alvorlig syke barn. ville du tatt abort?

[maria]

Ingen ønsker at barna skal være syke på noen måte, men man blir ikke mindre glad i et barn av den grunn.

At abort er et alternativ er greit så lenge det ikke vurderes fordi det er noe feil med fosteret, men pga situasjonen rundt graviditeten.

[Glahn]

[aniraC]

ja sånt er sykt.. hrmf..lurer på hva som skjedde jeg.. noe galt måtte vel bli vist på ultralyD?

[maria]

[Aurora]

[sjokoladekjeks]

Jeg ville ikke tatt abort, men ventet til barnet kom ut. Mirakler skjer jo hele tiden.
Men det finnes jo alltid skrekk historier hvor barnet har dødd av u-utviklede organer ol. Da kan man jo spørre seg selv om man gjorde riktig i å sette barnet til verden.
(Motsier kanskje meg selv her...)
VIlle det ikke vært bedre for barnet, om det ikke var mulig å redde det eller hjelpe det, la det få dø på morens bryst, enn å ta livet av det?
Men hvis la oss si en 14-åring ble voldtatt, og det kom frem etter noen uker at hun var gravid, ville jeg ikke ha noe imot det, eller hvis moren er så sterkt handikappet at hun står i fare for å dø hvis hun skal ta imot barnet og lignende situasjoner.
Jeg mener at så lenge man er skikket til å føde og gi barnet et mer eller mindre godt liv, så bør man det...
(sikkert det mest rotete innlegget jeg har lagt inn.. tilgi meg.. )

[Coralin]

skal jeg være helt ærlig, så har jeg endret litt syn på denne saken for å si det slik. Er jo jeg som har skrevet hovedinnlegget. Jeg tror faktisk ikke jeg ville tatt abort, hadde selvfølgelig kommet litt an på situasjonen, for et halvt år siden hadde jeg svart ja uten tvil, nå svarer jeg nei, men det kommer an på hvor alvorlig situasjonen er. Et barn er jo faktisk et liv, og det er sjelden det finnes noen god grunn til å ta et liv.. men jeg er for retten til å velge. Hver og en må jo ta ansvar for sitt eget liv, ta sine egne valg og leve med dem. Og da må jo en handle ut i fra hva en kan leve med..

[Blazer]

Jeg er av den oppfatning at uansett hvor sterkt prinsipp man har, for entene "jeg ville tatt abort", eller "jeg ville ikke tatt abort". Kan man ærlig talt ikke avgjøre her og nå hva man ville gjort. Både pga. man vet aldri hva slags type sjukdom gjelder og/eller hvordan man ville reagert selv. Hvilken livssituasjon man selv er i etc...

Det er så utrolig mange faktorer man må ta hensyn til at å ta et helt og holdent valg nå, vil være helt ute av mål.

Jeg kjenner folk som tviholder på meninger som "hvis jeg får et barn før jeg er 20, tar jeg abort uansett", og som blir sinte når man prøver å forklare dem at dem kanskje tenker annerledes hvis dem hadde vært opp i den situasjonen.

Valget mellom abort eller ikke - er og blir noe man helt og holdent kun kan avgjøre når man er opp i situasjonen.

Og til deg som fortalte om hun som hadde blitt sendt på vei til abort, jeg skjønner ikke hvordan dem kunne gjøre noe sånt, hvis det ikke var for at dem fryktet at en fødsel av barnet ville ha skadet moren.

Om barnet da hadde hatt en feil, men hadde resultert i en normal fødsel uten risiko for komplikasjoner, utenom det som er vanlig å regne med. Så høres det jo ganske søkt ut at legene bestemmer en abort sånn i farten i ren hollywood stil.

Men men noen leger kan jo være gærne i huet, så er vel rimelig sikkert at det der ikke er normal praksis. Bra hun fikk stoppet det da ihvertfall

[Coralin]

godt poeng, men før mente jeg f.eks at jeg ville tatt abort om jeg fikk vite at jeg hadde et barn med downs. Og det hadde nok mer med min feighet og gjøre. Og downs er jo tross alt noe et barn kan leve med å ha et givende liv med og faktisk.
Også tenker jeg på en ting til og det er å la naturen gå sin gang, er barnet så alvorlig sykt at det ikke kan leve utenfor magen, så gjør naturen ofte opp selv og det blir en spontanabort av det. Men hadde det vert slik at det var stor fare for mitt liv om jeg fortsatte svangerskapet, så ville jeg nok vurdert det VELDIG nøye!

[aniraC]

det har ikke noe om å være feig. jeg står fortsatt på kravet at jeg ville tatt abort. jeg tror ikke jeg hadde hatt nok krefter.

[Coralin]

[songbird]

Jeg er så godt som overbevist om at jeg aldri hadde klart å ta abort igjen. Uansett om jeg visste at barnet var sykt.
Jeg vet jeg gjorde det rette den gangen (jeg var så altfor ung), men likevel angrer jeg hver dag. Jeg tror ikke det er mulig å beskrive hvor stor den psykiske belastnigen faktisk er når man tar abort. Jeg gjorde det rette, men ville aldri klart å ta det valget igjen. Det er bare for jævlig...

[aneena]

Det er jo vanskelig å svare på når du ikke står oppi det selv. Men jeg ville nok gjort det, hvis jeg viste at jeg ikke kunne gjort noe for at ungen skulle fått det bedre, og at jeg ikke kom til å klare omsorgen.
Kommer jo også an på hvor gammel man er og slikt. hvis jeg hadde blitt gravid nå å ungen min hadde blitt alvorlig syk eller hatt en hjerneskade eller lignende ville jeg tatt abort, fordi jeg er da for ung tli et så stort ansvar og sjansen for at jeg hadde sittet alene igjen med ungen hadde nok vært stor.
Men er vanskelig å si hva jeg tenker når jeg blir eldre, for da kan det hende jeg har fått erfaringer med barn som har forskjellige sykdommer eller slikt (har tenkt å jobbe med barn da og mitt ønske er å få jobbe litt med utvilkletshemmede å) Å da blir på en måte situasjonen annerledes og jeg vil da vite bedre om jeg er både psykisk og fysisk sterk til å ta ansvar for en.

Men de som ønsker å ta abort må få lov til det, for hvis man vet at ungen ikke kommer til å¨ha det bra og at man ikke greier ansvaret og sjansen for at noen vil adoptere den ungen ikke er den største, å man vil ikke at ungen skal være på et barnehjem, så bør man få ta abort.

[Coralin]

[sjokoladekjeks]

jeg er faktisk så heldig å kjenne til hvilket liv et utviklingshemmet barn kan ha, hvis det har foreldre som bryr seg (folk som ikke bryr seg om ungene sine burde aldri fått barn...) og lever i et godt samfunn som tar vare på en.
Det skremmer meg at noen kunne tenke på å abortere dette barnet, hvis det var de som stod i den situasjonen. Barnet jeg kjenner til er et flott menneske, med egen personlighet. Det viser mer styrke enn noen jeg kjenner, og kan glede seg selv om det har det vondt.
Som coralin sier, så vil et barn som ikk er levedyktig, dø med en gang eller etter en stund. Fra mitt ståsted ser dette alternativet bedre ut, enn å drepe det før det har fått sjangs til å leve...
Det kan selvølgelig hende at jeg ville forandret tankegang om jeg stod midt oppi en slik situasjon..
så...Jeg har vel egentlig ingen rett til å mene noe om denne saken i det heletatt...