|
Side 8 av 8 [153 Posts] |
Gå til side: Forrige 1, 2, 3, ..., 6, 7, 8 |
 |
|
Av |
|
Innlegg |
|
|
|
|
|
|
JC\forum
Spitzy (!)
Ble Medlem: 09 Jul 2003
Innlegg: 166
Bosted: Oslo omegn..Kolsåsbanen leve!
|
Helt greit for meg.
Argumentene for hvorfor vi ikke kan si nei til EØS, og hvorfor vi ikke vil få bedre avtale utenfor EØS er allerede lagt frem tidligere uten å bli motsagt.
De andre argumentene dine om olje etc lider av mangel på forankring i virkeligheten, og er derfor helt uinteressante å kommentere før du evt kommer med noen kilder som kan underbygge påstandene dine.
|
 Skrevet: Søn 12 Sep 2004, 17:17 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
haakoo
Slushpuppy!
Ble Medlem: 09 Mar 2003
Innlegg: 2220
Bosted: Oslo
|
De enste argumentene jeg har sett mot at vi skal kunne overleve uten for EØS er: "EU trenger oss ikke". "Vi er mindreverdige og kommer til å bli dyttet ut av EU, NATO og verdens samfunnet generelt". (En smule overdrevet for å få frem poenget...)
|
Skrevet: Søn 12 Sep 2004, 17:53 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
JC\forum
Spitzy (!)
Ble Medlem: 09 Jul 2003
Innlegg: 166
Bosted: Oslo omegn..Kolsåsbanen leve!
|
EU - for miljøets skyld
Av Ingrid Langerud, leder i Europeisk Ungdom Under forrige EU-kamp hevdet nei-siden at Norge skulle være et miljøpolitisk fyrtårn som utenforland. Utviklingen siden 1994 har vist at Norge har havnet i bakleksa på miljøfronten i forhold til EU. Fyrtårn er som kjent bare noe man seiler forbi - og EU har seilt forbi "fyrtårnet" Norge på område etter område.
Fremtiden i Våre Henders rapport om Norge, EU og miljøpolitikken fra januar 2003, konkluderte med at Norge sakker akterut i forhold til EU når det gjelder å drive offensiv miljølovgivning og vedta radikale lovbestemmelser. Utenforlandet Norge benytter ikke muligheten til å gå lenger enn EU i miljølovgivningen. Tvert i mot har plasseringen på sidelinjen av det europeiske samarbeidet gjort oss passive: Gjennom EØS-avtalen får de politiske vedtakene i EU direkte konsekvenser for oss - innenfor miljøområdet antar Miljøverndepartementet at EUs regelverk legger føringer for 80-90% av norsk miljølovgivning. Vi tar oss derfor ikke lenger bryet med å vedta så mye miljøregler selv, i påvente av at et nytt EU-direktiv blir fakset over fra Brussel.
Som oftest har denne importeringen av EUs regelverk vært en styrke for norsk miljøbeskyttelse. EUs drikkevannsdirektiv har bedret kvaliteten på drikkevannet til 800.000 mennesker i Norge, og reglene knyttet til luftkvalitet har blitt skjerpet. Fortsatt er det viktige deler av EUs miljøsamarbeid som Norge ikke er en del av, men hvor vi ville vært tjent med å delta. For eksempel ville sentrale EU-direktiver innen området biologisk mangfold - som habitatdirektivet og fugledirektivet - vært en styrke for norsk vern av natur og truede dyrearter. Norge deltar heller ikke i EUs store miljøhandlingsprogram LIFE, som siden 1992 har bevilget 1500 millioner euro i støtte til miljøprosjekter. Det er ikke bare for Norges del at EUs felles miljøpolitikk har vært en styrke: Ingen av EUs medlemsland har fått en dårligere miljøpolitikk etter at de ble medlemmer. Sverige var for eksempel det landet som hadde høyest miljøstandarder da de ble med i EU. EU har enten tatt disse standardene inn i !
sitt regelverk, eller hevet de svenske miljøstandardene. Forskning fra Danmark viser at EUs miljødirektiver fra 1994-2004 i 68 tilfeller har føt til en skjerping av det danske regelverket. Bare i ett tilfelle har standarden blitt senket. EU forbedrer miljøet i Europa!
Så om Norge er et foregangsland eller ei, for så være - det som er viktig er å bedre verdens miljø. EU er en arena for å vedta og gjennomføre politikk. Har vi tro på å forandre Norge og verden i en mer miljøvennlig retning utenfor EU, må vi også ha den troen på oss selv som medlemsland i EU. Se bare på den rollen som Sverige har spilt for å styrke EUs miljøprofil! Miljøpolitikk har fått en høyere prioritet og oppmerksomhet i EU, mye takket være svenskenes inntreden i samarbeidet og deres arbeid for å sette miljø høyt på dagsorden. De har vært med på å gjøre bærekraftig utvikling til et hovedmål for EU-samarbeidet, og miljøhensyn skal nå tas ved alle beslutninger som fattes i EU. Under det svenske formannskapet i EU våren 2001 vedtok man en strategi for bærekraftig utvikling, som det EU-skeptiske svenske miljøpartiet mente burde være et eksempel for resten av verden. Hvor viktig miljøpolitikken er i dagens EU vises også i grunnloven som EUs medlemsland nylig ble enige om. Her!
slås det fast at EU skal jobbe for "et højt niveau for beskyttelse og forbedring av miljøkvaliteten" og bidra til "bæredygtig udvikling af jorden" (artikkel 3).
EU har tatt plass i førersetet i utviklingen av verdens miljøpolitikk, og har spesielt i klimaspørsmålet vist et globalt lederskap. Det demonstrerte de igjen i mars da Europaparlamentet og EUs ministerråd vedtok å gjøre alle forskriftene fra Kyoto-protokollen juridisk bindende i EU. Under klimaforhandlingene i Kyoto i 1997 spilte EU en nøkkelrolle for at man i det hele tatt fikk en avtale på plass - og i etterkant har de satt store krefter inn på å overtale Russland til å ratifisere avtalen etter at USA erklærte den for død. Norge var på sin side i selskap med miljøverstingene i Kyoto, og ligger langt unna å oppfylle vår forpliktelse om ikke å øke klimagassutslippene med mer enn 1% innen 2010. EU har også en lang vei igjen til de har nådd sitt mål om å redusere utslippene med 8%, men ambisjonsnivået er et ganske annet. Som talskvinnen Mahini Mehra i Friends of the Earth (Natur og Ungdoms paraplyorganisasjon), beskrev Kyoto-forhandlingene (Aftenposten, 09.12.97): "Mens Norge !
har vist seg som en annenrangs miljønasjon, har EU hele tiden vært blant de største pådriverne for en god miljøpolitikk."
Alt for ofte har vi sett at globale miljøavtaler bare blir stående som fine ord på papiret de ble skrevet på, men ikke blir fulgt opp. Det unike med EUs miljøsamarbeid er at beslutninger er bindende: Når EU-landene blir enige om miljøstandarder og miljøtiltak, blir det fulgt opp i medlemslandene. Viktige verktøy som domstol og sanksjonsmuligheter sikrer at ord følges opp med handling i EUs miljøpolitikk. Gode målsetninger er vel og bra, men til syvende og sist er det resultatene som teller.
Verden trenger derfor forpliktende samarbeid for å løse felles miljøproblemer, og dette gjør EU til en viktig politisk arena for miljøkampen. Det mener også et flertall av EUs innbyggere, som synes EU er det beste nivået for å løse miljøproblemene (i følge en undersøkelse fra Eurobarometer i 2003). Kampen for et bedre miljø må kjempes på alle arenaer - lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Det er viktig for verden at EU lykkes! Det burde også norske miljøforkjempere være med å bidra til.
Iman Winkelman Uh-utenriks nyhetsbrev Uke 38/2004
|
Skrevet: Man 13 Sep 2004, 16:06 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
JC\forum
Spitzy (!)
Ble Medlem: 09 Jul 2003
Innlegg: 166
Bosted: Oslo omegn..Kolsåsbanen leve!
|
| haakoo skrev: | | De enste argumentene jeg har sett mot at vi skal kunne overleve uten for EØS er: "EU trenger oss ikke". "Vi er mindreverdige og kommer til å bli dyttet ut av EU, NATO og verdens samfunnet generelt". (En smule overdrevet for å få frem poenget...) |
Det er helt riktig at EU ikke trenger oss. IHvertfall ikke på langt nær så mye som vi trenger EU.
Det er også helt riktig at vår posisjon i NATO og EU stadig blir svekket utenfor EU.
Jeg har henvist til mange kilder for begge tilfellene. Du har ikke kommet med en eneste kilde utenom bibelen din.
Verdenssamfunnet generellt har ihvertfall ikke jeg uttalt meg om. Det understreker ikke poenget ditt i det hele tatt, det bare viser hvor lite du har å fare med.
|
Skrevet: Man 13 Sep 2004, 16:13 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
nuffen
Varm i trøya
Ble Medlem: 21 Aug 2004
Innlegg: 45
Bosted: Trondheim
|
Ganske frekt. Først klarer ikke JC\forum å motargumentere, (prøver ikke engang) hvorfor vi kan klare oss helt fint utafor EU/EØS, deretter påstår han "Argumentene for hvorfor vi ikke kan si nei til EØS, og hvorfor vi ikke vil få bedre avtale utenfor EØS er allerede lagt frem tidligere uten å bli motsagt."
Deretter kommer det fram at argumentasjonen går på hvor lite nytte andre land har av oss, på tross av at Norge er ganske viktig på oljemarkedet, noe jeg og har argumentert for.
Og til innlegget fra Ingrid Langerud (bra at du oppgir at det er hu som har skrevet det). Hele problemet med tankerekken hennes er jo at det er ja-sida som har styrt Norge sia vi sa nei til EU sist. Det er ja-sida som har ført en katastrofal miljøpolitikk, det er ja-sida som meldte norge inn i EØS UTEN FOLKEAVSTEMNING! Og det er ja-sida som generelt har fulgt en linje om å være mer EU-vennlig enn noen andre EU-land. Å komme og pese om at ja-partia, som vil ha EU-politikk, ikke har lagd norge til det landet som NEI-partia snakker om at vi kan lage, og som flertallet stemte for, har egentlig ingenting med om vi bør bli med i EU å gjøre eller ikke. Om ja-partia ønska seg miljøpolitikk så har dem i dag flertall nok til å gjennomføre hvilken som helst miljøpolitikk de ønsker seg.
Så til miljø og EU. Jeg limer her inn en artikkel fra Natur & Ungdom om EU og miljø fra 2002. Den er fortsatt like aktuell i dag.
U er først og fremst et av verdens strengeste frihandelsregimer. Lovverket om fri flyt er er selve bærebjelken i EU. Etterlever ikke landene forpliktelsene, faller dommen i EUs egen domstol. Gjennom å påtvinge alle medlemsland å ha like lover og lik praksis, hindrer EU medlemslandene å føre en selvstendig miljøpolitikk. Innenfor EU-systemet er det vanskelig å være foregangsland på miljø.
Frihandel er en trussel mot miljøet. Frihandelsregimet EU bygger på at produksjonen sentraliseres der det er billigst, og alle varer må transporteres langt. Et eksempel: EUs frihandelssystem gjør det mest lønnsomt å sende tyske poteter til Italia for vasking og tilbake til tyske forretninger for salg. I 1997 ble det transportert dobbelt så mange varer som i 1970 og mer og mer av denne transporten skjer med trailer som slipper ut enorme mengder CO2 i året.. Resultatet er blitt at den totale mengden motorvei i EU er tredoblet fra 1970 til 2000. Transport er en viktig kilde til klimaforurensning i dag. EU er basert på denne forurensende frihandlen.
Landbruksskandalene de siste årene har rysta EU, og årsaken til det enorme omfanget er EU sitt mantra: frihandel. En av årsakene til de store dyrepestene har vært industrilandbruket og at kravet til fortjeneste er satt foran dyrehelsen. Denne feilslåtte politikken utgjør halvparten av EUs budsjett. Natur og Ungdom tror på lokal produksjon fremfor å sentralisere all matproduksjonen.
Frihandelen er også en årsak til biologisk forurensing. Arter fra andre regioner kommer blir transportert til nye områder. Vanligvis bruker arter mange år på å flytte seg og på å komme inn i et nytt miljø. Slik får de også naturlige fiender underveis, slik at de blir holdt under kontroll. Den økte handlen i kjølevannet av EUs politikk fører med seg mange nye arter i rekordfart. Ofte har de ingen naturlige fiender som kan holde dem i sjakk. Fremmede arter kan gjøre mye skade på naturen de kommer til. Biologisk foruresning kan være umulig å rydde opp.
Øst-utvidelsen står på dagsorden når EU-toppene møtes i København i desember. 10 øst-europeiske land er aktuelle for å bli med i EU den nærmeste tiden. Østutvidelsen handler ikke om solidartiet med østeuropa, slik EU hevder, men å få tilgang på deres markeder. EU trenger større markeder og flere forbrukere. De øst-europeiske landene får ikke bare innført mye nytt miljøregelverk, de får også innført alle miljøproblemene vi har i forhold til økt forbruk og økt transport.
Når vi samles i København 14. desember vil vi være der for å sette fokus på EUs manglende evne til å sette miljø forran forrurensende frihandel. EU er ikke et system som kan bli miljøvennlig.Verden i dag står overfor store miljøutfordringer. EU er ikke løsningen på problemene. EU er en del av problemet.
|
Skrevet: Man 13 Sep 2004, 16:55 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
JC\forum
Spitzy (!)
Ble Medlem: 09 Jul 2003
Innlegg: 166
Bosted: Oslo omegn..Kolsåsbanen leve!
|
Dine påstander om at Norge er viktige på oljemarkedet mangler kilder som kan underbygge påstandene dine. Dessuten: EU trenger nok norsk olje, men ikke på langt nær så mye som vi trenger fri tilgang til deres markeder. Det dreier seg om arbeidsplasser. MANGE arbeidsplasser.
Og siden du påstår at jeg aldri har kommet med argumenter imot:
MED kildehenvisninger.
Først et utdrag fra aftenposten (papirutgaven):
| JC\forum skrev: | | Sitat: | La meg ta to eksempler. I NATO tapte Norge nylig kampen om et formannskap i en komité fordi vi ikke er i EU. Som en sentral EU-aktør påpekte: "Dere kan ikke arbeide med EU-landene når dere ikke er med der." Dette er alvorlig, fordi det betyr at der EU-nettverket har en rolle - og det er nesten overalt - er Norge som forhandlingsleder eller formann helt irrelevant. Det vil i stadig større grad gjelde i FN, WTO osv., ettersom EU fremtrer som en aktør. Dette betyr også at USA trenger å spille med en formann eller leder fra et EU-land for å kunne forhandle med EU.
Det andre eksempelet gjelder synlighet. I dag er politikken medialisert som aldri før - man må synes I alle artikler og all statistikk i europeisk presse ser vi EU-15, nå EU-25. Hva enn temaet gjelder er det kun EU-land som er med. Norge nevnes nesten aldri, og når vi nevnes er det dessverre oftest som den superrike staten som ikke er med de andre. |
Signert Janne Haaland Matlary, professor i statsvitenskap |
| JC\forum skrev: | "Statsråd Svein Ludvigsen: Handelsbetingelsene ved eksport av sjømat til EU er langt fra optimale, og EU er vårt hovedmarked. Jeg registrerer at flere og flere i fiskerinæringen nå tilkjennegir en økende grad for ønsket om bedre markedsadgang, og stiller spørsmål ved medlemskapet. "
http://www.stortinget.no/spti/dw-o2004022510-018.html
| spiralis skrev: | | Før EØS-avtalen ble inngått hadde Norge en frihandelsavtale med EU. Frihandelsavtalen sikret oss tollfri adgang til EUs indre marked for de aller fleste produkter. Dersom Norge sier opp EØS-avtalen, vil denne avtalen bli gjort gjeldende igjen. Eksempelet Sveits viser at det er fullt mulig å finne andre tilknytningsformer til EU enn den som Norge i dag har gjennom EØS. |
"Da et knapt flertall (50,3 prosent) i Sveits i 1992 stemte imot EØS-avtalen, var det intet annet alternativ igjen for Sveits enn en bilateral ordning fordi den gamle handelsavtalen bygget på Efta ikke var god nok"
"Men hvis man teoretisk kunne tenke seg en forhandlingsituasjon ville Norge ikke stille med sterke kort ettersom vi selv har tatt initiativ med å velte EØS-avtalen"
http://www.nationen.no/meninger/leserbrev/article1138362.ece
http://www.nationen.no/meninger/Replikk/article867705.ece
"Den gamle Frihandelsavtalen fra 1973 er neppe akseptabel for EU i dag og ville være lite tilfredsstillende for oss, blant annet fordi det var en avtale som hørte hjemme i en verden der man først og fremst handlet med industrivarer og derfor i langt mindre grad omfattet handel med tjenester."
http://www.venstre.no/politikk/eu/demokrati/17
"Norge vil ikke møte noen sympatisk innstilt motpart, hvis vi skulle si opp EØS-avtalen, og forsøke å forhandle oss frem til ordninger som gir omtrent samme fordeler, men samtidig skjermer oss fra ulempene med å bli styrt fra Brussel.
For Sveits tok det ti år å forhandle seg frem til en avtale, og Norge er ikke Sveits. Det er bare å se på kartet. Sveits er geografisk uunngåelig for ethvert europeisk samarbeid. Norge er en europeisk utkant. Vi har olje og fisk, men det er også det vi har. "
http://www.dn.no/forsiden/kommentarer/article53048.ece |
| JC\forum skrev: | "De fleste saker avklares i de kompromissøkende foreberedende komiteene til Rådet.Evnen til å få ting gjennom er ikke nødvendigvis avhengig av størrelsen på landet man representerer. arbeidsgruppene under Rådet er alle like. Man er representert med en person og gjennomslagskraften avhenger av faglige argumentet og hvordan de presenteres. I praksis kan det betyr at Norges innflytelse vil være større enn størrelsen skulle tilsi. Full adgang til den europeiske politiske arena vil også gi nye muligheter for påvirkning gjennom uformelle kanaler."
http://www.venstre.no/politikk/eu/demokrati/17
"- Hva med det nært beslektede spørsmålet om offentlighet og åpenhet?
- Her får vi et stort og konkret fremskritt: I fremtiden må Rådet drøfte og stemme over nye lovforslag i full offentlighet. Det betyr at EU-lover ikke lenger vil bli til bak lukkede dører."
http://www.bt.no/utenriks/article165520
"Konventet er et respektabelt forsøk på å innføre en mer åpen og demokratisk prosess i EU. Det er et levende eksempel på EU som det store fredsprosjektet.
Det svekker EU-skeptikernes argumentasjon om at unionen lider av en lukket og sentralisert kultur som er dømt til å lide under et kronisk demokratisk underskudd. "
http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/article566302.ece
|
I motsetning til deg, så har jeg kilder som underbygger påstandene mine.
|
Skrevet: Man 13 Sep 2004, 17:21 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
JC\forum
Spitzy (!)
Ble Medlem: 09 Jul 2003
Innlegg: 166
Bosted: Oslo omegn..Kolsåsbanen leve!
|
Det har blitt hevdet at Norge ikke kan bli med i EU pga grunnloven (side 3 i debatten her).. Tenkte jeg bare skulle oppklare den:
Den norske grunnloven blir endret hele tiden, dvs hvert 4. år (oftere kan den ikke endres). Det er ingen som tolker grl. § 1 så strengt at den i seg selv stopper EU-medlemsskapet. Debatten som har pågått dreier seg i stor grad om hvorvidt Norge kan melde seg inn etter grl §93, eller om det må en grunnlovsendring til ( §112). Etter §93 er det kravet om "saklig begrenset område" som frembringer tvil. Er EU saklig begrenset? EØS-avtalen er inngått med hjemmel i § 93.
Uansett hva man kommer til i spørsmålet om EU er saklig begrenset eller ikke, mener jeg at et EU-medlemsskap uansett bør innføres ved en grunnlovsendring etter § 112, fordi dette vil bli mye mer oversiktlig. Ingen av alternativene er imidlertid til hinder for EU-medlemsskap.
|
Skrevet: Tir 14 Sep 2004, 12:01 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
JC\forum
Spitzy (!)
Ble Medlem: 09 Jul 2003
Innlegg: 166
Bosted: Oslo omegn..Kolsåsbanen leve!
|
Fra dagbladet onsdag:
| Sitat: | | Engell mener at Norge taper innflytelse og betydning i Europa og i verden fordi vi står utenfor EU, og at Norge kompenserer for landets avmakt ved å dyrke en innbilsk oppfatning av seg selv som humanitær stormakt og internasjonal fredsmekler. |
| Sitat: | | - Norge er i dag langt mer avhengig av omverdenen, enn omverdenen er avhengig av Norge. Uten den oljen dere kan selge til omverdenen, er det ikke mye igjen, fastslår sjefredaktør Hans Engell. |
http://www.dagbladet.no/nyheter/2004/09/21/408910.html
|
Skrevet: Tor 23 Sep 2004, 18:18 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Mr_Pin
OoaHelaNatten
Ble Medlem: 22 Mai 2004
Innlegg: 529
Bosted: Trondheim
|
Så det sitter en litt grinete konservativ danske og sutrer fordi vi ikke er medlem av eu... Hvem døde og gjorde Hans Engel til mesias?
Han har derimot en del poenger om bistand, solidaritet og fredsarbeid som er ganske intressante.
|
_________________
Kunnskap er ikke makt, korrekt anvendelse av kunnskap er makt.
Skrevet: Tor 23 Sep 2004, 22:54 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
JC\forum
Spitzy (!)
Ble Medlem: 09 Jul 2003
Innlegg: 166
Bosted: Oslo omegn..Kolsåsbanen leve!
|
Har aldri uttalt at han er messias, men han er heller ikke den eneste ute i Europa som har dette synet på Norge. Man kan ikke skyve under en stol at stadig flere ute i Europa - og verden - mister troa på Norge som solidaritetsnasjonen, men isteden oppfatter oss som de sjølgode nordboerne.
Men som en annen sa...Danmark er nettomottaker i EU..(altså får de mer enn de gir), mens Norge ville vært nettoyter.
|
Skrevet: Tor 23 Sep 2004, 23:26 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
M_Stuff
OoaHelaNatten
Ble Medlem: 12 Nov 2003
Innlegg: 648
Bosted: Oslo, Bislett
|
| JC\forum skrev: | EU har tatt plass i førersetet i utviklingen av verdens miljøpolitikk, og har spesielt i klimaspørsmålet vist et globalt lederskap. Det demonstrerte de igjen i mars da Europaparlamentet og EUs ministerråd vedtok å gjøre alle forskriftene fra Kyoto-protokollen juridisk bindende i EU. Under klimaforhandlingene i Kyoto i 1997 spilte EU en nøkkelrolle for at man i det hele tatt fikk en avtale på plass - og i etterkant har de satt store krefter inn på å overtale Russland til å ratifisere avtalen etter at USA erklærte den for død. Norge var på sin side i selskap med miljøverstingene i Kyoto, og ligger langt unna å oppfylle vår forpliktelse om ikke å øke klimagassutslippene med mer enn 1% innen 2010. EU har også en lang vei igjen til de har nådd sitt mål om å redusere utslippene med 8%, men ambisjonsnivået er et ganske annet. Som talskvinnen Mahini Mehra i Friends of the Earth (Natur og Ungdoms paraplyorganisasjon), beskrev Kyoto-forhandlingene (Aftenposten, 09.12.97): "Mens Norge !
har vist seg som en annenrangs miljønasjon, har EU hele tiden vært blant de største pådriverne for en god miljøpolitikk." |
Ville bare si ifra at nå går russland for å gjennomføre Kyoto-avtalen! Hurra for Russland!
Les mer her: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=247630
Men det står ingenting om at dette er et resultat av press fra EU.
|
Skrevet: Tor 30 Sep 2004, 13:59 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
metaxa
SteinHakkeToillat
Ble Medlem: 26 Apr 2003
Innlegg: 342
Bosted: Oslo
|
men det betyr jo ikke at vi må være med i EU for å kunne føre en god miljøpolitikk?
|
_________________
Colorless green ideas sleep furiously (Noam Chomsky)
Skrevet: Fre 01 Okt 2004, 03:40 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
JC\forum
Spitzy (!)
Ble Medlem: 09 Jul 2003
Innlegg: 166
Bosted: Oslo omegn..Kolsåsbanen leve!
|
Nei, vi _må_ ikke. Men som medlem av EU kan vi sammen med Sverige og andre miljøbevisste land legge enda mer press på EUs miljøpolitikk og sånn kan vi bli ENDA bedre.
|
Skrevet: Fre 01 Okt 2004, 15:46 |
|
|
|
|
|
|
|
Vis Innlegg fra: Sorter etter:
|
|
|
|
Side 8 av 8 [153 Posts] |
Gå til side: Forrige 1, 2, 3, ..., 6, 7, 8 |
|
|
Du kan ikke starte nye temaer i dette forumet
Du kan ikke svare på temaer i dette forumet
Du kan ikke endre dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke delta i avstemninger i dette forumet
|
|
DSGF.no
Hjelp
Søk
Medlemsliste
Grupper
Bli Medlem
Innstillinger 
Sjekk private meldinger 
Logg Inn