elske eller være elsket, hva er verst?

[Glahn]

Re: elske eller være elsket, hva er verst?

[Veronica]

Jeg har nok vært håpløst forelsket i folk som ikke har hatt samme følelser for meg. Ikke i nærheten engang. Og det er like kjipt hver gang.

Men jeg synes nok det er verst når andre er forelsket i meg, og jeg ikke kan gjengjelde dette. Utrolig men sant; det har faktisk forekommet. Opptil flere ganger, jeg skjønner ikke helt akkurat det. Men det har vært grusomt. Ikke for alt i verden vil jeg såre noen jeg er glad i som en venn, men hvordan unngå det når vedkommende er forelsket i meg? Det gnager på samvittigheten, samtidig som fornuften sier at det ikke er min feil. Det er slitsomt og vondt på alle mulige måter.

Nei, jeg vil heller være den som er ulykkelig forelsket. Da går det i det minste bare ut over meg selv.

[Panter]

Vel.. Jeg pleide å være mest vant til å være den som sto på sidelinjen, og trodde det var verst.
Men jeg synes egentlig mer synd på en person som elsker meg, liksom.
Spess siden jeg har type som jeg elsker.

Det er liksom ikke snakk om at jeg kan gjøre den ander personen lykkelig uansett.
Det er ikke gøy, men, man kan jo ikke noe for det.

[songbird]

Det verste er definitivt å bli elsket av noen man ikke kan elske selv...
Å vite at noen er helt på knærne etter deg, og samtidig ikke kunne gjøre noe for å hjelpe personen. Det er vondt...

[Nina]

Syns det blir feil å si enten eller. Jeg mener at begge to er like fælt, men at det kommer helt an på hvilken situasjon du er i....hmm på en måte..

[aniraC]

å elske er klart det værste.

[Nina]

^å elske noe du ikke kan få mener du?

[Veronica]

Å kunne elske noen, selv om denne personen ikke elsker deg tilbake, er fantastisk. Det er en slik herlig følelse å bry seg noen andre, og å vite at man er i stand til det. Å elske noen, uansett om følelsene gjengjeldes, er det beste bevis man kan ha for at man lever.

Jeg vil når som helst velge å elske noen, framfor å bli elsket. Lætt!

[Crispa]

Jeg må si meg enig med Eyden.

Det er på en måte ok om verden er ugrei mot meg (altså at jeg elsker, uten å bli elsket tilbake) - men det er helt forferdelig å vite at noen elsker meg uten at jeg kan gjøre noe tilbake..

Har vært borti begge deler. Og, følelsene er jo helt vidunderlige når det kommer til å elske noen, men å vite at noen elsker meg - evt forelsket i - gjør meg vondt. Jeg klarer ofte ikke å opprettholde vennskapsforhold hvis jeg vet at en kamerat har sterke følelser for meg. Jeg har en slags kamerater-er-som-søsken-greie going on. Og da funker det dårlig..
- Hvis jeg elsker noen jeg ikke vet hvordan føler for meg, vil jeg prøve å finne ut det før jeg sier noe og dummer meg ut. Jah....

(for the record; jeg har kjæreste som jeg er kjempeglad i, og som er kjempeglad i meg. )

[Crispa]

Det var en detalj til jeg glemte:
- hvis det er noen jeg kjenner godt som "elsker" meg, ville de ikke sagt det til meg, i og med at jeg har kjæreste. Og, hvis de isåfall skulle glippe og fortelle, ville de ikke ha forventet, i og med at jeg har kjæreste. Men om jeg ikke hadde hatt kjæreste, og det ble fortalt, ville jeg antageligvis ha sagt noe sånt som "beklager, jeg er ikke interessert" først. Hvis personen ikke ga seg, ville jeg først vri meg unna, og etterhvert kjefte og bare være frekk for å få vedkommende til å forstå. Iiik, jeg liker ikke sånne tilfeller. Ganske flatterende å få vite, men allikevel; det er så vondt!

[aniraC]

jeg tror egentlig begge to er jegerdumjeg jeg.. det spørs bare helt i hvilken situasjon du er i.. nå syntes jeg at å elske en person man ikke kan få er fælt.. om jeg ikke elsker en person som jeg ikke vil ha vil jeg syntes det er fælt når jeg er i den situasjonen...

[fungi]

Det kommer absolutt an på tilfellet. Nå går jeg på undomsskolen, da, jeg er ikke sikker på om det er mye sånt senere i livet også, men jeg har opplevd at personer som jeg knapt har snakket med har vært forelsket i meg (som jeg da har fått vite gjennom felles bekjente). Vedkommende har da heller ikke tatt kontakt, så det har egentlig ikke vært noe problem; ingen dårlig samvittighet eller noenting, fordi jeg ikke har noen følelser overfor personen fra før. Jeg har ikke noe særlig til overs for den type "fjernforelskelse", fordi den bringer fram veldig få følelser i det hele tatt.
Akkurat det å vite at noen er glad i meg, mer enn vennskapsglad-, eller familieglad-i-en, er egentlig positivt, og man burde først og fremst ta det som et kompliment, uansett hvor godt man liker personen eller ikke.

Har også opplevd det andre tilfellet, og det eneste jeg slet med var at hun ikke sa direkte nok "Nei!", så jeg opplevde alle svar som tvetydige, og dårlig samvittighet for at hun helt sikkert ble plaget og hadde dårlig samvittighet overfor meg. Til gjengjeld var det sånn i all hovedsak bra, og takket være mitt håp angående de fleste av de tvetydige meldignene, kom det mer positivt enn negativt ut av det, også i form av at vi er kjempegode venner nå, mens vi for halvannet år siden bare så hverandre, og da bare såvidt, på skolen.

I sånne tilfeller der det er helt klart overfor den forelskede at det ikke går, vil jo vedkommende bare prøve å være snill og hyggelig, og prøve på at den andre skal ha det bra, så alt i alt kommer det an på hvem av dem som har det verst. Begge to har mye å kunne glede seg over.

[hvar]

jeg vil si å elske noen.. som jeg ikke får,,

[sharee]

Syns det er værst å være elsket av noen jeg ikke er interressert i. Mine egne følelser kan jeg ignorere, ikke andres...

[fungi]

Helt enig. Ikke bare går det an å ignorere egne følelser, men være glad fordi personen du er glad i har det bra, og hvis ikke er det sikkert noe du kan gjøre. Hvis du blir elsket uten å kunne gjengjelde (for eksempel hvis fire forskjellige personer liker deg på en gang), så er det egentlig ingenting du kan gjøre for stakkaren. Dessuten må man være forsiktig med alt man sier og gjør, så man unngår muligheten for mistolkning og frustrasjon hos den andre.

Dette har sikkert litt med hvor empatisk man er å gjøre.

[aniraC]

[Panter]

Jeg ser nå at det å se andre ha det vondt pga meg er det verste som fins
Spessielt når det er gode, oppadgående mennesker som jeg faktisk liker ganske godt...
*sukke*
Jeg har en herlig kjæreste, og ingen er bedre enn ham, men...
Jeg skulle ønske jeg slapp å gjøre andre vondt.

[Hab]

Re: elske eller være elsket, hva er verst?

[Eruanna]

Det verste er å bli elsket uten å kunne gjengjelde det. For om jeg er forelska i noen, så kan jeg styre det selv, men når noen er forelska i meg så aner jeg ikke hva jeg kan gjøre.
Har selv vært ute for det med at en annen blei forelska i meg, og det strakte seg over lang tid. Han var en av mine beste venner, men på grunn av alt detta, så har vi omtrent mista kontakten. Jeg har nok noe av skylda, for jeg aner absolutt ikke hva jeg skal gjøre i situasjoner som den.

Men det er iallefall verst å bli elsket uten å kunne gjengjelde det.

[Hab]