velge å tro på gud..

[Ronja]

[Ronja]

[QIQrrr]

Nå skal jeg gjøre det enkelt for deg:

Jeg påstår at det finnes en grønn elefant som kan fly baklengs og at den flyr i bane rundt Jupiter.

Er det opp til deg å motbevise dette eller er det opp til meg å bevise dette hvis påstanden skal tas alvorlig?

Hvis du ikke kan motbevise dette, vil det så være antatt at min påstand er riktig og at alle som ikke kan motbevise dette tar feil?

[Ronja]

Det er opp til hver enkelt å bevise sine påstander og komme med grunnlag for dem.

Kan du ikke komme med noen beviser for dine påstander er det å enkelt som at jeg ikke gidder å ta hensyn til dine innlegg.

[QIQrrr]

Du har herved begått en stor selvmotsigelse...

[Ronja]

[QIQrrr]

[Ronja]

Ja, men du stiller ikke tvil, du påstår noe.
Det er ingen til nå som har påstått at kristendommen er riktig eller at det som står i bibelen er sant.

Så da er det jo ikke opp til meg å motbevise?

[QIQrrr]

[maria]

Trodde ikke jeg skulle si dette, men QIQrrr har rett i dette:

[Ronja]

[fungi]

[QIQrrr]

[fungi]

Jeg er enig med deg i at folk hadde vært gjennomsnittlig smartere (ikke i IQ, men i henhold til å godta kunnskap) uten religion, men størsteparten av samfunnet har ikke stort mye bruk for å være smartere. Det er faktisk bare samfunnets fem prosent smarteste som faktisk hadde hatt god bruk for å være smartere, og jeg er enig i at det er synd og skam om noen av disse er religiøse, men resten ville heller ha mindre å leve for.

Det er et kjent fenomen at religiøse ofte er hyggeligere og mer arbeidssomme enn ikke-religiøse, fordi de har en veldig god grunn å leve for. Der den gjennomsnittlig intelligente godt praktiserende religøse tenker "Hvis jeg noensinne skal oppnå paradis/nirvana/et eller annet lignende, så kan jeg ikke ligge her på sofaen hele tiden! Opp klokka seks og ut å jobbe." Den gjennomsnittlig intelligente ateisten tenker mer "Hvis jeg noensinne skal nå målet mitt for livet, kan jeg ligge og dra meg da? Ja. Kan sove litt lenger, og hvilket mål, forresten?" Den mer intelligente ateist har gjerne et mål med livet, større enn det å få stort hus, kone og barn og masse penger.

Man må også ta i betraktning at man er mye lykkeligere jo dummere man er (så sant ikke folk rakker ned på en). Da jeg var unge trodde jeg jeg kunne droppe skolen fordi jeg visste alt. Nå vet jeg ikke alt lenger, og er ikke like fornøyd. Jeg tror jeg ville vært mer fornøyd om jeg levde i en illusjon om at jeg vet alt.

Man kan nesten se på det som the Matrix. jeg, for eksempel, ville ikke hatt noe i mot å leve i matrisen selv om jeg visste om den, fordi jeg ville være lykkeligere der. Ære være uvitenhet. Så lenge jeg ikke hadde merket noe til det hadde jeg vært fornøyd til tusen, og vært et flinkt batteri for maskinene, så det er noe i det.

Ja, det ville vært en fordel om alle var smarte og godtok vitenskapen, men, jo, det er også en fordel at folk er lykkelige.
Om alle var kyniske ville man ikke trengt fordelen ved å være lykkelige, men dessverre, det er ofte de mest intelligente (over gjennomsnittet) ateistene som er flinke til kynisme også.

En annen ting å tenke på er at samfunnet er avhengig av idiotene. Hvis alle i verden hadde hatt en IQ på 140 hadde ingen giddet å drive med landbruk, renhold, eller andre grovarbeidsjobber. Takket være de religiøse idiotene har vi noen til å gjøre de jobbene også, som atpåtil er fornøyde, fordi de kanskje vet at de kommer til himmelen når de er ferdig med et langt produktivt liv.

Angående det med bedre personlighet er det ganske enkelt fordi en religiøs har en kodeks å følge med gjerne streng strafferamme. Det har ikke ateisten. Når jeg her skriver bedre personlighet mener jeg altså å være snill, god og lykkelig (lykkelig gjenspeiler for øvrig de andre), og ikke å være smart.

Vet ikke om du har lest 1984 av George Orwell(om ikke, les den), men du kan nesten anse smarthetsgrad i forhold til Det indre partiet, det ytre partiet og proletarene, der - takket være religion - proletarene er lykkelige og fornøyde, mens ateistene og agnostikerne (det ytre parti) har det noenlunde passe, mens de smarteste ateistene representerer det indre parti. jeg mener ikke at de smarte er bedre enn alle andre, men det er en forskjell som vises i samfunnet vårt.

[Veronica]

1) Slutt å kverulere om "det har du ikke bevis for," "jo, det har jeg," "det der er ikke bevis," "joho" osv. Det er slitsomt å lese en slik diskusjon, og det er fullstendig poengløst og ute av tema.

2) Vær greie og ikke gjør dette til enda en "for/mot kristendom"-debatt. Det finnes nok av dem allerede. Minner om at tema er om man kan velge å være religiøs eller ikke.

ModeratorVeronica

[Glahn]

Å si at religiøse mennesker jevnt over er dummere blir bare... for dumt, rett og slett. Jeg har vært borti, og kjenner, litt for mange religiøse mennesker som er alt annet enn dumme, til å helt kunne tro på det der. Å avskrive et menneskes tro som et resultat av dumhet, eller å bare si at det er en livsløgn... så enkelt er det ikke. Folk kan være komplette idioter og suppehuer fullstendig uavhengig av tro eller ikke tro. Folk kan være fantastisk intelligente uavhengig av tro eller ikke tro. Riktignok hadde Einstein kanskje feil da han sa at Gud spiller ikke terning med universet, men han hadde rett i utrolig mye annet. Kunne selv den mannen være religiøs burde det være god grunn til å mene at intelligens og utdannelse ikke får folk til å mene at all tro er overtro og livsløgn. Kanskje er intelligente og bedre utdannede mennesker bedre istand til å sette spørsmål ved det de tror, men de lar ikke nødvendigvis vær å tro av den grunn.

Forøvrig er ikke folk jevnt over enige om hva definisjonen på å være smart er engang.

Skulle ikke overraske meg om de menneskene som har valgt å tro, og har tenkt grundig over det, har en mye sterkere tro enn de som ikke har gjort det.

[QIQrrr]

Fornuftig sagt Glahn, jeg slutter meg til ditt ressonement...

Mitt synspunkt er at religionsutøvelse er irrasjonelt, dumhet som begrep blir bare en vag antydning relatert til religion. Man kan kanskje også trekke paraleller mellom frykt og henfallenhet til religion. Frykt for døden f.eks.

[fungi]

enig med Glahn her i mye. Annet enn at jeg tror vi har definert (iallefall gjorde jeg) smart her som evnen til å slippe inn mer kunnskap. Alle de religiøse jeg kjenner (jøder, muslimer og kristne) er mer trangsynte enn andre. jeg kjenner noen kristne med ganskeså høy IQ, men de er ikke noe mindre trangsynte av den grunn. Tror bare på det som blir vist dem, og som de regner med at egentlig kan bevises ("Ingen har noensinne sett et atom, fordi det bare er oppspinn"). Det er dette jeg sikter til, iallefall. Disse ville nok ha godtatt litt mer vitenskap om de ikke hadde vært kristne.

En person som har valgt skikkelig å være religiøs er uansett litt mer trangsynt enn en ateist (angående vitenskap), fordi det ikke går an å fusjonere for eksempel vitenskap og kristendommen.

Den minst trangsynte kristne jeg kjenner hevdet at Gud skapte the Big Bang, og ikke Adam og Eva. Adam og Eva var bare en lignelse for folket. han hadde også begynt å tenke på hvordan Gud ble skapt, fordi noe måtte jo skape ham også. dette betyr med andre ord at han ikke var helt kristen, fordi han stolte på vitenskap.

Der er selvfølgelig andre religioner som ikke går imot vitenskapen på samme måte (iallefall ikke enda), som buddhismen, jainismen, scientologien og fler. jeg kjenner ingen troende i disse religionene så her kan jeg ikke uttale meg.

Nå skal det sies at de fleste ateistene jeg kjenner også er trangsynte, men her i form av religion. Men man kan jo se på det sånn: Forsvinner vitenskap blir de religiøse mindre trangsynte, og forsvinner religion blir ateistene mindre trangsynte. Nå skal det også sies at agnostikerne gjerne ikke er så trangsynte verken innenfor vitenskap eller religion, i og med at de tillater begge deler.

[mattestykke]

så siden jeg ikke har vert sosial bare tenkt på ting og tang, ialefall mer enn andre, mye pga skolen jeg gikk på, lest om objektivismen, blei medlem her osv, så har jeg fått en reel viten om hva som fakte her i verden og derfor er mindre lykkelig (som jeg må si jeg er , jeg er aldri rastløs, bare sitter rett opp og ned og,,, er til) og også veldig lat.

Sjefen min sier det jeg gjør er viktig osv(brette pappesker) og da skal jeg liksom få motivasjon av at han skryter av meg?

Jeg gir blanke i hva som er viktig for han, det er ikke viktig for meg.
Hadde jeg trodd at det som var viktig for han var viktig for meg hadde jeg vel blitt glad og vert lykkeligere.

Så, late folk er smarte, Da har jeg det til midt forsvar.

[Cináed]