 |
|
Av |
|
Innlegg |
|
|
|
|
|
|
Mjau
Varm i trøya
Ble Medlem: 16 Jan 2005
Innlegg: 64
|
ja
Det er bra tips dere kommer med, men de gjelder vel helt generelt ved et forhold. Og man trenger det, uansett om partneren er yngre, like gammel, eller eldre. Kanskje mer om partneren er mye eldre.
Jeg er vel i mange sammenhenger et menneske som ikke eier selvtillit. Men, jeg har selvtillit når jeg blir ordentlig kjent med folk, så det er liksom det som kreves, at jeg får et så godt forhold tilde, at jeg kan være meg selv helt og fullt ut.
Om det skulle bli slutt mellom oss, vil jeg falle. Men om jeg faller lengre enn når vi ble sammen, vil jeg være død. For da var jeg så langt nede, og hadde vært det så lenge, at det var like før jeg gikk under. På mange måter kan man vel si at han reddet meg, han stilte opp mye mer enn andre, snakket med meg når jeg hadde bruk for det. Brukte generelt mye tid på meg, uten å få noe tilbake.
Selv nå, bruker han mye tid på meg. Og jeg i begynnelsen var jeg redd jeg ikke gav noe da heller. Men jeg tror ikke det er tilfelle. Jeg tror jeg klarer å gi noe og, jeg tror kanskje jeg klarer å vekke til live ting som mange i den alderen tror er helt vekke.
|
 Skrevet: Søn 16 Jan 2005, 23:27 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Moonshade
Spitzy (!)
Ble Medlem: 09 Jan 2005
Innlegg: 173
|
En klem til deg!
Bare fordi jeg tror du kan trenge en.
-og husk: Selvtillit og styrke er ikke noe man har[/i] Det er noe man bygger opp og tilegner seg over tid. Men det lar seg gjøre.
|
Skrevet: Søn 16 Jan 2005, 23:28 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
bananku
Spitzy (!)
Ble Medlem: 09 Mar 2003
Innlegg: 249
Bosted: Kragerø
|
| Mjau skrev: | | Når folk snakker om farsfigur, jeg tror ikke det er det direkte jeg trenger. Men jeg trenger noen som kan bry seg, elske meg, fortelle at han elsker meg, en som tør å snakke om ting, jeg som kan fortelle hva han føler og tenker. En som kan ta meg som jeg er, en som kan ta meg for mer en utseende. En som tåler at jeg er sur og gretten uten å gjøre det slutt. Og som skjønner jeg ikke tåler all verdens. |
Og du mener du trenger en såpass gammel mann for å få disse tingene? Da synes jeg nemlig du skal tenke deg ekstra godt om en ekstra gang. Jeg har alt dette i mitt forhold, og han er ikke eldre enn 22.
---
Og som Coralin (?) nevnte litt lenger oppe; hva med det sosiale? Hva kan dere gi hverandre på det planet? Hans venner er nok (forhåpentligvis) jevngamle med ham, og dine venner er nok jevngamle med deg. Når dere møter hverandres venner: Vil ikke hans venner da tro at du er en fjern, ung slektning? Vil ikke dine venner tro at han er en venn av moren din eller en fjern, gammel slektning? Hadde et sånt forhold pågått i min nærmeste omgangskrets, så hadde jeg hevet et øyenbryn og tatt meg en alvorsprat med den jeg var nærmest til.
16 og 45 er veldig, veldig mye.
|
_________________
blipp.
Skrevet: Søn 16 Jan 2005, 23:28 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Mjau
Varm i trøya
Ble Medlem: 16 Jan 2005
Innlegg: 64
|
| salsa addicted skrev: | En klem til deg!
Bare fordi jeg tror du kan trenge en.
-og husk: Selvtillit og styrke er ikke noe man har[/i] Det er noe man bygger opp og tilegner seg over tid. Men det lar seg gjøre. |
Takk, betyr mye 
|
Skrevet: Søn 16 Jan 2005, 23:36 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Mjau
Varm i trøya
Ble Medlem: 16 Jan 2005
Innlegg: 64
|
Da har du vært heldig. Av gutter på min egen alder, og generelt, så virker de av en eller annen grunn mye mer opptatt av kroppen min. Og jeg er egentlig ikke en person som trenger at de er det, det lager rot i topplokket liksom..
Det er ikke det at jeg trenger en mann som er så mye eldre enn meg, men jeg fant tilfeldigvis en mann, som var så mye eldre, helt plutselig var jeg falt helt for han, og han hadde de egenskapene jeg trengte i et forhold.
Og angående det sosiale, selvfølgelig. Har tenkt på det, jeg synes det er vanskelig, men skal det få ødelegge? Planen er jo ikke å henge sammen døgnet rundt, ha selvstendig liv, men sammen.. Jeg tenker "hans venner må jo tenke på meg som den drittungen, og ikke tro at jeg kan føre en normal samtale i det hele tatt" men om de dømmer meg så fort, sier det mer negativt om de, enn om meg.
Og de vil nok ikke tro at jeg er en fjern, ung slektning, det er vel ikke verre enn å bare si det som det er.
Jeg vet 16 og 45 er mye, jeg er faktisk veldig klar over det, antagelig mye mer klar over det enn de fleste andre. Ettersom jeg sitter midt oppi det.
Men kan du svare meg på hva man skal gjøre når man elsker noen?
|
Skrevet: Søn 16 Jan 2005, 23:50 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Moonshade
Spitzy (!)
Ble Medlem: 09 Jan 2005
Innlegg: 173
|
Re: ja
[quote="Mjau"]Det er bra tips dere kommer med, men de gjelder vel helt generelt ved et forhold. Og man trenger det, uansett om partneren er yngre, like gammel, eller eldre. Kanskje mer om partneren er mye eldre.[quote="Mjau"]
Ja, du har helt rett: I hvert fall jeg for min del har uttalt meg helt generelt om forhold, selvstendighet og selvtillit, ikke sett ut fra aldersproblematikk..
[quote="Mjau"]Om det skulle bli slutt mellom oss, vil jeg falle. Men om jeg faller lengre enn når vi ble sammen, vil jeg være død. For da var jeg så langt nede, og hadde vært det så lenge, at det var like før jeg gikk under. På mange måter kan man vel si at han reddet meg, han stilte opp mye mer enn andre, snakket med meg når jeg hadde bruk for det. Brukte generelt mye tid på meg, uten å få noe tilbake. [quote="Mjau"]
Skjønner. Men det finnes da eksempler på folk som har ønsket å ta livet av seg hvis kjæresten har gått fra dem?! Nei, jeg havnet heldigvis ikke der selv! -Og det er det jeg håper at du kan forebygge risikoen for selv også.. Akkurat nå er kjæresten din din livbøye. Det er han som holder deg flytende og du trenger ham. Ja vel, så la det være så. Hold deg fast og la ham hjelpe deg på bena. Men lær å stå selv. For du vet aldri hva som vil skje i lengden. Det finnes ingen garantier. (Jeg trodde jeg og eksen min skulle være sammen for alltid. Vi hadde det fantastisk sammen..)
|
Skrevet: Søn 16 Jan 2005, 23:53 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Mjau
Varm i trøya
Ble Medlem: 16 Jan 2005
Innlegg: 64
|
:)
Ja, men jeg må lære det etterhvert. Om jeg ønsker å ta livet av meg om han går fra meg, har jeg likevel kommet mye lengre enn jeg var bare for et halvt år siden. Da vet jeg likevel, innerst inne, at det er håp for at det skal gå bedre. Og det betyr mye å vite. Akkurat nå tror jeg vi skal være sammen lenge, og jeg tror han og er innstilt på det. I all hovedsak, er det han folk vil se stygt på når de får vite om forholdet. Det er altså han som må ofre mest for å være sammen med meg. For han blir det vel som å begynne på nytt igjen, noe jeg virkelig ikke tror han hadde tenkt, hvertfall ikke i begynnelsen.. 
|
Skrevet: Man 17 Jan 2005, 00:00 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Crash_O
OoaHelaNatten
Ble Medlem: 09 Nov 2004
Innlegg: 500
Bosted: Underbevisstheten
|
Du.. venn.. pust ren luft. Rak opp ryggen. Løft hendene i været å la den neste dagen være din. Det er garantert en prins til deg der ute som er mer passende sånn aldersmessig sett og kanskje, tro det eller ej.. klaffer MER. Man vet ikke hva klaff er før man merker at noe klaffer mer enn forrige klaff. Stå på! Livet er et eventyr som til syvende og sist er en gave. En gave til deg. Ikke gjør det vanskelig for deg selv. Bare du kan forandre DITT liv. Elsk deg selv og du vil finne han som elsker deg. Den rette. Og han vil nok være noe yngre også
|
_________________ Same old scenario, same old rain
- = www.com.tilmeg = -
Skrevet: Man 17 Jan 2005, 00:32 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Moonshade
Spitzy (!)
Ble Medlem: 09 Jan 2005
Innlegg: 173
|
| Mjau skrev: | | Da har du vært heldig. Av gutter på min egen alder, og generelt, så virker de av en eller annen grunn mye mer opptatt av kroppen min. Og jeg er egentlig ikke en person som trenger at de er det, det lager rot i topplokket liksom.. |
Skjønner hva du mener. Virker ikke alltid sånn, men.. Det finnes faktisk sånne gutter også. Sannsynligvis flere enn du tror. Det bare er ikke alltid like lett å få øye på dem... Men leter du lenge nok, vil du nok finne. Kanskje når du minst venter det. -Og egenskaper som forståelse, respekt, evne til å lytte... Sånne egenskaper er ikke bare viktige i et forhold, men også i ethvert godt vennskap!
| Mjau skrev: | | Jeg vet 16 og 45 er mye, jeg er faktisk veldig klar over det, antagelig mye mer klar over det enn de fleste andre. Ettersom jeg sitter midt oppi det. |
Jeg tror deg! Kanskje er det noe av grunnen til at jeg unngår å si noe om det. Du har ikke behov for å bli påpekt problematikken i det tror jeg; den er du klar over. Kanskje var det nettopp derfor du startet dette temaet? For å prøve å finne veier videre, alternative løsninger, måter å overkomme tingene på..? Nå gjetter jeg selvfølgelig vilt, men..
| Mjau skrev: | | Men kan du svare meg på hva man skal gjøre når man elsker noen? |
Desverre, her har jeg ingen gode råd.. Man kan ikke styre egne følelser i den grad at man kan bestemme seg for om/når man vil bli forelsket i hvem..
*gi en ny klem til*
|
Skrevet: Man 17 Jan 2005, 00:40 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Crash_O
OoaHelaNatten
Ble Medlem: 09 Nov 2004
Innlegg: 500
Bosted: Underbevisstheten
|
Lykke til videre fra Crash_O *klem*
Life will treat you good from here on out I believe
|
_________________ Same old scenario, same old rain
- = www.com.tilmeg = -
Skrevet: Man 17 Jan 2005, 00:46 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Mjau
Varm i trøya
Ble Medlem: 16 Jan 2005
Innlegg: 64
|
| Crash_O skrev: | | Du.. venn.. pust ren luft. Rak opp ryggen. Løft hendene i været å la den neste dagen være din. Det er garantert en prins til deg der ute som er mer passende sånn aldersmessig sett og kanskje, tro det eller ej.. klaffer MER. Man vet ikke hva klaff er før man merker at noe klaffer mer enn forrige klaff. Stå på! Livet er et eventyr som til syvende og sist er en gave. En gave til deg. Ikke gjør det vanskelig for deg selv. Bare du kan forandre DITT liv. Elsk deg selv og du vil finne han som elsker deg. Den rette. Og han vil nok være noe yngre også |
Men jeg vil ikke det. Når man elsker noen, er det ikke interessant å finne en annen som man kanskje elsker mer. Da er det liksom den ene. Om det blir slutt, blir det slutt. Men så lenge det ikke er det. Så lenge begge får noe ut av forholdet, så lenge man elsker hverandre, skal man gjøre det slutt bare fordi samfunnet sier at det er for stor aldersforskjell? Det hadde selvføgelig vært mer passende med en som var nærmere min egen alder. Eller kanskje om han hadde vært nærmere min egen alder, men ettersom jeg ikke vet om noen muligheter der det går ann å gjøre en person fysisk 20år yngre, uten at han forandres like mye psykisk, er ikke det aktuelt.
|
Skrevet: Man 17 Jan 2005, 01:51 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Mjau
Varm i trøya
Ble Medlem: 16 Jan 2005
Innlegg: 64
|
...
Når man elsker noen, er det liksom ikke så lett å avslutte helt uten videre. Jeg har prøvd det og i dette tilfellet. Det er flere måneder siden, og jeg var egentlig bare i et generelt dårlig humør, og å avslutte det på den måten, var helt feil. Det ville tatt livet av meg, gikk å vurderte om jeg skulle be de legge meg inn eller noe (psykiatrisk) var helt fortvilet, og syntes at jeg hadde oppført meg så dumt. Og han var vel temmelig fortvilet og, men det ordnet seg likevel, etter en god del tårer. Og en løsning med å egentlig bare ta ting litt som de kommer og håpe på det beste.. Jeg vil ikke avslutte forholdet, for noen måneder siden, tenkte jeg at det ville vært mye enklere. Men jeg vet at jeg er altfor flink til å ødelegge for meg selv, og at de færreste får meg i ordentlig godt humør, og en som gjør noe positivt på begge områder, synes jeg er verd å ta vare på.
|
Skrevet: Man 17 Jan 2005, 01:59 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
maria
l33t
Ble Medlem: 09 Mar 2003
Innlegg: 1376
Bosted: Fredrikstad
|
Du spurte om han ville ofret så mye bare for sex. Svaret er JA. Menn er villige til å strekke seg langt for å få sex. Det forstår man ikke før det er for sent. Jeg vet det godt, men det er likevel vanskelig å forstå i og med at jeg aldri ville gjort det selv.
Stor forskjell på 16 og 18? Tenk selv da? Hvor mye visste vel ikke du da du var 14! Du følte deg SÅ mye klokere og hadde forstått alt i forhold til da du var 12. Slik fortsetter det - hele livet! All den innsikten jeg hadde som 18-åring er bare en liten % i forhold til hva jeg har i dag. Og jeg lærer bare mer og mer!
Det virker som du ikke vil høre på de som er uenige med deg, at det du egentlig vil høre er noen som er enige med deg, men at du likevel trenger en bekreftelse på at forholdet er "feil".
| Sitat: | | Når folk snakker om farsfigur, jeg tror ikke det er det direkte jeg trenger. Men jeg trenger noen som kan bry seg, elske meg, fortelle at han elsker meg, en som tør å snakke om ting, jeg som kan fortelle hva han føler og tenker. En som kan ta meg som jeg er, en som kan ta meg for mer en utseende. En som tåler at jeg er sur og gretten uten å gjøre det slutt. Og som skjønner jeg ikke tåler all verdens. |
Det er ikke en pappa i den forstand jeg mener. Men en mannlig rollemodell. Det er ikke uten grunn at jenter velger gutter som minner dem om faren sin. BÃ¥de i utseende og personlighet.
Det du skriver at du ønsker i en kjæreste, kan du finne i en gutt som er bare noen få år eldre enn deg. Du trenger ikke tillate deg å være med en så gammel mann. Det kommer en dag når du blir litt eldre og han ikke synes du er like "ny og spennende" mer. Hva gjør du da? Hele ungdomstiden er kastet bort på en person som ikke respekterer deg nok til å la deg være i fred. 
|
Skrevet: Man 17 Jan 2005, 03:48 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Coralin
Veronica
Ble Medlem: 19 Jul 2004
Innlegg: 724
Bosted: Drammen
|
| Glahn skrev: | Det er en grunn til at selvtillt er en av de mest tiltrekkende egenskapene et menneske kan ha. En med mer selvtillit kan hjelpe en med mindre - ja. Men skal man ha et forhold preget av gjensidighet kan det ikke være så stor forskjell mellom partnerne som det du beskriver. Det er ikke ofte jeg uttaler meg kategorisk om slikt, men her gjør jeg det fordi det er på sin plass.
Og jo - man må være glad med seg selv før man virkelig kan gi seg selv til ett annet menneske. Man vil gjerne tro at det ikke er slik, men det er det. Det å vite at noen gir seg selv til deg fordi de selv vil det - ikke må eller trenger, men vil - er hva det hele går ut på. Andre mennesker kan gi en utrolig mye, uansett hvem de er, men det nytter ikke å være avhengig av dem for å ha det godt med seg selv. Slike forhold blir ensidige, og da er man på ville veier.
Du stiller mange av de rette kravene til en partner. Men du må stille fler krav til deg selv også. |
Joda en med mer selvtillitt kan nok få opp den som har mindre, men jeg kjenner noen som hadde et slikt forhold, og der gikk hun som hadde selvtillitt ut av forholdet når hun hadde sugd ut nok selvtillitt av han som hadde, så han satt ikke igjen med noe, og nei det er ikke tull. Jeg er helt enig med den Glahn sier at man må kunne stå på egne ben og ha endelselvtillit før man kan gi noesom helst til andre..ellers så ender man bare opp med å få, og kanskje ser du det ikkenå, men du vil sannsynligvis se det når du blir noe eldre..
|
Skrevet: Man 17 Jan 2005, 06:27 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Coralin
Veronica
Ble Medlem: 19 Jul 2004
Innlegg: 724
Bosted: Drammen
|
| Glahn skrev: | Det er en grunn til at selvtillt er en av de mest tiltrekkende egenskapene et menneske kan ha. En med mer selvtillit kan hjelpe en med mindre - ja. Men skal man ha et forhold preget av gjensidighet kan det ikke være så stor forskjell mellom partnerne som det du beskriver. Det er ikke ofte jeg uttaler meg kategorisk om slikt, men her gjør jeg det fordi det er på sin plass.
Og jo - man må være glad med seg selv før man virkelig kan gi seg selv til ett annet menneske. Man vil gjerne tro at det ikke er slik, men det er det. Det å vite at noen gir seg selv til deg fordi de selv vil det - ikke må eller trenger, men vil - er hva det hele går ut på. Andre mennesker kan gi en utrolig mye, uansett hvem de er, men det nytter ikke å være avhengig av dem for å ha det godt med seg selv. Slike forhold blir ensidige, og da er man på ville veier.
Du stiller mange av de rette kravene til en partner. Men du må stille fler krav til deg selv også. |
Joda en med mer selvtillitt kan nok få opp den som har mindre, men jeg kjenner noen som hadde et slikt forhold, og der gikk hun som hadde selvtillitt ut av forholdet når hun hadde sugd ut nok selvtillitt av han som hadde, så han satt ikke igjen med noe, og nei det er ikke tull. Jeg er helt enig med den Glahn sier at man må kunne stå på egne ben og ha endelselvtillit før man kan gi noesom helst til andre..ellers så ender man bare opp med å få, og kanskje ser du det ikkenå, men du vil sannsynligvis se det når du blir noe eldre..
|
Skrevet: Man 17 Jan 2005, 06:28 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Mjau
Varm i trøya
Ble Medlem: 16 Jan 2005
Innlegg: 64
|
nei..
Jeg tviler sterkt på at han bare er ute etter sex. Og om han skulle være det, for det så være, så lenge han er sammen med meg, og gir så mye av seg selv som han gjør, og vi gleder hverandre like mye som nå, er det likevel noe å vinne på forholdet.
Jeg mente ikke egentlig på 16 og 18, jeg mente mer det at 16 og 18 bare er tall, man har en mental alder, som ikke nødvendigvis vises på dette. Også mente jeg at man ikke blir eldre over natten, som fra 16-17 og 17-18, det går liksom over tid. Jeg er nok klokere om et og et halvt år, men det betyr ikke at jeg vil velge noe annet. Og om jeg nå skal bestemme meg for å droppe han til jeg er 18, tviler jeg på at det vil være noen meg som blir 18. Foreløpig ligger mye av livsgnisten min i stundene vi har sammen.
Du har egentlig mye rett når du sier at jeg ikke vil høre på de som er uenige med meg. Jeg er klar over at ifølge samfunnets normer så er forholdet feil, dette er ikke noe jeg har planer om å føye meg etter. Jeg trenger ikke å høre at noen nødvendigvis er helt enig med meg. Men jeg vil gjerne, og håper å få høre, mennesker som er i stand til å tenke selv og ikke dømmer så fort. Jeg håper å få høre noen som er i stand til å se bort i fra alderen, og våge å tro at det er en mulighet for at to mennesker kan elske hverandre, og leve sammen, selv om äldersforskjellen er stor. Jeg mener ikke at alle skal synes det er helt greit, absolutt ikke. Men at folk kan prøve å tenke gjennom det, prøve å holde tankene åpne, i stedet for å stenge muligheten ute for at et slikt forhold kan føre til noe positivt for noen i det hele tatt.
Han er ikke typen som går etter yngre jenter, heller ikke "nye
og spennende". Og jeg synes egentlig ikke dette er bortkastet ungdomstid. Hadde jeg ikke vært sammen med han, ville jeg nok gått tilbake til det før; sitte inne hele kvelden, isolere meg, og bryte meg selv ned. Og ingenting godt kommer ut av det. Muligens ville jeg gått på masse fester og drukket meg full hver helg, jeg ville rotet med masse gutter, og følt meg skitten etterpå. Det er ikke livet jeg vil ha.
|
Skrevet: Man 17 Jan 2005, 16:25 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
maria
l33t
Ble Medlem: 09 Mar 2003
Innlegg: 1376
Bosted: Fredrikstad
|
Herregud, du er et barn! Jeg synes det er trist at du ikke kan finne det du trenger av noen som er yngre. For ikke å snakke om ham, hva som foregår i hodet på en gammel mann som utnytter barn. Du kan si hva du vil om "lovlig" alder, det er ekkelt.
|
Skrevet: Man 17 Jan 2005, 16:32 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Mjau
Varm i trøya
Ble Medlem: 16 Jan 2005
Innlegg: 64
|
selvtillit
Jeg tror jeg kan gi også, selvtilliten er der i sammenhenger med personer jeg stoler på. Som f.eks. han. Og når han sier at jeg også gir, da velger jeg og tro det. Jeg er alltid redd for å få for mye av folk, jeg er redd for å slite dem ut, ettersom han har erfaring med det, vet han nok også hvordan han ikke skal bli utslitt. Jeg tror de fleste mennesker har et eller annet å gi, bevisst eller ubevisst, men jeg tror altså de fleste har noe å bidra med. Kanskje de med mer selvtillit har mer å gi, men de har vel da også mer å gå på mellom stundene da de får. Og om jeg ikke har noe å gi, hva skal jeg gjøre da? Det er i forhold med andre mennesker man utvikler seg, skal jeg finne en med null selvtillit, så kan vi bygge hverandre opp når ingen av oss har noe å ta av?
|
Skrevet: Man 17 Jan 2005, 16:35 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Mjau
Varm i trøya
Ble Medlem: 16 Jan 2005
Innlegg: 64
|
| maria skrev: | | Herregud, du er et barn! Jeg synes det er trist at du ikke kan finne det du trenger av noen som er yngre. For ikke å snakke om ham, hva som foregår i hodet på en gammel mann som utnytter barn. Du kan si hva du vil om "lovlig" alder, det er ekkelt. |
Jeg er under atten, men det er ikke det samme som at jeg er et barn. Jeg har vært gjennom mye mer enn de fleste på min egen alder, og jeg velger å tro at dette også har utvilket meg som menneske. Jeg kan vel gjerne finne det jeg trenger i en som er yngre, men jeg har gjort det før, og det viste seg at denne personen, som et yngre menneske, ikke hadde nok erfaring til å vite hvordan den skulle holde meg oppe, og samtidig ha puste pauser selv. Angående han, du vet ikke om han utnytter meg. Det er greit at du synes det er ekkelt, men hva om du elsker noen? Hva om du har en person i livet ditt, en som er grei å snakke med når ting ikke går så bra. Og helt plutselig, er det masse følelser i sving, følelser som man ikke er ordentlig klar over at eksisterer før de står rett framfor deg. Ville du bare droppet denne personen som holdt deg i live ut av livet ditt? Har du evnen til å slutte å elske noen? Jeg har ikke, og som sagt tidligere, skulle jeg gjort det slutt med han nå, ville jeg gått under.
|
Skrevet: Man 17 Jan 2005, 16:42 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
maria
l33t
Ble Medlem: 09 Mar 2003
Innlegg: 1376
Bosted: Fredrikstad
|
Det er så mye jeg kunne skrevet til deg, men jeg tror ikke du vil høre det og da bruker jeg ikke tid på det. Håper bare du innser hva som skjer før det er for sent.
|
Skrevet: Man 17 Jan 2005, 16:45 |
|
|
|
|
|
|
|
Vis Innlegg fra: Sorter etter:
|
|
|
|
|
Du kan ikke starte nye temaer i dette forumet
Du kan ikke svare på temaer i dette forumet
Du kan ikke endre dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke delta i avstemninger i dette forumet
|
|
DSGF.no
Hjelp
Søk
Medlemsliste
Grupper
Bli Medlem
Innstillinger 
Sjekk private meldinger 
Logg Inn