Definisjonsproblemer....

[mærta-bærta]

 Definisjonsproblemer....

[Cináed]

Hvis man tenker ut i fra det tekniske, hvor originalt det er, hvor mye arbeid som er lagt ned i det så vil jeg si ja. Spirit'en har også litt å si mener jeg.

Jeg vil definitivt si at Pink Floyd er bedre kvalitet enn Britney Spears. For det første er Pink Floyd originalt, mens Britney har lite originalt i sin musikk. For det andre er PF populært, rett og slett fordi de er bra. Britney derimot (og spesielt "artister" som O-Zone w/friends) er populert fordi det er hypa til tusen.

Mayhem er mye mer teknisk musikk (og krever mye mer av lytteren) enn Peaches' 'Rosa Helikopter', og er derfor, mener jeg, av bedre kvalitet. Mayhem trekker lyttere med spesiell sans for den typen musikk, og som har en viss musikkforståelse, og et lyttende øre. RH derimot trekker fjortisberter og rånere som har gehør og musikksans som en avsagd barkrakk.

Ja, man kan skille mellom god og dårlig musikkvalitet.


...-:Cináed:-...

[Therese]

for meg handler det mye om at musikken skal gi meg noe. en følelse. og tekster er viktig. ganske viktig. og artisten må vite hva han driver med. det hjelper ikke at plata høres okei ut hvis det er helt jævlig live.

det som ligger bak musikken er viktig. det går ikke når det er laget for å tjene penger.

[Glahn]

Tja... trenger musikk laget for pengenes skyld være dårlig, da? Diverse strålende komponister har opp igjennom historien skrevet musikk på bestilling fra høye herrer, og overlevd på betalingen de fikk. Mange av disse verkene betegnes den dag idag som mesterverker.

[metaxa]

NÅ kan det jo også tenkes at Louis XIV krevde litt mer enn dagens tenåringer? Ikke vet jeg.

Pink Floyd var innovative i sin tid, de kombinerte rock og klassisk f.eks. og selv om mye av musikken ikke er spesielt teknisk innviklet (ikke uten unntak selvsagt) skapte de en unik sound som bare var Pink Floyd. Britney Spears på den andre siden komponerer ikke sin egen musikk, etter det jeg vet skriver hun heller ikke låtene sine selv, hun er bare et display for platebransjens sug etter å fange motebevisste tenåringer, og slik tjene penger på dem. Musikken i seg selv er uoriginal.

Ta Frank Zappa da, noe av den mest innvilkede og teknisk komplekse musikken laget de siste 40 årene. Originalt i tillegg. Og med en haug med ekstremt dyktige musikere (Steve Vai blant dem) blant beundrerne og også tidvis medlemmer i bandet. Britney er ikke en gang verdt en sammenligning.

[toth42]

grunn/shallow popmusikk har ingen følelser bak, og gir heller ingen føleleser til lytteren. det er masseproduksjon, ikke kunst.
Hva er da poenget? danse? javel, men musikken er ikke av kvalitet for det. man kan danse til tilfeldige trommerytmer også.
Samlebåndspoppen er et onde, som ikke tjener til annet enn å sette i skyggen de som virkelig hadde fortjent lyset. de som ikke bare en dag ble dratt ut av klasserommet, fikk en sang og et korsett i fanget fordi de hadde fine pupper, og fikk extreme makeover på den ordinære stemmen i studio.

[Glahn]

Kanskje krevde de høye herrer i hine tider endel, men det var langtifra alltid at komponistene var enig i at de høye herrer hadde god smak, eller peil på hva som var god musikk

Poenget er vel at man godt kan lage musikk for å tjene penger, og ha det som sin eneste inntektskilde man er avhengig av for å ha til salt i såret - det utelukker ikke at man også lager god musikk. Men lager man god musikk, er det neppe direkte fordi man tjener penger på den. Mye av dagens musikkindustri handler om show, underholdning, penger og intet annet. Kunstnerisk innhold gir man sorgløst blaffen i - om det blir bra er det ved uhell, og ikke med vilje.

[songbird]

Etter min mening blir musikk som kun er laget for pengenes skyld meningsløst. Greit, det kan godt være bra...men det kan aldri bli like bra som musikk skrevet rett fra hjertet.

Jeg vet ikke hvordan jeg selv definerer kvalitetsmusikk, men det er som Therese sa. Det er mer en følelse... Musikk som ikke får meg til å føle noe som helst, som ikke vekker noe i meg, er etter min mening dårlig. Jeg liker å kunne høre på musikken, og virkelig føle på det musikeren følte da han skrev det. Tekst er viktig, men ikke et must. Og skal det først være tekst, skal den ha en mening.

Uff...ga dette mening? Jaja...jeg tror jeg forstår hva jeg mener selv, og det er tross alt det viktigste.

[mærta-bærta]

Dj_Ista skrev:
"Hvis man tenker ut i fra det tekniske, hvor originalt det er, hvor mye arbeid som er lagt ned i det så vil jeg si ja."

Så dersom en uerfaren og ikke-talentfull låtskriver bruker en måned på å snekre sammen ei låt, som riktignok er ganske original men høres ut som søppel, så er det bedre enn om en erfaren og dyktig låtskriver lager en kongebra låt på en halvtime?

Therese skrev:
"det hjelper ikke at plata høres okei ut hvis det er helt jævlig live."

Kan man ikke få en god opplevelse av å høre på plata for det? Hva hvis du oppdager en artist du synes er dritbra ved å høre på plata, men så går du på konsert med ham/henne og det suger. Snur du plutselig om da, og sier at musikken ikke er bra?

Ønskemestern sa:
"man kan danse til tilfeldige trommerytmer også."

Kan ikke tilfeldige trommerytmer være kunst?

Glahn sa:
"Mye av dagens musikkindustri handler om show, underholdning, penger og intet annet. Kunstnerisk innhold gir man sorgløst blaffen i - om det blir bra er det ved uhell, og ikke med vilje."

Selv om mange av de som lager popmusikk lever opp til alle klisjeene i boka, så tror jeg at de jobber med musikken, på sin måte. Så klart de ønsker å tjene på det de driver med (gjør ikke vi alle??). Det er jo på en måte en egen kunstart å mikse musikk også, og å skape et sound. Jeg mener at mange av de "overfladiske" popartistene har klart å skape seg et sound, og de har faktisk lyttere som får utbytte av musikken.

Tenker kanskje spesielt på unge tenåringer, som kanskje ikke er modne for heavy analyse av progressiv kunstrock o.l., det de trenger, er låter de kan identifisere seg med, og det er nettopp det mange av disse "overfladiske" poplåtene kan tilby. Hjerte og smerte, rett og slett. Husker selv at det var betydningsfullt for meg å høre (klisjefylte, tåredryppende og nokså banale) lovesongs i fjortisalderen, for å oppdage at tenåringsforelskelser er ok, at følelsene man har er menneskelige på en måte.

Her kommer vi inn på det flere av dere har nevnt, at musikken må ha en connection med følelser for å være god.

Er det ikke en undervurdering av lytterne her, dette dere sier med at en del musikk har null sjel? Det er en distinkt highbrow-innstilling til hele musikken som institusjon.Jeg har tidligere vært enig i det dere sier, men har begynt på tenke at det kanskje er en trangsynt forståelse av popmusikk (o.a. sjangre så klart).

Vet jeg setter ting litt på spissen nå, men jeg blir liksom ikke helt klok på dette.

[Glahn]

Det kommer vel litt an på hva man vil at musikken skal være også. Bare underholdning, eller noe mer...

[sharee]

Burde ikke selve sangen bety mer enn hvem det er som har lagd den?

[metaxa]

Joda, men ta en sang som "Hit me baby one more time". Eh. ja. jeg vet ikke en gang hva jeg skal si. Det er jo nada å si.

Jeg aner ikke hva de folka på bakrommet som snekra sammen denne låten for henne hadde i tankene, og jeg har egentlig ikke lyst til å vite det heller. Og jeg tviler mye på at Britney er en artist i betydningen en som tolker, i motsetning til bare å vise frem. Ikke sant? Det handler jo om å formidle noe av seg selv, ikke bare av en tekst. Det er vel kanskje mest fremtredende i jazz, men jeg synes det er like viktig i andre genre.

[aniraC]

haahahha..hva med Ronan Keating som synger "You say it best, when you say nothing at all" ??

hadde blitt fornærma


MUAHAHAHA..

[Glahn]

[Cináed]

[sharee]

Burde man ikke kunne høre på en sang og bestemme seg om man syntes den var bra eller ikke utfra sangen, istedet for å si "nei, den er fremført av ham/henne, derfor kan den ikke være bra" ?
Blir det ikke vel overflatisk å dømme en sang utfra artisten istedet for å lytte til den?

[mærta-bærta]

Dj_Ista, det er klart jeg setter tingene litt på spissen her, jeg skjønner hva du mener men jeg vil gjerne utfordre synspunktene dine litt, eller få deg til å formulere det på en annen måte. Synes i grunn bare at dette er en spennende diskusjon.

Jeg mener at en låtskriver ikke kan unngå å gi noe av seg selv i sitt materiale, men låta eksisterer jo videre uavhengig av hvor den opprinnelig kom fra. Og om betydningen er èn ting fra låtskriverens side, kan den bety noe helt annet for en lytter. Hvis en låt er ment for et marked, må jo komponisten være klar over at folk legger sine egne fortolkninger inn i musikken, og at musikken derfor på et vis ikke lenger tilhører komponisten alene, hvis jeg uttrykker meg forståelig.

[Cináed]

[Crash_O]

Kan noen vær så snill å definere sjangeren på musikken min?

www.kristian.skauge.com

[mærta-bærta]

Til Kristian Skauge: hvorfor så opphengt i å sette musikken din i en bås? Det viktigste er vel at du synes musikken er bra, og det er den. Evt kan du se om du finner omtaler av Damien Rice (plata "O"), dere høres veldig like ut.