 |
 |
Av |
 |
Innlegg |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Cináed
Spitzy (!)


Ble Medlem: 16 Jun 2003 Innlegg: 171 Bosted: Fredrikstad
|
Utdanning
Sjekk denne tråden her på Aftenpostens debattsider:
Dyskalkuli -- en farlig "motediagnose"?
Hva synes dere om påstandene i denne tråden? Jeg fikk helt ståpels da jeg leste en del av dette!
...-:Cináed:-...
|
_________________ Man is, rest he has is by addition.
Skrevet: Tor 27 Jan 2005, 22:02 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Moonshade
Spitzy (!)


Ble Medlem: 09 Jan 2005 Innlegg: 173
|
*Hyyyyyyyyl!*
Hvordan går det an å si noe sånt?!
Her var det mye rart ute og gikk synes jeg..
En ting er at folk med dysleksi slipper da ikke norsk, de får bare tilgang på mer/bedre hjelp (eller skal i hvert fall få det) så vidt jeg vet..?
-Men ingen prøver seg lenger på å påstå at dysleksi ikke finnes, selv om de gjorde det før i tiden. Da ble jo dyslektikere sett på som dumme! Tror det var ganske mange som sleit unødvendig mye på skolen pga det der. Jeg kan ikke se noen grunn til at det skal være noe mer "oppfunnet" innefor matte! Kan man ikke gjøre det samme her som med dyslektikere?Ta hensyn, og gi dem ekstra hjelp, men ikke dropp å _prøve_ å lære dem noe heller. Balansegang er en fin ting!
Når det gjelder å legge ned musikk/dans/drama, formgivningsfag, idrettslinje og medier og kommunikasjon..
Vel, jeg kan se poenget om at det utdannes alt for mange kunstnere (billedkunstnere, musikere osv.) og idrettsutøvere til å kunne sysselsette alle som det...
MEN
En ting er at jeg ikke synes noe om å legge ned de kulturelle linjene! Kulturen er kanskje ikke så direkte økonomisk lønnsom, men jeg mener den er viktig uansett!! Og de som faktisk _skal_ bli kunstnere trenger gjerne opplæring de og.. Hvorfor tror han vi har Musikkhøgskoler og Kunsthøgskoler og sånn f.eks? (Og det _er_ ikke alle som blir musikere f.eks. som begynte å spille som 7åringer nei!)
For det andre er det ikke alle som går disse linjene som nødvendigvis regner med å bruke det direkte i jobbrelasjoner for det. For en del er det rett og slett motiverende å kunne gjøre noe man liker, dyrke en hobby på skolen. Det kan gi krefter og inspirajon/lyst til å fortsette på skolen selv om ungdomsskolen kanskje var dårlig lagt opp og la en demper på en lærelyst som egentlig var der i utgangspunktet..
(JA, jeg gikk musikk, jeg har aldri angra og kommer aldri til å gjøre det! Men nei, jeg regner ikke med å bruke det direkte videre. Men jeg fikk studiekompetanse og lærte å trives på skolen..)
Sammenlikningen mellom sosiale og faglige evner synes jeg er helt horribel!! Er det noen sammenheng her, ville jeg heller påstått at de som gjør det best på skolen faglig gjerne er av de som stiller dårligst sosialt.. -og omvendt. Men jeg ville fortsatt ikke ønsket å sette folk i bås på den måten. Jeg tror det går mye på kryss og tvers, men _dersom_ man skulle sett på noen sammenheng, ville jeg sagt den var motsatt av det som ble fremsatt i den teksten! Bortsett fra det, skal ikke skolen helst være med på å utvikle dine sosiale evner også? sånn ideelt sett? Hva i all verden oppnår man da ved å sende dem vekk? Bare gjøre dem enda mer fremmede for andre og enda fjernere andre mennesker og sosiale relasjoner?
Nei, huttemegtu!
|
Skrevet: Tor 27 Jan 2005, 23:14 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Mr_Pin
OoaHelaNatten


Ble Medlem: 22 Mai 2004 Innlegg: 529 Bosted: Trondheim
|
Hmmm... Er det bare meg, eller er det ganske festelig at vedkommende som mener at sosiale og faglige evner henger sammen kaller seg Einstøing?
Ikke at jeg har det minste tro på en slik påstand. Einstøing skriver en masse piss, tydeligvis uten det minste peiling på hva han snakker om. Tror faktisk ikke jeg så en eneste fornuftig setning fra den kanten. Besserwisser skroting...
|
_________________ Kunnskap er ikke makt, korrekt anvendelse av kunnskap er makt.
Skrevet: Fre 28 Jan 2005, 00:13 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Glahn
Mors Lille Ole


Ble Medlem: 10 Mar 2003 Innlegg: 7331 Bosted: Trondheim
|
Sosiale evner finnes det vel forskjellige typer av, skulle jeg tro. Om du er skoleflink vil jeg anta at du har en god evne til å lære fra hva andre har skrevet, tenke over det selv, osv. Slik sett er du da godt i stand til å forholde deg til andres skrevne tanker, og til kanskje å gi svar på dem, ihvertfall i ditt eget hode. Det er et sosialt element i det også, men jeg tror vi sjeldent tenker på det på den måten.
Rent ut over det er dysleksi et faktum, og det skulle ikke overraske meg om dyskalkuli viser seg å være et faktum det og. Men både det å kunne lese og skrive, og det å kunne grunnleggende matte, er utrolig viktige egenskaper her i livet. Man gir da ikke bare opp folk fordi de sliter litt - man hjelper dem til å klare det de kan.
|
_________________ Jeg skal kun få leve i ordene mine.
De som leser meg vil ikke røre meg.
Skrevet: Fre 28 Jan 2005, 11:45 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Cináed
Spitzy (!)


Ble Medlem: 16 Jun 2003 Innlegg: 171 Bosted: Fredrikstad
|
Bra at folk er enig med meg her...
Dere må gjerne hjelpe meg i "kampen" mot Einstøing (hehe... du har helt rett Mr_Pin).
Tviler ikke på at andre her kan komme med bedre argumenter enn meg.
|
_________________ Man is, rest he has is by addition.
Skrevet: Fre 28 Jan 2005, 17:06 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
fungi
SteinHakkeToillat

Ble Medlem: 24 Nov 2004 Innlegg: 267
|
Angående sosiale evner/faglige evner, så har det faktisk litt med hverandre å gjøre. Men her er det også sånn at om klassekamerater har gode sosiale evner, trekker det alles karakterer opp. Se klassen min, for eksempel, ingen mobbing, alle får fint til å føre en lang samtale med alle de andre, ingen røyker, og det er nesten ikke fravær. Vi har det beste snittet noen tiendeklasse (eller tilsvarende før det ble innført) på skolen har hatt.
Jeg tror heller ikke at det burde finnes noe som heter dyskalkuli, fordi jeg, som har sekser i matte, blander ofte tall om jeg ikke konsentrerer meg. Saken er bare at folk som fra før av sliter med matte har hatt det så dårlig på skolen at de gir opp. Selv om noen kanskje har diagnosen, så vil innføring av en slik diagnose sørge for at fler gir opp matten. Man burde heller jobbe for bedre miljø enn å droppe de linjene han prata om. Samtlige sørger jo tilogmed for bedre miljø!
|
Skrevet: Man 31 Jan 2005, 21:02 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Terning
Hurrafantastisk


Ble Medlem: 28 Mar 2004 Innlegg: 1049
|
| fungi skrev: | Angående sosiale evner/faglige evner, så har det faktisk litt med hverandre å gjøre. Men her er det også sånn at om klassekamerater har gode sosiale evner, trekker det alles karakterer opp. Se klassen min, for eksempel, ingen mobbing, alle får fint til å føre en lang samtale med alle de andre, ingen røyker, og det er nesten ikke fravær. Vi har det beste snittet noen tiendeklasse (eller tilsvarende før det ble innført) på skolen har hatt.
Jeg tror heller ikke at det burde finnes noe som heter dyskalkuli, fordi jeg, som har sekser i matte, blander ofte tall om jeg ikke konsentrerer meg. Saken er bare at folk som fra før av sliter med matte har hatt det så dårlig på skolen at de gir opp. Selv om noen kanskje har diagnosen, så vil innføring av en slik diagnose sørge for at fler gir opp matten. Man burde heller jobbe for bedre miljø enn å droppe de linjene han prata om. Samtlige sørger jo tilogmed for bedre miljø! |
Hoho... jeg har aldri ført en lang samtale med noen i hele mitt liv, men likevel fikk jeg nok poeng til å komme inn på medisinstudiet, om jeg ville, uten å gjøre andre lekser enn litt matematikk...
Når det gjelder dyskalkuli, så er dette nor som bare gjelder folk som presterer bra i alle andre fag enn matte. Det finnes slike folk og, nemlig, som får 6 i samfunnsfag feks, men som ikke får artium pga at de ikke klarer matte.
|
Skrevet: Søn 06 Feb 2005, 03:37 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
fungi
SteinHakkeToillat

Ble Medlem: 24 Nov 2004 Innlegg: 267
|
Nå er samfunnsfag, som alle de andre teoretiske fagene utenom matte, fag som man kan lese seg til å bli god i. Kjenner flere, jeg, som har 5,2+ med fire og mindre i matte. det er fordi de ikke har så veldig høy IQ (som gir grunnlag for tallforståelse), men som jobber masse. Gjelder dyskalkuli med andre ord bare for folk som bare sliter med matte, men klarer seg bra i alle de andre fagene?
Dessuten trenger man ikke å føre lange samtaler med folk for å påvise sosiale evner. Det holder å bli likt av folk. Blant annet dette (kan anses som trivsel) og søvn har mye å si på hvor mye man presterer. Hvis man hele tiden blir uvenner med folk, og legger seg etter halv tolv hver kveld (for så å stå opp kl. halv sju dagen etter), er det helt naturlig at man sliter med matte, fordi det er det faget som blir mest påvirket av at hjernen ikke er helt i funksjon.
|
Skrevet: Man 07 Feb 2005, 11:04 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Terning
Hurrafantastisk


Ble Medlem: 28 Mar 2004 Innlegg: 1049
|
Nei... matte er nok ikke så anderledes andre fag... klart man kan være flink i noe, og dårlig i noe annet... det henger sammen med hva man trives med...
I alle fag er det nok å bare jobbe for å få en firer, men får du en sekser, da har man virkelig forstått det. (selv om det ikke er noen prestasjon, vgs er bare småtteri mot universitetsnivå).
Men uansett så blir jeg ikke likt, så jeg har ikke sosiale evner.
|
Skrevet: Man 07 Feb 2005, 14:41 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
fungi
SteinHakkeToillat

Ble Medlem: 24 Nov 2004 Innlegg: 267
|
Matte er faktisk annerledes enn andre fag. Du trenger ikke å ha forstått noe for å få en sekser i samfunnsfag. Du trenger bare å ha pratet mye engelsk for å få en sekser i engelsk muntlig. Men uansett hvor mye man regner er det ikke alle som kan få en sekser i matte. Matematikk er nemlig direkte koblet til IQ. Interresse har noe å si, ja, som i andre fag, men grunnen til at det bare er begrepene dysleksi og dyskalkuli er fordi man kan blande ord, og man kan ha lav IQ, hvilket gir at man ikke får til matte, som igjen gir at man mister interressen for matte, som enda igjen, hvis man ikke er i et godt miljø og blir oppfordret til å prøve igjen, havner helt på bånn i matteverden.
|
Skrevet: Søn 13 Feb 2005, 21:11 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Terning
Hurrafantastisk


Ble Medlem: 28 Mar 2004 Innlegg: 1049
|
Sludder og pølsevev. =)
De med høy IQ er jo gjerne sånne som er flinke til å regne ut hvor mye en skal tipse på restaturanter i hodet, feks... men faktisk er mange store matematikere ganske dårlig til nettopp dette... det viser seg at matematikere ikke presterer noe bedre i slik ting enn folk med andre profesjoner.
Hoderegning har noe med IQ å gjøre, men hoderegning har ikke noe med matematikk å gjøre.
|
Skrevet: Søn 13 Feb 2005, 21:23 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
fungi
SteinHakkeToillat

Ble Medlem: 24 Nov 2004 Innlegg: 267
|
Nei, selve forståelsen for matte ligger i IQ. Profesjonen krever ikke høy IQ, bare interresse, men lav IQ forhindrer interresse, pluss at det, eller fordi at det er mye vanskligere med matte jo lavere IQ man har.
|
Skrevet: Man 14 Feb 2005, 12:46 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Terning
Hurrafantastisk


Ble Medlem: 28 Mar 2004 Innlegg: 1049
|
Javel... tro hva du vil for min del =)
|
Skrevet: Man 14 Feb 2005, 13:27 |
 |
|
|
 |
 |
 |
 |
Vis Innlegg fra: Sorter etter:
|
 |
 |