Angst for forhold

[cyan_26]

 Angst for forhold

[Glahn]

Jeg tror at i mitt tilfelle er jeg bare rett og slett blitt så utrolig vant til å være alene, bare ha meg selv å ta hensyn til, legge opp alle dager nøyaktig som jeg selv vil... Må gi meg med det der.

[Ronja]

Ikke for å kritisere deg eller noe.
Men andre som har den instillingen du har er noen jeg ser på som umodne, fordi de ikke er rede til å ta de pliktene og det ansvaret som fører med ett forhold, og for å ha lettere for å bryte ut og møte andre...
Men kansje jeg har misforstått deg litt..

[Veronica]

Å ha angst for forhold trenger ikke å ha noe med modenhet å gjøre. Man har da fjortiser som har forhold, så hvis man kan være umoden og klare å ha forhold, kan man like gjerne være moden og ikke klare det.

Jeg har full forståelse for at folk som har opplevd dårlige forhold tidligere, kan utvikle en angst for det.

Det er egentlig mine to cents. Jeg har aldri hatt forhold selv, så jeg kan ikke tilby min grenseløse visdom i dette punktet. Skjønt, hver gang ting begynner å se ut som om de kanskje, muligens kan ordne seg med det motsatte kjønn, får jeg alltid en plutselig klump i magen som gjør at jeg øyeblikkelig slutter å prøve. Men det tror jeg skyldes at jeg er redd nye ting, og det er svært menneskelig, uansett alder.

[Glahn]

[toth42]

[aniraC]

jeg har aldri hatt angst for forhold.. har kun angst for å miste forhold jeg..

[cyan_26]

[Panter]

Ja, jeg har litt angst, men ikke så mye.
Har mer angst for å være alene.

[Therese]

jeg tror at når man er forelska må man bare la følelsene styre og ikke være så redd for hva som kan skje. ta sjansen på at det kan gå galt. og har du ikke vært villig til å ta den sjansen, har du kanskje ikke funnet riktig person.

slik funker det hvertfall for meg.

[Panter]

Jeg har litt angst.

Redd for disse nye og skremmende følelsene som dukker opp.
Redd for å stole på noen som ikke fortjener det.
Redd for å ville for mye, dytte for hardt.

Det har gått så fort mellom oss, min kjære...
Allikevel nyter jeg hvert sekund og angrer ikke på noe.

Jeg skal fortsette slik.
Sånn at uansett hva som skjer, så skal jeg ha nytt det, og ikke angre.

[Coralin]

Jeg er ikke så redd for forhold, jeg er mer redd for å være alene(som noen har nevnt innimellom her) Men så har jeg vert i forhold de siste 4 årene om trent konstant gikk fra den ene til den andre nesten (har vert sammen med 2 på de 4 årene) Og nå vet jeg rett og slett ikke hvordan jeg skal klare meg alene. Egentlig vil jeg gjerne klare meg alene, så jeg har planer om å flytte ut, rett og slett fordi jeg ikke helt lenger vet hvorfor jeg blir, om det er fordi det er trygt, og jeg slepper å være alene eller fordi jeg elsker han. Og er det bare fordi det er trygt at jeg blir så burde vi jo begge komme oss videre. Det har nemlig ikke gått så bra i det siste..Det jeg er redd for nå er at jeg bare skal løpe inn i et nytt forhold for å sleppe å være alene. Så det er i bunn og grunn "ensomheten" jeg er redd for tror jeg.

[Moonshade]

redd?

Selvfølgelig kan man være redd!
Særlig hvis man har hatt et forhold som har satt spor kanskje?
Og det kan være enten forholdet var et godt et eller ikke!
Selv om angsten nok vil kunne arte seg litt forskjellig..

[aniraC]

jeg har angst for telefoner som er slått av.
eksen min pleide å slå av telefonen når han skulle slå opp eller trengte pause.. vi var sammen i fem år.. og har hatt mange pauser.. så nå.. hver gang min nye kjæreste har telefonen slått av får jeg heeelt noia.. jeg spæder i vinkel liksom.. jeg har så angst for å være alene i livet..