 |
|
Av |
|
Innlegg |
|
|
|
|
|
|
metaxa
SteinHakkeToillat
Ble Medlem: 26 Apr 2003
Innlegg: 342
Bosted: Oslo
|
 Ikke lenger dejlig Ă„ vĂŠre norsk i Danmark
FÞr jeg flyttet til Danmark, trodde jeg at danskene var Äpne, liberale og verdensvante. Tre mÄneder senere hadde jeg mistet alle illusjoner, rapporterer Aftenpostens utsendte.
Det regner i Danmark. Det er ikke sol og varmt slik det skal vÊre i et sommerbrev fra Danmark, men kaldt, surt og regn. Dette handler heller ikke, slik et sommerbrev fra Danmark skal, om hvor glade og Äpne danskene er, eller om Skagen og Legoland og rÞde pÞlser og softis med guf. Det handler om hvordan jeg pÄ tre mÄneder fullstendig endret mitt syn pÄ Danmark. Og det handler om NykÞbing Mors, byen Aksel Sandemose kalte Jante. Jantelovens by.
Du skal ikke tro at du kan lĂŠre oss noe.
Det er en liten by, en ganske alminnelig smÄby med gule murhus og fine smÄ gater som folk sykler i, fiskere langs kaien og en hyggelig, jovial eks-borgermester som Äpner en Þl og snakker rett fra hjertet:
- Jeg synes jeg bor i et fantastisk land pÄ alle mÄter. Ingen religionskrig, ingen sult, ingen katastrofer. Jeg stÄr opp hver morgen og spÞr meg selv, hva gjÞr meg fortjent til alt dette? Det er vanskelig for meg Ä fatte. . . sier Knud Larsen. Mer fra ham litt senere.
Jeg skal nemlig fÞrst fortelle min egen historie. Ikke fordi jeg tror jeg er noe, men fordi det er den eneste mÄten. Jeg flyttet til Danmark i april, og hadde det samme synet pÄ danskene som vi nordmenn alltid har hatt. Det er et fint bilde. VÄre nordiske brÞdre. Vi har sett opp til dem, beundret dem for Ä vÊre litt mer tilbakelente enn oss, fremfor alt glade og Äpne, alltid med en bayer i hÄnden. SÄ skjedde det ting som langsomt fikk meg til Ä skifte mening.
Det fÞrste var vel utlendingsloven. Vi hadde hÞrt om danskenes nye utlendingslov, men hadde aldri forestilt oss hvilke problemer mine studiekamerater fra Ghana og USA skulle fÄ med Ä komme inn i landet. Det ble flaut Ä vÊre skandinav. Det ble flaut Ä forklare at man mÄtte vÊre 24 Är for Ä gifte seg med en utlending i Danmark. Og at man mÄtte ha en stÞrre tilknytning til Danmark enn til ektefellens land, slik at de danskene som hadde vÊrt for lenge i utlandet og giftet seg, rett og slett ikke fikk flytte hjem. Det var flaut Ä fortelle om interneringsleirene for asylsÞkere.
Men det var ikke bare det. Vi ble overrasket over hva vanlige danske politikere Äpent sa om "de fremmede". Og at utlendingspolitikken faktisk hadde bred stÞtte blant vanlige dansker. Vi kunne forstÄ den britiske avisen The Guardian, som skrev at "hva vi nÄ ser i Danmark er intet mindre enn at hÞyre-ekstremisme er blitt stuerent". Du, innvandrer:
Du skal ikke tro at du duger til noe.
Det neste var Irak-krigen. Jeg hadde tenkt pÄ Danmark som et lite, humanistisk og relativt uskyldig land. Men sÄ kom spÞrsmÄlet fra en Le Monde-journalist: Hvorfor er danskene den eneste befolkningen i Europa der befolkningen stÞtter krig mot Irak? Danmark gikk til krig. Og statsminister Anders Fogh Rasmussen gikk ned i dypet fra 2. verdenskrig etter argumenter: "Det ligger like under huden at Danmark helst skal tilpasse seg ydmykt, villig og passivt til hva de dominerende europeiske stormaktene sier. . . Ikke se. Ikke hÞre. Ikke tale. Ikke utsette seg for kritikk. . . men nÄ er det slutt."
Plutselig var Danmark der med militÊrmakt, og i Dansk Folkepartis avis skrev en general om hvordan Danmark kunne bruke forsvaret for Ä fremme dansk utenrikspolitikk. Forsvaret mÄ "ha en stÞrrelse som gjÞr at det ikke bli oversett," skrev han, og ville ha 20.000 kampklare soldater. Ante vi virkelig kolonimakten Danmark?
Senere var det mange smÄ ting. Det var Christiania, som jeg trodde var et slags symbol pÄ den danske friheten. NÄ skulle fristaden vekk.
Jeg hadde tenkt pÄ danske alkoholvaner som kontinentale. Men bildet av den glade dansken med Þl i hÄnden endret seg da jeg leste at danskene drikker dobbelt sÄ mye som svenskene og nordmennene, og fÄr skrumplever dobbelt sÄ ofte. En halv million av dem har alkoholproblemer, ifÞlge Sundhetsstyrelsen. En sterk dansk alkohollobby forsikrer status quo.
Det var debatten om "smagsdommerne" - eksperter og kritikere som ble satt utover sidelinjen gjennom nedlegging av rĂ„d og utvalg. Ă
vĂŠre ekspert var et skjellsord - de var alle bare smaksdommere.
Du skal ikke tro at du er klokere enn oss.
Nye fagfolk ble utpekt av hĂžyreflĂžyen.
Vi hadde tenkt pÄ danskene som imÞtekommende og Äpne, men hver gang jeg forsÞkte Ä snakke til dem, trakk de seg unna. De forsto ikke norsk ("Nei, jeg snakker ikke tysk", svarte noen og lÞp), og prÞvde man seg pÄ engelsk ble mange rett og slett redde. De "verdensvante" danskene var rett og slett ikke interessert i omverdenen.
Du skal ikke tro at du kan lĂŠre oss noe.
Er det derfor tre ganger sÄ mange nordmenn som dansker studerer i utlandet? Er det derfor danskene merker alle produktene i butikken med "Dansk"? (Dansk CrÚme fraßche, Dansk Roquefort osv.)
Dette fÞrte oss til Jante. Til NykÞbing Mors. Det er en idyll. Stille nabolag med hager. Man kunne trolig sette fra seg sykkelen uten Ä lÄse. Man kan hÞre fuglene synge og danskene rape sine Þl-rap.
- Jeg har aldri vÊrt redd for noe, det har aldri vÊrt angst i mitt liv, sier den joviale eks-borgermester Knud Larsen. - Men for fÞrste gang i mitt liv fÞler jeg nÄ angst. Jeg er alvorlig bekymret for mine barn og mine barnebarn, for islam. Jeg har problemer med Ä forstÄ mennesker som slÄr sine egne barn ihjel pÄ grunn av religion! At den religion kan ha en skit med menneskelighet Ä gjÞre! Disse folkene som gjÞr sine kvinner uvitende om landet de bor i!
Jeg har aldri sagt dette fÞr. Jeg kunne ikke si dette fÞr, da jeg var borgermester. SÄ nÄr jeg fikk spÞrsmÄl, svarte jeg som man skulle. "Vi har de og de flyktningene her, og de mÄ vi ta vare pÄ". Jeg ville ikke bli beskyldt for Ä vÊre rasist. Men nÄ kan jeg si det. Jeg synes det er nok utlendinger i Danmark, i alle fall det jeg kaller muslimske utlendinger.
- NĂ„ kan du si det?
- Ja. Siden 2001 har man kunnet si det.
Knud Larsen sier han ikke er ytterliggÄende. Han misliker Dansk Folkeparti, som han mener appellerer til "den indre svinehund" hos folk. Han betrakter seg som en av dem, det tause flertall, som av og til gÄr frem og sier: NÄ fÄr det vÊre litt ro og orden.
Men nÄr man spÞr direkte, viser det seg at det ikke er sÄ mange "fremmede" i NykÞbing Mors. Og ingen kan komme pÄ at det har vÊrt noen problemer med dem. Tvert imot. Det ble laget en undersÞkelse, og den motbeviste antagelsen om at innflytterne sto for kriminaliteten. Det var de innfÞdte selv som var skurkene. Likevel strÞmmer folk til innvandringsfiendtlige partier. Slike ting forblÞffer utenlandske journalister. Problemene i Danmark er sÄ forsvinnende smÄ. SÄ hvorfor er folk sÄ redde?
Den eiendommelige historien om Pia KjĂŠrsgaard blir fortalt i den nye biografien "Succes". Det handler om skilsmissebarnet Pia som vokser opp mellom to foreldre som nekter Ă„ se hverandre. 20 Ă„r gammel nĂ„r hun sitt eneste Ăžnske: Ă
gifte seg og fÄ barn. En klassisk husmor som hater rÞdstrÞmpene. NÄr hun blir 28, vil hun finne seg et arbeid. Til da har hun stemt pÄ sosialliberale Radikale Venstres Hilmar Bangsgaard - "han var slik en pen mann". Men sÄ ser hun Fr.p.s Mogens Glistrup og blir fascinert.
Samtidig fÄr hun jobb som hjemmehjelp. PÄ nattevaktene skriver hun leserbrev. Rasende leserbrev om pensjonenes stÞrrelse og programvalget i Danmarks radio. En gang hÞrer hun en person av utenlandsk opprinnelse pÄ radioen, og kommer med voldsomme utfall. Snart blir hun tatt opp i Fremskrittspartiet. De vil ha en ung kvinne som blikkfang. Hun blir med Glistrup pÄ TV-debatter, men mÄ holde munn med mindre han banker henne pÄ lÄret. Hun vokser med oppgaven. Hun har talent. Hun blir arbeidsnarkoman og gjÞr alt for Ä komme i mediene. Etter utallige personkonflikter kastes hun ut av partiet, men bryter ut og starter et nytt: Dansk Folkeparti.
De strammer partidisiplinen, utnytter mediene og pÞser pÄ med nasjonalisme, eldresak, innvandringsmotstand og EU-motstand. De spiller pÄ fÞlelser og ryggmargsreflekser. De drar stemmer blant mennesker som er redde for det ukjente, for de omskiftelige, moderne tider. De er mange. Internasjonale journalister kommer i tur og orden til Danmark og lar seg forblÞffe av det lille, fredelige landet med sitt flammende fremmedhat. Datteren Nan gjÞr opprÞr mot moren. Men ingenting stopper Pia KjÊrsgaard. I valget i 2001 fÄr Dansk Folkeparti mer enn 400 000 stemmer. Venstres Anders Fogh Rasmussen regjerer pÄ hennes nÄde og gjÞr henne stueren i maktens korridorer.
PĂ„ et eller annet tidspunkt har danskene sett hvor fint de har det. De har fĂžlt seg truet av omverdenen, og romantisert sitt fedreland. De tenker: "Vi har det godt i Danmark, andre skal ikke komme og forstyrre idyllen. . .dette er motsatt fra for eksempel nasjonalistene og separatistene i regionen Catalonia i NordĂžst-Spania, som sier: Vi har en rolle Ă„ spille i Europa, og det skal vi bevise!" mener sosiologiprofessor Dominique Bouchet.
Hans Mouritzen fra Institutt for Internasjonale studier bruker begrepet "smÞrhulslandet" (et godt sted, et sted man fÄr smÞr). Han ga nylig ut boken "Er vi sÄ forbeholdne" - om danskenes forhold til omverdenen. Han mener danskene tror, (i likhet med nordmenn) at de er noe spesielt i verden. De har det beste smÞr, den beste hÞyskole og den beste miljÞpolitikk.
Du skal ikke tro at du er like meget som oss.
- Danmark ligger i skyggen av Tyskland, militÊrt underlegen. Dette har gitt en fredelig, men sterk nasjonalisme som kan aktiveres som en fyrstikk pÄ en bensinkanne. NÄr danskene er skeptiske til globalisering, er det ikke det at de er rasister, men at man er redd for at de skal komme og ta alle disse gode tingene fra vÄrt smÞrhul, sier Mouritzen, som skriver at Danmark har tatt en overveiende defensiv holdning til globaliseringen, spesielt i forhold til EU og pÄ utlendingsomrÄdet. Danskene har ogsÄ forsÞkt Ä begrense, eller utsette, globaliseringens virkninger pÄ det danske samfunn. At dansker skal vÊre mer kontinentale, avfeier han, og mener det er en myte bygget opp rundt byen KÞbenhavn.
Det er et torg her i NykÞbing Mors. FÞlger man nÞye med, kan man gjÞre en observasjon. Borgermester Egon Pleidrup gjÞr oss oppmerksom pÄ dette.
- Vi som kommer herfra, har alltid gÄtt i en vinkel over torvet, litt lutrygget, inntil veggen. NÄ fÄr vi noen innvandrere som gÄr rett over plassen. De tÞr godt Ä vise at de er her. Dette stÞter nok noen. Hvorfor gÄr de sÄ der, rett over plassen? De kunne da gÄ rundt og langs veggen slik som oss. Jeg tror den selvtilliten sjenerer oss. Man har kikket pÄ dem og sagt:
De skal ikke komme her og tro at de er like meget som oss.
Det er jo ogsÄ nÞdvendig for dem Ä ha litt selvtillit for Ä overleve. Men vi vil helst ha dem i en ydmyk rolle. De skal tilpasse seg oss.
Jeg kommer pÄ en snikende fÞlelse jeg fikk. Etter noen mÄneder i Danmark glemte jeg dette med nordisk forbrÞdring. For jeg var ogsÄ en fremmed. Jeg var ogsÄ en utlending i Danmark.
Du skal ikke le av oss,
lyder Jantelovens bud nummer Ă„tte. Det gjĂžr jeg heller ikke lenger.
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article581902.ece
|
_________________
Colorless green ideas sleep furiously (Noam Chomsky)
 Skrevet: Tor 19 Aug 2004, 01:14 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Audi
Spitzy (!)
Ble Medlem: 03 Mai 2003
Innlegg: 128
Bosted: Bergen
|
heftig... jeg syns Ä huske det var prat om denne politikken til danmark for noen Är siden, men jeg visste ikke det var sÄ heftig... jeg var vel for ung til Ä forstÄ da...
jeg skiftet ikke syn pÄ danskene da, men kanskje det er pÄ tide... jeg trodde de var snille og greie og at landet bare var idyll... nÄ har jeg ikke vÊrt der pÄ noen Är riktignok...
|
_________________
AAAAAAAAAAAAAAANGST
Skrevet: Tor 19 Aug 2004, 10:48 |
|
|
|
|
|
|
|
Vis Innlegg fra: Sorter etter:
|
|
|
|
|
Du kan ikke starte nye temaer i dette forumet
Du kan ikke svare pć temaer i dette forumet
Du kan ikke endre dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke delta i avstemninger i dette forumet
|
|
DSGF.no
Hjelp
Sűk
Medlemsliste
Grupper
Bli Medlem
Innstillinger 
Sjekk private meldinger 
Logg Inn