Abort

[songbird]

Jeg tok abort da jeg var 15, som følge av en voldtekt. Jeg var absolutt ikke klar for å bli mamma da, og er overbevist om at jeg gjorde det rette. Men samtidig slet jeg med ekstrem skyldfølelse i ettertid. Jeg fortalte ingen om verken voldtekten eller aborten. Ikke engang mamma. Det burde vært mye mer oppfølging etter en abort, og spesielt i så ung alder. Det er sikkert flere som ikke vil ha det, men det burde i det minste vært et tilbud.

Jeg vet ikke hva jeg ville gjort nå. Dersom jeg hadde blitt voldtatt hadde jeg nok gjort det samme igjen, men jeg aner ikke hva jeg ville gjort ellers. Som flere her har sagt, det er en kraftig psykisk belastning, og jeg vet rett og slett ikke om jeg ville vært i stand til å gjøre det igjen...

[Crash_O]

[maria]

1. Jeg synes ikke gutter bør uttale seg for hardt om dette, fordi det til syvende og sist er jentas avgjørelse. Det er hun som må leve med avgjørelsen. (Jada, det må dere også. Men i motsetning til gutter, tenker jenter på dette resten av livet). Dere kan si at dere stiller opp uansett osv, men det betyr lite i den forstand at det fortsatt er jenta som må ta valget. Det er noen hun må gjøre alene.

2. Jeg synes ikke jenter som ikke har vært i den situasjonen bør uttale seg om hva andre jenter bør gjøre / burde ha gjort. Klart de kan ha et synspunkt, men å slenge andre i veggen (verbalt) er for drøyt.

3. De som tror abort er en "enkel utvei": De tar feil. Mange tror det helt til de opplever det selv, og får kjenne på kroppen hvor vondt og vanskelig valget faktisk er. For det første kommer sjokket over at du er gravid, (og gravide har hormoner -> mer enn nok følelsesmessig kaos) og så skal du på toppen av det hele velge hva du vil gjøre.

4. Abortaktivister vifter med små dukker i størrelsen 15-20 cm og kaller det drap. Dette er misvisende. Et foster i uke 12 (abortgrensen i Norge) er 6-7 cm langt. Tenk om det var DEG det gjaldt. Tenk om du følte deg helt alene, forvirret og redd, (kanskje hadde drukket alkohol før du visst du var gravid), og ikke så en annen utvei. Hvordan ville DU følt deg om noen viftet med biblene sine og kalte deg morder?

5. Hva er verst? Ta abort fordi man ikke har mulighet til å ta seg av et barn, eller å få barn når man er i en situasjon hvor man er uskikket til å ta seg av det?

[Crash_O]

Synes faktisk det er ganske vesentlig viktig at gutter tar standpunkt til slikt. Dessuten tror jeg faktisk at vi menn også vil huske slike avgjørelser. Det trengs 2 for å lage barn og man er 2 foreldre. Man bør strengt tatt være 2 om å prate og uttale seg, men med mervekt på hennes ønsker da det faktisk er hun som er pålagt det fysiske og hun skal føde/ta abort. Poenget mitt her er at om mannen i bildet ikke uttaler seg, blir det feil, og er i mine øyne ansvars-fraskrivelse.

grrr

[aniraC]

[maria]

[Crash_O]

[aniraC]

[Crash_O]

[toth42]

[Crash_O]

[haakoo]

Hvis man ikke har noe å tilføre tråden, ikke svar.

moderator HÃ¥kon

[Crash_O]

[maria]

[Crash_O]

Du har krasse og presise uttalelser maria. Det gjør det lett for meg å kommentere.

1:

[toth42]

Enkelt spørsmål maria: Jeg kjenner deg, du kjenner meg. Vi har ikke noe forhold, er ikke forelsket eller noe slikt. Vi havner i senga på en fest, og du blir gravid. Du studerer og bla bla bla, og er ikke rede for å bli mor. Jeg derimot, er en etablert, moden og ansvarsfull mann, som gjerne kunne hatt et barn.

Spørsmålet: "eier" du barnet alene? Hvorfor skal DU alene få avgjøre hva som skjer med MITT barn? Du kan vel ikke bestride at vi "eier" 50% hver, uavhengig om det ligger i din mage eller min?

Jeg synes det er utrolig urettferdig og mannsdiskriminerende at kvinnen kan bestemme selv. Det vil de fleste synes med dette regnestykket:

Mann vil ha barn, kvinne vil ikke = ikke barn = 1-0 til kvinnen
Mann vil ikke ha barn, kvinne vil = barn = 2-0 til kvinnen

I sit. 1 FÃ¥r kvinnen viljen sin, mannen ingenting
I sit. 2 Får kvinnen viljen sin, og mannen ufrivillige regninger på barnebidrag, noe han ikke kan velge bort.

resultat: Kvinner kan avgjøre og velge alt, Menn kan ikke avgjøre eller velge en dritt.
Kynisk sett: er dette rettferdig? Nei, meget langt ifra. Er det likestilling? absolutt ikke.

Nå kommer sikkert standard-argumentet "men det er kvinnens kropp!" well, HVA SÅ? DU var like dum som meg, som ikke brukte prevansjon, da får du ta konsekvensen om jeg vil ha barn, nemlig å bære det frem. Konsekvensen for meg om DU vil ha barn, er jo ufrivillige utgifter resten av livet, så du kan ikke syte med rette på de 9 månedene!

[aniraC]

jeg er veldig enig i Crash_O og Ønskemestern.. Det er veldig viktig at mannen får et synspunkt i saken også. Og det teller like mye som jentas.

[Aurora]

Selvfølgelig skal mannen ha rett til å kome med sin mening..

men man kan ALDRI si at fordi mannen vil ha barnet så er jenta nødt til å bære frem barnet og deretter føde det. Slike meninger er for meg skumle og er absolutt ikke rettferdighet. Det er mange faremomenter ved å være gravid. Det er ikke barebare å bære frem et barn. Kroppen forandrer seg. Hun må kanskje sykmeldes, noe som fort kan gå utover karrieren til en kvinne. Kanskje hun får bekkenløsning, noe som er alt annet enn behagelig. Faren for å få blodpropp er økt ved et svangerskap, og om det ikke oppdages tidlig nok kan det gå riktig galt. Det er også mye annet som kan gå galt ved et svangerskap. I tillegg er det farer ved fødselen, selv om det sjeldent skjer i dag, så kan faktisk moren fremdeles død i forbindelse med en fødsel. (jeg vet at det er ekstremt, men det _kan_ skje!

Man kan heller ALDRI tvinge en jente/dame til å ta abort. Det er uansett hun som må slite med den dårlige samvittigheten. Hun som må få gjennomført aborten i SIN kropp. Hun som risikerer å bli steril (nok en gang, det skjer nok ikke så ofte, men det er en grunn til at de opplyser om at muligheten er der før du tar abort!)

Det er nemlig HENNES kropp, og derfor er det hun som har siste ordet! ALLTID!

[maria]

Ønskemestern:

Jeg mener en abort er en feil utvei om det kun er studier det er snakk om, og jeg er oppegående nok til å bruke prevensjon, men siden jeg skjønner poenget ditt skal jeg leke videre. Ingen eier barnet, ikke jeg, ikke du. Men for ørtene gang. Til syvende og sist er det MIN avgjørelse. Fordi, jeg er utstyrt med en livmor og ikke du. Om du var jenta og jeg var gutten, ville det endt opp med å bli DIN avgjørelse.

Jeg ser bare ikke hvor du vil hen når du sier at "det er kvinnens kropp - hva så?"? Det er bare sånn! Skyld på guden din, jeg har ingenting med den saken å gjøre. Om du er så redd for å "miste" muligheten til å velge abort/ikke, så får du holde buksene på til du finner ei jente som også vil ha barn. Og om du er redd for å måtte betale bidrag i årevis, bruk kondom og velg partnere med omhu.

aniraC:
Klart hans mening skal ha en betydning, men ser du ikke at jenta ikke kan tvinges til å få barnet?

Konklusjonen stjeler jeg fra Aurora:

[Ronja]

Jeg mener heller ikke at en kvinne skal tvinges til å bære frem ett barn selv om hun ikke vil. Det er mye lettere for en mann å skrive fra seg ansvaret for ett barn enn det er for en kvinne. Dette rett og slett fordi det er tettere bånd mellom en kvinne og hennes barn fra fødselen av. Det er kvinnen som går med barnet i magen, kvinnen som ammer barnet. Skal liksom en kvinne bære ett barn i ni månder, amme det og så gi det fra seg? Fordi hun ikke var klar for en unge. Selv om mannens synspungt bør bli hørt, så ærlig talt, vil man så gjerne ha en unge? Hva med å adoptere en. Det er nå mulig for enslige menn å adoptere barn.

Maria: Vær så snill å ikke dra slikt som "skyld på Guden din" inn i en slik dikusjon, det er tåpelig. Det må da være mulig å skille sak og person og å skille forskjellige saker fra hverandre. Du har ikke noe med den saken å gjøre, men vet du hva? Det har ikke han heller.

Han sa da heller ikke at han var redd for å betale bidrag, men at kvinnens valg har stor betydning for begge parter resten av livet og det har det jo.