|
Side 1 av 2 [21 Posts] |
Gå til side: 1, 2 Neste |
 |
 |
Av |
 |
Innlegg |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
PeeWee
Spitzy (!)


Ble Medlem: 25 Apr 2004 Innlegg: 195
|
Liberalisme, sosialisme og nazisme
Disse ideologiene ses jo på som å være rene motstridigheter. De aller fleste mener jo at disse ideologiene ikke har noenting til felles, og de er jo veldig forskjellige. Jeg mener dog at disse ideologiene har visse fellestrek, i negativ forstand.
En ting de alle har felles er jo at mennesket skal eksistere for å tilfredstille andre. Det er ikke slik at mennesket har en verdi i seg selv, men at menneskets rett til å leve og ha det godt skal bedømme utfra dets bidrag til felleskapet. Felleskapet er jo et system med mennesker som er mer eller mindre gjensidig avhengige av hverandre og som må få goder og tjenester av hverandre for å klare seg. Det er dog kun sosialistene som bruker begrepet felleskap. Nazistene bruker begrepet nasjonen og liberalistene bruker begrepet markedet. Mange ser jo på markedet og felleskapet som diametralt motsatt størrelse, noe de slettes ikke er. Både markedet og felleskapet er jo systemer som gjør mennesker avhengig av andre menneskers valg for å overleve. Eneste forskjellen er egentlig hvordan de organiserer dette varebyttet, i og med at markedet gir større rom for at de med høy byttverdi kan utnytte de med lavere byttverdi av sine produkter. En annen forskjell er jo måtene man bruker for å få andre til å gjøre det man ønsker. Under sosialismen bruker man statlig tvang, mens under liberalismen så bruker man kontroll over de ressursene som mennesker trenger for å overleve. Begge deler er dog like effektive, da begge systemer fører til en stor avhengig underklasse som gjør all skitjobben til bedriten betaling mens eliten sitter på sine kontorer og koper. Nazismen bruker så en kombinasjon av disse strategiene. De som ikke bidrar ses på som menneskelig avfall, som systemet gjennom ulike metoder må forsøke å kvitte seg med.
Dette har jo sammenheng med et slagord som alle tre har felles, "arbeit macht frei". Alle tre ser på arbeid som selve meninger med livet, og at individets viktigste oppgave er å tjene andre.
En annen ting de har felles er at ingen av dem ser på "det største felles beste" som det høyeste mål. Ingen av dem er strengt tatt utilitaristiske. Istedet har de mildt sagt diffuse og teoretiske mål. Nazistene ønsker jo en "sterk og etnisk ren nasjon", sosialistene ønsket jo "et samfunn basert på vitenskapelige prinsipper" eller "et samfunn hvor arbeiderne kontrollerer produksjonsmidlene" og liberalistene ønsker "et samfunn med fravær av initiell tvang". Det all tre har felles er at de setter abstrakte prinsipper foran mennesker velvære. Ingen av dem er interessert i hvordan man på beste måte kan gjør samfunnet best mulig for mennesket å leve i. De er heller interessert i å påtvinge samfunnet en pervers visjon av hva som faktisk burde være tilfellet, uten å egentlig argumentere for at mennesker faktisk får det bedre med dette systemet. Alle ideologiene er tilhenger av et "system foran individ" perspektiv.
Et annet problem de alle deler, om enn nazismen i mindre grad, er at de er ekstremt rigide. Uansett hvilke praktiske erfaringer man gjør eller hva ny kunnskap måtte vise, så er det de samme gamle prinsippene som gjelder. Hvordan det slår ut i praksis har man egentlig liten interesse av.
Det er jo andre ting sosialismen og liberalismen har felles. Begge to er veldig gamle ideologier. De ble utformet på attenhundretallet, og begge har endret seg lite selv om begge to har vært praktisert, om enn ikke i helt ren form, så ihvertfall temmelig nært. Det begge har til felles er jo at ingen av deres ideologier har vært villige til å ta lærdom av de praktiske erfaringer man har hatt med systemene. Istedet messer man på som om alt som skjedde mellom 1830 og 1980 egentlig ikke skjedde allikevel, og at deres spennende nye ideologier fortsatt venter på sin første reelle test. Dette er jo bare tullball.
Et annet problem er jo at alle ideologiene også fostrer ekstreme motsvar. Sosialismen var jo i sin skapt av den unødvendige menneskelige lidelse som liberalismen forårsaket og nazismen var forårsaket av en kombinasjon av liberalismens ustabilitet/usikkerhet og den trusselen sosialismen var mot sivilisasjonen.
Jeg vil derfor hevde at det beste for verden, hadde vært om disse tre "arbeit macht frei" ideologiene ble avskaffet for godt!
|
Skrevet: Man 26 Apr 2004, 13:17 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
toth42
Cowboy


Ble Medlem: 04 Nov 2003 Innlegg: 4849 Bosted: Det blide sørland
|
psst: her er det på sin plass med en avstemning(tm)
|
_________________ ____________________________
I reject your reality - and substitute my own.
_____________42_____________
always eat the yellow snow - it could be beer!
Skrevet: Man 26 Apr 2004, 13:20 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Tittan
Erkegranul


Ble Medlem: 17 Mar 2004 Innlegg: 3272 Bosted: Trondheim
|
Hva vil du ha istedenfor da?
Jeg ser også likhetstrekk mellom de tre du nevner, men samtidig er det de fakta som skiller dem som gjør at jeg for eksempel totalt avskriver nasjonalisosialsmen (nazismen), mens jeg kan klare å leve i et sosialistisk eller et liberalt samfunn.
Ps. da mener jeg ikke en Sovjet-stat eller U$A, men en stat hvor man lar ideologien jobbe til det beste for alle mennesker, ikke bare dem i ledelsen.
Og, igjen... Missforstå meg rett her...
|
_________________
Sjefolainen!
Skrevet: Man 26 Apr 2004, 13:40 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
toth42
Cowboy


Ble Medlem: 04 Nov 2003 Innlegg: 4849 Bosted: Det blide sørland
|
| Tittan skrev: | | nasjonalisosialsmen (nazismen) |
Ikke gjør slik, er du grei. nasjonal sosialisme, nasjonasosialime, i sin rette betydning har ingenting med nazisme å gjøre. nazismen var en misbrukt og voldtatt misforstått versjon av nasjonalsosialismen. I sin rette form behøver ikke en nasjonalsosialist bety mer enn at han går inn for sosialisme i sin egen nasjon, mens han ikke bryr seg om hva resten av verden driver med.
|
_________________ ____________________________
I reject your reality - and substitute my own.
_____________42_____________
always eat the yellow snow - it could be beer!
Skrevet: Man 26 Apr 2004, 13:44 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
PeeWee
Spitzy (!)


Ble Medlem: 25 Apr 2004 Innlegg: 195
|
| Tittan skrev: |
Ps. da mener jeg ikke en Sovjet-stat eller U$A, men en stat hvor man lar ideologien jobbe til det beste for alle mennesker, ikke bare dem i ledelsen.
Og, igjen... Missforstå meg rett her... |
Hva jeg vil ha istedet? Kort og godt, slike som deg! Pragmatikere som tenker på at mennesker skal ha det bra, og ikke lar abstrakte ideologiske prinsipper styre.
|
Skrevet: Man 26 Apr 2004, 13:44 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Eyden
Veronica


Ble Medlem: 06 Mai 2003 Innlegg: 881 Bosted: Praha
|
Har du noen gang fundert over hvorfor spill og lek er så populært som rekreasjon? At det å konkurrere, presse egne grenser, samarbeide og strebe mot et mål er noe vi karakteriserer som gøy?
Felles for ethvert spill er at det finnes regler som alle spillerne skal følge. Uten regler blir det ikke gøy å spille. Når noen bryter reglene, har vi ikke lyst til å spille med dem. Jeg kan godt si at "jeg liker ikke sjakk, for systemet påtvinger meg begrensninger. Jeg vil flytte denne brikken hvor enn jeg vil, og du har ingen rett til å hindre meg, for vi er likeverdige og du kan ikke krenke min rett til fri vilje!"
Derav kommer "system-fremfor-individ" inn i bildet. Man kan si at et spill eller et samfunn fungerer ikke uten regler. Men det betyr ikke at vi verdsetter systemet fremfor individene. Vi har heller innsett at det ikke er statens ansvar å bestemme hva som er individets beste, men heller legge til rette for at individene kan utvikle seg på like vilkår.
Systemet blir hele tiden reformert til å bedre passe inn til størsteparten av befolkningen og følge med i tiden. Vi arbeider ikke først og fremst for å tilfredsstille andre, men heller for å opprettholde systemet. Et samfunn som ikke bruker midler til å hjelpe vanskeligstilte er ikke inkluderende, og et spill som ikke er inkluderende er elitistisk og kortlevd.
|
_________________ Don't call me insensitive just because I don't feel you
Skrevet: Man 26 Apr 2004, 13:57 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Frihetsfisken
Spitzy (!)


Ble Medlem: 06 Apr 2004 Innlegg: 226
|
PeeWee skrev:
En ting de alle har felles er jo at mennesket skal eksistere for å tilfredstille andre. Det er ikke slik at mennesket har en verdi i seg selv, men at menneskets rett til å leve og ha det godt skal bedømme utfra dets bidrag til felleskapet.
Dette stemmer for sosialisme (inkludert variantene fascisme og nasjonalsosialisme), men ikke for liberalisme. Det er nettopp det grunnprinsipp liberalismen bygger på, at mennesket er et mål i seg selv, og ikke et middel for andres mål. Forskjellen på fellesskapet i sosialisme og kapitalisme er at i sistnevnte system er medlemsskap i dette fellesskap frivillig.
Jeg synes forøvrig det er på sin plass å sitere Ayn Rand fra essayet "Tro og tvang — den moderne verdens ødeleggere":
«Hvorfor vekket kapitalismen, i sannhet menneskets største velgjører, intet annet enn vrede, fordømmelse og hat, da som nå?
Fordi, mine damer og herrer, /kapitalisme og altruisme er uforenlige/.
La dette være klart — og fortell det til deres republikanske venner: kapitalisme og altruisme kan ikke begge eksistere i det samme mennesket eller i det samme samfunnet. Fortell det til enhver som prøver å rettferdiggjøre kapitalisme på grunnlag av "det beste for allmennheten" eller "generell velferd" eller "samfunnsnytte" eller fordelene det bringer de fattige. Alle disse tingene er sanne, men de er biprodukter, kapitalismens sekundære konsekvenser — ikke dens mål, hensikt eller moralske rettferdiggjørelse. Kapitalismens moralske rettferdiggjørelse er menneskets rett til å eksistere for sin egen skyld, uten verken å ofre seg selv for andre, eller ofre andre for seg selv; det er erkjennelsen av at mennesket — ethvert menneske — er et mål i seg selv, ikke middel for andres mål, ikke et offerdyr som skal tjene noens behov.»
PeeWee skrev:
Under sosialismen bruker man statlig tvang, mens under liberalismen så bruker man kontroll over de ressursene som mennesker trenger for å overleve.
Her manipulerer du leseren, enten det er bevisst eller ubevisst. I første del av denne setningen bruker du 'man' i betydningen av myndighetene, mens du i andre del av setningen fortsatt bruker man, men i en udefinert betydning. Hvem er 'man'?
PeeWee skrev:
Begge deler er dog like effektive, da begge systemer fører til en stor avhengig underklasse som gjør all skitjobben til bedriten betaling mens eliten sitter på sine kontorer og koper.
Dette stemmer ikke for kapitalisme. Dersom du hadde sett på virkeligheten, ville du ha sett at graden av kapitalisme er proporsjonal med graden av rikdom (for alle, ikke bare de rikeste), graden av sosial mobilitet, osv.
PeeWee skrev:
Dette har jo sammenheng med et slagord som alle tre har felles, "arbeit macht frei". Alle tre ser på arbeid som selve meninger med livet, og at individets viktigste oppgave er å tjene andre.
Dette stemmer igjen ikke for kapitalismen, det er tvert imot helt motsatt. I kapitalismen er individets viktigste oppgave å tjene *seg selv*, ikke andre. Kapitalisme bygger på egoisme. Arbeid er heller ikke meningen med livet, men et middel for å oppnå et mål: lykke.
PeeWee skrev:
En annen ting de har felles er at ingen av dem ser på "det største felles beste" som det høyeste mål.
Dette vil nok enhver sosialist (inkludert fascister og nasjonalsosialister) være uenig i. Men for kapitalismen stemmer det, jf. Ayn Rand-sitatet over.
PeeWee skrev:
Ingen av dem er strengt tatt utilitaristiske. Istedet har de mildt sagt diffuse og teoretiske mål. [...] liberalistene ønsker "et samfunn med fravær av initiell tvang".
Dette er ikke målet, men middelet. Målet er et samfunn der individet eier sin egen kropp; et samfunn der individet er et mål i seg selv, og ikke et middel for andres mål; et samfunn som er i samsvar med menneskets rasjonelle natur.
PeeWee skrev:
Det all tre har felles er at de setter abstrakte prinsipper foran mennesker velvære. Ingen av dem er interessert i hvordan man på beste måte kan gjør samfunnet best mulig for mennesket å leve i. De er heller interessert i å påtvinge samfunnet en pervers visjon av hva som faktisk burde være tilfellet, uten å egentlig argumentere for at mennesker faktisk får det bedre med dette systemet. Alle ideologiene er tilhenger av et "system foran individ" perspektiv.
Jeg kan ikke svare på vegne av sosialister, men dette er i alle fall ikke mitt syn. Jeg forfekter kapitalisme fordi jeg vet at dette er det eneste system som gir individet mulighet til å leve for sin egen skyld. Du fremstiller det som om liberalister og sosialister ikke er interessert i virkeligheten. For sosialister stemmer nok dette, men som objektivist streber jeg i alle fall efter å tenke i overensstemmelse med virkeligheten.
PeeWee skrev:
Et annet problem de alle deler, om enn nazismen i mindre grad, er at de er ekstremt rigide. Uansett hvilke praktiske erfaringer man gjør eller hva ny kunnskap måtte vise, så er det de samme gamle prinsippene som gjelder. Hvordan det slår ut i praksis har man egentlig liten interesse av.
De praktiske erfaringer viser at jo større grad av kapitalisme, jo større grad av rikdom og velstand. Dersom du kan påvise det motsatte, skal jeg gladelig konvertere til velferdsstatens disipler.
PeeWee skrev:
De ble utformet på attenhundretallet, og begge har endret seg lite selv om begge to har vært praktisert, om enn ikke i helt ren form, så ihvertfall temmelig nært. Det begge har til felles er jo at ingen av deres ideologier har vært villige til å ta lærdom av de praktiske erfaringer man har hatt med systemene. Istedet messer man på som om alt som skjedde mellom 1830 og 1980 egentlig ikke skjedde allikevel, og at deres spennende nye ideologier fortsatt venter på sin første reelle test. Dette er jo bare tullball.
Ingen liberalist vil påstå at kapitalisme aldri har vært gjennomført. De vil si at det aldri har vært praktisert *ren* kapitalisme, men likevel har man praktisert den i stor nok grad til at man kan se hvilke konsekvenser den har.
|
_________________ Dersom sosialister hadde liv, hadde de ikke trengt å regulere våre.
Skrevet: Man 26 Apr 2004, 13:57 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Tittan
Erkegranul


Ble Medlem: 17 Mar 2004 Innlegg: 3272 Bosted: Trondheim
|
| Frihetsfisken skrev: | PeeWee skrev:
Begge deler er dog like effektive, da begge systemer fører til en stor avhengig underklasse som gjør all skitjobben til bedriten betaling mens eliten sitter på sine kontorer og koper.
Dette stemmer ikke for kapitalisme. Dersom du hadde sett på virkeligheten, ville du ha sett at graden av kapitalisme er proporsjonal med graden av rikdom (for alle, ikke bare de rikeste), graden av sosial mobilitet, osv. |
Kast et raskt blikk på "kapitalismens høyborg" U$A. Der lever mange mennesker under den grensen FN bestemte var absolutt laveste grad av fattigdom. Det vil si at de ikke har råd til mat, husrom, medisiner og andre (livs)nødvendige ting. Ren kapitalisme = en ufyslig grådighetskultur, hvor den sterkestes rett eksisterer til de grader.
| Frihetsfisken skrev: | PeeWee skrev:
Dette har jo sammenheng med et slagord som alle tre har felles, "arbeit macht frei". Alle tre ser på arbeid som selve meninger med livet, og at individets viktigste oppgave er å tjene andre.
Dette stemmer igjen ikke for kapitalismen, det er tvert imot helt motsatt. I kapitalismen er individets viktigste oppgave å tjene *seg selv*, ikke andre. Kapitalisme bygger på egoisme. Arbeid er heller ikke meningen med livet, men et middel for å oppnå et mål: lykke. |
Og når blir man mest lykkelig? Når man sitter i bingen som Onkel Skrue, eller når man lever livet på en slik måte at mennesker rundt en blir glade? (Ja, jeg setter det på spissen!) Man kan ikke kjøpe lykke, akkurat som man ikke kan kjøpe venner, et langt liv eller kjærlighet.
|
_________________
Sjefolainen!
Skrevet: Man 26 Apr 2004, 14:13 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Frihetsfisken
Spitzy (!)


Ble Medlem: 06 Apr 2004 Innlegg: 226
|
| Tittan skrev: | | Kast et raskt blikk på "kapitalismens høyborg" U$A. Der lever mange mennesker under den grensen FN bestemte var absolutt laveste grad av fattigdom. |
Det er fordi USA betaler folk for å være fattige. Fattigdommen gikk jevnt nedover helt til den sosialistiske New Deal ble innført.
| Tittan skrev: | | Og når blir man mest lykkelig? |
Det må være opp til den enkelte hvorledes han mener å bli lykkelig, og nettopp dette prinsipp bygger kapitalismen på: det enkelte individs rett til streben efter lykke.
|
_________________ Dersom sosialister hadde liv, hadde de ikke trengt å regulere våre.
Skrevet: Man 26 Apr 2004, 14:16 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
PeeWee
Spitzy (!)


Ble Medlem: 25 Apr 2004 Innlegg: 195
|
| Sitat: | | Dette stemmer for sosialisme (inkludert variantene fascisme og nasjonalsosialisme), men ikke for liberalisme. Det er nettopp det grunnprinsipp liberalismen bygger på, at mennesket er et mål i seg selv, og ikke et middel for andres mål. |
Vel, nå skrev jo Ayn Rand at man skulle se på andre mennesker som middel for egen vinning. Er ikke dette da litt selvmotsigende. Dessuten, under kapitalismen så MÅ man bytte med andre for å få det man trenger, og det betyr at man i stor grad må tilfredstille andre, for selv å bli tilfredstilt. En får jo lønn i forhold til hva man yter til markedet. Markedet er i likhet med felleskapet "summen av alle andre mennesker i samfunnet". Altså blir man belønnet utifra hva man gjør for andre. Det å yte til felleskapet og yte til markedet er bare to måter og organisere det på. Grunnprinsippet i liberalismen er at initiell tvang er feil, uansett om dette gavner menneskeheten eller ikke. Det ytterste målet for liberalismen er da IKKE mennesket i seg selv, men prinsippet "fravær av initiell tvang".
| Sitat: | | Forskjellen på fellesskapet i sosialisme og kapitalisme er at i sistnevnte system er medlemsskap i dette fellesskap frivillig. |
Nei, medlemskapet i systemet er ikke frivillig. Så lenge man lever i et samfunn med arbeidsdeling, som inkluderer de liberalistiske samfunn, så MÅ man få det man trenger fra andre, og samhandling med andre er derfor ikke frivillig. Greit nok at man kan "velge å sulte ihjel", men dette er ikke et særlig seriøst argument. Dessuten har man også under sosialismen valget å gå ut skauen. Noe som er mer realistisk under sosialismen enn liberalismen, da staten jo tar mindre hånd om sin eiendom enn private grunneiere, og det derfor er enklere å slippe unna å leve på land som strengt tatt andre/noe eier.
| Sitat: | | Fordi, mine damer og herrer, /kapitalisme og altruisme er uforenlige/. La dette være klart — og fortell det til deres republikanske venner: kapitalisme og altruisme kan ikke begge eksistere i det samme mennesket eller i det samme samfunnet. |
Problemet er jo at hun her bedømmer kapitalismen utfra teorien, og ikke teorien. Hvis man bare skal se på teorien, så er jo marxismen også egoistisk og ikke altruistisk. For Marx ønsket jo at man skulle få hele verdien av sitt eget arbeid. Det er greit at man under kommunsimen levde for felleskapet, men det er jo slik det endte i praksis, og ikke slik teorien var.
Derfor, skal man bedømme et system utifra dets praksis og ikke dets teori, må en også bedømme deres konkurrenter utfra praksis og ikke teori. Derfor siterer jeg et gammelt innlegg som jeg har skrevet. Det er greit at man eier seg selv under liberalismen. Hva skjer hvis man ikke eier seg selv? Andre kontrollerer deg og bestemmer hva du skal gjøre. Men trenger man kun å eie seg selv? Er det slik at hvis man eier seg selv kan man gå rundt å dasse og gjøre hva man vil? Nei slik er det ikke. Det er nemlig ikke slik at mennesket er en entitet som eksisterer uavhengig av alt annet som måtte eksistere i vår verden. Det er slik dere elsker å fremstille det, men slik er det rett og slett ikke. Menneskets kropp eksisterer i et samspill med alt annet i vår verden, og menneskets kropp trenger stadig "innput" fra omgivelsene. Det trenger sol, vann og mat, ellers så dør mennesket. Mennesket har også andre behov, som trygghet, sosial kontakt, status og forplantning. Hvis disse behovene benektes vil dette føre til negative psykiske reaksjoner for de fleste mennesker, det er f.eks. derfor fattige ofte får psykiske problemer o.l.
Mennesket kan derfor påføres smerte og endog død, uten at et noen utfører initiell tvang mot det mennesket. Dette betyr at å kun snakke om mennesket som det var en isolert entitet er mildt sagt håpløst. De aller fleste mennesker er altså helt avhengige av hva som skjer i deres omgivelser, og deres omgivelser styrer i veldig stor grad hvordan mennesket har det. Hvis man ikke eier det man trenger, og arbeidsgiver har en sterk hånd i forhandlingene, kommer man ofte svært dårlig ut.
Et godt eksempel på dette er en sammenligning visse personer foretok mellom industriarbeiderne i nordstatene og slavearbeiderne i sørstatene. Greit nok at industriarbeiderne kunne gjøre hva de ville på fritiden, men denne var ikke mye å skryte av! Slavearbeiderne ble pisket hvis de forsøkte å flykte, men hvis industriarbeiderne protesterte eller forsøkte å organsiere fagforeninger fikk de ofte bank av bøller som ble leid av arbeidsgiverne. Ja på visse punkter hadde faktisk slavene det bedre! De slapp å bo i boligområder som var kronisk preget av kriminalitet, og deres arbeid var mindre farlig og innebar mindre fare for skade enn industriarbeidet. Ja hvis de ble skadet og arbeidsuføre hadde faktsk slaveieren mer ansvar for deres skjebne enn fabrikkeieren.
En person og det den personen er avhengig av er bare to sider at samme sak, og det er meningsløst å diskutere disse adskilt fra hverandre. Å eie en person og eie det en person er avhengig er, er to ulike måter å kontrollere arbeidskraft, og den sistnevnte er ikke nødvendigvis mindre effektiv enn den førstnevnte.
Det som skjer er jo at mektige personer ved å bruke kontrollen over det andre mennesker trenger, klarer å presse andre mennesker med mindre makt enn dem selv til å leve for de mektige i samfunnet, heller enn seg selv.
| Sitat: | | Fortell det til enhver som prøver å rettferdiggjøre kapitalisme på grunnlag av "det beste for allmennheten" eller "generell velferd" eller "samfunnsnytte" eller fordelene det bringer de fattige. |
Dette motstrider påstanden om at mennesket er et mål i seg selv. Her setter du nemlig et prinsipp foran mennesket!
Dessuten, alle systemer utenom totalt anarki forutsetter jo en form for tvang fra samfunnet eller staten sin side. Alle systemer utenom anarkisme(jeg snakker da om uranarkismen, ikke sosialismeanarkisme eller anarkokapitalisme) er bygget på at staten eller samfunnet dikterer hva som skal være rett og galt. Hvis samfunnet skal diktere hva som er rett og galt, burde samfunnet ha en skikkelig begrunnelse for å påtvinge alle andre sine løsninger.
Da synes jeg at "mennesket skal ha det bra" er det eneste akseptable målet, da nesten alle mennesker mener at menneskets velvære er noe positivt. Livsfornektere som munker er jo både subkulturer, samt at de mener at sølibat og en beskjeden livsstil er det beste for dem som individer. I tillegg til dette er jo de fleste begrensninger på menneskets frihet, som forbud mot utroskap o.l. begrunnet med at de fører med seg negative konsekvenser.
Dessuten så har jo "det felles beste" de andre verdiene baket inn i seg, da mennesket trenger å føle seg i en viss grad fritt, rettferdig behandlet, trygg, at det har mulighet til å bruke sine evner/jobb det trives med samt at det ikke trives hvis det lider materiell nød. Dette betyr at frihet og rettferdig følger naturlig av at man tenker på menneskets beste, mens at mennesket har det bra ikke følger naturlig av at man satser på rettferdighet eller frihet for enhver pris.
I tillegg til dette er jo prinsipper som "rettferdighet" og "frihet" i stor grad kulturelt betinget. I de fleste av de kulturer som har eksistert i vår historie ha disse to verdiene kun hatt sekundær betydning, i beste fall. Å basere samfunnet på disse blir derfor det samme som å si "slik skal det være fordi jeg har sagt det", og "slik skal det være fordi jeg har sagt det" er ikke noen god begrunnelsen for å påtvinge hele samfunnet ditt syn ting og tang.
| Sitat: | Her manipulerer du leseren, enten det er bevisst eller ubevisst. I første del av denne setningen bruker du 'man' i betydningen av myndighetene, mens du i andre del av setningen fortsatt bruker man, men i en udefinert betydning. Hvem er 'man'?
|
Tenker da på privatpersoner. Tvang er bare en form for makt. Makt er å kunne påvirke valgene til andre mennesker. Når man eier noe som andre trenger, så påvirker man også valgene til andre mennesker. Det å fokusere på tvang alene er bare en objektivistisk manipulasjon av virkeligheten. Det er nemlig en viktig ting du ikke har fått med deg og som liberalister ikke kjenner til, at mennesket må spise for å overleve! Mennesker er avhengig av hverandre og ressurser som andre kontrollerer. Det er nemlig ikke så stas å eie seg selv. Det er visst stas det med å eie seg selv. Hva skjer hvis man ikke eier seg selv? Andre kontrollerer deg og bestemmer hva du skal gjøre. Men trenger man kun å eie seg selv? Er det slik at hvis man eier seg selv kan man gå rundt å dasse og gjøre hva man vil? Nei slik er det ikke. Det er nemlig ikke slik at mennesket er en entitet som eksisterer uavhengig av alt annet som måtte eksistere i vår verden. Det er slik dere elsker å fremstille det, men slik er det rett og slett ikke. Menneskets kropp eksisterer i et samspill med alt annet i vår verden, og menneskets kropp trenger stadig "innput" fra omgivelsene. Det trenger sol, vann og mat, ellers så dør mennesket. Mennesket har også andre behov, som trygghet, sosial kontakt, status og forplantning. Hvis disse behovene benektes vil dette føre til negative psykiske reaksjoner for de fleste mennesker, det er f.eks. derfor fattige ofte får psykiske problemer o.l.
Mennesket kan derfor påføres smerte og endog død, uten at et noen utfører initiell tvang mot det mennesket. Dette betyr at å kun snakke om mennesket som det var en isolert entitet er mildt sagt håpløst. De aller fleste mennesker er altså helt avhengige av hva som skjer i deres omgivelser, og deres omgivelser styrer i veldig stor grad hvordan mennesket har det. Hvis man ikke eier det man trenger, og arbeidsgiver har en sterk hånd i forhandlingene, kommer man ofte svært dårlig ut.
Et godt eksempel på dette er en sammenligning visse personer foretok mellom industriarbeiderne i nordstatene og slavearbeiderne i sørstatene. Greit nok at industriarbeiderne kunne gjøre hva de ville på fritiden, men denne var ikke mye å skryte av! Slavearbeiderne ble pisket hvis de forsøkte å flykte, men hvis industriarbeiderne protesterte eller forsøkte å organsiere fagforeninger fikk de ofte bank av bøller som ble leid av arbeidsgiverne. Ja på visse punkter hadde faktisk slavene det bedre! De slapp å bo i boligområder som var kronisk preget av kriminalitet, og deres arbeid var mindre farlig og innebar mindre fare for skade enn industriarbeidet. Ja hvis de ble skadet og arbeidsuføre hadde faktsk slaveieren mer ansvar for deres skjebne enn fabrikkeieren.
En person og det den personen er avhengig av er bare to sider at samme sak, og det er meningsløst å diskutere disse adskilt fra hverandre. Å eie en person og eie det en person er avhengig er, er to ulike måter å kontrollere arbeidskraft, og den sistnevnte er ikke nødvendigvis mindre effektiv enn den førstnevnte.
Man kan jo alltids argumentere at dette ikke er tvang da "de kan jo alltids finne seg en jobb et annet sted". Til dette har jeg et annet sted svart at: Det med å "skaffe seg jobb et annet sted" er jo det klassisk "la dem spise kake" argumentet. Men i ditt samfunn er det mange som MÅ ta det tilbudet de før. For å utdype litt, si at du er en person uten høyere utdannelse du kan få jobb på. Si at du søker jobb på en butikk. Arbeidsgiveren vet da at du etter all sannsynlighet ikke vil få noen bedre jobb noe annet sted, et faktum den som søker jobben også vet. Arbeidsgiveren vet også at det er mer enn nok av arbeidstakere som kan klare den samme jobben som denne spesifikke arbeidssøkeren. Det vet også arbeidssøkeren. Dette betyr at den potensielle arbeidsgiveren har makt over arbeidssøkeren, fordi arbeidssøkeren må få seg en jobb så fort som mulig, for ikke så sulte siden Thales har avskaffet trygdene. Derfor må arbeidssøkeren omtrent godta de betingelsene arbeidsgiveren måtte tilby, uansett hvor dårlige disse måtte være. Arbeidssøkeren kan jo nekte, men arbeidsgiveren vet at arbeidssøkeren kun rekker å avslå et visst antall tilbud, som ikke er særlig høyt, før det blir direkte kritisk å skaffe seg en ny jobb. Arbeidsgiveren vet da at det er en viss sannsynlighet for at denne arbeidssøkeren i realiteten må godta hans tilbud. I tillegg er det så mange arbeidssøkere som er i den situasjonen, at selv om han avslår alle forsøk fra arbeidssøkerens side på å heve betingelsene, så vil han etter all sannsynlighet få de folkene han trenger uansett. Derfor kan han bare "kjøre på".
Her kan man jo svare med at bedrifter som behandler sine arbeidstakere dårlig vil gå konkurs fordi ingen vil jobbe hos dem. Greit nok at dette allerede egentlig er besvart, men man kan jo også legget til følgende: Det er et viktig moment i min "lille historie" du overser, nemlig at forholdene gjerne er de samme overalt. Hadde din argumentasjon vært korrekt hadde jo ikke mange jobbet på McDonalds i USA. I virkelighetens verden har det seg nemlig slik at turnover stort sett er ganske lik i de ulike bedriftene i en bransje. Det er uansett verdiløst å satse på at folk skal bli lenge i de aller "laveste" jobbene, da turnover der gjerne er ganske stor uansett. Ikke at det betyr at arbeidstakerne får seg sååå mye bedre jobber. Jobber som oppfattes som "drittjobber" vil aldri bli attraktive uansett, da det ikke kun er penger som bestemmer om en jobb er attraktiv eller ikke. Man ser jo klart at noen jobber er nærmest umulig å besette, mens det er lett å få besatt andre jobber med like lav lønn. Og hadde din beskrivelse vært korrekt, hadde man jo ikke hatt mange industriarbeiderne i land som India og Indonesia.
| Sitat: | | Dette stemmer ikke for kapitalisme. Dersom du hadde sett på virkeligheten, ville du ha sett at graden av kapitalisme er proporsjonal med graden av rikdom (for alle, ikke bare de rikeste), graden av sosial mobilitet, osv. |
Det skal jo her nevnes at det er ens relative og ikke absolutt posisjon som avgjør i hvilken posisjon man er i samfunnet, men dette er jo en helt annen diskusjon. Jeg gjengir derfor noe jeg svarte på akkurat det samme et annet sted.
Så, når det gjelder fattigdom, i rike land er ikke at absolutt fattigdomsbegrep meningsfult, da de fleste har mat, klær og et sted å bo. Så lenge man har dette har ikke materielle goder så mye å si for ens lykke. Da er det ens relative og ikke absolutte posisjon som avgjør hvor lykkelig man er. Egentlig så er forestillingen om at materiell velstand i seg selv skaper lykke svært absurd, da det ikke er noenting som tyder på at mennesker blir lykkeligere dess mer rikt et land blir, utenom fravær av direkte nød. Hadde absolutt velstand vært det avgjørende, hadde vi alle vært døde nå, for da hadde nok alle begått selvmord under steinalderen!
Det er flere grunner til at relativ velstand gjør hvor lykkelig man er. En grunn er at man ikke kan ønske seg materielle goder man ikke har. På femtitallet var folk kjempefornøyd hvis de hadde en svarthvitt TV, mens idag gidder knapt noe å se på TV, hvis du kun har en TV fra femtitallet. Kvaliteten på de godene man har og den tilfredstillelsen man får av disse avgjøres derfor av de godene som man tror er oppnåelige der hvor man bor.
En annen sak er jo selvrespekt. Man ønsker jo å føle at man får en rettferdig belønning for det man yter på jobben. Hvis man får langt mindre enn andre, så føler man seg urettferdig behandlet, og dette påvirker jo den tilfredstillelsen man får at det man har. Med lav markedslønn får man jo budskapet om at man egentlig er verdiløs og menneskelig søppel kastet opp i fanget.
Et annet moment er at status tross alt er viktig. Dette er også i sammenheng med selvrespekt, men kan også i stor grad påvirke de mulighetene man har. Ens økonomi påvirker hvor en bor, som igjen påvirker hvilken skole man ender opp på og i hvilket miljø man vokser opp. Vokser man opp i et miljø dominert av sløvhet og vold, og går på en dårlig skole så reduseres ens konkurransesituasjon vis a vis andre. I tillegg så fordeles mange jobber gjennom "venner og kjente", og siden man stort sett omgås mennesker med sin egen sosioøkonomisk status, så vil store forskjeller redusere mulighetene for de fattigste til å oppleve sosial mobilitet. Noe som også hevdes her: http://www.thenation.com/doc.mhtml?i=20040105&s=krugman
Det er derfor langt fra absolutt materiell rikdom det går på.
Det skal dog nevnes at sosial mobilitet og ren kapitalisme ikke har noen direkte sammenheng. Det har faktisk kommet undersøkelser som viser at den sosiale mobiliteten faktisk er høyere i de skandinaviske velferdsstatene enn i USA. Det er også mange som hevder at den sosiale moblititeten i USA har stupt siden 1970. Jeg kan ikke vise direkte til noen undersøkelse fordi det tar lang tid å sette seg inn i. Jeg har dog sett at liberalister ofte har brukt ganske "interessante" data for å vise sosial mobilitet. En studie tok f.eks. det faktum at universitetstudenter(som gjerne har null i inntekt da de lever på lån og penger mor og far har spart) går opp i inntekt når de får jobb, og det faktum at innvandrere med høyere utdannelse raskt stiger i inntekt når de kommer til USA, som bevis på at den sosiale mobiliteten er veldig høy. Noe som strengt tatt bryter mot kravet om validitet i samfunnsvitenskap, det vil si at det man måler faktisk svarer til de abstrakte begrepene man ønsker å måle. De fleste burde vel hvis de er ærlig med seg selv være enig i at slike mer eller mindre faste livsfaser for middelklassen ikke er det man akkurat forbinder med sosial mobilitet.
Et annet interessant tilfelle er jo når noen hevdet at den sosiale mobiliteten er høy i USA, fordi bare en av fem millionærer arvet sin første million. Dette er det to problemer med. Millionærer er jo bare en liten andel av befolkningen, og det hvis det stemmer sier relativt lite om den sosiale mobiliteten mellom arbeider og middelklassen. I tillegg, selv om man har millionær som far, er det godt mulig at man klarer å tjene seg en million lenge før pappa "tar kvelden". Derfor betyr ikke det faktum at de ikke arvet sin første million, at de faktisk er "sosialt mobile" selv om de blir millionærer.
| Sitat: | | Dette stemmer igjen ikke for kapitalismen, det er tvert imot helt motsatt. I kapitalismen er individets viktigste oppgave å tjene *seg selv*, ikke andre. Kapitalisme bygger på egoisme. Arbeid er heller ikke meningen med livet, men et middel for å oppnå et mål: lykke. |
Hvis man ikke jobber under kapitalismen så sulter man jo, og man er som sagt avhengig av andre, selv om Ayn Rand ikke fikk med seg det. Saken er jo den at man i praksis må tjene andre for å få penger til det man trenger for å overleve og leve godt. Dessuten er ikke egoisme i seg selv noe argument for noe system fremfor et annet, da mennesker jo har ulike interesser, og forskjellige individers egoisme fører til at ulike systemer er det mest rasjonelle for dem.
| Sitat: | Dette er ikke målet, men middelet. Målet er et samfunn der individet eier sin egen kropp; et samfunn der individet er et mål i seg selv, og ikke et middel for andres mål; et samfunn som er i samsvar med menneskets rasjonelle natur.
|
Hvis du er Liberalist på FpU sin debatt har jeg jo besvart noe av det der. Når et prinsipp ikke kan brytes under noen omstendighet, så er det prinsippet et mål i seg selv. Og når objektivistene ikke vil benytte initiell tvang under noen omstendighet, så er det fravær av intiell tvang og ikke menneskets beste som er det øverste mål.
| Sitat: | Jeg forfekter kapitalisme fordi jeg vet at dette er det eneste system som gir individet mulighet til å leve for sin egen skyld. Du fremstiller det som om liberalister og sosialister ikke er interessert i virkeligheten. For sosialister stemmer nok dette, men som objektivist streber jeg i alle fall efter å tenke i overensstemmelse med virkeligheten.
|
Noe det slettes ikke er, da liberalismen jo er bygget opp som om alle bodde på hver sin egen lille øde øy uten kontakt og samhandel med andre mennesker. Mennesker er faktisk avhengige av hverandre og ressurser som andre eier, selv om Ayn Rand aldri fikk det med seg.
| Sitat: | | De praktiske erfaringer viser at jo større grad av kapitalisme, jo større grad av rikdom og velstand. Dersom du kan påvise det motsatte, skal jeg gladelig konvertere til velferdsstatens disipler. |
Jeg har sett den statistikken ja. Det er dog en ganske "artig" ting som man ikke tenker så mye på. Mest mulig kapitalismen er ikke det samme som minst mulig velferdsstat! Det var heller enn sammensatt skala over skatter, reguleringer, korrupsjon og føydale innslag i økonomien. Resultatet av dette er jo at velferdsstatene faktisk stort setter er rangert blant de 30 mest kapitalistisk land i verden ifølge Heritage Foundation. Taiwan som ikke har noen velferdsstat er rangert under alle de nordiske velferdsstatene, og Japan som også har svært liten velferdsstat rangerer likt som Norge. De landene som er minst kapitalistiske er ikke de europeiske velferdsstatene, men diktaturer i Afrika, Latin Amerika og MidtØsten.
Dessuten, makt rikdom og maks nytte er ikke det samme. F.eks. så lever folk i kortere tid i USA enn Sverige, USA har relativt høy spedbarnsdødlighet og deres fengselsbefolkning er enormt stor i forhold til andre rike land.
|
Skrevet: Man 26 Apr 2004, 14:19 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Tittan
Erkegranul


Ble Medlem: 17 Mar 2004 Innlegg: 3272 Bosted: Trondheim
|
| Frihetsfisken skrev: | | Tittan skrev: | | Kast et raskt blikk på "kapitalismens høyborg" U$A. Der lever mange mennesker under den grensen FN bestemte var absolutt laveste grad av fattigdom. |
Det er fordi USA betaler folk for å være fattige. Fattigdommen gikk jevnt nedover helt til den sosialistiske New Deal ble innført. |
New Deal ble innført av Roosevelt i 1930-åra for å demme opp fattigdommen som traff U$A som en flodbølge etter børskrakket i 1929, som igjen skjedde fordi alle krigsprofitørene fra første verdenskrig solgte unna da de så at trenden gikk nedover. Dette førte til at børsen sprakk og den amerikanske dollaren ble verd mye mindre fra en dag til den neste. Hvorfor? Fordi kapitalistene ville verne om seg og sitt.
Ja, noen av dem hoppet fra kontoret sitt, andre gikk konkurs, men det var bønder og industriarbeidere som fikk unngjelde i "the dust bowl". I årene etter kollapsen ble midt-vesten rammet av tørke, og tusenvis av farmer måtte legge ned driften. Noe som igjen førte til at mengder av folk strømmet til stor-byene for å få jobb på fabrikk, som igjen gjorde at lønna sank. Og, når lønna synker samtidig som prisene går opp, ja da sulter de fattige, ikke de rike...
|
_________________
Sjefolainen!
Skrevet: Man 26 Apr 2004, 14:25 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
PeeWee
Spitzy (!)


Ble Medlem: 25 Apr 2004 Innlegg: 195
|
| Frihetsfisken skrev: |
Det er fordi USA betaler folk for å være fattige. Fattigdommen gikk jevnt nedover helt til den sosialistiske New Deal ble innført. |
Vel, det er da sannelig i de europeiske velferdsstatene som er det er minst fattigdom. Dessuten, så var fattigdommen lavere i den perioden som New Deal eksisterte. Idag, så tjener jo de lavtlønnete omtrent det samme de tjente i 1980, i tillegg til at en større andel er lavtlønnete siden industrien i stor grad ble flyttet til land som Mexico.
| Sitat: | | Det må være opp til den enkelte hvorledes han mener å bli lykkelig, og nettopp dette prinsipp bygger kapitalismen på: det enkelte individs rett til streben efter lykke. |
Hvorfor det?
|
Skrevet: Man 26 Apr 2004, 14:28 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Frihetsfisken
Spitzy (!)


Ble Medlem: 06 Apr 2004 Innlegg: 226
|
| PeeWee skrev: | | Vel, det er da sannelig i de europeiske velferdsstatene som er det er minst fattigdom. |
Det er jo ikke så rart. Ethvert offentlig inngrep gir større negative enn positive konsekvenser på lang sikt. Derfor kreves stadig nye offentlige inngrep for å ordne opp i de problemene de tidligere inngrepene har skapt. I USA betaler de kun folk for å være fattige, og gir ikke de fattige gratis penger for å bøte på dette. I velferdsstater gjør man dette. Men, dersom USA ikke hadde betalt folk for å være fattige, ville ikke problemet vært der i utgangspunktet, og da hadde man heller ikke trengt flere offentlige inngrep for å bøte på et problem som ikke fantes.
| PeeWee skrev: | | Dessuten, så var fattigdommen lavere i den perioden som New Deal eksisterte. |
Selvsagt. Den gikk jo ned helt til New Deal ble innført. Det betyr ikke at New Deal hadde æren for dette.
| PeeWee skrev: | | Sitat: | | Det må være opp til den enkelte hvorledes han mener å bli lykkelig, og nettopp dette prinsipp bygger kapitalismen på: det enkelte individs rett til streben efter lykke. |
Hvorfor det? |
Hvorfor det må være opp til den enkelte hvorledes han mener å bli lykkelig, eller hvorfor kapitalismen bygger på dette prinsipp?
|
_________________ Dersom sosialister hadde liv, hadde de ikke trengt å regulere våre.
Skrevet: Man 26 Apr 2004, 14:34 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Frihetsfisken
Spitzy (!)


Ble Medlem: 06 Apr 2004 Innlegg: 226
|
| Tittan skrev: | | børskrakket i 1929, som igjen skjedde fordi alle krigsprofitørene fra første verdenskrig solgte unna da de så at trenden gikk nedover. |
Derimot skjedde børskrakket fordi sentralbanken, som ble opprettet noen år før, holdt en kunstig høy rente.
| Tittan skrev: | | Dette førte til at børsen sprakk og den amerikanske dollaren ble verd mye mindre fra en dag til den neste. Hvorfor? Fordi kapitalistene ville verne om seg og sitt. |
Tvert imot var det på grunn av sosialistiske inngrep i økonomien, nemlig opprettelsen av en sentralbank, og det faktum at man gikk bort fra gullstandarden.
|
_________________ Dersom sosialister hadde liv, hadde de ikke trengt å regulere våre.
Skrevet: Man 26 Apr 2004, 14:37 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
PeeWee
Spitzy (!)


Ble Medlem: 25 Apr 2004 Innlegg: 195
|
| Frihetsfisken skrev: | | Det er jo ikke så rart. Ethvert offentlig inngrep gir større negative enn positive konsekvenser på lang sikt. |
Vel, nå er jo rettstaten og eiendomsretten også staltige inngrep. Så da må vi avskaffe dem også da. Dette er typisk håpløs Von Mises argumentasjon. Hadde hans argumenter hadde vi levd på steinaldernivå nå, siden det alltid har vært statlige reguleringer, så lenge det har eksistert en økonomi.
| Sitat: | | I USA betaler de kun folk for å være fattige, og gir ikke de fattige gratis penger for å bøte på dette. |
Dette her var da meget uklart.
| Sitat: | | I velferdsstater gjør man dette. Men, dersom USA ikke hadde betalt folk for å være fattige, ville ikke problemet vært der i utgangspunktet, og da hadde man heller ikke trengt flere offentlige inngrep for å bøte på et problem som ikke fantes. |
Hadde dette vært sant, så hadde man aldri fått noen offentlig inngrep, fordi det ikke ville ha vært noen fattigdom å kurere.
| Sitat: | | Selvsagt. Den gikk jo ned helt til New Deal ble innført. Det betyr ikke at New Deal hadde æren for dette. |
Den gikk da sannelig ned etterpå også. Det var jo med Reagen som fattigdommen virkelig begynte å øke igjen.
| Sitat: | | Hvorfor det må være opp til den enkelte hvorledes han mener å bli lykkelig, eller hvorfor kapitalismen bygger på dette prinsipp? |
Ja, men alle trenger noen av de samme tingene. ALLE trenger mat, klær og et sted å bo, uten dem blir det ikke lett å skaffe seg så mye lykke.
|
Skrevet: Man 26 Apr 2004, 14:40 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Tittan
Erkegranul


Ble Medlem: 17 Mar 2004 Innlegg: 3272 Bosted: Trondheim
|
| Frihetsfisken skrev: | | Tittan skrev: | | børskrakket i 1929, som igjen skjedde fordi alle krigsprofitørene fra første verdenskrig solgte unna da de så at trenden gikk nedover. |
Derimot skjedde børskrakket fordi sentralbanken, som ble opprettet noen år før, holdt en kunstig høy rente. |
Og hvorfor holdt sentralbanken en kunstig høy rente? Jo, slik at man skulle unngå at folk ble fattigere. Hvorfor sprakk det? Jo, fordi da spekulantene så tendensen, solgte de alt de hadde, og dermed var tragedien et faktum.
| Frihetsfisken skrev: | | Tittan skrev: | | Dette førte til at børsen sprakk og den amerikanske dollaren ble verd mye mindre fra en dag til den neste. Hvorfor? Fordi kapitalistene ville verne om seg og sitt. |
Tvert imot var det på grunn av sosialistiske inngrep i økonomien, nemlig opprettelsen av en sentralbank, og det faktum at man gikk bort fra gullstandarden. |
Ikke tvert imot, men både og, jeg skal gi deg den... 
|
_________________
Sjefolainen!
Skrevet: Man 26 Apr 2004, 14:53 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Frihetsfisken
Spitzy (!)


Ble Medlem: 06 Apr 2004 Innlegg: 226
|
| PeeWee skrev: | | Vel, nå er jo rettstaten og eiendomsretten også staltige inngrep. |
Ikke i økonomien. Derimot bygger en fri økonomi på et fungerende rettsvesen og beskyttelse av individets rettigheter.
| PeeWee skrev: | | Dette er typisk håpløs Von Mises argumentasjon. Hadde hans argumenter hadde vi levd på steinaldernivå nå, siden det alltid har vært statlige reguleringer, så lenge det har eksistert en økonomi. |
Det er ingen som påstår at offentlige inngrep umuliggjør utvikling.
| PeeWee skrev: | | Sitat: | | I USA betaler de kun folk for å være fattige, og gir ikke de fattige gratis penger for å bøte på dette. |
Dette her var da meget uklart. |
Det jeg mener, er at USA gir penger til fattige, men så lite at de fortsatt er fattige, og eftersom de må fortsette å være fattige for å få gratis penger, kan de ikke forsøke å forbedre sin livssituation ved hjelp av arbeid.
| PeeWee skrev: | | Sitat: | | I velferdsstater gjør man dette. Men, dersom USA ikke hadde betalt folk for å være fattige, ville ikke problemet vært der i utgangspunktet, og da hadde man heller ikke trengt flere offentlige inngrep for å bøte på et problem som ikke fantes. |
Hadde dette vært sant, så hadde man aldri fått noen offentlig inngrep, fordi det ikke ville ha vært noen fattigdom å kurere. |
Jeg har ikke sagt at fattigdom aldri har eksistert i frie samfund. Derimot har jeg sagt at det vil bli mindre og mindre fattigdom i slike samfund.
| PeeWee skrev: | | Sitat: | | Selvsagt. Den gikk jo ned helt til New Deal ble innført. Det betyr ikke at New Deal hadde æren for dette. |
Den gikk da sannelig ned etterpå også. Det var jo med Reagen som fattigdommen virkelig begynte å øke igjen. |
Reagan førte blant annet en proteksjonismepolitikk som førte til arbeidsledighet, så jeg tviler ikke på det.
| PeeWee skrev: | | ALLE trenger mat, klær og et sted å bo, uten dem blir det ikke lett å skaffe seg så mye lykke. |
Selvsagt. Men at du trenger mat for å oppnå lykke er ikke noe godt argument for å stjele mine penger, og dermed frata meg mine muligheter til å oppnå lykke.
|
_________________ Dersom sosialister hadde liv, hadde de ikke trengt å regulere våre.
Skrevet: Man 26 Apr 2004, 17:43 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Frihetsfisken
Spitzy (!)


Ble Medlem: 06 Apr 2004 Innlegg: 226
|
| Tittan skrev: | | Og hvorfor holdt sentralbanken en kunstig høy rente? Jo, slik at man skulle unngå at folk ble fattigere. Hvorfor sprakk det? Jo, fordi da spekulantene så tendensen, solgte de alt de hadde, og dermed var tragedien et faktum. |
Jeg skal fortelle deg hvorfor det sprakk: fordi staten blandet seg inn i noe den ikke har noe med.
|
_________________ Dersom sosialister hadde liv, hadde de ikke trengt å regulere våre.
Skrevet: Man 26 Apr 2004, 17:44 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
PeeWee
Spitzy (!)


Ble Medlem: 25 Apr 2004 Innlegg: 195
|
| Frihetsfisken skrev: |
Ikke i økonomien. Derimot bygger en fri økonomi på et fungerende rettsvesen og beskyttelse av individets rettigheter. |
Hvorfor skal økonomien være et unntak. Økonomien er jo i seg selv i stor grad et resultat av statlige inngrep. Man er ikke fri når mennesker har rett til å eie det som andre mennesker trenger for å overleve.
| Sitat: | | Det er ingen som påstår at offentlige inngrep umuliggjør utvikling. |
Vel, det er ikke langt fra at du hevdet nettopp det.
| Sitat: | | Det jeg mener, er at USA gir penger til fattige, men så lite at de fortsatt er fattige, og eftersom de må fortsette å være fattige for å få gratis penger, kan de ikke forsøke å forbedre sin livssituation ved hjelp av arbeid. |
Ja, nettopp derfor er en universell velferdsstat bedre.
| Sitat: | | Jeg har ikke sagt at fattigdom aldri har eksistert i frie samfund. Derimot har jeg sagt at det vil bli mindre og mindre fattigdom i slike samfund. |
Dette temaet er tatt opp i et annet innlegg i tråden. Du kan svare der, da du enda ikke har besvart det.
| Sitat: | | Reagan førte blant annet en proteksjonismepolitikk som førte til arbeidsledighet, så jeg tviler ikke på det. |
Han er jo kjent for det motsatte, og åttitallet er jo kjent som outsourcingens store tiår.
| Sitat: | | Selvsagt. Men at du trenger mat for å oppnå lykke er ikke noe godt argument for å stjele mine penger, og dermed frata meg mine muligheter til å oppnå lykke. |
Selvfølgelig er det et argumet for å bruke tvang mot deg. Du har mange muligheter til å oppnå lykke selv om du betaler litt skatt.
|
Skrevet: Man 26 Apr 2004, 18:49 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Tittan
Erkegranul


Ble Medlem: 17 Mar 2004 Innlegg: 3272 Bosted: Trondheim
|
| 0nskemestern skrev: | | Tittan skrev: | | nasjonalisosialsmen (nazismen) |
Ikke gjør slik, er du grei. nasjonal sosialisme, nasjonasosialime, i sin rette betydning har ingenting med nazisme å gjøre. nazismen var en misbrukt og voldtatt misforstått versjon av nasjonalsosialismen. I sin rette form behøver ikke en nasjonalsosialist bety mer enn at han går inn for sosialisme i sin egen nasjon, mens han ikke bryr seg om hva resten av verden driver med. |
Akkurat som Sovjetunionen og Kina ikke har noe med "ekte" kommunisme å gjøre...
Nazisme og nasjonalsosialisme ble bundet sammen av Adolf Hitler, og betyr nå det samme for ganske mange mennesker. Men, siden du ber så pent, skal jeg la være å skrive slik 
|
_________________
Sjefolainen!
Skrevet: Tir 27 Apr 2004, 07:34 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
Vis Innlegg fra: Sorter etter:
|
 |
 |
|
Side 1 av 2 [21 Posts] |
Gå til side: 1, 2 Neste |
|
|
Du kan ikke starte nye temaer i dette forumet Du kan ikke svare på temaer i dette forumet Du kan ikke endre dine egne innlegg i dette forumet Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet Du kan ikke delta i avstemninger i dette forumet
|
|