Hvorfor MÃ… man alltid forsvare seg?

[Voon]

Jeg har nå erfart, bittert nok, hvor utrolig vanskelig og vanskeligere og vanskeliiiigererest ting blir når man ikke KLARER å se forbi dritten og møkka enkelte mennsker klarer å samle opp og holde inni seg til det er godt og jævlig surt og illeluktende før de vrir det litt og spyr det i trynet på andre med en brodd så kraftig at det er nok til å gjennomhulle en elefant. Jeg klarer ikke det. Og da MÅ jeg bare prøve mitt aller beste å forsvare meg. Få den andre parten til å forstå.
Nå har det seg desverre slik at den andre parten virkelig har bestemt seg for å tro på løgnen den har konstruert utifra ting en annen har sagt og som ingen av dem har peiling på i det hele tatt. Og siden det desverre er sånn, så blir floka større og større, hullet blir dypere og dypere, smerten blir mer og mer intens, og sist men ikke minst..: Man kommer ikke en tusendels millilmeter videre engang! Men man vil jo selvfølgelig videre. Og man bør jo klare å overse det.
Så jeg lurer: er det menneskets skjebne å forsvare seg mot verbale angrep til alt er tuuusen ganger værre og noen andre slår knyttneven i bordet og sier: FAEN! Bare drit i det! Ikke hør på det, ikke les meldingene. Ikke les mailene. Vær så snill og hev deg over det for det er ikke verdt det! DU bare piner deg selv ennå mer...! Og vil et menneske da klare å ta seg sammen??

(Ok litt personlig detta her, men jeg tror garantert andre kan kjenne seg igjen i mange deler av det. Derfor lurer jeg på hva folk tenker når det gjelder sånt, og derfor ønsker jeg at andre kan komme med innspill rundt dette. Kanskje man kan komme litt nærmere en konklusjon, og muligens tilogmed en løsning. Da hadde et stort forbanna verdensproblem vært løst opp i...)

[M_Stuff]

*Trøste på mareth, og låne en skulder til*

Eks'en min ignorerte alle små feil jeg gjorde men samlet på dem allikevel slik at hun når hun fant ut at hus skulle være i dårlig humør kunne slenge alt i trynet på meg på engang!

Ting jeg lett kunne gjort annerledes hvis jeg visste at hun iriterte seg over det var kjempeproblemer for henne på disse dagene.
Da nyttet det ike å forsvare seg, for uansett hva jeg sa så tolket jenta det feil.

Jeg vet hvorden det føles, og når folk er i det humøret kommer man ikke noe vei. Jeg måtte bare ignorere det, og i løpet av et par dager hadde jenta fått ut all aggresjonen. Da var alt bra igjen, men jeg visste det ville komme tilbake, og det kune jeg ikke leve med!

[darkfrog]

det er viktig og forsvare seg,jeg syns det er feil at man skal sto og taimot dritt av andre og bare vende det andre kinnet til,det er bedre og da fortelle dem at de veit faen ikke hva de snakker om og bare drite i hva de tror,hvis de glefser til deg så glefs tilbake

[Glahn]

Noen ganger bare stenger jeg av og gidder ikke gi svar. Når noen først har bestemt seg for hvordan ting er, så er det ikke alltid det nytter å si ting tilbake.

[Shira]

Objektivt sett er vel det beste å ta det som det kommer i stedet for å danne en forsvarsmur, men jeg er en hykler på dette, jeg lar skjelden noen gi meg en skjellebye uten at jeg svarer.

Det er to ting som provoserer med en sann kjeftebye: At vedkommende har rett i mye han sier, og at vedkommende aldri (eller skjeldent) tar hensyn til sine egne feil i et utbrudd av dette kaliberet.

Den eneste jeg lar slippe unna med noe sant er den skjeldne gangen kjæresten min flipper, og da lar jeg det gå fordi det aldri kommer noe godt ut av to mennesker som skyter med grovt artileri på hverandre.

[SecretWindancer]

[sharee]

Man burde ikke la seg tråkke på av noen, og forsvare seg sålangt man orker, men om folk ikke vil høre og sitter fast i meningene sine er det greit å bare ignorere dem.

[hüter'n]

ettersom alle er enige om at alt er min skyld, har jeg god tid til å sjonglere.

[Haaa]

beste forvaren mot folk som anklager eller snakker piss mot deg, er bare å se dumt på dem så himle med øya samtidig som man smårister på hodet, så snur du deg eller går. da føler folk seg dumme da

[hüter'n]

dum=sint=knyttneve=smerte=erfaring=ikkehørepåhaaa

[mattestykke]

av og til er folk sure uten å vite hvorfor.
Jeg har passa ungene til broren min og kona, og de var ikke fornøyd med passinga. Det blei mye rot osv, så kona blei fryktelig sur, broren min litt sur men han sa til ho at ho burde ta seg noe beroligende og dra til psykolog

uansett vi er venner igjen nå, men jeg har vert der litt for mye i det siste og vi er vel litt lei hverandre.

Men ho har en tendens til å klikke veldig, og du får ikke noe fornuft ut av henne. Ho vet liksom ikke hvorfor ho er sur.

Bjørn lager flysimulator i kjelleren, altså mange datamaskiner der, så sa svigerina mi. Jeg syns det er galskap!

Bjørn spør: hvorfor? Ikke noe svar, og slik er det ofte.
De var aleine og bjørn prøvde å få ut ett svar men svaret kom aldri fram.

Slik er ho bare til tider, og en må bare ignorere det.
Jeg hadde masse argumenter for at de burde være fornøyd med at jeg passer de i det hele tatt, men jeg lot vær å si det. Ho er blid jeg blid og alt er bra.

[theJack]

[Eyden]

"No one can make you feel inferior without your consent" - Elanor Roosevelt

kloke ord, klok dame.

imho trenger man ikke forsvare seg mot verbale angrep, sånn i teorien vaffal. Det er innmari vanskelig å ikke gjøre det, men jeg streber mot å bli sikker nok til å la slike ting fare. Fysiske angrep derimot, er noe annet. Men det er nok ikke topicen her uansett.

Får du masse dritt, ta vare på og komposter det. Plant så en blomst, og kos deg med din måloppnåelse This is easy living 101 man! hihi

[darkfrog]

[lupin]

Jeg synes at folk som forsvarer seg men ikke har noen grunn til det, er iriterende.
Hvis man er lei seg og prøver å snakke med den som er skyld i det, og de bare sitter der og forklarer seg og forsvarer seg og tar ikke skyld i noe, og er veldig opptat av å legge skjylden tilbake på deg, føler man seg ikke noe serlig bedre.

Men selvfølgelig, hvis noen kommer og slenger dritt uten grunn kan man vel forsvare seg.

Når man ikke greier å forsvare seg så blir ting bare dumt. Ja vel, det er vel min skyld, tenker man.

Jeg liker ikke at folk driver og forsvarer jeg og bortforklarer seg, med mindre de har grunn til det.

[Haaa]

[hüter'n]

læreren min forsvarte seg ikke idag. han spurte hvordan vi ble vurdert, jeg svarte: subjektivt. han forsvarte seg ikke, ble bare imponert over det jeg sa etterpå. mulig fordi jeg ikke ser ut som jeg bryr meg, men jeg er også imponert. lærere har en tendens til å stille spørsmål som skal ligge i lufta, og hvis noen svarer, gjør de det om til noe ubesvarelig filosofisk.

[Terning]

Det er litt vakkert å ikke forsvare seg. Pasifist, liksom.

Men det er sunt å forsvare seg. Da får man greid opp i eventuelel misforståelser, og man får lettet på trykket slik at man ikke går å koker over lengre tid. Det er ikke bra. Ødeleggende for psyken.

Nei jeg ville anbefale folk å forsvare seg jeg, selv om jeg vet jeg ikke gjør det. Tørr ikke.

Eller er ikke så fæle ting folk gjør med meg da... stjeler cola jeg har i felleskjøleskapet kanskje... gidder liksom ikke sette igang noen etterforskning akkurat...

[hüter'n]

noen mennesker som jeg ikke forsvarer meg mot har jeg fått et ekstremt dårlig forhold til. skulle ønske jeg slappp å ha kontakt med dem, men det kan jeg ikke (familie). men jeg er ikke sur på dem, bare unnvikende

[Terning]

Passiv aggressiv.