Ã…penhet i forhold?

[Indigo]

 Ã…penhet i forhold?

[calyptomena]

Kommer vel litt an på hva det er snakk om, og hvor lenge man har vært sammen. Man bør ihvertfall nærme seg hverandre i et noenlunde synkront tempo. Ideelt sett skal man kunne si alt, men alt med måte. Man behøver jo ikke å fortelle livshistorien sin første uka.

I utgangspunktet bør ingenting være _hemmelig_ i et forhold, men det er unntak. Det er forskjell på å fortelle om ting som handler om en selv, og ting som handler om andre. Informasjon om ekskjærester, for eksempel, synes jeg bare man skal komme med når det er _veldig_ relevant, for eksempel hvis man overreagerer på enkelte ting pga noe eksen gjorde. Selv om kjæresten spør, så skal man ikke utbrodere om ekskjærestens dårlige sider, og ihvertfall ikke om ekskjærestens gode sider.

[Melody]

Mine kjærester må alltid utbrodere eksens dårlige sider, for at jeg skal overleve. Jeg lider av ekstrem sjalusi.
Men jeg synes også a et forhold der det er total åpenhet er fantastisk betryggende og deilig, og mye mye bedre enn ett der det er mye man lurer på om hverandre, føler man ikke kan si elelr spør om, osv. Om man sier noe man vet kan såre, så må man bare sørge for å sette av litt trøste- og kosetid.

[mathianus]

Man kjenner hverandre godt når man vet hva man bør/må fortelle og ikke.

[Melody]

Og poenget var?

[mathianus]

Trenger jeg et poeng? Jeg ville bare være tverr:)

[Crispa]

Jeg vet hva jeg bør og ikke bør fortelle min kjære. Det som jeg mener er urelevant for oss begge å vite, forteller jeg ikke sånn helt uten videre med mindre vi snakker om det. Har bestevenninna mi en hemmelighet hun forteller meg, går jeg ikke rett til kjæresten min og forteller det. Det er bestevenninna mi sin hemmelighet, ikke min. Såklart, åpenhet er veldig bra i ett forhold. Men trenger man å vite alt som er urelevant også?
- Nå vet jeg, iallefall etter det jeg vet, så og si alt om min kjære. Jeg er den som kjenner ham best av alle i verden. Yeah. (men hva skal man forvente etter snart fem år?!)

Jaja. Poenget mitt var uansett at det ser man an. Er det noe kjæresten absolutt BØR vite - fortell det. Ikke hold det inne. Er det noe som kan ødelegge forholdet, om du vil holde på forholdet, se det an. Jeg mener at hvis man har små følelser for en eks, men gjerne vil satse alt på forholdet man har da - og vil glemme eksen, så bør man ikke si det. For det vil ødelegge den andre parten i forholdet, og gjør det vanskeligere.

Hurra for innviklet innlegg!

[Crispa]

[Indigo]

Jeg kan ikke kalle meg direkte sjalu, men heller aktivt opptatt av kunnskap. Hvis noen veit noe, kan jeg bli sykelig opptatt av å finne ut hva det er. F.eks. hvis dama har brukt 50,- på kontantkortet sitt på noen andre, vil jeg gjerne vite hvem, om hva dem snakka om, osvosv - Ikke fordi jeg er sjalu, men fordi jeg er redd at andre skal bygge opp et solid nok vennskap til å kunne stenge meg ute. Paranoid? Kanskje, men slike ting har skjedd så ufattelig mange ganger før, at jeg orker ikke at det skjer igjen.

[Melody]

Skjønner. Sjalusi eller hva man måtte kalle det, kan være som en sykdom mange ganger, og man må bare lære seg selv og sine nærmeste å finne en måte å leve med det. Men det kan være pokker så vondt og slitsomt iblant.

Noen ganger kan jeg bare begynne å tenke på eksen til kjæresten min, som han var sammen med i to år, og alt de må ha gjort, og alle de fine stunder de må ha hatt. Ser for meg bilder i hodet av de to kyssende og smilende i hodet, og så blir jeg helt ødelagt.
Hva pokker er vitsen?

[toth42]

[Indigo]

Men det er da ikke noe man styrer helt selv heller. Det bare trenger seg på. Men jeg liker ikke å definere meg selv som sjalu, jeg bare liker å vite hva som skjer overalt, ettersom jeg ikke kommer meg altfor mye ut. Det blir som å leve på andres opplevelser, men når det er eneste alternativ blir det en veldig viktig ting å få vite mest mulig, hele tia.

[aniraC]

[Melody]

Samme her. Han er heldigvis veldig tolmodig med sånne ting, og koser og kysser og forteller at han aldri ville hatt henne nå, de to var der og da. Og så slenger han gjerne på at jeg har mye finere rumpe f.eks, og sånt er medisin =)

[Ennasus]

Sier mann for mye kan det også føre til sjalusi. Det har jeg lært på den harde måten.. Det er noe i utrykket "det man ikke vet, har man ikke vondt av".
Men selvfølgelig skal man være åpen og ærlig, men hvite løgner er noen ganger lov. Noe annet er bare egoistisk.

[Crispa]

[Indigo]

[Tittan]

Du må lese resten også Indigo:

[Ennasus]