Hva er EGENTLIG en venn?

[Voon]

 Hva er EGENTLIG en venn?

[BagBiter]

En venn er en person man kan stole på, en alliert. Båndet knyttes av gjensidige tjenester og bistand. Emosjonelle faktorer er ikke nødvendigvis en del av et vennskapsforhold. Det er viktig å være kynisk, og velge med omhu hvem man vil omgås med. En venn kan gi deg ressurser når du trenger det, men du må også være forberedt på å kunne støtte din venn om han skulle trenge det.

Men i vennskapsforholdet skal løgn møtes med løgn, og svik møtes med svik. En venn er ikke en venn hvis han holder deg for narr.

Har du mange venner, har du også mye makt.

[SecretWindancer]

En venn for min del er en jeg kan stole på som er der og hører på når jeg har noe og si.
En jeg kan le og gråte sammen med, og drite meg ut ovenfor uten og risikere og bli mobbet i årevis.

[sharee]

En venn er noen som lytter når man har noe å si. Som ikke er redd for å fortelle den harde sannheten. Og noen jeg vil både dø og leve for.

[Audi]

vennskap kan komme i mange former... noen gode, andre dårlige.. for vennskap er ikke bare bra...

i det perfekte vennskap skal alle være snille med hverandre og støtte hverandre fullt ut.. men samtidig aldri lyve eller bedra...

det funker ikke... en venn for meg er bare en som er der... en som ikke trenger å gjøre seg til, en som det er helt naturlig å være med... noen kan man fortelle alt til, andre ikke...

vennskap trenger ikke gå dypt engang, de kan være utrolig overfladiske...

hm.. kanskje jeg må få meg noen en gang...

[Voon]

Du sier noe der Audi..
Alle sier de er glad i vennen/e sine. Men kan man være venner uten å liksom være glad i egentlig? Eller blir man bare glad i vennene sine uten å vite det selv?
*fundere mer*

[hüter'n]

grensen for vennskap er mye høyere for meg enn for andre, det er mennesker som regneer meg for venn som jeg ikke regner som venn. individualismens bakside. ifølge meg har jeg ingen venner. ifølge andre har jeg kanskje det...

[Jos]

elsker - kjæreste
glad i - venn

forstår ikke hvordan noen kan ha venner de ikke er glad i, de blir da heller ikke venner men mer et overfladisk forhold der de utnytter et faktum at noen har masse penger/dippeditter. Men dette skjer jo ikke med nære venner.

[Glahn]

Jeg tror man kan elske venner også, men ikke på samme måte som man elsker kjæresten.

[BagBiter]

jeg har alltid vært imot det å "elske" en venn. Jeg mener at venner kan man være "glad i", også sette inn et gradsadverb foran. F.eks: "Ekstremt glad i"

Men at "Ã¥ elske" gjelder kun for slike man er fortapt i, og alt det klisset :-p

[Voon]

Jeg tror en kan elske sjelevenner. men veit ikke helt. Jeg har ei sjelesøster som jeg er veldig glad i. . ?

De virkelige vennene mine, er jeg ikke helt sikker på hvem er, men jeg finner det ut sakte men sikkert. (Tror jeg)

[mattestykke]

en venn er en som du kansje ikke kan stole på gjør det du sier, men gjør det han/ho mener er best for deg.

Nå det kommer til det å elske en venn,, jeg kan ikke elske en venn slik jeg oppfatter ordet elske.
For å bli enige må vi ha en definisjon av det å elske da.
Min oppfatning av elske er det maksimale avhengigheten og lysten å frigi følelser.
Vitenskapen sier forelskelse er når vi treffer ett annet menneske som ser ut til å ha gode overlevelsesegenskaper.

Det jeg da ikke skjønner er at vi kan være kåt uten å være forelska. Jeg har vert både forelska og bare kåt, men er forelskelse bare en forsterkning av kåthet?
Da jeg var forelska var jeg kåtere enn vanlig og. Men bare på ho.

Det føles ikke som det samme men... følelser er ikke til å stole på.
Har noen vitenskapelige svar?

[Crispa]

[Therese]

jeg mener at med ekte venner så kommer alt det stolepå greiene av seg selv. ekte venner er ikke noe man funderer over, de bare er der. og man vet at de er der.

[Eyden]

Jeg tror kriteriene for vennskap er ganske forskjellig mellom kjønnene. Jeg opplever at jenter oftere er mer opptatt av å tilbringe nok tid med dem de kaller venner, for det virker som om vennskapet deres kan gå ut på dato. Hvis der går for lang tid, kjølner liksom hele greiene og isen må brytes på nytt neste gang man møtes, noe som fort kan bli ganske pinlig. Jeg har derimot aldri måttet bryte isen igjen med en jeg kaller venn, selv om det har gått måneder eller år siden sist vi traff hverandre.

Tror også vennskap handler mye om å betro seg til hverandre

[Veronica]

Jeg er vanligvis forsiktig med hvem jeg kaller venn. Det er noe jeg har begynt med det siste året, etter å ha lagt merke til at mange av mine "venner" ikke egentlig føltes som venner, men som gode bekjente.

De fleste som jeg før omtalte som "venner" har nå blitt til "bekjente" av en eller annen grad. Kriteriene jeg setter for en venn har ganske enkelt økt, og forandret seg. Nå er det viktig at jeg føler at jeg kan stole på vedkommende, at jeg til en viss grad forstår vedkommende, at jeg føler vedkommende bryr seg, at vi kan ha det morsomt sammen, og at vi kan strekke oss litt for hverandre.

Også må vennene mine huske bursdagen min, da.

[hüter'n]

hvis bursdagshudking er et kriterie for venn, så sliter jeg. jeg husker ikke om jeg er født den 9ende eller den 7ende. etter noen minnutters tvil pleier jeg å komme frem til at det er 7ende. men jeg husker andres bursdager litt bedre. litt.

[sharee]

Har gått lenge nok uten venner til å være villig til å gjøre alt for å behoilde de jeg har. Men jeg husker ikke bursdager, tall *grøss*

[Jos]

for å utfyllet mitt forrige innlegg så vil eg først kome med et sitat:

"I love you, but I'm not IN love with you"

Forlovet/nesten-forlovet - forelsket
Kjærester/nære venner - elsker
Nære venner/Venner - glad i
Bekjente - hilse på

Alle venskap er spesielle må sin måte så det finnes absolutt muligheter for at kategoriene krysser. Måtte fordele nære venner på to av kategoriene for personlig så har eg venner som eg absolutt ikkje kunne klart meg uten, som eg har kjent heile livet. Men eg har og nære venner som sidan me studerer over heile landet/utlandet ikkje treffes så ofte. Men når me treffest kan me snakke om absolutt alt.

[Voon]

Hehe, jeg blir stadig mer forvirret når jeg leser her, samtidig som jeg liksom innser litt ting og. Jeg har det heldigvis aldri sånn at det føles rart å møte gamle venner. Vaffal ikke de som er VENNER.
Og er det egentlig noe sånt som bestevenn? Er liksom bestevennen bedre enn alle de andre?