faen

[martefine]

Æsj! Jeg har så mye å gjøre at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne

[Toad_T]

Jeg har så lite å gjöre at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne...

Har ingenting å gjöre. Ingen å väre med. Er midt ute i gokk.

Men jeg har nesten bestemt meg for å flytte hjem igjen etter höstferien da. Da skal jeg hvertfall skikkli' komme å plage deg ofte Martine. I galehuset. Hehe...!

[martefine]

[songbird]

vi ses i høstferien Marit?

[martefine]

ååå... jeg hater å ikke vite ting

[Randar]

OBS. Der røykla jeg hele huset ved å sette micropoppcornet på 25 minutter i stede for 2.5.
Det lukter FÆLT her...

[songbird]

[Randar]

Jepp. Og vi sliter med å få vekk den lukta fra kjøkkenet... Det er en boks i den ene kroken som stinker... Microbølgeovnen...

[songbird]

Faen.

Akkurat nå er jeg bare så jævlig dritt lei. Så frustrert, så sinna. Og så jævlig langt nede.

Jeg satt på rommet mitt og gråt i ca tre timer etter at jeg kom tilbake fra psykologen. Så kommer Julia, ei jente som bor i samme gangen som meg, inn og begynner å mase om at jeg må vaske. For det var visst min tur. Det spiller ingen rolle hvor sliten jeg er, eller at jeg fikk beskjed av psykologen om å gå og legge meg med en gang. det spiller heller ingen rolle at det faktisk er rent i gangen...det skal vaskes. jævla prinsipper. jada, jeg skjønner jo at det skal være likt for alle...men det går vel ann å ta litt hensyn? bare for denne gangen? jeg tror nemlig ikke at jeg klarer å slutte å gråte nå...og det sitter masse mennesker i sofaen i stua der, og jeg føler seriøst ikke for å være sosial nå.
faen...jeg orker ikke mer.

psykologen vil gi meg medisiner, for å dempe humørsvingningene. og for å hindre disse verste nedturene. kanskje jeg får sove også da? hadde ikke vært så dumt. men det er minst to uker til jeg får noe. hvordan skal jeg klare meg så lenge?
En god venn av meg sa en gang at det var en liten gnist i meg. Den gnisten er borte nå. Sorry Angelo...det ble aldri noen flamme av meg.

[Moiraine]

Slike ting pleier å være symptomer på andre ting.

Jeg hadde en del vanskelige år selv (jeg tør ikke tenke på hvor mange),
men det er mulig å gjøre noe med det. Det er ikke så enkelt å forstå seg selv noen ganger, men det er her nøkkelen ligger. Årsaker er ofte mange og sammensatte, men man kan ikke kurere noe før man vet hvor det ligger. Personlig fant jeg ut hvordan jeg ville at livet mitt skulle være, hva jeg burde endre på, og forsøkte å være meg selv (det er ikke alltid så enkelt som det høres ut). Jeg var så vant til å følge andres oppfatninger av verden, at jeg hadde glemt å gi meg selv stemmerett.

Min teori er at det er noe som plager deg, dypere enn de vanlige bekymringene. Røsk det opp med roten! Det må da være verdt et forsøk?

Hør på tante nå.

[Glahn]

Jeg tror ikke den gnisten er borte...

[BagBiter]

[sharee]

someone just shoot me...

[Moiraine]

[Toad_T]

EN FUGL DRET PÃ… HODET MITT IDAG!!!!!!!!!!!!!!!!

[Randar]

[martefine]

Kan ikke hodet mitt bare fungere normalt

[BagBiter]

[Toad_T]

duene i busterudparken er onde....(ja, det finnes flere uskyldige ofre)

[songbird]