Lever folk i en illusjon?

Terning

Venner kunne blitt akkurat som penger, om folk hadde endret syn... hadde vært en mye bedre verden det...!!!

**Skrevet:** Fre 12 Nov 2004, 15:16

QIQrrr

Vel, jeg vil tro at det ikke lar seg gjøre å sammenligne penger og venner...penger er et verktøy og mennesker er selvstendige individer...

**Skrevet:** Fre 12 Nov 2004, 15:19

Veronica

Enig med QIQrrr på det der. Hvis mine venner hadde vært penger, hadde de mistet sin verdi. Hvis de ikke hadde vært vennene mine fordi de ønsket det, og var glad i meg, kunne det vært det samme.

**Skrevet:** Fre 12 Nov 2004, 15:22

Terning

Graulerer med de 3000, Veronica Wink

Kunne det vært det samme? Tror ikke det! Hvorfor tror du folk som trenger det i det hele tatt setter pris på en støttekontakt? Man tar hva man får.

Og hvis INGEN hadde fått opplevet "ekte" vennskap, så hadde det faktisk latt seg gjøre å fordele venner på statsbudsjettet, mener jeg. For da hadde man ikke vært avhengig av at det var "ekte" lenger.

Tror ikke folk hadde blitt noe mindre lykkelige av den grunn. Tvert imot. Tror folket samlet sett ville blitt mye lykkeligere.

**Skrevet:** Fre 12 Nov 2004, 15:27

QIQrrr

Støttekontakter får jo betalt for å være din "venn"...hm, og endel "venner" er utvilsomt venner siden en har penger, jeg skjønner hva du mener MacGyver, men ekte venner er dine venner fordi man har felles utbytte av kontakten på en eller annen måte og det trenger nødvendigvis ikke være et økonomisk aspekt inne i bildet selv om man ikke er noens venn uten at en har noe igjen for det på en eller annen måte. Egoisme? Utvilsomt... En positiv rasjonell egoisme...vinn-vinn...

**Skrevet:** Fre 12 Nov 2004, 15:33

Veronica

Det er sant, man tar det man får. Men når man har mettet det verste med de første brødsmulene, begynner man å ønske mer. Den spesielle, gode følelsen som kommer med et skikkelig vennskap, tviler jeg sterkt på kan la seg erstatte av et "velferdsvennskap," for å finne opp et ord for anledningen.

Det er en interessant, filosofisk tanke, men har ingen grobunn i virkeligheten.

Og hvorfor skulle man egentlig hatt "velferdsvennskap"? Hvis man ikke gidder å legge noe arbeid i å prøve å skaffe venner selv, kan man ikke da egentlig bare ha det så godt? Man har støttekontakter. Kan ikke folk som ikke gidder jobbe for vennskap, være fornøyd med disse?

Jeg mener vennskap er et privilegium; noe man gjør seg fortjent til. Det er ikke en rettighet. Ingen har "krav" på venner. Det kunne kanskje vært fint om det var slik, men så var det tilbake til virkeligheten, da.

**Skrevet:** Fre 12 Nov 2004, 15:40

Terning

Grunnen til at folk ikke får venner er at de ikke klarer det, da vetu, ikke at de ikke gidder. Akkurat som med trygd, det, det er ikke noe GØY å motta trygd, men likevel så må de, fordi de klarer ikke skaffe penger selv.

Må vi forholde oss til virkeligheten? Tenk om historiens reformatører hadde tenkt sånn du! Tenk om de hadde tenkt som så at det ikke gikk av! Ja da hadde vi gått rundt i et helvete av slit og vold!

**Skrevet:** Fre 12 Nov 2004, 15:53

QIQrrr

Mellommenneskelige relasjoner bygger på følelser og "kjemi" og fordrer helt andre mekanismer enn det vi bygger vår verdensanskuelse på. Imidlertid vil jeg driste meg til følgende påstand: Kjærlighet til et mennske er ikke kjærligheten til annet enn den følelsen det andre mennesket gir deg. Altruisten vil at du skal føle slik kjærlighet til alle mennesker uavhengig av hvilke følelser disse "alle" måtte gi deg og her er vi inne på det som Veronica var inne på tidligere:

**Skrevet:** Fre 12 Nov 2004, 15:58

Veronica

Dette kan være et noe bombastisk utsagn, men jeg mener like fullt det kan være noe i det: Hvis jeg klarer å få venner, kan hvem som helst. Hvis man virkelig vil. Før eller siden. Å si at "jeg vil aldri være i stand til å få en eneste venn" i så ung alder, er litt vel pessimistisk, mener jeg.

Ja, man må forholde seg til virkeligheten hvis det man har i tankene virkelig er påtenkt som mer enn bare dagdrømmeri. Historiens reformasjoner har handlet om å vende på folks syn og oppfatninger, religion og tro. Det du snakker om, er å forandre på fundamentale følelser i mennesket. Jeg ser det som to litt forskjellige saker.

**Skrevet:** Fre 12 Nov 2004, 16:04

Terning

Folk flest er ikke noe glad i bytteteori, og protesterer mot det... men likevel sier de at vennskap handler om å gi og å få... skjønner ikke det jeg, hvordan de egentlig kan tenke sånn! De er vel ikke dumme av den grunn?

**Skrevet:** Fre 12 Nov 2004, 16:05

Terning

**Skrevet:** Fre 12 Nov 2004, 16:06

Veronica

Hvilken bytteteori? Hvilke protester? Utdyp!

**Skrevet:** Fre 12 Nov 2004, 16:07

Terning

**Skrevet:** Fre 12 Nov 2004, 16:12

Terning

**Skrevet:** Fre 12 Nov 2004, 16:16

Veronica

Så bytteteorien går ut på at man har venner fordi man får noe ut av det, og gir noe tilbake?

Det har jeg ingen protester mot. Det er jo det jeg har sagt en stund; det er jo ikke noe poeng i å være venn med noen som ikke beriker ens liv på noen som helst måte. Man streber jo etter å være lykkelig.

Slik sett ser jeg bytteteorien svært kompatibel med at vennskap handler om å gi og få. Men det betyr naturligvis ikke at man ikke kan bli glad i menneskene man "utveksler tjenester" med.

**Skrevet:** Fre 12 Nov 2004, 16:18

Veronica

Igjen: Penger er ikke det samme som mennesker! Penger er skapt for å fungere som byttemateriale. Kan ikke sammenliknes med vennskap i det hele tatt.

**Skrevet:** Fre 12 Nov 2004, 16:20

QIQrrr

**Skrevet:** Fre 12 Nov 2004, 16:21

Terning

**Skrevet:** Fre 12 Nov 2004, 16:21

QIQrrr

**Skrevet:** Fre 12 Nov 2004, 16:27

Veronica

**Skrevet:** Fre 12 Nov 2004, 16:28


DSGF.no Hjelp S�k Medlemsliste Grupper Bli Medlem Retningslinjer Innstillinger Sjekk private meldinger Logg Inn