misoppfatter folk flest objektivismen?

[Mr_Pin]

Q unnlater du å forstå med vilje?

Pål og alle er ikke definert? Hva babbler du om, Pål er en delmengde av gruppen som går med blå sko (eller en fyr med blå sko om du vil). Alle er ikke så mye et begrep som et vanlig norsk ord som i dette tilfellet antyder at det er snakk om samtlige medlemmer av en gruppe.

Vi kan ikke bruke likhetstegn slik du bruker dem i dette tilfellet siden vi kun har delmengder. Vi kan ikke si at Pål er den eneste som har blå sko eller at kun de som har blå sko har blå genser; eller at Pål er den eneste som har blå genser for den saks skyld. Vi vet ikke noe om dette.

Vi kan heller ikke si at Pål er et par blå sko og en blå genser. 'Ikke bare mangler vi informasjon om dette det er og underforstått at han er en person.

Jeg kan skrive det på matematisk form for deg :
G - populasjon med blå genser
S - populasjon med blå sko (delmengde av G)
X - populasjon med blå genser uten blå sko (delmengde av G)
P - Pål, en person med blå sko (delmengde av G og S)
Y - Popluasjon med blå sko som ikke er Pål (delmengde av G og S)

G = S+X
S = P+Y
G = P+Y+X

Pål er Pål (C=C) er en uttalelse som ikke forteller oss noe som helst. I motsttning til Pål har blå sko og Pål har blå genser som hver for seg forteller oss noe om påls klesstil og sammen kan gi oss en antydning om at han liker fargen blå.

[metaxa]

[metaxa]

A=B er forresten latterlig enkelt å bevise og kan til og med deriveres fra C=C, hvis C er en variabel, og hvis det finnes en X slik at enhver instans av C, C=X:

C1 = A
C2 = B

ergo

A=B

Bevis:

A=C1=X
B=C2=X

A=B=X

Dette er selvfølgelig latterlig elementært. Om likningen A=B faktisk er sann avhenger av hva du antar som verdi for A og B, i dette tilfelle C1 og C2, respektivt, igjen definert som to instanser av variabelen C, begge lik X.

[PeeWee]

Jeg synes at hovedproblemet med objektivismen er at man setter:

"A == A" == " mennesket kan se at A == A".

[QIQrrr]

Også er vi plutselig tilbake til utganspunktet igjen...jeg gir snart opp...

[metaxa]

[QIQrrr]

Utgangspunktet er det axiom at A=A

Logisk filosofi er også et interessant begrep. Som den autodidakte fritenker jeg er ligger ikke dette så langt fra sannheten om min natur. Ei heller er det fjernt fra objektivisme.

Kommentar på denne linken tas imot med takk:

http://www.andrewboucher.com/papers/logical_philosophy.htm

[metaxa]

Ok. A=A, hva gir dette oss?

[metaxa]

[QIQrrr]

Det er vanskelig å svare på dette på en kortfattet og grei måte, men relatert til de biologiske forutsetninger jeg besitter (mitt naturgitte intellekt, eller mangel på sådan) kan jeg kort oppsummere det slik:

A=A er det nærmeste jeg hittil har kommet forståelsen av egen eksistens og verdensanskuelse. Jeg er, i likhet med deg (tror jeg), et mennske som må vite hvorfor. På bakgrunn av dette er det logisk for meg å trekke de slutninger jeg gjør (være seg på filosofisk, politisk eller annet plan) den tid dette viser seg å gi best uttelling personlig sett. Jeg snakker ikke da om mest inntjening på bekostning av andre. Jeg snakker da (tilsynelatende på tvers av fornuft/følelser) om min egen rasjonelle egoismes tilfredstillelse og min egen lykkefølelse relatert til de resultater og den utvikling som synes å øke som følge av dette filosofiske/rasjonelle valg.

Som sagt; det er ikke enkelt å sette ord på dette da det er en følelse (og her kan du godt tilegne meg ambivalens) jeg har. Det er her skillet mellom fornuft og følelser går slik jeg oppfatter det filosofisk. Her går også det objektive og subjektive skillet.

Dette ble et personlig svar, men hvorfor skulle jeg, i kraft av rasjonell karakter (i en verden hvor A=A) ikke søke å tegne et bilde av mine tanker den tid jeg har full tillit til meg selv og det jeg mener?

[QIQrrr]

[metaxa]

At A er lik A, som Aristoteles sa, et objekt kan ikke eksistere uten en identitet.

For å kunne trekke en logisk slutning om et objekts eksistens må man definere objektet, hvertfall delvis (jo mer man definerer, eller jo flere mengder man antar at objektet er en del av, jo gyldigere er tankerekken).

Men man kan anta et objekts eksistens (eller tro) uten å definere objektet rent konkret. Det betyr ikke at objektets eksistens er ulogisk, bare at man ikke ser seg i stand til å plassere objektet i mengder. Således er ikke Guds eksistens en logisk umulighet. (At Guds eksistens ikke er en logisk umulighet er ikke nødvendigvis en god grunn til å tro på Gud, hvilket er grunnen til at jeg ikke tror på Gud. Men ikke desto mindre.)

Ok, så det du sier er at objektivister aldri antar et objekt eller en proposisjon uten å definere entiteten logisk.

Da sitter vi igjen med problemet med at hvilke mengder du velger å plassere entiteten i er rent subjektivt, til tross for din påstand at sansedataene er virkelige. Som jeg har sagt, sansedataene er konstruerte av det maskineriet som kalles hjernen. Dine valg om å plassere entiteten i mengder (definere) er basert på en rekke prosesser uavhengig av selve sansedataene, både din medfødte kunnskap og den indoktrinerte kunnskapen.

Det er jo en grunn til at vi er uenige. Hvis alle sansedata var virkelige og vi begge trakk logiske slutninger basert direkte på dem, ville vi aldri hatt en diskusjon. (Og her er det selvfølgelig at du mener at du er den logiske og jeg den altruistiske, og GJETT, det tar jeg ikke veldig alvorlig fra din side, etter å ha sett deg demonstrere dine kunnskaper innen formell logikk.)