 |
 |
Av |
 |
Innlegg |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Glahn
Mors Lille Ole


Ble Medlem: 10 Mar 2003 Innlegg: 7331 Bosted: Trondheim
|
Oh, lingvistikk... jeg har side opp og side ned med materiale om endel feiltagelser som gjÞres pÄ det feltet. Og ja - jeg har studert endel lingvistikk selv ogsÄ, i tillegg til anvendt sprÄkvitenskap.
Men - noe helt annet. SprĂ„k er fĂžrst og fremst et sosialt verktĂžy, et sosialt fenomen. Ă
bruke sprÄk som et verktÞy for egen tenking, og til kognisjon, er nok noe som menneskearten ikke har gjort pÄ langt nÊr like lenge. Det er ikke rart at det derfor skurrer litt av og til nÄr man forsÞker Ä uttrykke diverse ting ved hjelp av sprÄk. Ville vel neppe skjedd noen utvikling heller, om det ikke hadde vÊrt for denne skurringen...
|
_________________ Jeg skal kun fÄ leve i ordene mine.
De som leser meg vil ikke rĂžre meg.
Skrevet: Sűn 15 Aug 2004, 20:03 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
metaxa
SteinHakkeToillat


Ble Medlem: 26 Apr 2003 Innlegg: 342 Bosted: Oslo
|
NÄ finnes det store forskjeller mellom forskjelliige skoler av lingvistikk. Vi er ikke enige med hverandre i alt (oss lingvister i mellom altsÄ).
Jeg holder mest pÄ med teoretisk lingvistikk, det vil si lingvistikk som en del av kognitiv vitenskap. Selv her er det motstridende virksomheter, f.eks. de som synes statistikk er en god mÄte Ä teoretisere pÄ, er pÄ jordet etter min mening.
Men om du vil kan du jo ta opp feiltagelsene i en ny trÄd
Jeg gÄr ut fra at du har studert lingvistikk ved UiO. Ettersom jeg vet finnes det kun teoretisk lingvist der, resten er filologer og anvendte lingvister, sÄ vidt jeg vet.
|
_________________ Colorless green ideas sleep furiously (Noam Chomsky)
Skrevet: Sűn 15 Aug 2004, 22:09 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Glahn
Mors Lille Ole


Ble Medlem: 10 Mar 2003 Innlegg: 7331 Bosted: Trondheim
|
Anvendt lingvistikk er en komplett feilbenevning, men det er nÄ en annen sak... For det meste er det ikke lingvistisk teori som anvendes, men helt andre ting. Nok om det - er du interessert kan jeg heller sende deg et par mappeoppgaver jeg skrev forrige semester om akkurat dette.
Men hvor kom egentlig denne pÄstanden om at barn lÊrer Ä snakke uten hjelp fra voksne fra? Det er jo egentlig bare vÄs. Ser man pÄ sprÄk som en sosial prosess, og faktisk ser pÄ samtaler mellom barn og voksne, blir det fort klart at det gamle dogmet om at barn lÊrer seg sprÄk uten Ä bli lÊrt det, er fullstendig pÄ trynet. Barn bruker mange Är pÄ Ä bli virkelig kompetente sprÄkbrukere, en konstant prosess i samspill med de voksne rundt dem.
Og jo - vi har noen empiriske data nÄr det gjelder nÄr sprÄk oppstod. De er ikke mange, og alt annet enn detaljerte, men de er der. Blant annet plasseringen av strupehodet, og hvordan denne har endret seg hos menneskeartens forfedre.
|
_________________ Jeg skal kun fÄ leve i ordene mine.
De som leser meg vil ikke rĂžre meg.
Skrevet: Sűn 15 Aug 2004, 22:48 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
metaxa
SteinHakkeToillat


Ble Medlem: 26 Apr 2003 Innlegg: 342 Bosted: Oslo
|
Glahn skrev: | Anvendt lingvistikk er en komplett feilbenevning, men det er nÄ en annen sak... For det meste er det ikke lingvistisk teori som anvendes, men helt andre ting. Nok om det - er du interessert kan jeg heller sende deg et par mappeoppgaver jeg skrev forrige semester om akkurat dette.
|
Det er jeg enig i. Poenget var at instituttet for lingvistikk i Oslo stort sett bestÄr av anvendte lingvister.
Lingivistisk teori kan anvendes. Et eksempel er artikkelen "Academic Ignorance and Black Intelligence" av William Labov.
Men mest er teoretisk lingvistikk en del av den kognitive vitenskapen. Og som vitenskap eksisterer den ikke for noe formÄl om at den skal kunne anvendes.
Glahn skrev: |
Men hvor kom egentlig denne pÄstanden om at barn lÊrer Ä snakke uten hjelp fra voksne fra? Det er jo egentlig bare vÄs. Ser man pÄ sprÄk som en sosial prosess, og faktisk ser pÄ samtaler mellom barn og voksne, blir det fort klart at det gamle dogmet om at barn lÊrer seg sprÄk uten Ä bli lÊrt det, er fullstendig pÄ trynet. Barn bruker mange Är pÄ Ä bli virkelig kompetente sprÄkbrukere, en konstant prosess i samspill med de voksne rundt dem.
|
Det er en pÄstand som er ganske godt bevist gjennom rimelig enkel logiske konklusjoner basert pÄ observerbare fakta:
Poverty of the stimulus. Dataene som barn mottar i miljÞet rundt dem er ekstremt fattige sammenlignet med den lingvistiske kunnskapen de opparbeider seg pÄ veldig kort tid.
En del ting er bare umulig Ă„ lĂŠre seg. Preposisjoner og grammatiske elementer uten semantisk innhold, er noen eksempler.
Man hÞrer sjeldent foreldre forklare barna sine sammenhengen mellom grammatiske konstruksjoner og deres betydning, hvis de har en betydning, til barna sine. Fakta er at syntaks og morfologi er ferdig og klart til bruk ved 3 Ärs alderen. Fra dette tidspunktet bestÄr sprÄklÊringen nesten utelukkende av lÊring av nye ord.
Det er helt klart at man ikke kan lÊre sprÄk uten at sprÄk finnes i miljÞet, men at foreldre lÊrer barna sine Ä snakke er ganske Äpenbart en falsk pÄstand. Det er det ganske bred enighet om.
Hvordan barn bruker sprÄket er selvsagt en helt annen sak, men det har ingenting med at barnet ikke behersker sprÄket. Andre kognitive mekanismer utvikles mye senere enn sprÄket.
Til slutt, gitt at verdens sprÄk er sÄ like som de ser ut til Ä vÊre, er det god grunn til Ä tro at mye av sprÄkets finesser er genetisk programmert, og trenger derfor ikke Ä lÊres av foreldrene (Occam's razor).
Glahn skrev: |
Og jo - vi har noen empiriske data nÄr det gjelder nÄr sprÄk oppstod. De er ikke mange, og alt annet enn detaljerte, men de er der. Blant annet plasseringen av strupehodet, og hvordan denne har endret seg hos menneskeartens forfedre. |
Det er riktig at det er sannsynlig at sprÄket oppstod en gang etter at strupehodet flyttet seg lenger ned i halsen, men det trenger ikke nÞdvendigvis bety at dette skjedde samtidig. SprÄket kan godt ha utviklet seg mye senere.
Dette er forresten ikke empiriske data. Vi har indikasjoner pĂ„ at sprĂ„ket ikke kan ha eksistert i sin nĂ„vĂŠrende form FĂR et gitt tidspunkt, men vi vet fortsatt ingenting om nĂ„r sprĂ„ket, bortsett fra det, oppstod.
|
_________________ Colorless green ideas sleep furiously (Noam Chomsky)
Skrevet: Man 16 Aug 2004, 02:34 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
metaxa
SteinHakkeToillat


Ble Medlem: 26 Apr 2003 Innlegg: 342 Bosted: Oslo
|
jeg anbefaler ogsÄ Ä lese en eller flere bÞker av Noam Chomsky, desidert den stÞrste teoretiske lingvisten i levende live:
http://web.mit.edu/linguistics/www/bibliography/noam.html
|
_________________ Colorless green ideas sleep furiously (Noam Chomsky)
Skrevet: Man 16 Aug 2004, 02:40 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Glahn
Mors Lille Ole


Ble Medlem: 10 Mar 2003 Innlegg: 7331 Bosted: Trondheim
|
Strupehodet ville neppe flyttet seg dit det har gjort hvis det ikke var en veldig god grunn til det - plasseringen gjÞr oss nemlig svÊrt sÄrbare for Ä sette i halsen, noe som ikke sjelden fÞrer til kvelning. Derfor mÄ det evolusjonsmessig ha vÊrt en stor fordel ved Ä ha strupehodet pÄ et slikt i utgangspunktet idiotisk sted. Evnen til Ä snakke er en meget god kandidat.
Argumentet om poverty of the stimulus har jeg sett mange ganger, og det er overhodet ikke overbevisende. Det bare fremsettes som fakta, uten at man viser til noe sÊrlig forskning som stÞtter opp om det. Og det gjelder de fleste argumentene jeg har hÞrt fra lingvistenes side om dette. NÄr man derimot ser pÄ arbeider gjort av psykologer, samtaleforskere, Vygotsky med flere, ser man et helt annet bilde. Her er eksempler pÄ faktisk forskning pÄ faktiske personer og interaksjon mellom mennesker, som gir et mye bedre bilde av hvordan sprÄk fungerer. Det synet pÄ sprÄk jeg fant i teoretisk lingvistikk var bare rett og slett altfor asosialt til at det kunne gjÞre rede for de tingene jeg lurte pÄ.
At sprÄk prioriteres over andre kognitive evner viser bare hvor viktig sprÄk er for oss som mennesker, og at det nok har vÊrt noe som har bidratt sterkt til at arten stÄr sÄ sterkt som den gjÞr. Det beviser overhodet ikke at sÄ mye av sprÄklige evner mÄ ligge hard-wired i hjernen, som endel lingvister vil ha oss til Ä tro. Det snakkes sÄ mye om "sprÄkorganer" i hjernen, men nÄr man begynner Ä lete etter dem finner man dem ikke. Jeg har ennÄ til gode Ä fÄ et godt svar pÄ hvor UG'en skal ligge i hodet som et resultat av genetisk programmering, all den tid spebarn kan fÄ fjernet enten hÞyre eller venstre hjernehalvdel, og allikevel utvikle fullgodt sprÄk. Evolusjonsmessig er forÞvrig Chomskys teorier om hvordan sprÄk har oppstÄtt hos menneskearten, for kreasjonisme Ä regne.
Jeg har vÊrt borti mye av Chomskys teorier. Han er en fremragende grammatiker, men nÄr det gjelder teorier om hvordan barn tilegner seg sprÄk, hva sprÄk egentlig er, hvordan sprÄk fungerer og hva det brukes til, er mye av det Chomsky sier enten ufullstendig, knapt halve historien, og noen ganger rett og slett feil. Swales, Vygotsky, Bakhtin, Harvey & Sacks - dette er bare noen navn pÄ forskere og vitenskapsfolk som jeg synes klarer Ä gjÞre mye bedre rede for disse tingene. Men all Êre til Chomskys arbeid pÄ grammatikker - utmerkede saker.
|
_________________ Jeg skal kun fÄ leve i ordene mine.
De som leser meg vil ikke rĂžre meg.
Skrevet: Man 16 Aug 2004, 09:15 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
metaxa
SteinHakkeToillat


Ble Medlem: 26 Apr 2003 Innlegg: 342 Bosted: Oslo
|
Chomsky har aldri hevded Ä vite hvordan sprÄk oppstod hos menneskearten. Bare sÄ det er sagt
Men vi er nok uenige i mye her. Poverty of the stimulus er ganske Äpenbart et viktig argument, i mine Þyne, og det er gjort en hel del forskning pÄ det omrÄdet.
Jeg skulle gjerne skrevet mer utdypende om det nÄ, men jeg har to eksamener de neste 10 dagene, sÄ jeg mÄ nok melde pass pÄ forumet for en liten stund.

|
_________________ Colorless green ideas sleep furiously (Noam Chomsky)
Skrevet: Man 16 Aug 2004, 14:02 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Glahn
Mors Lille Ole


Ble Medlem: 10 Mar 2003 Innlegg: 7331 Bosted: Trondheim
|
Lingvister og anvendtere har en tendens til Ä snakke epler og pÊrer nÄr det gjelder dette I det hele tatt foregÄr det utrolig lite kommunikasjon mellom de to forskningsleirene.
|
_________________ Jeg skal kun fÄ leve i ordene mine.
De som leser meg vil ikke rĂžre meg.
Skrevet: Man 16 Aug 2004, 14:07 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
metaxa
SteinHakkeToillat


Ble Medlem: 26 Apr 2003 Innlegg: 342 Bosted: Oslo
|
Godt mulig. Jeg har aldri diskutert med en anvendt lingvist, rett og slett fordi vi aldri har funnet pÄ noe Ä diskutere. Jeg har vel i grunn mÞtt bare en ogsÄ.
NÄ tror jeg det er Ä sette vognen foran hesten Ä hevde at strupehodet flyttet seg nedover i halsen slik at det ble lettere for oss Ä snakke. Jeg tror det sier seg selv at utviklingen av sprÄket ikke kan finne sted fÞr strupehodet allerede er i en posisjon som gjÞr dette mulig. NÄ har det seg slik at vi ogsÄ flyttet oss fra fire ben til en oppreist posisjon pÄ to ben. Et strupehodet langt oppe i halsen i oppreist posisjon er ingen lur ting, og det er veldig sannsynlig at strupehodet flyttet seg ned samtidig med at vi reiste oss opp pÄ to ben. Man kan se dette synkronisk ogsÄ, strupehodet hos spedbarn flytter seg nedover etterhvert som det vokser. Forskningen er spekket med bevis pÄ at sprÄket allerede er pÄ plass fÞr strupehodet gjÞr spedbarnet i stand til lage mange av lydene, noe som ekskluderer din pÄstand om at sprÄket lÊres i interaktiv sosial omgang. jeg gjentar at sprÄk ikke kan lÊres uten at sprÄk finnes i miljÞet, men det finnes gode bevis pÄ at sprÄk lÊres passivt, ikke aktivt.
Det jeg har lest av psykologi og samtaleforskning om dette tar ikke for seg det som er temaet i det hele tatt. Nemlig hvorvidt sprÄkkunnskapen er genetisk programmert eller ikke. Den bare tar for seg utvikliingen av sprÄket fra barn til voksen pÄ en veldig overfladisk mÄte uten Ä spÞrre seg hva som foregÄr inni hjernen. Det er forÞvrig en utbredt tradisjon blant dagens psykologi-forskere Ä ikke bry seg om det som foregÄr internt, et slags historisk ettersleng av behaviorism. (kritikk av denne kan du f.eks. lese i Chomsky's Review of B.F. Skinner's Verbal Behavior, artikkelen som gjorde Chomsky verdenskjent, og som fÞrte til at Skinner aldri publiserte mer i hele sitt liv, til dags dato.
At sprÄket er asosialt som du pÄpeker, er ingen overraskelse. vi bruker det meste av tiden vi faktisk anvender sprÄket til Ä prate med oss selv. Dessuten er det ikke lingvisters ansvar Ä pÄse at de teoriene man utvikler er mer eller mindre sosiale. Jeg skjÞnner ikke helt at dette kan vÊre et argument.
Vygotsky har sikkert mye bra pÄ hjertet, men teoretisere rundt sprÄk har jeg ennÄ til gode Ä se at han har teken pÄ.
Ikke sÄ merkelig at du ennÄ ikke har sett hvor UG befinner seg i hjernen. UG har eksistert som konsept i lingvistikken i kanskje 30-40 Är, det er ganske ungt i perspektiv.
Det kommer helt an pĂ„ nĂ„r du fjerner hjernehalvdelen, om det pĂ„virker lĂŠreprosessen. Fjerner du det sĂ„kalte Broca's area sent nok forsvinner det meste av grammatikken. Men hjernen fysisk sett er som kjent meget fleksibel, og andre deler kan ta seg av funksjoner som andre deler ikke greeier lenger. Problemet er at du aldri vil finne et rent fysisk organ som kan kalles UG. Sannsynligvis vil man finne et sett med organer, som vi allerede kjenner, som til sammen bidrar til det UG er. Her opererer den kognitive vitenskapen med de sĂ„kalte NIVĂ
ENE. Fysisk, algoritmisk og symbolsk. UG finnes etter alt Ä dÞmme pÄ det symbolske og algoritmiske nivÄet, og mÄ selvsagt ha en fysisk realisering i hjernen, men ikke nÞdvendigvis i et enkelt organ. Det er ogsÄ sannsynlig at UG deler mye av maskineriet med andre kognitive egenskaper.
Og som sagt, Chomsky har aldri teoretisert rundt temaet hvordan sprÄk har oppstÄtt, men jeg vet han har syslet med noen tanker i de siste par Ärene. Men jeg tror han har rett i Ä mene at det pÄ det nÄvÊrende tidspunkt er helt umulig Ä samle empiriske data i det hele tatt. Det blir med teorier, og teorier om det temaet krever teorier om sprÄket slik vi kjenner (eller ikke kjenner det) i dag. Mye forskning stÄr frtsatt foran oss. Fysikken hadde vel eksistert som vitenskap i 2000 Är fÞr Newton skjÞnte tyngdekraften for eksempel. Ingen overraskelse at ting tar tid.
|
_________________ Colorless green ideas sleep furiously (Noam Chomsky)
Skrevet: Man 16 Aug 2004, 14:48 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Glahn
Mors Lille Ole


Ble Medlem: 10 Mar 2003 Innlegg: 7331 Bosted: Trondheim
|
SpÞrsmÄlet er vel ikke om sprÄkkunnskaper er genetisk programmert eller ikke, men i hvor stor grad, og pÄ hvilken mÄte (hva man definerer sprÄk som er jo da et ganske viktig spÞrsmÄl, og her snakker nok en gang lingvister og anvendtere fullstendig forbi hverandre).
ForÞvrig tror jeg utviklingen av sprÄk hos arten har tatt svÊrt, svÊrt lang tid. Antagelig begynte det vel med noe ala de primitive ropene vi finner hos de mer primitive primatene idag, og utviklet seg langsomt mot det vi har idag, samtidig som vi gikk over til oppreist gange osv. (Chomsky derimot, snakker om et slags sprÄklig big bang.) Men det har funnes mange forfedre til menneskearten som hadde oppreist gange, som hadde en posisjonering av strupehodet som ville gjÞre snakking slik vi kjenner det, ganske sÄ vanskelig.
ForÞvrig begynner barn Ä bruke gester og et slags tegnsprÄk lenge fÞr de begynner Ä snakke - man kan ikke umiddelbart sette likhetstegn mellom sprÄk og snakk. For hvert "bevis" for at sprÄk lÊres passivt kan man finne et for at det lÊres aktivt...
Chomskys kritikk av Skinner er utmerket, men det betyr ikke at Chomskys egne teorier alltid er like utmerkede
ForÞvrig har jeg vÊrt borti litt psykologikurs om barns sprÄkutvikling. Det eneste man kan si sÊrlig sikkert om hva som skjer i hjernen, er at vi vet veldig lite. Vi har klassiske sentre i hjernen som Brocas og Wernickes (staving?), men dette er langtifra alt. Det synes som om svÊrt mange forskjellige deler av hjernen er involvert i sprÄk, og langt i fra bare noen fÄ, isolerte steder. OgsÄ de mer dypereliggende, primitive delene av hjernen er involvert.
NÄr man har et syn pÄ sprÄk som et sosialt fenomen, er en grunnleggende asosial teori om hva sprÄk er og hvordan det fungerer, svÊrt lite fruktbar.
Vygotsky - Thought and Language. Fremdeles utmerket lesning. Bakhtin om talegenrene er ogsÄ fascinerende.
Riktig - det kommer helt an pÄ nÄr du fjerner hjernehalvdelen, om det pÄvirker lÊringsprosessen. PÄ nyfÞdte spebarn kan man fjerne hele den delen som vanligvis vil romme Brocas omrÄde, og barna vil allikevel utvikle sprÄk pÄ en nÊr fullgod mÄte, tilsynelatende pÄ bekostning av andre evner. Dette tilsier at hjernen er svÊrt plastisk nÄr vi blir fÞdt, svÊrt tilpasningsdyktig, og at forskjellige deler kan overta funksjoner pÄ en svÊrt effektiv mÄte. Forskjellige omrÄder i hjernen er bedre disponert for Ä ta seg av forskjellige funksjoner, men noen hard, fast genetisk programmering av evner kan det vanskelig vÊre snakk om ut i fra dette.
Hvorfor postulere en UG i samarbeid med andre kognitive evner, nÄr de kognitive evnene i samarbeid kanskje kan forklare det meste?
|
_________________ Jeg skal kun fÄ leve i ordene mine.
De som leser meg vil ikke rĂžre meg.
Skrevet: Man 16 Aug 2004, 15:10 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
metaxa
SteinHakkeToillat


Ble Medlem: 26 Apr 2003 Innlegg: 342 Bosted: Oslo
|
Som sagt, her kunne jeg skrevet en hel avhandling som svar, men jeg mÄ lÞpe pÄ biblioteket og lese....
HÄper vi kan ta opp trÄden senere.
|
_________________ Colorless green ideas sleep furiously (Noam Chomsky)
Skrevet: Man 16 Aug 2004, 15:18 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
metaxa
SteinHakkeToillat


Ble Medlem: 26 Apr 2003 Innlegg: 342 Bosted: Oslo
|
I mellomtiden kan du f.eks. lese denne artikkelen:
http://www-cmll.concordia.ca/linguistics/reiss/subby.pdf
|
_________________ Colorless green ideas sleep furiously (Noam Chomsky)
Skrevet: Man 16 Aug 2004, 19:43 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
metaxa
SteinHakkeToillat


Ble Medlem: 26 Apr 2003 Innlegg: 342 Bosted: Oslo
|
Bever and Montalbetti, LINGUISTICS: Noam's Ark, Science 2002 298: 1565-1566
Artikkelen kan leses online her http://www.sciencemag.org/cgi/content/summary/298/5598/1565 men det krever at du har en form for abonnement (under visse omstendigheter kan du fÄ et gratis abonnement). Du kan ogsÄ lese det pÄ biblioteket. Den handler om integrasjon av vitenskapene biologi og lingvistikk.
|
_________________ Colorless green ideas sleep furiously (Noam Chomsky)
Skrevet: Fre 24 Sep 2004, 14:35 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
metaxa
SteinHakkeToillat


Ble Medlem: 26 Apr 2003 Innlegg: 342 Bosted: Oslo
|
for Ă„ komme tilbake til debatten om UG vil jeg si fĂžlgende.
UG (Universal Grammar for de uinnvidde) er et hÞyst teoretisk og abstrakt begrept. Det kan defineres pÄ fÞlgende (uformelle) mÄte: De egenskapene en menneskehjerne har og mÄ ha for Ä kunne utvikle et sprÄk (der sprÄk er definert som en tilstand av generativ grammatikk). Slike ting inkluderer f.eks. et universelt sett med fonologiske features, samt f.eks. en del syntaktiske egenskaper.
Glahn er tydeligvis ikke helt oppdatert pÄ Chomskys teorier. The Minimalist Program (jfr. boken The Minimalist Program 1993) er et felt innen lingvistikk som ser for seg et minimalistisk, matematisk definert UG. Andre mekanismer og begrensinger i hjernen tar for seg det meste av det som begrenser sprÄket, mens UG tar for seg det rent matematisk nÞdvendige, f.eks. rekursjon.
Dette er fortsatt langt unna det Glahn beskriver, sprÄktilegnelse som en sosial prosess. Jeg gjentar at ingen tror at sprÄktilegnelse er mulig uten at sprÄket finnes i miljÞet, men det finnes gode argumenter for at sprÄket alene ikke kan tilegnes ved at foreldre peker og forteller.
Ikke noe barn kan for eksempel lÊre preposisjonen "pÄ" ved hjelp av foreldres forklaring (og ingen, som jeg kan se, har pÄstÄtt det), det er rett og slett umulig. Det er ogsÄ en del ting i sprÄket som ikke har noen som helst sosial eller annen funksjon. En del av kasusmarkeringen man finner i verdens sprÄk f.eks. er fullstendig overflÞdig. Kasusmarkering er forÞvrig noe jeg skulle likt Ä sett en forelder sitte og forklare en to-Äring. Likevel kan en tre-Äring snakke flytende f.eks. russisk, uten Ä gjÞre feil pÄ kasusene.
Poverty of the stimulus er et veldig solid logisk argument. Ta for eksempel lydopptak av den samme personen si ordet "banan" hundre tusen ganger. Du finner ikke to akustisk identiske lyd-opptak *garantert*. Samtidig gjÞr bÄde foreldre og andre i miljÞet rundt masse prossesseringsfeil. PÄ toppen av det hele vil barne kun hÞre en liten brÞkdel (rent matematisk: uendelig lite) av den totale mulige mengden sprÄk. Allikevel snakker barne sprÄket flytende i tre-Ärsalderen. Argumentet lyder som fÞlger: Ta for deg dataene som barnet har samlet sammen i lÞpet av sine fÞrste leveÄr og sammenlign det med den tilstanden av generativ grammatikk den befinner seg i, og du vil finne et stort gapende hull. Dette store gapende hullet mÄ dekkes av menneskets biologiske kvaliteter.
I og med at det finnes ganske solide argumenter for at hjernen nÞdvendigvis mÄ bruke en pre-definert og biologisk rettet metode for Ä tilegne seg en del av sprÄket, nettopp for Ä fylle dette store gapende hullet, hvor denne metoden ogsÄ kan brukes for hele den grammatiske delen av sprÄket, er det naturlig Ä anta at den faktisk gjÞr det. Dermed er sosiale metoder for lÊring av disse elementene overflÞdige. Rent vitenskapelig kan man applisere Occam's Razor og anta at barnet ikke bruker sosiale metoder for Ä lÊre sprÄkets grammatikk.
|
_________________ Colorless green ideas sleep furiously (Noam Chomsky)
Skrevet: Lűr 20 Aug 2005, 10:44 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Glahn
Mors Lille Ole


Ble Medlem: 10 Mar 2003 Innlegg: 7331 Bosted: Trondheim
|
Implisitt her ligger det at grammatikken er den drivende hovedmekanismen i sprÄk. Det er ikke jeg enig i.
Preposisjonen "pÄ" brukes pÄ en hel masse tilfeldige mÄter, i en hel rekke betydninger. At preposisjonsbruk skulle vÊre noe iboende, nÊr sagt genetisk kodet grammatikk, er en pÄstand som har blitt bÄde testet og grundig motbevist.
At kasusmarkering ikke skulle ha noen sosial funksjon er en pÄstand det ikke burde vÊre vanskelig Ä motsi. Kasus brukes gjerne til Ä markere hvem som gjorde og hva som ble gjort pÄ, for eksempel. Det har all mulig sosial relevans.
Det er ikke bare foreldre som peker og forklarer. Barn er omgitt av sprÄk og mennesker fra dag en. Ord trenger heller ikke uttales eller brukes nÞyaktig likt fra gang til gang - det er nettopp det som er poenget med sprÄk at de ikke gjÞr det. Mennesker er flinke til Ä finne likhetstrekk og system generelt, og vi blir langt i fra like forvirret av forskjeller slik som et mekanisk, grammatisk system blir det.
Selve begrepet prosesseringsfeil er feilslÄtt. Mennesker begÄr tolkninger, og bruker sprÄk til Ä jobbe seg frem til enighet eller uenighet om disse tolkningene. Det finnes ingen fastlagt, endelig mening bak noe sprÄklig uttrykk - kun forhandlinger om disse meningene.
Skal man bruke Occams barberblad pÄ noe bÞr det vÊre grammatikken, som langt derifra behÞver Ä vÊre noen slik sentral, drivende kraft i sprÄk.
|
_________________ Jeg skal kun fÄ leve i ordene mine.
De som leser meg vil ikke rĂžre meg.
Skrevet: Tir 23 Aug 2005, 20:48 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
cybersin
FrÀmling


Ble Medlem: 27 Aug 2005 Innlegg: 20 Bosted: FREDRIKSTAD
|
SprÄk er vÄr sperre
NÄr dyrene klarer seg med et sÄ mye enklere sprÄk en det vi gjÞr, hvorfor skal vi med et mer utviklet sprÄk ha sÄ store problemer med Ä forklare?
Svar: Jeg tror at siden vi har et sÄ stort og sterkt ordforrÄd, sÄ glemmer vi Ä se etter andre tegn en bare ord. Hvis en hund stikker halen mellom beina, flekker tenner eller rett og slett logrer med halen sÄ leser andre hunder disse tegnene like mye som om hunden hadde bjeffet/knurret. Det er nettopp der jeg tror det stopper opp hos oss. Vi bryr oss alt for mye om hva en person sier og bryr oss alt for lite om hva personen gjÞr eller hvordan han/henne oppfÞrer seg/ser ut mens han/hun sier det. Vi mÄ vÄkne mer ovenfor andre signaler en bare det som faller ut av kjeften pÄ folk.
|
Skrevet: Lűr 27 Aug 2005, 15:44 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
M_Stuff
OoaHelaNatten


Ble Medlem: 12 Nov 2003 Innlegg: 648 Bosted: Oslo, Bislett
|
Enig!
Dyrene bruker hele kroppen nÄr de prater, og i tillegg er dyrene mye flinkere til Ä standardisere kroppsprÄk.
Men vi mennesker er bare for dumme til Ä forstÄ. OK, vi ser at bikkja logrer emd halen, men det er sikkert en million forskjellige mÄter Ä logre med halen, sÄ hvordan kan vi da si at dyrenes sprÄk er mindre avansert enn vÄrt og med et dÄrligere ordforrÄd?
Dessuten burde myndigheten gjort en kroppsprÄksundersÞkelse og standardisert kroppsprÄkelige uttrykk, iallefall for det offentlige rom i flÞrste omgang!
|
Skrevet: Lűr 27 Aug 2005, 17:34 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
cybersin
FrÀmling


Ble Medlem: 27 Aug 2005 Innlegg: 20 Bosted: FREDRIKSTAD
|
Enig!!!
Fint at noen er enige........ men mĂ„ jo ogsĂ„ si at det med standarisering av kroppspĂ„ket er veldig vanskelig siden vi alle er forskjeliige. Alle har sitt kroppsprĂ„k selvom grunnpakken er den samme. Den eneste mĂ„ten Ă„ kjenne folk sitt kroppsprĂ„k er faktisk Ă„ bli kjent med dem. Og det er umulig Ă„ standarisere. Personlig kjenner jeg folk fra mange trinn i samfunnet, og de reagerer forskejllige pĂ„ saker og ting. En regel jeg mener er grei og ha er : LĂR OG KJENNE DEG SELV FĂRST, DERETTER ANDRE........ Jeg mener: Vit hvordan du selv ser pĂ„ ting, og hvordan du er. PĂ„ den mĂ„ten kan du lettere kjenne igjen de som kjĂžrer den samme veien som deg. PĂ„ den mĂ„ten finner du de som ser det samme/fĂžler det samme. Det er kun disse personene du lett kan lese kroppsprĂ„ket pĂ„.
Til slutt vil jeg bare anbefalle alle Ä stikke innom sideveiene og ike fÞlge E6 blindt. Det er den mÄten du bygger opp deg selv som person og den eneste mÄten du kan fÄ kunnskaper om omverden pÄ. Men husk en ting : Ikke stopp pÄ noen av sideveiene, men finn tilbake til E6 igjen. Det er den veien du sÞker.
|
Skrevet: Sűn 28 Aug 2005, 02:10 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Glahn
Mors Lille Ole


Ble Medlem: 10 Mar 2003 Innlegg: 7331 Bosted: Trondheim
|
Nettopp det at menneskers sprÄk IKKE er standardisert er det som gjÞr at det funker sÄ bra - vi fÄr til mye mer pÄ den mÄten.
|
_________________ Jeg skal kun fÄ leve i ordene mine.
De som leser meg vil ikke rĂžre meg.
Skrevet: Sűn 28 Aug 2005, 17:34 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
metaxa
SteinHakkeToillat


Ble Medlem: 26 Apr 2003 Innlegg: 342 Bosted: Oslo
|
Glahn skrev: | Implisitt her ligger det at grammatikken er den drivende hovedmekanismen i sprÄk. Det er ikke jeg enig i. |
Det eneste som ligger implisitt her er at hjernen pÄ et eller annet vis besitter mekanismer som kan fange opp regulariteter og systematisere data. Dette er vi sÄ vidt jeg vet enige om. Det du kaller "drivende hovedmekanismen i sprÄk" er for meg et totalt uinteressant spÞrsmÄl. Begrepet "sprÄk" betyr mange forskjellige ting, grammatikk er et aspekt. Hjernens grammatiske kapasitet mÄ allikevel forklares, om enn hvor lite "drivende" mekanismen mÄtte vÊre.
Glahn skrev: |
Preposisjonen "pÄ" brukes pÄ en hel masse tilfeldige mÄter, i en hel rekke betydninger. At preposisjonsbruk skulle vÊre noe iboende, nÊr sagt genetisk kodet grammatikk, er en pÄstand som har blitt bÄde testet og grundig motbevist.
|
Du mÄ gjerne vise til disse testene og motbevisene, de er for meg ukjente. Det er helt riktig at preposisjonen "pÄ" brukes i en hel rekke betydninger, men at det er tilfeldig hva preposisjoner brukes til er uriktig. Preposisjoner i alle verdens sprÄk kan defineres som et stadium av kasus-markering.
Glahn skrev: |
At kasusmarkering ikke skulle ha noen sosial funksjon er en pÄstand det ikke burde vÊre vanskelig Ä motsi. Kasus brukes gjerne til Ä markere hvem som gjorde og hva som ble gjort pÄ, for eksempel. Det har all mulig sosial relevans.
|
At kasusmarkering kan benyttes til "sosiale" formÄl er ikke det samme som Ä si at kasusmarkering har en sosial funksjon, like lite som at hÞrsel er Þrets funksjon. Mye av kasusmarkeringen er som sagt overflÞdig, f.eks. samme markering pÄ samtlige ledd i en frase, samt sÄkalt "Agreement Marking" har ingen sosial betydning. (Kasusfattige sprÄk overlever selv med tilnÊrmet lik setningsstruktur som kasusrike sprÄk.)
Glahn skrev: |
Det er ikke bare foreldre som peker og forklarer. Barn er omgitt av sprÄk og mennesker fra dag en. Ord trenger heller ikke uttales eller brukes nÞyaktig likt fra gang til gang - det er nettopp det som er poenget med sprÄk at de ikke gjÞr det. Mennesker er flinke til Ä finne likhetstrekk og system generelt, og vi blir langt i fra like forvirret av forskjeller slik som et mekanisk, grammatisk system blir det.
|
Ja mennesker er flinke til Ă„ finne likhetstrekk, det vil si, mekanismer i hjernen tillater mennesker Ă„ finne mĂžnstre i kaoset rundt seg. Et mekanisk, grammatisk system blir aldri forvirret, per definisjon.
Glahn skrev: |
Selve begrepet prosesseringsfeil er feilslÄtt. Mennesker begÄr tolkninger, og bruker sprÄk til Ä jobbe seg frem til enighet eller uenighet om disse tolkningene. Det finnes ingen fastlagt, endelig mening bak noe sprÄklig uttrykk - kun forhandlinger om disse meningene.
|
Jeg vet ikke helt hva du prĂžver Ă„ argumenter for eller i mot her. Jeg kan ikke se Ă„ ha sagt noe som motsier det du sier her, selv om jeg ikke ser sammenhengen mellom noe av det jeg har sagt med noen del av det du sier her.
Glahn skrev: |
Skal man bruke Occams barberblad pÄ noe bÞr det vÊre grammatikken, som langt derifra behÞver Ä vÊre noen slik sentral, drivende kraft i sprÄk. |
Igjen, jeg tror din ide om en "sentral, drivende kraft i sprÄk" er feilernÊrt. Alt jeg sier er at hjernen nÞdvendigvis mÄ ha en generativ kapasitet for at vi skal kunne snakke og forstÄ sprÄk. Hva sprÄket brukes til er i sÄ fall ikke veldig interessant. Det er helt sikkert interessant i seg selv at sprÄket brukes til sosiale formÄl, men det har ingen hensikt Ä snakke om dette sosiale aspektet nÄr det kommer til generativ grammatikk. Din tendens til Ä hive ut meningslÞse utsagn, uten relevans, underbygger dette.
|
_________________ Colorless green ideas sleep furiously (Noam Chomsky)
Skrevet: Man 29 Aug 2005, 02:04 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
Vis Innlegg fra: Sorter etter:
|
 |
 |
|
Du kan ikke starte nye temaer i dette forumet Du kan ikke svare pć temaer i dette forumet Du kan ikke endre dine egne innlegg i dette forumet Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet Du kan ikke delta i avstemninger i dette forumet
|
|