Fortsettelse av debatten omkring etikk og bioforskning, etc

[Glahn]

 Fortsettelse av debatten omkring etikk og bioforskning, etc

[Eyden]

Fosterdiagnostikk er bare neste steg i den medisinske utviklingen og er kommet for å bli, uansett hvor mange religiøse røster som roper "krenking av skaperverket!". Kirurgi og medisinske behandlingsmåter generelt ble jo totalforbudt av de fleste geistlig styrte stater i begynnelsen og i all ettertid har noen klaget på hvert bidige gjennombrudd..

[Glahn]

Det er nettopp det. Noe som jeg kan på en måte forbinde til noe Aurora sa i den andre tråden - at når man velger å bli foreldre, så velger man også å ta risikoen for at noe kan gå galt med barnet.

Hvorfor skal man måtte det? Det er jo bare fordi man ikke har hatt noe valg før at man har måttet leve med denne uvissheten. Nå har vi faktisk medisinsk teknologi som kan gjøre denne uvissheten mindre, men så skal man ikke ha lov til å bruke den skikkelig. Og ordet "skikkelig" er meget bevisst valgt - diverse mennesker innenfor helsevesenet stønner og sukker over nye lovforslag som innebærer at de ikke får gjort den jobben de synes at de skal.

Historien gjentar seg...

[Tittan]

Jeg jobber i en barnebolig for psykisk utviklingshemmede her i Trondheim, og vet at 90% av de jeg jobber sammen med (det vil si alle under 40, mange er studenter...) ville ha tatt abort hvis de så at de selv kom til å få en unge med ca samme utviklingshemming som de vi jobber med. (De er tyngre utviklingshemmede enn Downs da...)

[hüter'n]

barn med fysiske handicap ville dødd for tohundre år siden. nå kan de leve, men vi kan velge de bort...rart...uansett er det ille med handicap, jeg synes det er riktig med denne forskningen...

[Niconogood]

...Også tenk på den enorme belastningen vi kan unngå når vi ved en fosterdiagnosistikk kan oppdage i god tid hvorvidt barnet hadde kommet til å bli kristen, kommunist eller noe sånt...

[haakoo]

Jeg lurer på hvor 'den sterkestes rett' har blitt av, lurer også på hvorfor bevisbyrden ligger på de som forsvarer fosterdiagnostikk. Hvorfor skal ikke bevisbyrden ligge på de som sier at alt liv har lik rett til å leve, selv om man ikke kan overleve på egenhånd...

[Eyden]

Den sterkestes rett lever i beste velgående. Den sterkeste, dvs de som er for fosterdiagnostikk overvinner de svake, dvs de som er mot.

[Glahn]

Begynner man med diskusjoner omkring prinsipper her kan man ende opp med mye rart.

Har alt menneskelig liv rett til å leve?
Er alt liv verdt å leve?
Hvem skal/kan bestemme over liv?

Mest av alt synes jeg at man må få lov til å bestemme selv. Et foster i svært tidlig stadium av utviklingen har en svært lite utviklet hjerne og bevissthet, så her blir det foreldrene som må få lov til å bestemme selv, også over sine egne liv. Siden det å få barn har en så stor innvirkning på foreldrenes liv... For de menneskene det gjelder er dette også utpreget praktiske problemstillinger, og ikke teoretiske eller filosofiske.

[hüter'n]

husker du noe fra før du var ett år? nei? overraskende...

[Eyden]

Det har uansett aldri vært noen aborterte barn som har klaget..

[Glahn]

Ja, det er greit å være prinsippiell for de som har anledning til å være det...

[hüter'n]

jeg hadde ikke vært forbannet på noe jeg ikke visste hva var hvis jeg ikke hadde eksistert...logisk nok...

[Eyden]

Okei okei, point taken Glahn

Jeg mener nå at det å få barn uansett er en privatsak. Ingen kan bestemme når du skal få barn, med hvem du skal få det eller hvordan befruktningen skal foregå. Først når barnet er født, har det rettigheter så foreldrenes autoritet strekker seg så langt. Og det synes jeg er en helt grei ordning.

[toth42]

Må si meg enig her, Foreldrene bør ha full myndighet(så lenge de er psykisk friske) Frem til barnet er født. Bør imidlertid selvfølgelig få profesjonell rådgivning dersom det oppstår en komplisert situasjon, men det er tross alt disse to menneskene som skal oppfostre og ta seg av dette barnet, og dersom de vet sikkert med seg selv at de ikke er kyndige til det, eller de innbiller seg at barnet vil bringe dem mer glede enn sorg(lite sannsynlig i realitet, vet det..), må de få ha det siste ordet synes jeg.

En "Tilleggsmening" her, som jeg finner overraskende få(les: ingen) som er enige med meg i:
Jeg synes at dersom to oppegående vordende foreldre venter barn, og det ikke ser ut til å være noe fysisk i veien for et sundt og fint barn, burde det være en selvfølge at faren skal ha et ord med i laget når det gjelder abort/fødsel. Ja, jeg vet det er moren som skal føde barnet, men med nevnte kriterier er tross alt ikke det verdens undergang det heller, og strengt tatt ikke grunnen til at de fleste velger abort. jeg mener faren burde ha rett til å si "Vet du hva, om ikke du vil ha dette barnet, så vil jeg! jeg tar foreldreretten. Så du trenger bare føde det, og du er fri for alt ansvar." Dette kan tross alt moren si, minus det med fritak fra ansvar, da mannen sannsynligvis må betale bidrag..
På dette stadiet får jeg gjerne følgende argument fra jenter: "jammen det er jo mitt barn, min kropp!" men det er jo feil! det er deres/vårt, barn, og du valgte faktisk å være så dum å ikke sørge for beskyttelse!(ja, jeg vet dette er begges ansvar, men det er ikke så relevant for poenget her.)
Dessuten synes jeg naturens gang, som faktisk er at barnet fødes, bør tillegges en god del mer vekt enn det har idag, fremfor de tekniske muligheter vi har.

Hva sier dere?

[Eyden]

Jeg sier at det ikke er rart så få er enig med deg..

Er enig i at det finnes mange hull i systemet angående likestilling mellom far og mor, spesielt ved separasjon og kampen om foreldreretten. Men så lenge vi gutta kan benytte prevensjon og hindre farskap vil det jo til syvende og sist falle en god del ansvar over på oss, noe vi betaler dyrt for de neste 18 årene.

Det er ikke så mange tilfeller der moren insisterer på å få barnet likevel der en sånn avgjørelse kommer overraskende på faren. Forhåpentligvis kjenner man hverandre godt nok og har pratet om det på forhånd. Er man usikker, bruk prevensjon. Er man usikker og lite fan av kondomer eller er redd for at bejben stikker hull i dem, steriliser deg. Eller enda bedre, finn noe annet Fins da noen sympatiske jentebarn der ute..

[theJack]

Prevensjon er ingen garanti -bare så det er sagt.
Menn mangler rettigheter i denne sammenheng,
det er jeg enig i. I de fleste tilfeller har begge de
potensielle foreldrene kunnet vurdere risikoen.

Så vil jeg bare legge til at kvinner nok kan ha
sterkere rett til å ta avgjørelsen enn tilhørende
menn.

Fedre har også følelser!

Ellers er vel ikke det trådens tema.
Fødselskontroll - ny teknologi - nye problemstillinger

Konkret tilfelle:
Levende barn har dødelig sykdom.
Trenger stamceller fra ryggmargen til et friskt barn.
Barnet må lages av utvalgte celler.
Dette er forbudt ved lov.
Bør det være det?
Hvorfor er det forbudt?

Forbudet begrunnes etisk:
Et barn skal slippe å være født bare for å redde et annet menneskes liv -eller en lignende begrunnelse.

For det er jo så mye værre enn å være født ved et uhell, eller født med alle mulige feil og være til byrde for alle en omgås -eller lide i åtte år for så og dø. Eller leve godt i åtte år, vel vitende om at det er din tilmålte tid på jorda.
Jeg har ingen vanskeligheter med å se at det er best å redde et levende barns liv. Hvis det i tillegg er noe foreldrene ønsker, hvis de vil ha et barn til, i utgangspunktet for å redde det de allerede har, men også for å være det nye barnets foreldre... hvis de vil dette, hva er da vanskelig?

Et barn overlever
Et barn fødes, friskt
Foreldrene får beholde et barn
Foreldrene får et barn til