skrevet: Tir 19 Mar 2002, 14:11 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Flare
Gjest
![]()
|
Re: deppresiv musikk..
jepp, loreena er en flott ting å høre på...(evt. dame, vil vel noen påstå)
Spes. the highwayman. But I daresay you knew that, Ken...
|
Skrevet: Fre 22 Mar 2002, 19:22 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Moiraine
Gjest
![]()
|
Portishead
Portishead...
Rolig og sytende.
Begynner vel å bli litt gammelt nå, men er fortsatt meget selvmedlidende. Kanskje litt i meste laget for noen.
|
Skrevet: Fre 29 Mar 2002, 18:32 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Strider
Gjest
![]()
|
Re: Portishead
Portishead er bra
anbefales.
|
Skrevet: Fre 29 Mar 2002, 21:55 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Helvete
Gjest
![]()
|
Re: deppresiv musikk..
Infernal love....synes den ikke er så veldig trist akkurat..fin å spille når man er deppa...men blir ikke særlig deppa...jeg føler mer at blodet kommer i litt bevegelse igjen...GIVE YOURSELF to MEEEEE.....(moment of clarity) føler meg så lidenskapelig når jeg hører den. forvirrende...merkelig....
|
Skrevet: Fre 12 Apr 2002, 09:53 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Eithor
SteinHakkeToillat
Ble Medlem: 10 Mar 2003
Innlegg: 309
Bosted: I havgapet vestenfor Trondheim
|
Re: deppresiv musikk..
Det har i hvert fall nok følelser i seg, det albumet.
Sangene er svært varierte og forskjellige, alt fra ganske hardt til de svært rolige (Diane). Vakkert og trist, men som jeg nevnte, på en annen måte enn f.eks MDB og TSotB
|
Skrevet: Fre 12 Apr 2002, 20:14 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Astri
Gjest
![]()
|
angst. lammet av tungsinn....
Ikke en særlig oppmuntrende, lystig plate, nei. men akk så vakker til tider. Tungsinnet tar en som en sykdom og hindrer en i å gjøre noe annet enn å ligge lammet og stirre tomt ut i luften, er det noe mening med denne forpestede verden? Musikken går inn i blodet og truer med å oppløse alt. Tilbake er bare meg, musikken og det tomme rom.
Men på en måte kan det være positivt. Når musikken står for tungsinnet, slipper jeg å tenke på alt det andre som truer med å undergrave meg og skufle meg ned i det store, meningsløse intet. Det er deilig å bare hengi seg til melankolien, til det dystre, mørke. Ingenting annet betyr noe.
Hvorfor tar vi ikke bare livet av oss, hele gjengen? Nei, da kan vi ikke høre på My Dying Bride...
|
Skrevet: Lør 13 Apr 2002, 16:59 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Astri
Gjest
![]()
|
Lenge leve melankolien....
Lenge leve melankolien....Ingenting er mer ekte enn den.
Lykken og gleden er så herlig når man opplever det, men akk så forgjengelig. I et kort øyeblikk er man i lykkerus og alt er sol og sommer og latter.
Det er da det skjer: Alt blir revet bort, og igjen står man alene, enda mer trykket ned i melankolien. Det er slik en tragedie blir bygget opp. Man har et håp om at alt endelig er lykke og glede og at alt skal ordne seg. Akkurat idet man er i ferd med å tre inn i lykkeverden, raser alt [overforbruk av tegn]og tilbake er melankolien. Etter en lang dag kommer alltid natten.
Hvorfor kan man ikke sette mer pris på denne deilige følelsen av håpløshet og angst? Denne sitrende, kalde, mørke følelsen som griper tak i kjernen av deg selv og truer med å undergrave hele din verden? Denne fascinerende følelsen av maktesløshet?
Hvorfor skal man være så lykkelig hele tiden? Det er slik en unaturlg tilstand for oss mennesker. Vi streber etter det, men vi vil antagelig aldri oppnå fullkommen, varig lykke. Paradiset er tapt for alltid. Melankolien er det eneste sikre, det eneste vi har igjen som vi vet aldri vil forsvinne.
|
Skrevet: Lør 13 Apr 2002, 17:11 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Eithor
SteinHakkeToillat
Ble Medlem: 10 Mar 2003
Innlegg: 309
Bosted: I havgapet vestenfor Trondheim
|
Re: Lenge leve melankolien....
Leste et sted at den eneste følelsen som ikke var akseptert i dag, er følelsen 'trist'. Vellykkede mennesker viser ikke at de er trist. Vellykkede mennsker er ikke triste. Faen heller. Melankolsk musikk lenge leve, depressiv likeså!
|
Skrevet: Lør 13 Apr 2002, 21:29 |
|
|
|
|
|
|
|
Vis Innlegg fra: Sorter etter:
|
|
|
DSGF.no
Hjelp
Søk
Medlemsliste
Grupper
Bli Medlem
Innstillinger 
Sjekk private meldinger 
Logg Inn