 |
|
Av |
|
Innlegg |
|
|
|
|
|
|
Terning
Hurrafantastisk
Ble Medlem: 28 Mar 2004
Innlegg: 1049
|
 Kjedsomhet
Kjedsomhet kan beskrives som fravær av personlig mening. Det har jeg hørt av den populære populærvitenskapelige norske filosofen Lars Fr. H. Svendsen. Han har vel basert dette synet på tidligere kjesomhetsfilosofi.
Og det stemmer akkurat på meg - jeg gir blanke i alt, og jeg har ingen bestemte meninger om noe som helst. Så jeg kjeder meg, altså.
|
 Skrevet: Lør 13 Nov 2004, 20:32 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
toth42
Cowboy
Ble Medlem: 04 Nov 2003
Innlegg: 4849
Bosted: Det blide sørland
|
siden temaet var relativt generelt, tillater jeg meg aa soeke likesinnede her: jeg har lagt merke til at jeg kjeder meg utrolig sjeldent.. selv naar alle rundt meg kjeder seg, eller jeg er alene over tid, skal det mye til at jeg foeler d slik.. forklaring, anyone? (ps, beklager staving, trener PDA..)
|
_________________ ____________________________
I reject your reality - and substitute my own.
_____________42_____________
always eat the yellow snow - it could be beer!
Skrevet: Man 15 Nov 2004, 23:43 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Terning
Hurrafantastisk
Ble Medlem: 28 Mar 2004
Innlegg: 1049
|
Det betyr vel ikke annet en at du finner mening i hverdagen. Hvorfor nettopp deg kan vel ingen svare på. En passende oppvekst?
|
Skrevet: Man 15 Nov 2004, 23:47 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Kirgit
Spitzy (!)
Ble Medlem: 17 Mar 2003
Innlegg: 115
Bosted: Oslo
|
Når jeg kjeder meg er grunnen ofte at jeg har noe jeg burde ha gjort, og før jeg får gjort det er ingenting morro... Kan være alt fra oppvask til oppgaver på skolen og sånt...
Andre ganger kan det være noe så enkelt som mangel på sosial kontakt, jeg bare isolerer meg foran pc-en, og etter ei stund er alt kjedelig.. men i det jeg bare får tatt en tur ut av leiligheten og prata med noen går det over 
|
_________________
Errare humanum est.
Skrevet: Tir 16 Nov 2004, 21:22 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Terning
Hurrafantastisk
Ble Medlem: 28 Mar 2004
Innlegg: 1049
|
| kirgit skrev: | | Når jeg kjeder meg er grunnen ofte at jeg har noe jeg burde ha gjort, og før jeg får gjort det er ingenting morro... Kan være alt fra oppvask til oppgaver på skolen og sånt... |
Er vel ikke kjedsomhet det der, det er dårlig samvittighet. 
|
Skrevet: Tir 16 Nov 2004, 21:52 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Veronica
Erkegranul
Ble Medlem: 16 Mar 2003
Innlegg: 3335
Bosted: Hovedstaden
|
Jeg trodde kjedsomhet skulle være en sykdom? 
|
_________________
I do not want people to be agreeable, as it saves me the trouble of liking them. - Jane Austen
Skrevet: Ons 17 Nov 2004, 10:06 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Terning
Hurrafantastisk
Ble Medlem: 28 Mar 2004
Innlegg: 1049
|
| Veronica skrev: | | Jeg trodde kjedsomhet skulle være en sykdom? |
Tja, hvorfor ikke? Blir den sterk nok, kan den jo ødelegge for livet ditt.
|
Skrevet: Ons 17 Nov 2004, 14:06 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Veronica
Erkegranul
Ble Medlem: 16 Mar 2003
Innlegg: 3335
Bosted: Hovedstaden
|
Så... fravær av personlig mening har blitt en sykdom nå?
|
_________________
I do not want people to be agreeable, as it saves me the trouble of liking them. - Jane Austen
Skrevet: Ons 17 Nov 2004, 15:54 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Terning
Hurrafantastisk
Ble Medlem: 28 Mar 2004
Innlegg: 1049
|
Kjedsomheten lar seg ikke overvinnes ved en viljesakt. Hvorfor er det da ingen sykdom?
|
Skrevet: Ons 17 Nov 2004, 16:27 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Kirgit
Spitzy (!)
Ble Medlem: 17 Mar 2003
Innlegg: 115
Bosted: Oslo
|
Er ikke nødvendigvis dårlig samvittighet... Dårlig samvittighet indikerer at jeg bryr meg om hvordan resultatet egentlig blir. Når jeg skal på jobb og er seint ute får jeg dårlig samvittighet, fordi da er det andre som er avhengig av at jeg er der... Men når det gjelder skolearbeid som bare må godkjennes, og egentlig bare leveres i første omgang, er det ikke dårlig samvittighet som gjør at det er kjedelig her... Det er bare det at jeg rett og slett kjeder meg fordi jeg vet jeg må gjøre noe kjedelig.
|
_________________
Errare humanum est.
Skrevet: Ons 17 Nov 2004, 18:08 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Terning
Hurrafantastisk
Ble Medlem: 28 Mar 2004
Innlegg: 1049
|
Det finnes jo flere typer samvittighet da. Ovenfor deg selv, og ovenfor andre.
Men greit nok.
|
Skrevet: Ons 17 Nov 2004, 18:14 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Veronica
Erkegranul
Ble Medlem: 16 Mar 2003
Innlegg: 3335
Bosted: Hovedstaden
|
Kjedsomhet lar seg såvisst overvinne ved viljesakt. Man må bare ha vilje nok. Jeg snakker nå som en som har vilje nok, og har overvunnet kjedsomheten mange ganger.
|
_________________
I do not want people to be agreeable, as it saves me the trouble of liking them. - Jane Austen
Skrevet: Ons 17 Nov 2004, 18:41 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Terning
Hurrafantastisk
Ble Medlem: 28 Mar 2004
Innlegg: 1049
|
Da snakker du om en slags "situativ" kjedsomhet. Kjedsomhet som oppstår i bestemt situasjoner.
Men den dype, "eksistensielle" kjedsomheten, der man ikke finner mening i noe, kan man nok ikke presse seg ut av, tror jeg. Det ligger utenfor oss selv.
|
Skrevet: Ons 17 Nov 2004, 18:50 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
M_Stuff
OoaHelaNatten
Ble Medlem: 12 Nov 2003
Innlegg: 648
Bosted: Oslo, Bislett
|
| Terning skrev: |
Men den dype, "eksistensielle" kjedsomheten, der man ikke finner mening i noe, kan man nok ikke presse seg ut av, tror jeg. Det ligger utenfor oss selv. |
Jeg tror denne kjedsomheten også kan lures, på samme måte som man kan bygge opp selvtillitt over tid. DEt er ikke lett, og det tar tid, men det er ikke umulig.
|
Skrevet: Ons 17 Nov 2004, 19:13 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Terning
Hurrafantastisk
Ble Medlem: 28 Mar 2004
Innlegg: 1049
|
Kanskje det er sånn at man egentlig kan overvinne ethvert psykisk problem (det være seg kjedsomhet, eller det beslektede depresjon) ved viljesakt...
|
Skrevet: Ons 17 Nov 2004, 19:34 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Findus
Spitzy (!)
Ble Medlem: 11 Apr 2004
Innlegg: 176
Bosted: Oslo
|
Jeg er av de som nesten aldri kjeder meg. Men det kan nok virke som jeg kjeder meg. Har hendt flere ganger når jeg har vært ute på byen at jeg plutselig har kommet i et filosofisk hjørne å bare blitt sittende med et tomt blikk og tenke. Slik kan jeg sitte i flere timer. En tanke som alltid slår meg da er hvordan jeg blir oppfattet der jeg sitter.
Grunnen til at jeg aldri kjeder meg er at jeg alltid har noe å tenke på, og sånn kommer jeg nok til å være resten av livet med minder jeg går tom for tanker. Vær tanke jeg har åpner for 2-3 nye tanker jeg aldri har hatt før.
Jeg tror ikke kjedsomhet er det samme som å ikke ha noen personlig mening i det man foretar seg med livet. Tror heller at det å ikke ha noen mening med livet er mye verre en kjedsomhet.
Uansett er vell spørsmålet for deg da om du kan finne en mening med livet. Og, er selve livet mening nok?
Litt vanlig kjedsomhet kan fint kureres med å bare observere personer, sette seg på bussen å observere alt, og la inntrykkene komme, så vil du nok finne mye interesant som "tenner" hodet dit.
Ps. Arg, dette var egentlig et en-setningssvar, hvorfor greier jeg det ikke...
|
Skrevet: Tor 18 Nov 2004, 22:09 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Terning
Hurrafantastisk
Ble Medlem: 28 Mar 2004
Innlegg: 1049
|
| Findus skrev: | | Litt vanlig kjedsomhet kan fint kureres med å bare observere personer, sette seg på bussen å observere alt, og la inntrykkene komme, så vil du nok finne mye interesant som "tenner" hodet dit. |
Det som kan kureres på denne måten, er "situativ" kjedsomhet. Men hva gjør man om kjedsomheten blir altomfattende? Folk som har det sånn ender ofte opp i fengsel - de trenger spenning! Og går å raner en bil.
Nei, det finnes ingen vei ut av slik kjedsomhet (alle forsøk på å "kvele" kjedsomheten mislykkes, og du må bare ta det lenger for hver gang) - ingen vei du selv kan gå i alle fall. Du kan jo være heldig da, å bli kurert av noe annet.
|
Skrevet: Tor 18 Nov 2004, 22:17 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Findus
Spitzy (!)
Ble Medlem: 11 Apr 2004
Innlegg: 176
Bosted: Oslo
|
| Terning skrev: | | Findus skrev: | | Litt vanlig kjedsomhet kan fint kureres med å bare observere personer, sette seg på bussen å observere alt, og la inntrykkene komme, så vil du nok finne mye interesant som "tenner" hodet dit. |
Det som kan kureres på denne måten, er "situativ" kjedsomhet. Men hva gjør man om kjedsomheten blir altomfattende? Folk som har det sånn ender ofte opp i fengsel - de trenger spenning! Og går å raner en bil.
Nei, det finnes ingen vei ut av slik kjedsomhet (alle forsøk på å "kvele" kjedsomheten mislykkes, og du må bare ta det lenger for hver gang) - ingen vei du selv kan gå i alle fall. Du kan jo være heldig da, å bli kurert av noe annet. |
Mulig jeg ikke uttrykte meg helt klart, men jeg mener at det du snakker om ikke er kjedsomhet. Høres mer ut som mangel på mening, om det er med livet eller noe annet vet ikke jeg. Og som sagt så er det da et spørsmål om meningen kan finnes om man ikke allerede har en. Og, om livet i seg selv er mening nok.
|
Skrevet: Tor 18 Nov 2004, 23:08 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Terning
Hurrafantastisk
Ble Medlem: 28 Mar 2004
Innlegg: 1049
|
Det er vel snakk om en slags kjedsomhet det og, skal man tro filosofen Lars Fr. H. Svendsen.
Men tror egentlig ikke jeg er rammet av den. Jeg syns jo det er kjempegøy å skrive innlegg på forum.dsgf.no!!!
|
Skrevet: Tor 18 Nov 2004, 23:17 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
mattestykke
OoaHelaNatten
Ble Medlem: 05 Feb 2004
Innlegg: 631
Bosted: seljord
|
jeg kjeder meg aldri, bare sitter å tenker.
Evigheter siden jeg har vert rastløs.
|
Skrevet: Fre 19 Nov 2004, 09:49 |
|
|
|
|
|
|
|
Vis Innlegg fra: Sorter etter:
|
|
|
DSGF.no
Hjelp
Søk
Medlemsliste
Grupper
Bli Medlem
Innstillinger 
Sjekk private meldinger 
Logg Inn