Hvorfor skal man anstrenge seg med å være hyggelig?

[Terning]

 Hvorfor skal man anstrenge seg med Ã¥ være hyggelig?

[Cináed]

Man skal ikke anstrenge seg for å være hyggelig. Man skal bare være hyggelig.

Hvis du bare tenker hyggelig så ordner det seg fort, hvis du har det dritt er det bedre å si at du er i litt dårlig humør. Falskhet synes med en gang.

[Terning]

Hva om man egentlig har lyst til å si at folk stinker da? Bør man være ekte, eller lyve?

[Mirim]

Jeg har aldri anstrengt meg for å være hyggelig. Og det går ann og si at en person stinker på en hyggelig og grei måte, uten å anstrenge seg.

[fideco]

Det er flere situasjoner i livet hvor det kan være en nødvendighet. Hvis man sitter i forhandlinger om store kontrakter f.eks viser man ikke nødvendigvis motparten at man synes denne er en stor drittsekk..

Står man i kassen i en butikk og den faste kunden som alltid betaler med småpenger og lager milevis med kø i kassen kommer kan man ikke være uhøflig mot denne..

Med venner og bekjente gjelder andre normer igjen.. Men her spiller graden av vennskap inn på hva man kan si og gjøre.

Man kommer faktisk ganske langt ved å utvise normal folkeskikk ute blant folk.

[Terning]

Hva om vi kunne forandre på folkeskikken? Gjøre det til ideal å være ærlig, uansett, istedet for å skjule våre følelser?

Ville ikke dette modifisere følelsene våre igrunn? Hvis vi går å tier med dem hele tiden, vil de vokse seg store, og kanskje bli til problemer for oss, men om alle hadde sagt det de mente hadde vi fått utløp for de negative følelsene! Terapi!

[Veronica]

Om alle hadde sagt akkurat det de mente, om alle andre, hele tiden, tror jeg verden hadde blitt et heller utrivelig sted. Jeg har ikke telling over hvor mange personer jeg har hatt ufine tanker om, både av saklige og usaklige årsaker. Det kan ha vært noe så tåpelig som at jeg bare har hatt en dårlig dag, og at det derfor har irritert vettet av meg at en fremmed person i gata har dultet borti meg. Skulle jeg da begynne å kjefte og brøle (slik jeg på en dårlig dag skulle føle for), i stedet for å bare drite i det? Stakkars det mennesket som var så uheldig å dulte borti meg, da.

Hvis noen finner det særdeles anstrengende å være hyggelig og høflig mot andre, kan de sikkert la være. Men da får de selv ta konsekvensene av å generelt ikke komme overens med samfunnet og sine medmennesker, uten å syte over det.

[Terning]

Å brase ut med sine personlige meninger ville i starten forårsaket mange konflikter etc ja, men tror du ikke folk ville blitt vant til det, og til slutt bare gitt faen? Verdsatt ærligheten istedet?

[Veronica]

Jeg synes ikke "og til slutt bare gi faen" er en bra ting, jeg. Ã… bli blasert er bare trist. Likegyldighet er det verste av alt.

Verdsatt ærligheten? Tja. Folk flest er nok klar over at generell høflighet og respekt som utøves i dag ikke er mer enn det - det er ingen som forventer at du skal bli noens bestevenn fordi du sier "takk," liksom.

Men når det kommer til enkeltpersoner man faktisk kjenner, eller er bekjent av, er jeg enig. Det er skikkelig kjipt når noen man har blitt kjent med (eller trodde man hadde blitt kjent med), viser seg å egentlig ikke like deg i det hele tatt, men bare har latt som hele tiden. Når det gjelder folk jeg blir kjent med, vil jeg heller at de skal la meg være i fred i stedet for å gi uttrykk for falske, vennlige følelser. Ja.

[Terning]

Det man har godt av på lang sikt, det er jo at alle mennesker er ærlige hele tiden - men ikke på kort sikt.

[fideco]

Har du prøvd å se på deg selv slik andre oppfatter deg? Har du tenkt over hvilke kommentarer du ville fått høre om og om igjen? Er det ikke bedre å prøve å bygge opp folks selvtillit enn å prøve å bryte den ned mest mulig? Om man er ærlig med både ros og kritikk vil kritikken sette seg bedre hos en person enn rosen.. Og da vil det som måtte være av selvtillit forsvinne ganske så fort.
Vanlige hverdagslige irritasjonsmomenter bør man som person klare å svelge unna uten at man klikker av den grunn. Større ting bør selvsagt ut men da på en skikkelig måte.

Dette innlegget er skrevet via WAP

[Findus]

Om du ikke klarer å motta kritikk uten at selvtilliten din brytes ned har du et lite problem. Å gå gjennom livet uten å tåle kritikk blir svært vanskelig og tungt, da bør du gjøre noe med det.

Du bygger ikke opp selvtilliten til noen ved å juge for dem, det fungerer kanskje en stund, helt til de finner ut at alt bare er løgn.

Ville du trivdes om din virkelighet var bygd opp på en løgn? Jeg tviler sterkt på det.

Man er ikke nødt til å kommentere alt, det finnes heldigvis det alternativet at man kan tie, holde det for seg selv.

[Terning]

Jeg er enig i at det i starten ville vært en fryktelig verden om alle skulle buse ut med meningene sine. Men tror dere ikke at de meningene etterhvert ville modifiseres, når de ble uttalt, istedet for å bli holdt på? Er jo ofte sånn at et raseriutbrudd kan få oss til å skifte mening... det å si meningene sine er rett og slett terapi!

[fungi]

kan være riktig, ja. men jeg har tatt meg selv ganske mange ganger i å forandre mening etterhvert. Dessuten får man ikke vite alt. Det betyr at hvis jeg hadde sagt det jeg tenkte, omtrent, så ville jeg ha såret titalls personer i løpet av dagen. Det, istedetfor å bare holde seg unna, og for eksempel ikke prate med dem i det hele tatt. Dessuten har alle dårlige dager, så det jeg mener om en person en dag kan være helt forskjellig fra den neste dagen. mange personer jeg fra starten av hadde noe imot har jeg nå funnet ut at egentlig er skikkelig hyggelige og dessuten deler mine interresser. Så derfor tror jeg ikke på absolutt ærlighet.

Dessuten er det lov til å ombestemme seg, og hvis du for eksempel snakker høyt om hvor fine ting du skal gjøre, og du ikke får til å gjennomføre det, vil mange bli skuffet, og du vil få mange fler stygge kommentarer.

[fungi]

I Jainismen (som sikkert ingen har hørt om, men som er den minste store verdensreligion, se muhatma gandhi) er en av de fem pillarene "Truthfulness (Satya)- to speak the harmless truth only" [color=green] som betyr at man ikke skal si ting som sårer, men alt annet som er sant, som ikke kan skade. Dette er en religion som tror blindt på anti-vold, og munker har sultet seg ihjel fordi de ikke fant annet enn dyr (som selvfølgelig ikke må drepes), så de bygger seg jo opp en personlighet som gjør at snille ord som regel ikke er falske.

[Voon]

Er folk litt smågretne og vrange så gidder jeg ikke være vrang tilbake. Jeg smiler bare litt mer og er hyggelig uansett. Har hjulpet meg i mange situasjoner det faktisk. Er litt annerledes med familie. Dog begynner jeg å lære meg at alt min søster sier (nesten alt vaffal) bør slippes inn det ene øret, ut det andre og besvares med et.. uh, ok. Evt, når jeg er i dårlig humør: sleng en tilsvarende kommentra tilbake. Da blir hun sur, og SÅ gidder ikke jeg være vrang. Da smiler jeg pent, så føler hun seg bare dum. Meget praktisk

[lastebil]

Høflighet er bra. Jeg syns det er et ideal å følge en viss kodeks ovenfor andre.

Greier å være hyggelig ovenfor bekjentskaper. Er leken ovenfor venner.

Eneste grunn til å være uhyggelig, er dersom jeg tror jeg kan oppnå noe med det.

Har problemer med å ikke være anstrengt hyggelig ovenærheten av vildt fremmede, for de er skumle!

[Audi]

det er temmelig kjedelig og anstrengende å måtte si hei og være hyggelig mot alle.. ALLE! og man blir gjerne sett litt stygt på om man ikke gjør det..

så jeg mener det får være måte på! hadde vært så deilig å slippe.. og vertfall når det da er snakk om å måtte anstrenge seg for å være hyggelig, når det kommer naturlig er det jo greit...

[fungi]

[aniraC]

Jeg føler noen ganger at jeg må oppføre meg ordentlig når jeg snakker med gamle gretne damer på bussen. Jeg kan liksom ikke slenge leppa til de gamle. De skal du respektere. Uansett. Dem syntes det er så status å være gammel.. og det irriterer meg. så jeg prøver å anstrenge meg for å være hyggelig til dem.

ellers er jeg som oftest hyggelig med folk, men jeg fikser ikke folk som dytter og gir faen på 17 mai nedover karl johans gaten for å lete etter haakoo og songbird..