 |
 |
Av |
 |
Innlegg |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Niconogood
Spitzy (!)


Ble Medlem: 30 Mar 2004 Innlegg: 127 Bosted: Bergen
|
PeeWee skrev: | Fordi sosialismen sier at smÄ forskjeller og opphÞring av utbytting er mÄl i seg selv. | PÄ hvilken mÄte er dette uforenelig med utilitarismen? Det er ingenting som skulle tilsi at de ikke er forenlige. Likhet for alle kan godt vÊre den tilpasningen som gir den hÞyeste aggregerte nytte. Kommunismen kan f.eks. godt sies Ä ha utilitaristiske elementer. "Yt etter evne, fÄ etter behov" blir jo akkurat et forsÞk pÄ Ä maksimere nytten for hvert enkelt individ, og slik ogsÄ samfunnet som helhet, innenfor rammene av en sosialistisk kontekst. Sitat: | Det eneste mÄlet som staten skulle forsÞke Ä omfordele. Det betyr ikke at man ikke skal ta hensyn til andre effekter av lovene, men at man ikke aktivt skal bruke ekstra penger for at alle skal fÄ sex f.eks. AltsÄ, at individet selv bestemmer hva pengene skal brukes til. Jeg var litt for uklar der. Jeg svarte pÄ en nyliberal kritikk, uten Ä tenke meg om. | ok
|
_________________ "The last time someone listened to a Bush, people wandered around the desert for 40 years."
Skrevet: Ons 12 Mai 2004, 22:30 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
QIQrrr
Hurrafantastisk


Ble Medlem: 05 Jan 2004 Innlegg: 1314
|
Dere mÄ enten vÊre evneveike eller belemret med mangelfulle evner til Ä tenke selv...i rest my case!
|
_________________ Det finnes ingen reelle motsetninger i denne verden forutsatt at man beskjeftiger seg med fakta og den observerbare virkelighet.
Skrevet: Ons 12 Mai 2004, 23:24 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
PeeWee
Spitzy (!)


Ble Medlem: 25 Apr 2004 Innlegg: 195
|
QIQrrr skrev: | Dere mÄ enten vÊre evneveike eller belemret med mangelfulle evner til Ä tenke selv...i rest my case! |
Like fyldig argumentasjon som vanlig. Her gjÞr du jo en "appell til majoritet" og satser pÄ at de fleste andre er enig i deg, noe jeg ikke har inntrykk av folka pÄ dette forumet har.
Det eneste du egentlig viser er at du ikke tror pÄ dine egne meninger selv engang. 
|
Skrevet: Ons 12 Mai 2004, 23:26 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
PeeWee
Spitzy (!)


Ble Medlem: 25 Apr 2004 Innlegg: 195
|
Niconogood skrev: | PÄ hvilken mÄte er dette uforenelig med utilitarismen? Det er ingenting som skulle tilsi at de ikke er forenlige. Likhet for alle kan godt vÊre den tilpasningen som gir den hÞyeste aggregerte nytte. Kommunismen kan f.eks. godt sies Ä ha utilitaristiske elementer. "Yt etter evne, fÄ etter behov" blir jo akkurat et forsÞk pÄ Ä maksimere nytten for hvert enkelt individ, og slik ogsÄ samfunnet som helhet, innenfor rammene av en sosialistisk kontekst. |
Ja, likhet gir pÄ grunn av marginaleffekten mest nytte, hvis stÞrrelsen pÄ "kaka" er konstant. Problemet er at sosialismen ikke har sÄ mye hensyn til stÞrrelse pÄ kaka. Liberlister gjÞr derimot det helt motsatte, fokuserer pÄ stÞrrelsen av kaka og gir blaffen i nyttverdien den genererer.
|
Skrevet: Ons 12 Mai 2004, 23:28 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
QIQrrr
Hurrafantastisk


Ble Medlem: 05 Jan 2004 Innlegg: 1314
|
PeeWee skrev: | QIQrrr skrev: | Dere mÄ enten vÊre evneveike eller belemret med mangelfulle evner til Ä tenke selv...i rest my case! |
Like fyldig argumentasjon som vanlig. Her gjÞr du jo en "appell til majoritet" og satser pÄ at de fleste andre er enig i deg, noe jeg ikke har inntrykk av folka pÄ dette forumet har.
Det eneste du egentlig viser er at du ikke tror pÄ dine egne meninger selv engang.  |
Hvis du tror det er sÄnn sÄ er det sikkert sÄnn i din virkelighet...kos deg der du er... 
|
_________________ Det finnes ingen reelle motsetninger i denne verden forutsatt at man beskjeftiger seg med fakta og den observerbare virkelighet.
Skrevet: Ons 12 Mai 2004, 23:29 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
PeeWee
Spitzy (!)


Ble Medlem: 25 Apr 2004 Innlegg: 195
|
QIQrrr skrev: | Hvis du tror det er sÄnn sÄ er det sikkert sÄnn i din virkelighet...kos deg der du er...  |
Vel, jeg er ihvertfall ikke en lÞgner. Du pÄstÄr jo at du har undersÞkt masse filosofier, for sÄ Ä finne sjelero i objektivismen. Her brukte du forresten det interessante begrepet "sosialistisk teori". Hvis du virkelig har valgt objektivismen fremfor alle disse systemene, hvorfor er du da ikke istand til Ä forsvare objektivismen i en diskusjon?
|
Skrevet: Ons 12 Mai 2004, 23:33 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
QIQrrr
Hurrafantastisk


Ble Medlem: 05 Jan 2004 Innlegg: 1314
|
PeeWee skrev: | QIQrrr skrev: | Hvis du tror det er sÄnn sÄ er det sikkert sÄnn i din virkelighet...kos deg der du er...  |
Vel, jeg er ihvertfall ikke en lÞgner. Du pÄstÄr jo at du har undersÞkt masse filosofier, for sÄ Ä finne sjelero i objektivismen. Her brukte du forresten det interessante begrepet "sosialistisk teori". Hvis du virkelig har valgt objektivismen fremfor alle disse systemene, hvorfor er du da ikke istand til Ä forsvare objektivismen i en diskusjon? |
...er jeg ikke? Hvis du bor i Oslo sÄ vil jeg gjerne invitere deg pÄ mÞte i FSO (http://www.objektivisme.no/)...du er ikke dum min venn, men du mÄ dra tankerekkene litt lenger...
|
_________________ Det finnes ingen reelle motsetninger i denne verden forutsatt at man beskjeftiger seg med fakta og den observerbare virkelighet.
Skrevet: Ons 12 Mai 2004, 23:40 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
PeeWee
Spitzy (!)


Ble Medlem: 25 Apr 2004 Innlegg: 195
|
QIQrrr skrev: |
...er jeg ikke? Hvis du bor i Oslo sÄ vil jeg gjerne invitere deg pÄ mÞte i FSO (http://www.objektivisme.no/)...du er ikke dum min venn, men du mÄ dra tankerekkene litt lenger... |
Ja, det er en vanlig taktikk blant objektivister Ä henvise til en eller annen artikkel eller bok for Ä slippe Ä argumentere selv. Mye av problemet med objektivismen er jo nettopp de korte og banale tankerekkene. Kapitalistisk teori oppsto jo pÄ seksten, sytten og starten pÄ attenhundretallet. SÄ kom en bÞlge med kritik av kapitalistisk teori, bÄde fra sosialistisk, anarkistisk og utilitaristisk hold. Det Rand gjÞr er Ä gjenta argumetene til de orginale kapitalistene, og hun gjÞr ikke noe forsÞk pÄ Ä forsvare all kritikken som har kommet mot den rene kapitalismen senere. Hun viser derimot helt klart at hun sannsynligvis aldri har lest verken Marx, Bentham eller Rawls. Hun setter jo blant annet likhetstegn mellom utilitarisme, marxisme og nazisme.
NÄr det gjelder den ene tankefeilen du henviser til, den er da sannelig ogsÄ svÊrt alvorlig! At man har en sÄ katastrofal tankefeil pÄ et sÄ sentralt punkt, viser jo heller en mangel pÄ forstÄelse for tingenes tilstand.
Det er dog andre problemer. Selve begrepet "rasjonell egoisme" vil jeg ogsÄ gÄ sÄ langt til Ä kalle en tankefeil. Hun skrÞt jo hemningslÞst av Ä vÊre individualist, men hun bruker et kollektivt begrep for rasjonalisme! Hun hevder jo at det samme systemet er rasjonelt for alle mennesker egoisme, og det ser jeg pÄ som svÊrt tvilsomt! Det at mennesket er egoistisk er jo ikke noe argument for et system fremfor et annet, da alle mennesker har ulike interesser!
Hennes bruk av ordet rasjonell er ogsÄ svÊrt problematisk. I faglig terminologi betyr jo rasjonalisme Ä se for seg et mÄl, vurdere alle middel som nÄr det mÄlet, og Ä velge det middelet som gir mest glede og minst ulempe. Rasjonalitet er da et begrep som passer godt sammen med utilitarisme. Rasjonalitet er umulig med objektivismen, fordi man sier at initiell tvang er galt, selv om bruk av intiell tvang kan vÊre rasjonelt! Et annet problem er jo at mennesket som rasjonelt dyr i stor grad ble forkastet pÄ femtitallet. Dette er hovedsakelig av to Ärsaker. For det fÞrste sÄ er det i stor grad irrasjonelle instinkter som styrer mennesket. For det andre, sÄ har mennesket rett og slett ikke de kognitive kapasiteten til Ä vÊre rasjonell! Det betyr at mennesket rett og slett ikke klarer Ä forutsi konsekvensene av alle sine handlinger.
Et annet sted hvor Rand bruker forkastet tankegods er jo bruken av logikk som metode. Den metoden ble nemlig forkastet for hundre Är siden, fordi logikk ikke er brukbart sÄ lenge alle premisser ikke er hundre prosent kjent. Hvis man slutter C pÄ grunnlag av premissene A og B, og A delvis er feil, sÄ blir jo C ogsÄ feil. Siden det fortsatt er sÄ mange ukjente variabler, og sÊrlig i samfunnet og Þkonomien, sÄ bruker man idag den hypotetisk deduktive metoden, og ikke logikk i alle typer for vitenskap.
Andre problem er jo at hun ikke tar hensyn til avhengigheten mellom mennesker. Mye av kritikken mot kapitalismen er jo basert pÄ dette faktum, og Rand gjÞr ikke noe som helst forsÞk pÄ Ä angripe de pÄstandene. Denne avhengigheten kan ha flere former. I et marked skaffer man seg jo penger ved Ä bytte med andre, og da er man i stor grad prisgitt andre menneskers valg. Det er ogsÄ slik at naturressurser er begrensete, og Ä eie disse gir da ogsÄ makt.
|
Skrevet: Ons 12 Mai 2004, 23:43 Sist endret av PeeWee den Ons 12 Mai 2004, 23:58, endret 1 gang |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
QIQrrr
Hurrafantastisk


Ble Medlem: 05 Jan 2004 Innlegg: 1314
|
Kjempebra, jeg vil komme tilbake til diskusjonen nÄr jeg har tid...du krever mer enn bare lÞst pjatt, jeg vil gjerne diskutere mer med deg, men akkurat nÄ er jeg dritings og hjernen fungerer ikke slik den burde 
|
_________________ Det finnes ingen reelle motsetninger i denne verden forutsatt at man beskjeftiger seg med fakta og den observerbare virkelighet.
Skrevet: Ons 12 Mai 2004, 23:54 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Niconogood
Spitzy (!)


Ble Medlem: 30 Mar 2004 Innlegg: 127 Bosted: Bergen
|
QIQrrr skrev: | akkurat nÄ er jeg dritings og hjernen fungerer ikke slik den burde | MÄtte du virkelig vÊre dritings for Ä endelig innse det?
|
_________________ "The last time someone listened to a Bush, people wandered around the desert for 40 years."
Skrevet: Tor 13 Mai 2004, 00:13 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Niconogood
Spitzy (!)


Ble Medlem: 30 Mar 2004 Innlegg: 127 Bosted: Bergen
|
PeeWee skrev: | Ja, likhet gir pÄ grunn av marginaleffekten mest nytte, hvis stÞrrelsen pÄ "kaka" er konstant. Problemet er at sosialismen ikke har sÄ mye hensyn til stÞrrelse pÄ kaka. Liberlister gjÞr derimot det helt motsatte, fokuserer pÄ stÞrrelsen av kaka og gir blaffen i nyttverdien den genererer. | Det er en analogi jeg godt kan vÊre enig i.
Poenget var imidlertid at mens sosialisme/kommunisme er politiske ideologier, er utilitarisme snarere en normativ etisk teori. De er derfor ikke uten videre sammenlignbare i den konteksten du viser til. Det er heller ingenting som tilsier at de ikke skulle kunne vĂŠre teoretisk kompatible.
Det hele vil forÞvrig i stor grad avhenge av hvordan man velger Ä definere, og ikke minst mÄle, begrepet "nytte", som jeg ogsÄ nevnte innledningsvis i denne trÄden. Dette er noe som kan variere sterkt i forhold til ulike ideologier.
|
_________________ "The last time someone listened to a Bush, people wandered around the desert for 40 years."
Skrevet: Tor 13 Mai 2004, 00:27 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
PeeWee
Spitzy (!)


Ble Medlem: 25 Apr 2004 Innlegg: 195
|
Niconogood skrev: | Det er en analogi jeg godt kan vĂŠre enig i.
Poenget var imidlertid at mens sosialisme/kommunisme er politiske ideologier, er utilitarisme snarere en normativ etisk teori. De er derfor ikke uten videre sammenlignbare i den konteksten du viser til. Det er heller ingenting som tilsier at de ikke skulle kunne vĂŠre teoretisk kompatible.
Det hele vil forÞvrig i stor grad avhenge av hvordan man velger Ä definere, og ikke minst mÄle, begrepet "nytte", som jeg ogsÄ nevnte innledningsvis i denne trÄden. Dette er noe som kan variere sterkt i forhold til ulike ideologier. |
Faktisk, sÄ var utilitarismen en ideologi pÄ linje med sosialismen og liberalismen. Jeremy Benthan som oppfant utilitarismen formulerte nemlig et system for hva staten burde og ikke burde drive med. Det kan derfor kalles en politisk ideologi i likhet med alle andre. Det hÞrer jo ogsÄ med en etikk her, men hensikten sÄ ut til Ä vÊre Ä skissere hvordan samfunnet burde vÊre. Det stemmer at bÄde liberalister og sosialister senere har benyttet utilitaristisk argumentasjon, men utilitarismen var i begynnelsen egentlig en form for sosialliberalisme, og Bentham var vel den fÞrste som seriÞst foreslÄ statlige omfordelingsprogrammer.
NÄr det gjelder nytte, selvfÞlgelig kan det debatteres. Jeg foretrekker Ä sette nytte lik lykke, noe de opprinnelige utilitarister ogsÄ gjorde. Liberalister setter jo nytte lik "totalt BNP i et land", noe jeg egentlig finner helt urimelig.
|
Skrevet: Tor 13 Mai 2004, 09:47 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
PeeWee
Spitzy (!)


Ble Medlem: 25 Apr 2004 Innlegg: 195
|
Forresten, for Ä kverrulere litt, utilitarismen er ikke en teori om hva som er rettferdig eller ikke. Utilitarismen er en teori om at mÄlet for samfunnet skal vÊre mest mulig lykke/nytte. Dette er ikke det samme som den mest rettferdige fordelingen, men mer som den "mest hensiktsmessige fordelingen". Derfor burde vel utilitarismen strengt tatt ikke vÊrt listet opp der?
|
Skrevet: Tor 13 Mai 2004, 10:09 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Niconogood
Spitzy (!)


Ble Medlem: 30 Mar 2004 Innlegg: 127 Bosted: Bergen
|
PeeWee skrev: | Faktisk, sÄ var utilitarismen en ideologi pÄ linje med sosialismen og liberalismen. Jeremy Benthan som oppfant utilitarismen formulerte nemlig et system for hva staten burde og ikke burde drive med. Det kan derfor kalles en politisk ideologi i likhet med alle andre. Det hÞrer jo ogsÄ med en etikk her, men hensikten sÄ ut til Ä vÊre Ä skissere hvordan samfunnet burde vÊre. Det stemmer at bÄde liberalister og sosialister senere har benyttet utilitaristisk argumentasjon, men utilitarismen var i begynnelsen egentlig en form for sosialliberalisme, og Bentham var vel den fÞrste som seriÞst foreslÄ statlige omfordelingsprogrammer. | Hvis du definerer utilitarisme som en politisk ideologi, altsÄ en mÄte Ä styre et land pÄ, har du en temmelig bred definisjonsramme av dette begrepet. Hvor seriÞst Benthams system var vet jeg ikke, men for alle praktiske formÄl blir begrepet utilitarisme i dag brukt som et etisk prinsipp og ikke en konkret politisk ideologi (Det utilitarisktiske folkeparti?). Har ihvertfall aldri sett begrepet blitt brukt i en slik sammenheng. Kanskje du kan vise til noen internettressurser som beskriver denne "ideologien" nÊrmere?
Sitat: | NÄr det gjelder nytte, selvfÞlgelig kan det debatteres. Jeg foretrekker Ä sette nytte lik lykke, noe de opprinnelige utilitarister ogsÄ gjorde. Liberalister setter jo nytte lik "totalt BNP i et land", noe jeg egentlig finner helt urimelig. | SÄ lenge det ikke foreligger et klart definert nyttebegrep som kan brukes i praktiske formÄl, noe som er det mest sentrale i hele utilitarismen, ser jeg ikke hvordan utilitarisme kan forsvares som en konkret politisk ideologi.
Sitat: | Forresten, for Ä kverrulere litt, utilitarismen er ikke en teori om hva som er rettferdig eller ikke. Utilitarismen er en teori om at mÄlet for samfunnet skal vÊre mest mulig lykke/nytte. Dette er ikke det samme som den mest rettferdige fordelingen, men mer som den "mest hensiktsmessige fordelingen". Derfor burde vel utilitarismen strengt tatt ikke vÊrt listet opp der? | Hvis du leser utgangspunktet for trÄden ser du at spÞrsmÄlet gÄr pÄ hva som oppfattes som den mest rettferdige fordelingen. Utilitarisme er et ganske generelt prinsipp, men det er likefullt en fordelingsnÞkkel som blir brukt i forhold til sosial velferd: At "godene" blir fordelt slik at hver enkelt individ fÄr maksimert sin nytte slik at summen for samfunnet som helhet blir stÞrst mulig. Hvis dette er din oppfatning av "rettferdighet" er utilitarisme fÞlgelig ditt fÞrstevalg.
Det heter imidlertid ikke "kverrulere", men kverulere.
|
_________________ "The last time someone listened to a Bush, people wandered around the desert for 40 years."
Skrevet: Tor 13 Mai 2004, 13:38 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
toth42
Cowboy


Ble Medlem: 04 Nov 2003 Innlegg: 4849 Bosted: Det blide sĂžrland
|
Niconogood skrev: |
Det heter imidlertid ikke "kverrulere", men kverulere. | Og dette var en definisjon av ordet i samme slengen! bra, nicon! 
|
_________________ ____________________________
I reject your reality - and substitute my own.
_____________42_____________
always eat the yellow snow - it could be beer!
Skrevet: Tor 13 Mai 2004, 14:18 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
PeeWee
Spitzy (!)


Ble Medlem: 25 Apr 2004 Innlegg: 195
|
Niconogood skrev: | Hvis du definerer utilitarisme som en politisk ideologi, altsÄ en mÄte Ä styre et land pÄ, har du en temmelig bred definisjonsramme av dette begrepet. Hvor seriÞst Benthams system var vet jeg ikke, men for alle praktiske formÄl blir begrepet utilitarisme i dag brukt som et etisk prinsipp og ikke en konkret politisk ideologi (Det utilitarisktiske folkeparti?). Har ihvertfall aldri sett begrepet blitt brukt i en slik sammenheng. Kanskje du kan vise til noen internettressurser som beskriver denne "ideologien" nÊrmere? |
Her legger jeg med en link om Jeremy Bentham:
http://cepa.newschool.edu/het/profiles/bentham.htm
Det finnes andre ideologier som er "utilitaristiske", men det er dette som originalt var utilitarismen.
Sitat: | SÄ lenge det ikke foreligger et klart Hvis du leser utgangspunktet for trÄden ser du at spÞrsmÄlet gÄr pÄ hva som oppfattes som den mest rettferdige fordelingen. Utilitarisme er et ganske generelt prinsipp, men det er likefullt en fordelingsnÞkkel som blir brukt i forhold til sosial velferd: At "godene" blir fordelt slik at hver enkelt individ fÄr maksimert sin nytte slik at summen for samfunnet som helhet blir stÞrst mulig. Hvis dette er din oppfatning av "rettferdighet" er utilitarisme fÞlgelig ditt fÞrstevalg. |
Jeg synes at du blander sammen ulike mÄl. Det at man Þnsker en bestemt fordeling av Þkonomiske goder, er ikke det sammes om mat man mener at denne fordelingen er rettferdig!
|
Skrevet: Tor 13 Mai 2004, 17:41 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Niconogood
Spitzy (!)


Ble Medlem: 30 Mar 2004 Innlegg: 127 Bosted: Bergen
|
NÄr det gjelder Benthams beskrivelse av utilitarismen skummet jeg gjennom artikkelen. Det eneste stedet han heviste til samfunnet var her: Sitat: | What is utility?
He emphasized the need for equal weights in this summation: no person's utility counted more than another's (it somehow slipped Bentham's notice that this presumption implicitly introduces elements of some "natural law" doctrines, but so be it).
of "equal capacity for pleasure" was a natural law notion slipped through.
Insisting that individuals are the best judges of their own happiness, Bentham had an automatic tendency to default to non-interference by government. However, he recognized that individual actions of one individual often implicated the happiness of others and that individuals may not have the incentive or ability to coordinate concerted actions that improve aggregate utility.
As such, Bentham laid some responsibilities in the hands of the State. The first obligation is to not let people suffer needlessly. This means guaranteeing a minimal subsistence level of income to ensure survival for all citizens and the provision of security of individuals (as well as their property) against the violence of other citizens or foreign nations.
The second obligation is to encourage abundance, both of wealth and of population. This was a tricky issue. If wealth is constant, then a greater population will reduce wealth per capita. However, Bentham believed that a plentiful population is necessary for defense. At any rate, as argued by Paley (1785), by the principle of diminishing marginal utility and direct summation of utility, a large but poor population might have a higher "aggregate utility" than a small and rich population.
The third obligation was equality of means. By the principle of diminishing marginal utility, an extra £1 contributes less utility to a rich man than it does to a poor one. Consequently, reallocation of income to complete equality is desirable as the utility loss of the rich is more than compensated by the utility gain of the poor. However, he recognized that radical redistribution can also thwart incentives and productivity, and thus decrease general abundance. Bentham argued that some amount of redistributive taxation is warranted, but it must be carefully balanced against these other considerations. He thought that progressive inheritance taxes, as they have few adverse effects on incentives, were the best solution. | At "Bentham laid some responsibilities in the hands of the State" viser at han mente personer mÄtte samarbeide for Ä i stÞrst mulig grad oppnÄ det som for hver enkelt ville bli stÞrst mulig "nytte". Jeg ser at det er retningslinjer til hvordan fordelingen i et samfunn bÞr vÊre. (jf. rettferdig). At den legger prinsippielle retningslinjer for hvordan godene skal fordeles er en ting, men at dette kan styre alle aspektene av et samfunnsliv stiller jeg meg fremdeles noe kritisk til. Det Äpner for en del hull. I sÄ fall kan du like gjerne si at egalitarismen er en politisk ideologi.
Men som sagt, jeg har ikke lest sÄ mye om benthams liv og levne. SÄ hvis du hevder utilitarismen opprinnelig ble presentert som en "politisk ideologi" skal jeg heller tro deg. Den blir forÞvrig ikke brukt som en ren politisk ideologi i dag, snarere et normativt etisk prinsipp. Noe som er utgangspunktet for trÄden.
Sitat: | Jeg synes at du blander sammen ulike mÄl. Det at man Þnsker en bestemt fordeling av Þkonomiske goder, er ikke det sammes om mat man mener at denne fordelingen er rettferdig! | Hvorfor ville du Þnske en bestemt fordeling om du ikke mener denne er rettferdig? Hele poenget med pollen er at dette begrepet kan vÊre subjektivt.
|
_________________ "The last time someone listened to a Bush, people wandered around the desert for 40 years."
Skrevet: Tor 13 Mai 2004, 19:52 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
MAgger'n
FrÀmling

Ble Medlem: 22 Mai 2004 Innlegg: 16
|
GÄr for markedsbestemt.
Flinke folk skal ikke bli holdt tilbake fordi andre ikke gidde Ă„ gjĂžre noe.
|
Skrevet: Sűn 30 Mai 2004, 15:08 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
PeeWee
Spitzy (!)


Ble Medlem: 25 Apr 2004 Innlegg: 195
|
MAgger'n skrev: | GÄr for markedsbestemt.
Flinke folk skal ikke bli holdt tilbake fordi andre ikke gidde Ă„ gjĂžre noe. |
Det er jo ikke slik at de andre ikke gidder Ă„ gjĂžre noe. Det er heller slik at de som klarer Ă„ lure til seg fine jobber ved Ă„ kjenne de rette menneskene eller har de rette foreldrene blokkerer mulighetene for de andre.
|
Skrevet: Man 31 Mai 2004, 18:42 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
nuffen
Varm i trĂžya

Ble Medlem: 21 Aug 2004 Innlegg: 45 Bosted: Trondheim
|
Hei
Jeg synes man glemmer en veldig viktig, og, pÄ verdensbasis, veldig populÊr modell. Nemlig den marxistiske. Der gÄr fordelinga ut pÄ behov. Man fordeler etter behov. Dette gjÞr at feks han som sitter i rullestol fÄr mer enn den unge mannen pÄ 25, fordi han i rullestol trenger mye mer ressurser for Ä leve et normalt liv. Dette kommer altsÄ i motsetning til alle de andre modellene, der ingen av dem tar hensyn til folks behov.
|
Skrevet: Man 23 Aug 2004, 03:28 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
Vis Innlegg fra: Sorter etter:
|
 |
 |