Borgerlig vs sosialistisk regjering

[Glahn]

At folk ikke kjenner til stipendordninger og legater er ikke noe argument. Det er bare snakk om at folk tenker litt, leter litt, og spør de som vet. Noe man burde ha evnen til hvis man i utgangspunktet er mer enn gjennomsnittlig begavet. Selvfølgelig bør også rådgivere gjøre flere elever oppmerksomme på disse mulighetene.

Jeg tror heller ikke at det kommer til å bli et særlig overskudd på læreplasser i forhold til elever her i landet. Til det er det for vanskelig å tjene penger på å drive en skole, og de offentlige skolene skal uansett ikke tjene penger. Det er derfor de er offentlige.

De nasjonale prøvene var noe vås, det er en annen sak. Ikke fordi det i utgangspunktet er noe galt i å forsøke å måle hvor godt skolene faktisk klarer å gjøre jobben sin - nemlig å utdanne elevene - men på grunn av måten det ble forsøkt gjort.

Av en eller annen grunn er det så mange som er livende ideologisk redde for å måle om skolene og lærerne faktisk gjør en god jobb eller ikke. På en eller annen måte blir det å sette litt fokus på prestasjoner og hvor godt systemet funker gjort til noe[/i]dårlig i seg selv. En veldig god oppskrift på å opprettholde status quo og aldri sørge for at skolen fungerer bedre, men fullstendig uforståelig.

[fungi]

De offentlige skolene får faktisk utdelt penger per elev som går der, så en kan si at de også tjener på å ha elever.

Helt enig med deg i at det hadde vært flott å få sjekket hvor flinke skolene faktisk er, men i praksis funker det dårlig. Hvis ikke man skal gjøre omfattende arbeid med kommunale inspektører eller tilsvarende, vil testene gå på elevene (arrester meg hvis det finnes andre gode løsninger).

Hvis det kommer testing av elevene, enten dette gjelder å sammenligne karakterer eller annet, vil skolene etterhvert sette mer fokus på å vise at de er flinke, enn å lære elevene masse.

Det er sånn det fungerer med det aller meste når det blir konkurranseorientert, og man har noe å tape. Men så lenge det går an å lage tester som ikke innviterer til konkurranse støtter jeg synspunktet ditt, Glahn.
Hyggelige, lokale inspektører tror jeg er tingen, noen som alle lærerne kjenner og dermed ikke blir for opptatt av å prestere når de er på besøk, men gjøre som de pleier. Deretter for kanskje å ta en liten oppløftende samtale om hvordan å forbedre undervisningen.

Folk er redd for å tape. Frykt skaper bare misnøye.

[Glahn]

Vi har allerede eksamener som avholdes i fleng ved alle skolene. Disse burde gi en god pekepinn på hvordan tilstandene ved skolene er. Og elevene sammenlikner allerede hverandres karakterer i lange baner.

Så jeg kan ikke helt se hvorfor det skulle bli noe mer konkurranse, akkurat. Elevene på videregående søker seg uansett dit de kan/vil. Og målet bør uansett være å heve nivået der det trengs, ikke straffe skoler hvor ting kunne bli gjort bedre. Gjør man det riktig skal det jo ikke være snakk om å tape- det skal være snakk om å forbedre ting der det trengs.

[fungi]

[Glahn]

Men det er nok allikevel forholdsvis godt kjent hvilke skoler i de forskjellige elevens lokalområder som har rykte på seg for å "produsere" gode resultater. Og jeg tror elevene er mer enn egoistiske nok til å tenke mest på seg selv i forbindelse med motivasjon for å gjøre det bra på eksamen. Det er ikke verre enn at elever, lærere og rektorer holder fokus på de riktige tingene, og at de som sitter på pengesekken har det samme fokuset.

Hvordan skal man sammenlikne skoler hvis man ikke skal bruke prøveresultater? Når alt kommer til alt er det jo karakterene som er den grunnleggende indikatoren på hvor godt det hele fungerer akademisk (hvor godt skolen fungerer sosialt blir noe litt annet, derimot), hvis ikke hadde ingen læresteder lagt vekt på dem ved opptak.

Jeg vil nå også tro at det er direkte motsatt - skoleflinke elever er nok temmelig likt fordelt over hele landet, det finnes ingen grunn til at de ikke skulle være det. Om alle skoleflinke elever får brukt evnene sine derimot, kan være noe som har sammenheng med hvilke skoler de går på. Og nettopp derfor kan det også være nyttig å vite hvor det er nødvendig å heve nivået.

[magnon]

Mange merkelige myter som flyter omkring her.

Lavere skatter kan jeg ikke tenke meg gir folk flest mer å rutte med. Inntekt er relativ til reel verdiskapning og velferd, og hvilken sum penger du har igjen har pent lite å si når inflasjon og andre korreksjoner i markedet retter det opp over tid uansett. Derfor er det poengløst å senke skattene stort mer enn nivået de hadde vært om en 3-4 år, dog noe lavere skatter ville gitt større nettoinntekt til staten - sannsynligvis.

Så, utover lavere skatter er det ingenting som tilsier at man kan deregulere markedet OG opprettholde offentlige tjenester. Det er ingen som trenger å tape på at man har lov til å opprette egne studieplasser, sykehus, og så videre. Det skaper derimot rom for nye ideer og en konkurranse på kvalitet. Offentlig forvaltning vil ikke bli bedre eller dårligere med mindre eller mer konkurranse, det offentlige må rett og slett ta seg selv i nakken og bli bedre på å yte tjenester. Nærmest alle partier har en bestemmende holdning til makt - staten har derimot ingen andre oppgaver enn å yte tjenester og forvalte midler på vegne av folket. Og det er forøvrig ingen partier i dag som vil fjerne finansieringen av sykehus. Det kan godt hende man vil selge de, men da må de likevel betales for på andre måter.

At unger av rike foreldre studerer mer har ingenting med pengene i seg selv å gjøre. Det sto forklart i undersøkelsen at ekstremt få gir barna penger for studier. Det har med ressurser og kunnskap å gjøre. Nå får man til og med ekstra lån fra Lånekassen for å velge private høyskoler og universitet.

Hva er ikke miljøvennlig med sterk tjenestebasert kjøpekraft? Absolutt ingenting! Det er en veldig negativ tankemåte mange rundt SV-siden har. Ja, høyt forbruk kan være miljøfiendtlig, men det er ikke gitt at det er det.

Så håper jeg folk kan slutte å bruke høyre- og venstreaksen i politikken. Frp er på ytterste høyre, til tross for sin delsosialdemokratiske økonomipolitikk og ekstrem verdikonservatisme. Venstre, SV og Ap er sannsynligvis det mest verdiliberale trekløveret, men passer ikke sammen økonomisk. KrF er mer verdikonservative enn Høyre men har en økonomisk politikk et sted mellom Ap og SV... Det fungerer ikke å beskrive det slik. At man har en "høyrevridd styringsmåte" i USA er intet bevis på at markedsliberalisme leder til helvete. Kina bruker akkurat de samme markedsmekanismene, men til statens fordel. De fører IKKE en kommunistisk økonomisk politikk.

Kapitalismen kan også eksistere for flere grupper. Såkalte antitrustlover i USA er ikke like strenge som konkurranselovgivning i Europa og Norge. Markedet kan med konkurranse bli en fordel for mange mennesker, og uten konkurranse en fordel for noen få kapitalholdere. Et lite tankekors ville være om taxier ville være like dyre om de fikk frislipp og stordriftsfordeler og riktig antall biler i forhold til etterspørsel, privatskoler like dyre om det var fler av de, barnehager like ressurssløsende om markedet korrigerte tilgangen i forhold til ønske fra foreldre.

Nok en gang: Sosial og økonomisk frihet er ingen umulighet å kombinere. Jeg strekker meg til og med så langt som å påstå at de henger sammen, på veldig mange måter.

Folk er folk, forbrukere har faktisk all makta over markedet, og velgerne over staten. Det gjelder bare å bruke den.

[Glahn]

Jeg vet bare som så at det grøsser nedover ryggen min når politikere sier at de "vil endre folks liv" (ref finansministeren vår nå - Kristin Halvorsen).

Politikerne skal styre landet slik at ting legges best til rette for at folk kan leve de livene de selv vil, og at folk kan gjøre de endringene de selv vil - med hjelp om de så måtte ønske det.

[Ronja]

Det må da nevnes at regjeringen har liten mulighet til å forandre på den forrige regjeringens budsjettforslag. Ca 2% tror jeg det er.

Jeg synes det har skjedd mye bra jeg siden valget..

[theJack]

Privatskoler og nasjonale prøver kan fort nok få negative konsekvenser, selv om et eller flere fornuftige grep kanskje er alt vi trenger for å få det hele til å sitte.

For de nasjonale prøvenes vedkommende er det verd å nevne at tid i stor grad er et begrenset gode gjennom hele grunnskolen, om ikke videregående skole også. Allerede da jeg gikk på barneskolen, mens ting fortsatt var enkelt og likefrem, var det bemerkelsesverdig om man kom igjennom hele pensum i alle fag.

Med nasjonale prøver tar man enda en liten jafs av undervisningstiden, noe som i seg selv ikke er helt fantastisk - om enn ikke noen større katastrofe heller. Det kunne ramme skjevt, og ta ut all gymmen den uka, men den slags burde ikke være så vanskelig å løse.

Da er det en større utfordring at læreren, et selvoppofrende vesen som slik jeg erfarer ofte gjør mye ubetalt overtidsarbeid, blir satt under økt press, samtidig som en enkel løsning presenteres. Det er nemlig mulig å droppe faget for å undervise i prøven, slik at eleven knapt kan noe som helst, men er i stand til å svare prikkfritt. De nasjonale prøvene er dårlig egnet til å fortelle hvorvidt eleven vet hva det riktige svaret betyr.

En vurdering av enkeltelevens reelle kjennskap til noe tema er naturligvis mye vanskeligere å standardisere enn elevens evne til å besvare ett enkelt spørsmål med en innlært frase.

Kanskje hadde det vært mer praktisk, for å få enhetlige og representative vurderinger uavhengig av skole, at man testet lærerens kompetanse og oppfatning av karakterkrav. Bare kanskje. Jeg aner at flere lærere ikke vil klare å legge til side ønsket om å gi gode karakterer, mens andre slett ikke kan gi annet enn toppkarakter til elevene de har skrytt av hele året, selv om de faller igjennom faglig her og der. Eller, gud forby, elevene som har skrytt av dem.

Privatskolene, på sin side, hva er galt med dem? I og for seg ingenting.

Det er bare muligheten for ett enkelt scenario som skremmer. I valgfriheten ligger det naturligvis en mulighet for å velge et dyrere alternativ - noe som forutsetter rikdom eller stipend, altså. Det er grunn til å tro at Norge har et marked for dyre skoler, som da får solide porsjoner med skolepenger inn i kassa. Kombinert med ikke altfor usannsynlige gaver fra foreldre med stort hjerte og moderat overflod kan det gi enkelte privatskoler en direkte romslig økonomi - eventuelt stor kjøpekraft.

Anvendes den økte kjøpekraften vil det påvirke prisene, og effektivt redusere andres kjøpekraft. I en fase kunne det kanskje medføre et sunt oppsving i lærerlønna, men skrekkbildet er at den mest attraktive kompetansen blir kjøpt gjennom private lommebøker - såfremt det offentlige ikke øker lønna over hele linja for å holde følge.

Skolen med den åpenbart høyeste kompetansen kan naturligvis lokke til seg den delen av markedet som kan betale mest for produktet.

Om ting slår annerledes ut, om det finnes flere faktorer? Forhåpentligvis. Den offentlige skole utgjør i seg selv et inngrep, hvor skillelinjene ellers ville vært skarpere, og avstandene større.

Så driver vel både vi og alle våre politikere og leter etter en balanse mellom det som tradisjonelt har vært steile fronter med tydelige forskjeller. Det offentlige har generelt vanskelig for å konkurrere med det private om arbeidskraften. Eller kanskje om eliten. På den annen side er det naturlig at eliten ikke er for alle. Faren er at eliten tar luven av den gemene hop.

Løsningen må naturligvis være å skape nok kompetanse til at den offentlige skole ikke trenger å overby den private for å gi folk flest et godt tilbud. Til dette formål har man hittil anvendt strategier som reduserte karakterkrav til lærerutdanning, samt frihet til å undervise i noe du ikke har peiling på.

Forbløffene nok ser jeg hverken høyre, venstre eller sentrum (hvor de fleste burde kunne føle seg hjemme) gjøre aktuelle grep og målbare framskritt i denne sammenheng. Jeg lurer litt på om de har gått seg fast i politikken og rollene sine, alle mann.

[SparrowN]