Menneskedyret

[Veronica]

[Terning]

[Terning]

Denne driften ER og transcendert. Jeg mener det som i dyreverden kalles drifter er fraværende i mennesket.

Bakgrunnen for dette er at mennesket er et rasjonelt vesen - det er klar over hvorfor det gjør som det gjør. Denne egenskapen har ikke dyrene. Dyrene gjør sitt av rent instinkt. Det er dette som kan kalles drifter.

Noen vil kanskje hevde at menneskene er som dyrene, eksepelvis fordi det er hyggelig for å få hyggelighet tilbake. Dyrene gjør ikke sånt - en kan ikke tillegge dyrene en slik rasjonalitet.

Sånn jeg ser mennesket nå, er det et vesen fullstendig løsrivet drifter.

[Glahn]

Mennesket er et dyr med evne til rasjonell tenking - det gjør oss ikke rasjonelle. Vi er allikevel fullt istand til å ikke tenke rasjonelt. Videre er det langtifra entydig hva som skal defineres som rasjonell tenking og oppførsel.

Jeg trenger ikke gå lenger enn til egen erfaring for å kunne konstatere at mennesker definitvt har drifter.

Videre - mennesker er sosiale skapninger. Sex er for mennesker og noen få andre dyrearter, blitt et meget effektivt sosialt verktøy for å skape parforhold, samhold osv. Skal ikke se bort ifra at det rett og slett har gjort oss bedre istand til å overleve som art.

[Terning]

Mennesket har definitivt drifter ja, men disse er ikke genetisk forankret. Det ER en arv fra apene, men det er blitt arvet gjennom opplæring, ikke gener! Grunnen til at vi har aggresive tendenser er at vi har lært og videreført dette av apene, ikke at det ligger i genene.

[Glahn]

[Terning]

Problemet er vel at både behavoiurismen og sosialdarwinismen kan bevises.

[Glahn]

[Terning]

Det jeg mener er at det begge er godt etablerte teorier, som eksisterer side om side.

[Glahn]

[Terning]

Alternativet ditt er vel bare en blanding? Noe kan forklares sosialdarwinistisk, noe kan forklares behaviouristisk? Whats the fun in that?

[Glahn]

Nei.
Det er stor forskjell på å si "ja takk begge deler", og å sette de to sammen til en helhet, og forsøke å se hvordan det kan være vekselvirkninger mellom de to.

Forøvrig er sosialdarwinisme et begrep som refererer til noe så upolitisk korrekt og asosialt at selv jeg ikke vil vedkjenne meg det. Behaviourisme refererer til en spesifikk gren innenfor psykologien som forlengst har gått ut på dato. Det er ikke disse tingene jeg tenker på. Å skulle begynne å forklare alt sammen vil ta for mye tid, plass, kjede andre lesere, etc. Plus I haven't got it all figured out just yet

[Terning]

Greit.

Har du lest boken til Richards Dawkins, "Det egoistiske genet"? Der snakker han for en teori som går ut på at mennesket er styrt av genene, og at genene forsøker alt de kan å overleve. Genene er "egostiske", og det er grunnen til menneskelige fenomener som moral og samarbeid.

Likevel sier han på slutten av boka at menneskene er et unikt vesen, med kraft til å heve seg over genene.

Det hele er jo så inkonsistent som det kan gå av. Mener nå jeg da. Nå har ikke jeg lest boken da, men jeg har lest om den. Kanskje ikke helt det samme, men.

Men jeg er med på at det er noe i begge de teoriene, og at realiteten kanskje er at de vekselvirker.

Men dette medfører faktisk at folk som er aggresive etc har mer dyriske egenskaper enn andre, at de kanske "mangler" evnen til å heve seg genenes kraft. Jeg syns ikke dette høres heldig ut - jeg liker å se på aggresjon som menneskelige fenomener, og.