Ditt favorittdikt?

[Corvus]

Men så er dette også et jeg syns er veldig godt:


Skogshoggeren

'For ham var det lettere
Ã¥ felle en hel skog
enn én liten tåre

lettere å føle treet falle over seg
enn tåren over kinnet
som slo mot jorden

men likevel
var det lettere å føle tårene
enn å se blodet i hennes ansikt

da treet falt motsatt vei'

[wertoi]

Vet ikke om noen har nevnt dette:

Fill with mingled cream and amber,
I will drain that glass again.
Such hilarious visions clamber
Through the chamber of my brain —
Quaintest thoughts — queerest fancies
Come to life and fade away;
What care I how time advances?
I am drinking ale today.

[Langemin]

Jeg har en veldig ting for André Bjerke!
Synes alle diktene hans er like vakre, men her er ihvertfall et av dem:

Berceruse


Sov, sov lille mann
Livet er en drøm.
Over mørke morildvann
Seiler du mot nattens land...
Alle er alene.

Bølger nynner mot din båt:
Livet er en drøm.
Dyp er sjøen, salt og våt...
... som av mange øynes gråt...
... Alle er alene.

Natten er så lang, så lang.
Livet er en drøm.
Synk i søvnens myke fang-
Drøm at det blir dag en gang
Alle er alene.

Bare synke, synke ned!
Livet er en drøm.
Der i søvnens sjø et sted
Vil vår uro finne fred.
Alle er alene.

Ensomt suser vår planet-
Livet er en drøm.
Intet vet vi, det vi vet
Er at alt er ensomhet.
... Alle er alene.

Lev, lev lille gutt.
Livet er en drøm.
Før du aner er det slutt,
Snart er alle broer brutt.
Alle er alene.

Drøm, drøm lille vår
Livet er en drøm.
Hvor vi kommer fra, hvor vi går-
Er det ingen som forstår.
Alle er alene.

Gro, gro lille frø
Livet er en drøm.
Mørket mumler om vår Ö:
Kanskje skal vi aldri dø?

Alle er alene.

[kaos]

Innbying

Vil du gje meg handa ved månens skin,
lauv du er –
Under open himmel. Over open avgrunn.

Som lauv
er du og eg.
Fort skjelvande,
og fort borte.
Kom –

- Tarjei Vesaas

[Impera]

Fineste diktet er av Shakespeare, Sonnet 18:

Shall I compare thee to a summer's day?
Thou art more lovely and more temperate:
Rough winds do shake the darling buds of May,
And summer's lease hath all too short a date:
Sometime too hot the eye of heaven shines,
And often is his gold complexion dimm'd;
And every fair from fair sometime declines,
By chance or nature's changing course untrimm'd;

But thy eternal summer shall not fade
Nor lose possession of that fair thou owest;
Nor shall Death brag thou wander'st in his shade,
When in eternal lines to time thou growest:
So long as men can breathe or eyes can see,
So long lives this and this gives life to thee

Fine diktet =D Må også si at jeg i det siste har lagt min elsk på "Leave" av vår egen Baj, selv om det er litt.. Aggressivt? Ligger på skrivebordet på hovedsiden.

[Langemin]

[Joshiwo]

Den ene er Shakespeares sonnet 18, som Impera skrev over.
Den andre er A Red, Red Rose, av Skottlands beste poet - Robert Burns.
Diktet lyder som følger:

O my Luve's like a red, red rose,
That's newly sprung in June:
O my Luve's like the melodie,
That's sweetly play'd in tune.

As fair art thou, my bonie lass,
So deep in luve am I;
And I will luve thee still, my dear,
Till a' the seas gang dry.

Till a' the seas gang dry, my dear,
And the rocks melt wi' the sun;
And I will luve thee still, my dear,
While the sands o' life shall run.

And fare-thee-weel, my only Luve!
And fare-thee-weel, a while!
And I will come again, my Luve,
Tho' 'twere ten thousand mile!

[Aurfael]

Do Not Go Gentle Into That Good Night
Dylan Thomas

Do not go gentle into that good night,
Old age should burn and rave at close of day;
Rage, rage against the dying of the light.

Though wise men at their end know dark is right,
Because their words had forked no lightning they
Do not go gentle into that good night.

Good men, the last wave by, crying how bright
Their frail deeds might have danced in a green bay,
Rage, rage against the dying of the light.

Wild men who caught and sang the sun in flight,
And learn, too late, they grieved it on its way,
Do not go gentle into that good night.

Grave men, near death, who see with blinding sight
Blind eyes could blaze like meteors and be gay,
Rage, rage against the dying of the light.

And you, my father, there on that sad height,
Curse, bless, me now with your fierce tears, I pray.
Do not go gentle into that good night.
Rage, rage against the dying of the light.

[SparrowN]

Ah, ja dette er mitt domene.

Mitt absolutte favorittdikt er vanskelig å peke ut, men det er nå dette ene av André Bjerke som jeg alltid kommer tilbake til:

Natten

Natten er til
ikke bare for glemselens ro.
Den er til for din tro
og dine tankers flakkende ild.

Natten her
er ikke bare et stjernevær.
Den er summen av livet og alt som er til!
Ikke sov!!

Natten er til for den som våker og ser.
Det er om natten at livet skaper
og allting skjer,
men sønnen er dødens efteraper.

Morgenens luft er som bølgeskum.
Dagen har varme å glede seg over
Kvelden har fred.
Men bare natten har verdensrom!

---

I tillegg vil jeg trekke frem dette diktet som kanskje det beste jeg har lest av en ukjent dikter:

Nemo

Hvis han kunne velge ville Nemo vært hans navn,
for disse vindstille tider bringer kun savn.
- Bølgene leder ingen til sin havn.

I disse tider er måkeskrik hans trøst,
med de unngår han stillhetens røst,
- Ingens år har kun somrer, ei høst.

Mens andre har fått sine drømmer i fyr,
har ingen kjempet i regnvær og yr.
- Ultra posse nemo obligatur!

av Jonasso
Gjengitt uten tilatelse.

Dette krever kanskje en ordforklaring, da deler av teksten er på latin:

Nemo = ingen
Ultra posse nemo obligatur = mer enn det kan ingen forlange.

Enjoy!