Abort

[aniraC]

[Ronja]

Ja, det vet jeg. Men fra begynnelsen av, det vil si, de ni måndene moren skal bære barnet+tiden etterpå med amming, det går at kvinnen MÅ bli knyttet til barnet i de fleste tilfeller, det samme er det ikke i motsatte tilfellet.

Jeg synes også mannen skal ha mye å si, men nå snakket ønskemesteren om noen som IKKE var i ett forhold, det er jo to forskellige tilfeller! I ett forhold er det da lettere å få det til å fungere...
Men det er vanskelig å fastsette noe, ettersom det er forskjelli fra tilfellet til tilfellet.

[toth42]

maria: Du sier det er rettferdig at kvinnen kan velge alt, og at det ikke er rettferdig å tvinge en kvinne til å bære fram et barn ufrivillig for mannens skyld. Er det da rettferdig å tvinge en enorm ufrivillig avgift på en mann, fordi kvinnen vil ha barn?!

Og nei, før du sier det, jeg sammenligner IKKE penger og barn, jeg sammenligner muligheten for å ta avgjørelser som fører med seg uønskede konsekvenser for en andre part.

Og hold gudepreiket for deg selv.

[maria]

[Ronja]

1. Ja, han er jo fullt klar over at kvinnene har livmor, det er jo ikke det diskusjonen går på. Han vet at det nå er kvinnen som tar den endelige avgjørelsen, han bare svarer deg fordi han er uenig i at det skal foregå på den måten.
2. Det er litt vanskelig å ta deg seriøst når du slenger ut kommentarer som går på relgion, fordi han har skrevet noe en ANNEN TRÅD.
3. Han har jo TYDELIG gitt beskjed om at han vet penger ikke er det viktigste, så da kan man jo se på hvem som kverulerer her.


Ønskermestern:
Hvilken av disse to mulighetene ville du da har valgt?
1. Hvis en part ikke ønsker barn, da skal kvinnen ikke bære frem barnet.
2. Hvis en part ønsker barn, da skal kvinnen bære frem barnet.

Og hvis en mann virkelig ønsker barn, burde da ikke adopsjon vært ett bra alternativ.

[Aurora]

[Veronica]

Dette er ikke noe det finnes en fasit på. Hvordan slikt utarter seg er individuelt fra situasjon til situasjon.

Naturligvis bør det mulige barnets far ha noe å si. Kvinnen bør høre på hans meninger og respektere dem, og virkelig ta dem i betraktning. Men hvis hun etter det fremdeles slettes ikke ønsker å gå gravid og få barn, bør hun ikke tvinges til det. Før barnet faktisk kommer til verden og blir begges ansvar, er det hennes kropp og liv som affekteres.

Som nevnt, hvis en mann virkelig vil ha et barn, finnes det adopsjonsmuligheter. Evt. kan han bli sammen med noen som deler hans syn på saken. Det vil kanskje ødelegge et evt. godt forhold han måtte ha til sin nåværende kjæreste, men jeg kan love at det ikke vil vare lenge uansett hvis han tvinger henne til å bære fram et barn mot hennes vilje.

Og hvor godt liv får barnet hvis det kommer til en verden hvor en av foreldrene ikke ønsker det? Javisst kan det forandre seg etter fødselen; og parten som var imot det kan komme til å angre bittert over sine tidligere tanker og være grenseløst takknemlig for at det ikke ble noen abort likevel. Men så har man tilfellene hvor dette ikke skjer. Er det verdt å gamble? "Jeg beklager at faren din ikke vil ha noe med deg å gjøre, Junior. Jeg trodde han ville forandre mening etter at du ble født."

[maria]

[aniraC]

det er ganske viktig å ha penger når man får barn da. teit å leve på trygd da liksom. jeg mener. trist om mor ikke har penger til å kjøpe parkdress.

[Ronja]

[aniraC]

Det er VELDIG mange nå til dags som får barn når de går på trygd. Trygd er kun en nødløsning for en person, ikke fler.

[toth42]

[toth42]

[Aurora]

[Veronica]

Det er tåpelig å henge seg opp i marias sidekommentar om å skylde på guden sin for at man ikke er utstyrt med livmor. Jeg er sikker på at det ikke var ment som et religiøst aspekt, men bare for å poengtere at det er nå engang slik (at kvinner har livmor og ikke menn) og at det er ingenting å gjøre med det. Og nettopp derfor er vil det til syvende og sist være kvinnens avgjørelse.

Hvis mannen ønsker å beholde barnet, men ikke hun, skal hun da tvinges til å gå gjennom graviditeten og fødselen? Skal man nekte henne en abort da? Er det bedre at hun dermed finner fram den gode, gamle strikkepinnen og risikerer sitt eget liv?

Og hvis mannen ikke vil ha barnet, men hun vil; hvordan skal man hindre henne i å beholde det? Tvinge henne til abort? En mann kan vende kvinnen ryggen og nekte farskap, og velge å aldri ha noe med henne og barnet å gjøre. En kvinne har ikke dette valget hvis hun tvinges til å bli forelder mot sin vilje. Hun vil måtte gå gjennom påkjenningen det er å være gravid først, og deretter fødselen. Hun vil ha et minne som vil være hos henne resten av livet, og ikke kunne si "jeg smelte noen på tjukka, men ville ikke bli far, så jeg stakk." (Og nei, selvfølgelig gjør ikke alle mannfolk det. Sannsynligvis ganske få. Men de har muligheten; det er det som er poenget.)

Det er et fundamentalt kjønnsskille her som man rett og slett bare ikke kan ignorere fordi "det er ikke rettferdig." Skulle jeg noen gang bli gravid uten at det var planlagt, så vil avgjørelsen, uansett omstendigheter, til sist falle på meg. Naturligvis vil jeg høre på hva mannen har å si, vurdere omstendigheter og hensyn osv. Men når alt kommer til alt, er det jeg som kommer til å velge å legge meg ned i abortstolen eller la være.

[aniraC]

"det hjelper ikke å ha en livmor, hvis man ikke har en penis med sædceller"

sitat fra kjæresten min..er helt enig.. så derfor er man begge om det siste ordet i saken..

[Ronja]

Jeg veldig enig med Veronica. Det er ikke kvinners feil at de har livmor, om det er rettferdig eller ikke.

Å vis menn veldig ønsker seg ett barn, finnes det andre muligheter.
Men Carina: Vis jenta er ikke vil ha barn og gutten vil?? Da er de ikke enige og en vilje må følges..

[Aurora]

[Veronica]

Ingen har blitt rakket ned på i denne tråden pga sitt livssyn. Kanskje hvis noen velger å tolke det slik, men det får være opp til den personen. Det er ingen grunn til å lage ståhei over det her.

Videre kverulering over religion i denne tråden vil føre til stenging.

ModeratorVeronica

[Veronica]