Anmeldelse av Nightwish - Once *grøsse*

[Oceanborn]

 Anmeldelse av Nightwish - Once *grøsse*

[Kaipa]

[Ronja]

Hele anmeldelsen viser jo tydelig at fyren ikke har så veldig mye peiling, sier som det sto i noen av de innleggene som kom etter, man bør heller plassere mannen og tastaturet hans i saunaen.

[Toad_T]

vel, har ikke hørt plata sjæl, men "snylter på andre musikkformer"...hoho! Gjør ikke alle det? og hvorfor skal absolutt alt sammenlignes med evanescence? (har ikke noe imot dem altså, men av det jeg har hørt av nightwish er det en annen greie...)

[SecretWindancer]

Det er den beste plata de har gitt ut.
Nå har jeg aldri vært en sånn kjempe stor fan av nightwish, men jeg har all musikken dems og en live DVD, så noe vet jeg jo.
Og jeg liker Nightwish best når de spiller litt mer "heavy" som de gjør på "Once". Vokalen er jo bare helt nydelig.

[SecretWindancer]

Innlegget ble lagt inn to ganger. Min feil.

[SecretWindancer]

Nightwish sin første plate er nest best. Bare sånn for å legge til det.

[rotta]

rune slyngstad=

var jeg usaklig nå? vel uannsett. har ikke hørt once ennå men nightwish er jo bra.

[Baj]

Jeg er ingen die hard fan, men jeg har alle albumene og liker mye av det.

Dette virker som en artikkel som kun er ment å provosere. Jeg har albumet, og samme hvor lite man måtte like Nightwish, så er kvaliteten på Once absolutt ikke noen 1'er.

[Oceanborn]

Nettopp. Aa sammenlikne NW med HIM eller Evanescence er som aa sammenlikne Eminem og Bach (sitat 0nskemesteren). La meg presisere at jeg ikke synes dette albumet er Nightwish\' beste, jeg synes Oceanborn, Wishmaster og Angels falls first (!) er bedre, men man b0r vaere mer saklig naar man anmelder.

Dette innlegget er skrevet via WAP

[wertoi]

Ingen fan av Nightwish, men jeg kan si at denne anmeldelsen er utrolig (...) *finner ikke riktig ord for å beskrive*

[Baj]

Oceanborn, enig, det er ikke det beste albumet, men det fortjener såvisst ingen 1'er

[Pjusk]

Han duden i avisa , han er bare dum. folk har forskjellig smak. kan han ikke innse det ? og at "de bare egetlig synger pop sanger" hva er det for noe tull a.. ?

[toth42]

Han slyngelen har publisert anmeldelsen i Norlands Avis også!!

MEN!!
se hva jeg fant på "the streets"!


‘Once’

2004 Nuclear Blast/Tuba
Jeg har vært en ihuga fan av Nightwish helt siden ‘Angeles fall first’ så dagens lys I 1997. Mye har skjedd siden den gang. Hele bandet har utviklet seg musikalsk og har hele tiden klart å overgå seg selv med hvert nytt album de har gitt ut. Etter hvert har Nightwish også oppnådd en viss kommersiell suksess, noe som kan være vanskelig å takle. Bakkekontakten glipper raskt i takt med økt suksess, dette fikk vi i The Streets redaksjonen smertelig erfare da vi for en tid siden prøvde å få til et intervju med Tarja. Nok om den saken, hva så med det musikalske? Jo da, musikalsk sett innfrir Nightwish forventningene og vel så det. Oppskriften er i bunn og grunn den samme som tidligere, med den forskjell at alt dras enda lengre denne gangen. Låtene er jevnt over bedre enn tidligere, og arrangementene enda mer pompøse og storslagne. Når man selger skiver i bøtter og spann kan man selvfølgelig ta seg råd til en mer påkostet produksjon, og nettopp det har Nightwish gjort ved å hente inn London Symphony Orkestra, eller London Session Orkestra som de må kalle seg ettersom ikke alle musikerne er med. Med et slikt orkester i ryggen må jo resultatet bli storslagent. Selv om det orkestrale dominerer har Empu’s gitarer samtidig fått en langt mer fremtredende plass i lydbildet. Akkurat det er ikke meg imot og gjør ’Once’ til bandets hardeste utgivelse så langt. Totalt sett er nok dette Nightwish’s beste album til nå, men så må det legges til at denne gjengen aldri har vært i nærheten av å lage en dårlig låt. Det er i det hele tatt ikke mye som trekker ned her, men om man skal pirke litt er det et par låter et stykke uti skiva som ikke holder helt samme standard som resten. De er på ingen måte dårlige, men det er likevel nok til at toppkarakteren glipper. 9,5 av 10 poeng

Det var så godt å lese!

[lupin]

Fy søren, ikke bare var anmeldelsen usaklig, men utrolig dårlig skrevet også. Har bare hørt en sang fra 'Once' tror jeg, så jeg skal ikke si så mye, men jeg synes det var en teit anmeldelse.

[toth42]

*fortsette å publisere saklige anmeldelser* jeg har kursivert noen viktige setninger nedi her..

NIGHTWISH / Once / Nuclear Blast - 8/10 PTS
by: FRODE JOHNSRUD, Metal Express


Finland has their Nokia and they have their Finlandia, but apart from those products, Nightwish must be their biggest export article these days ... and a listen to their new and fifth studio effort, Once, leaves no wonder why... although you might be inclined to ask yourself a few questions once you start out with it. Probably the most anticipated release of 2004, the boys (and the girl) refuse to go commercial and kiss everyone’s asses. In refusing to do so, they sure don’t make it easy – neither for themselves nor for the fans.

Once sees Nightwish expand their sound to the fullest and richest so far. This CD is somehow a logical step for the band (because there is indeed no intention to “sell out� although Once will sell massively), and can easily be described as “more of everything.� But, that’s just half the truth, because “more of everything� will make you believe that the “White Russian (vodka, coffee liqueur and milk) promoters� have stranded themselves in their own formula. Yes, you can recognize Nightwish once you pop in Once, but this sounds like no other Nightwish record. There’s more bombast, there’s more orchestration, and there are more guitars as composer Toumas Holopainen obviously wrote more with six strings this time around. There are bigger choirs, and while Rhapsody is in the studio creating their new genre, “Film Score Metal� (and I don’t doubt that they have a masterpiece coming…), I am very tempted to say that Nightwish has won by a horseneck, and has already turned to “Film Score Metal� when I hear “Ghost Love Score.�

The opener, “Dark Chest Of Wonders,� is for sure one of the best songs you’ll hear this year; guitars in your face, a huge cosmic sound topped by orchestration and backed by a moving rhythm, and Tarja Turunen enters with a crystal-clear, but somehow fragile, voice that fits and works well for Nightwish. The middle part is thrashy and heavy, and the chorus is pure brilliance. I repeat: pure fucking brilliance!

Next is “Wish I Had An Angel,� with a slight techno beat to start, along with more crunchy guitars. Tarja sings the verse, while Marco Hietala breaks rather brutally into choirs – at least brutally compared to the angelic Turunen. This song is indeed a hit, and is believed to be the next single off Once.

The first single however, is “Nemo,� the cartoonish chart-climber most of you have heard by now. “Nemo� IS already a hit, with its beautiful piano part, heavy and crunchy guitars (again), bottomed by a bass sound fatter than the Nutty Professor. Tarja’s “Oh how I wish…� combined with Toumas’ keyboards set you in a dream mode, likely a needed mode in today’s world, and the song has a beautiful orchestration part, and a nice and melodic guitar solo by Emppu Vuorinen. Sometimes less is more, and a simple guitar solo sticking to the melody can be just as good – if not better – than the one with lots of showing off. And Emppu flavors the song with just the kind of solo “Nemo� needs.

“Planet Hell,� a very bombastic number, shows more of the beauty vs. beast concept, as Marco and Tarja duet the verse, while they both sing the chorus together. Again, hearing Toumas’ synth work, there’s a cosmic feel to it all.

Now those were the first four tracks on Once, possibly the most "in-ear" songs, though the melody structures demand that you work a little with the CD. You see, from here on, Nightwish becomes even more challenging, and if you dare to say that the band repeats itself, you must be deaf, dumb, or blind – or all of the above. “Creek Mary’s Blood� has Native American influences, as none other than the multitalented John Two-Hawks -- a singer, flutist, drummer, guitarist, you name it ... he does it -- was flown in from the Arkansas mountains to Helsinki to perform. He talks Indian (I bet he plays the flute and acoustic drums) and gives a tribe-like feel to one of Nightwish’s most ambitious songs to date. The rest of the song, vocally performed by Tarja, is simply a stunning ballad in true Nightwish tradition. Melody-wise, something that could have been featured on the last album, Century Child (how about putting the medicine man on your tour bus in the US?).

“Siren,� a true description of Tarja (if you know the legend), is a piece with lots of orchestration. Once has 11 tracks, and if these tracks were balloons in the air, this is one I'm unable to catch and bring down. It’s still a little “up there� and drifting, though it has an aura of beauty because of Tarja’s singing. Maybe it demands a lot from the listener, or maybe I am demanding too much from the band, but this is one of the songs I have a hard time remembering after playing the CD.

“Dead Gardens� is a rockier composition, and its guitars and attitude kind of set you in the mode for a Marco vocal attack, but it is Tarja who breaks in with a very mellow voice, perhaps more fragile than ever. A little weird, I think, and though there are a few very good vocal lines, this song is another reason why Once doesn’t get a full score (and isn’t, in my always very humble opinion, Nightwish’s best CD this far). The song ends with Emppu going a little nuts, and then fades out …

A little strange, but “Romanticide� simply follows right from the point were “Dead Gardens� fades out. It has the same guitar sound and vibe, and since Emppu just overdosed on riffing, the opening of “Romanticide� gets a little dull and annoying. The rest of the song, though, is an up. Tarja sings a little stronger (always strong performing-wise, but I don’t think it is right to call her singing “powerful� as that term in a way means “with aggression�), and the song has a very operatic approach. Halfway through, the whole track changes radically, much like “Slaying The Dreamer,� and Marco and the boys thrash out the last part (thrash, as in “Thrash Metal�).

So far, I have raved about the five first songs, but I took a step back for the next three. “Ghost Love Score,� a very soundtrack sounding number (like I mentioned), the ten minute epic track of the CD, is again very, very impressive. It shows every beauty aspect of Nightwish; the angelic and operatic singing, the guitar work, the massive choruses, the dramatic and bombastic parts, and the huge orchestration. This is a composition like no other, something only Nightwish (Mister Holopainen) is capable of delivering. I’ll have a White Russian to this one!

“Kuolema Tekee Taiteilijan� (no, my keyboard is not infected by a virus), sees Tarja sing in her native language – a mellow piece with a huge string arrangement. Not as diverse and rich as the other epic tracks on Once, and this one needs to be received with an open mind. If not, it will cause your mind to be opened anyway …

Last is “Higher Than Hope,� a song that begins nicely with an acoustic guitar before Tarja and the orchestra enter the picture. The choruses are perhaps the biggest on Once; well at least Tarja does her best effort to make them sound huge. Again, you will hear those beautiful vocal lines, and there is, by the way, a speech by a friend of the band, who recently lost the battle against cancer.

Though a little hard to get into at first, you will see this CD run up the charts like Sonic the Hedgehog. Hats off for screwing commercialism, hats off for challenging the youngsters to listen to richer and more orchestrated Metal music ... and hats off for teaching people how milk can best can be enjoyed (sorry for the sidetracking).

2004 belongs to Nightwish – like it or not. To quote a Finnish interview-shy blonde bass player (no, not Marco) -- when asked about his new record, intuitively replied: “I like it!�

[Findus]

Musikk anmeldelser handler jo bare om smak, tydeligvis så har denne typen store problemer med musikk av denne typen, tipper han er en av de som ikke klarer å høre på metal med kvinnelig "opera" vokal, kjenner til flere av de, og dermed så hater de nightwish.

Jeg liker nightwish ganske godt, men har ennå ikke hørt noe fra det nyeste albumet, bortsett fra Nemo, men vet at jeg driter i om den får 1'er anmeldelser, eller 6'er anmeldelser.

"Smaken er som baken" tross alt.

At anmeldelsen var dårlig skrevet, noe som forøvrig ikke har noe med musikken å gjøre, det stemmer.

Velger å gi denne anmeldelsen en 1'er tilbake.

[Voon]

Jeg hører mye på once og synes det er mektig. Det er liksom så mye mer modent i mine ører, og så mye som er bygd opp med symfoni.
Husker ikke hvilken sang det er, men det er en helt fantastisk messingblåser som spiller litt uthevet der. Et walthorn tror jeg. Helt utrolig flott synes jeg. masse bra nightwish!!
*heie*

[toth42]

*heie med*

albumet blir bare bedre og bedre for hver gang man hører det, det må få synke inn.. 9'ern er fantastisk, da!

[toth42]

Nightwish: «Once»


Vokalist Tarja Turunen og hennes Nightwish står for sommerens lille bombe på VG-lista - et finsk band på toppen av den norske albumlista!

Ifølge VG-listas arkiver er det bare Bomfunk MCs og Darude som har klart å gå til topps av finske navn tidligere, men da på single-lista. Ikke bare er Nightwish finsk - de er også eksponenter for symfonisk patos-metal med new age-tilnærming og opera-innslag. En uslåelig kombinasjon ...

Nightwish er superstjerner i hjemlandet og trekker fulle hus også i Norge (for lengst utsolgt Rockefeller i Oslo 24. juli, ny konsert i august). Likevel er førsteplass i Norge en sensasjon.

Nightwish er beslektet med våre egne Theatre Of Tragedy og danderer sine progressive og gotiske metal-riff inn i pompøse kor- og stryker-arrangementer rundt selve bandets fokus, den opera-skolerte vokalisten Tarja Turunen, som lykkeligvis behersker stemmespennet sitt såpass at det svært sjelden blir anmassende.

På «Once» har finnene mer enn tidligere rendyrket en sterk pop-følelse i åpningssporene «Dark Chest Of Wonders», «Wish I Had An Angel» og spesielt «Nemo» - platens aller beste. Deretter forsvinner melodiene litt for ofte i voldsomme «Gladiator»-arrangementer, men vil du ha et nordisk-klingende Evanescence, finner du mye av både skjønnhet, dramatikk, melankoli og andre store følelser hos Nightwish.

STEIN ØSTBØ


(VG 15.06.04 kl. 07:59)


han kunne godt spart seg for det med evanescence, men ellers en mye bedre anmeldelse enn den i fevennen, jaffal..