u cruel little bastard!

[hüter'n]

 u cruel little bastard!

[Veronica]

Re: u cruel little bastard!

[Cafein]

Høy, jeg ville ikke sagt «din ondsinnede lille jævel» til en voksen som knuste en blomsterpotte heller, jeg. På den annen side, hvis jeg observerte en forelder som sa det til sitt blomsterpotteknusende barn, så ville jeg kanskje tenke at det var vel litt drøyt, men jeg ikke skal legge meg opp i oppdragelsen. Slår vedkommende ungen, så blir det straks noe annet.

Det er viktig å la barn få vite det hvis de gjør noe galt. Da er det mye lettere for dem å skjelne mellom rett og galt senere i livet også. Dette innebærer i mange tilfeller å skjenne på ungen, men det er en del av oppdragelsen, mener nå jeg.

En god oppdragelse vil være til nytte for barnet ditt senere i livet.

[Veronica]

Enkelte sosialantropologer mener jo at det er viktigere å gi unger ros for det de gjør rett, i stedet for ris for det de gjør galt.

En dugelig kombinasjon hadde kanskje vært bra?

[Cafein]

Den gyldne middelvei - selvsagt.

Grunnen til at jeg sier det jeg sier, er at vi heller i dag mot en type barneoppdragelse der det regnes som korrekt at hvis det er en konflikt mellom noe barnet vil og noe en voksen vil, så er det barnet som skal få viljen sin. Hvis foreldrene er på besøk hos noen og ungen plutselig vil ha noe, så blir øyeblikkelig all oppmerksomhet rettet dithen. Blir ikke det å gjøre ungen en bjørnetjeneste? Lærer vi opp en hel generasjon til å tro at det er en menneskerett å få viljen sin, bare man skriker høyt nok?

[hüter'n]

men, man kjefter jo mer på unger enn på voksne...slår de oftere også.
det er jo ikke direkte logisk

kanskje det er viktig å få masse kjeft så man vet dette skal jeg ikke gjøre mot ungen min?

[hüter'n]

det er ikke farlig å bli slått, egentlig.
hvis du får en mix av masse kjærlighet og masse hat finner du veien i midten selv.
snakker av erfaring

[Cafein]

Selv mener jeg det er forkastelig å slå unger. Det finnes situasjoner der jeg ville brukt vold mot voksne mennesker, men å slå barn ville jeg aldri gjøre.

Man skjenner gjerne mer på ungene sine enn på andre medmennesker fordi de gjerne vil tøye grensene for hva de får lov til (dette er naturlig - det er en del av det å være barn), og da har man et ansvar for at barnet skjønner at det er galt. Jeg har forsåvidt ingen problemer med akkurat det.

Derimot er jeg litt rett for at det er i ferd med å bli politisk ukorrekt å skjenne på unger i det hele tatt, det er mitt poeng.

[hüter'n]

det er ikke uansett forkastelig å slå unger, jeg er blitt slått, forstår somregel hvorfor,,,,,,men det er ille, ja

[Cafein]

Og ingen har ringt barnevernet!?
Jeg holder fast på mitt: Det er under ingen omstendighet riktig å slå barn!

[hüter'n]

du vil jo ikke skjønne...noen ganger er det bedre med juling enn masse sårende dritt. versåsnill å forstå..

[Therese]

Jeg tror ikke det cafein sier har noe med å forstå eller ikke. Jeg er helt enig med han i at man aldri under noen omstendigheter skal slå barn. Dette fordi at barn ved å bli slått lærer å utøve vold, noe som absolutt ikke er bra. Selvfølgelig lærer barn dette uansett, men det blir noe helt annet når det kommer fra foreldrene.
Man skal ikke slå mennesker. Heller ikke dyr.

Og hvis du mener at det du får hvis du ikke blir slått er sårende dritt, så vil jeg påstå at noe er feil et sted. Det er ikke sårende dritt og få høre at "Du skal ikke rope og hyle inne, for det blir så bråkete og uhyggelig av det." For eksempel. Jeg har hvertfall aldri opplevd noe av tilsnakket fra mine foreldre som sårende, bortsett fra når jeg har fått skylden for noe broren min gjorde, og i et sånt tilfelle er det absolutt ikke bedre å bli slått.

[hüter'n]

eksempel. du er sinna på foreldrene dine fordi du må gjøre husarbeid. din bror erter deg. du blir sur, foreldrene dine kommer å spør om du ikke snart er ferdig med husarbeidet. det koker over for deg. du sier noe veldig sårende til forelderen og får ett par sviende ørefiker tilbake istedetfor en sårende kommentar.


når du har blitt såret en god del ganger finner du ut at det er bedre å bli slått, fordi en ørefik svir litt og blir borte, mens en kommentar sitter.
det å bli urettferdig behandlet har bare gjort meg mere tolerant, egentlig.

[Therese]

jeg har aldri sagt noe slemt til foreldrene mine. og hvis jeg hadde gjort det ville de bare gått. jeg synes det er ok. jeg ville fått dpårlig samvitttighet, og det er det beste tror jeg.

[mattestykke]

ja...så lenge du får en konsekvens og lærer. det er jo det unger skal, for å oppføre seg bra når de blir voksne.
Men hva er den beste konsekvensen. må vel være slik at man husker det, men ikke så hardt at...det får bivirkninger eller hva jeg skal kalle det.

[Glahn]

Hadde mine foreldre noensinne slått meg hadde jeg fullstendig mistet respekten for dem. Å bli slått var noe jeg alltids kunne forvente fra bøllene på skolen - hadde mine egne foreldre begynt å gjøre det samme... Da hadde det vært takk og farvel til all respekt.

Vold kan hos meg avle frykt, sinne, diverse negative følelser - men aldri noe positivt.

Ord derimot, er et fantastisk virkemiddel. Og man skal aldri i verden la unger vokse opp og tro at alt er lov og at de alltid kan få det som de vil. Jeg kan høre på, og respektere og forstå andres ord - ikke nødvendigvis, men dog.

[Veronica]

En gang (kanskje to) fikk jeg ris på rumpa.
Jeg husker ikke hva jeg hadde gjort galt da, men jeg gjorde det ikke igjen.

[hüter'n]

oppveksten min burde ifølge vitenskapen være negativ for min utvikling.
men det vet jeg den ikke har vært. det er jo også ett ordtak som heter MOTGANG GJØR STERK, MEDGANG GJØR SVAK. (jeg vet ikke hvor ofte dette eventuelt stemmer)

apropos respekt til foreldrene. du har bare ett sett av dem som du er avhengig av de første 15-18 årene. jeg kan ihvertfall takke mine for at de ikke sydde puter under armene på meg. selv om alkohol, vold og fattigdom kan ødelegge, har det også kommet noe fint ut av det. jeg har fått kritisk sans, og bestemt meg for å ikke bli som foreldrene mine. dessuten har jeg alltid hatt en haug søsken som støtte hvis det ble ille...

[Veronica]

[Glahn]

Jeg tror mine foreldre har gjort en utmerket jobb i å oppdra meg til å bli et godt menneske. Helt, fullstendig uten bruk av vold.

Med andre ord er det mulig å lage et skikkelig menneske uten å slå.