Språkets begrensninger, en blindvei?

[Glahn]

Du bare rett og slett ser ikke de større sammenhengene.

"Alt jeg sier er at hjernen nødvendigvis må ha en generativ kapasitet for at vi skal kunne snakke og forstå språk. Hva språket brukes til er i så fall ikke veldig interessant."

Dette er for meg som å forsøke å forstå hva vann er, ved å dele vannmolekyler opp i oksygen- og hydrogenatomer, og så titte på egenskapene til disse forskjellige atomene hver for seg. Det gir overhodet ingen mening. Det samme kan forøvrig sies i forbindelse med kasusbruk.

Lingvistikk har en sterk tendens til å fremsette grammatikken - den generative kapasiteten som du kaller det - som den store mekanismen i språk, det som (alene) skal forklare hvordan språk fungerer. Det ligger jo nær sagt i begrepet "genererende" - hvis det ikke genereres språk, hva er det da som genereres?

Grammatiske systemer blir aldri forvirret, sier du. Nei - de blir ikke det i den betydning at ting enten passer overens med grammatikken, eller så gjør de det ikke. Mennesker er heldigvis mer fleksible.