Vil gjøre andre lykkelige, men klarer ikke

[Voon]

 Vil gjøre andre lykkelige, men klarer ikke

[hüter'n]

jeg lever i et tåkelandskap der jeg våkner hver tredje time uten å ha merket at jeg sovnet. jeg lever ikke av noens lykke, men av egne drømmer. aner ikke hva jeg egentlig driver med...

[Voon]

Gikk sånn en periode selv. Det var fryktelig. Drømmene mine skremte vettet av meg. Jeg klarer ofrresten ikke å gjøre noen lykkelige om dagen virker det som. Ingen tør å be meg gjøre noe engang. Jeg hater når de er redde

[Glahn]

En kombinasjon av min egen lykke og andres, tenker jeg. Legger man alt i å gjøre andre lykkelige uten å tenke på seg selv også blir det gjerne til at man går tom og kjører seg selv i grøfta.

[Voon]

Hehe, kjøre seg selv i grøfta ja.. Tell me about it..

[maria]

Nytter ikke å hjelpe andre hvis ikke du tar vare på deg selv. Trenger ikke være egoistisk opp og i mente av den grunn, men hvis ikke du får dekket dine egne behov, har du plutselig ingenting å gi andre heller. Ta vare på deg selv og lytt til kroppen, så kan du gi av deg selv i det uendelige

[Veronica]

Jeg skulle ha sitert noen flotte linjer fra Goethes "Den unge Werthers lidelser," men akkurat nå synes jeg ikke å finne den riktige siden.

Men kort og upoetisk oppsummert stod det at en ikke kan hjelpe andre som ikke er i stand til å ta i mot hjelpen.
At lykke er noe som bare kan komme fra en selv.

Søren, jeg SKAL finne det sitatet. Det er så flott!

[Veronica]

"Jeg kunne ofte sønderrive mitt bryst og knuse hjernen av fortvilelse over hvor lite man kan være for hverandre. Den kjærlighet, glede, varme og fryd som jeg ikke selv bringer med meg, kan heller ingen annen gi meg, og selv om mitt hjerte er fylt av salighet, kan jeg ikke gjøre en annen lykkelig som står kald og kraftløs foran meg."

[Sytemarvin]

Hvis man klarer å gjøre noen som betyr mye for en, lykkelig, så blir man vel gjerne ganske glad selv. Akkurat for øyeblikket har jeg et rimelig svartmalt syn på livet og orker egentlig ikke bry meg, men vil tro på at alt går til helvete. (:

[Veronica]

[Sytemarvin]

Men tror du ikke at hvis man kan gjøre en som betyr veldig, veldig mye for en, lykkelig, at man da vil føle seg bedre med seg selv? Kanskje ikke varig, men hvertfall for en liten stund?

[Veronica]

[Ulven]

for å være ærlig aner jeg ikke. sykt.

[Sytemarvin]

[Voon]

Jeg gjør alt jeg kan for at de rundt meg skal ha det bra. Men jeg klarer som sagt ikke. Det er fordi jeg bruker så enormt mye energi på å holde meg selv sånn delvis oppe at jeg ikke har så mye mer energi igjen. Så når jeg bruker for mye av den, prøver å gi av den, gi av meg, så ender je opp hel utmatta og alt føles feil. Føles mer ut som jeg tar og tar og tar og tar ute av stand til å gi. Det er slitsomt.
Hadde vært deilig å gi toalt faen i seg selv og bare levd for andre. Uten å tenke på det.

[Veronica]

Hvis man skal kunne gjøre noe for andre, må man selv ha tid og overskudd til det. Har man ikke det, er det bare sliten og uopplagt energi man bruker på andre folk, og effekten av det vil bli tilsvarende.

Tips: Bruk så mye tid bare på deg selv som du føler du trenger for å få overskudd og holde deg oppe. Får du noe igjen etter det, og har lyst til å bruke det på å hjelpe andre, gjør gjerne det. Men hvis du i utgangspunktet ikke har nok til deg selv engang, nytter det ikke.
Det kan ikke bli sagt ofte nok: Man kan ikke gjøre stort for andre før man selv har det bra! Jeg har prøvd det selv, og det funket ikke.

[Voon]

Men jeg vil jo så gjerne gi noe igjen for alt det jeg tar

[Veronica]

Alt til sin tid, kjære deg.

I det siste året har jeg knapt gjort annet enn å låne penger og snylte mat av venner og familie.
Økonomien har vært knapp, og jeg har fått og fått, og tatt imot.

En dag, "when I'm back on my feet again" som Michael Bolton så pathosfylt sang det, skal jeg gi igjen for alt dette.
Men ikke før jeg kan. Ikke noe stress med å plage meg med det fram til da.

[Ronja]

Kjæresten min har gitt meg utrolig mye, støttet meg og trøstet meg og funnet seg i alle de idiotiske humørsvigningene mine, funnet seg i at jeg har vært sint og sur. Hadde han ikke hatt den tålmodigheten, hadde jeg sikkert ikke hatt han nå. Han har brukt utrloig mye penger og tid på meg. Nå tjener jeg endelig penger så han ikke trenger å bruke de på meg, og jeg blir ikke så fort frustreret og sint og jeg behandler han slik jeg skal. Det tok lang tid men endelig føler jeg at jeg virkelig kan gi han noe tilbake.

[Voon]

Ronja: Du er heldig, jeg tror også bestemt du fortjener all lykke i verden. (det tror jeg egentlig at alle gjør.. eller nesten da) Og når gutten din har holdt ut med deg er det garantert for at han vet hvor fantastisk du er. Det er jeg overbevist om
*gi Ronja en klem*