 |
|
Av |
|
Innlegg |
|
|
|
|
|
|
QIQrrr
Hurrafantastisk
Ble Medlem: 05 Jan 2004
Innlegg: 1314
|
 Pengene renner inn i statskassen
Samarbeidsregjeringen skryter av betydelige skattelettelser og opposisjonen bruker skattelettelsene som argument for såkalt offentlig fattigdom. Faktumet er at vi betaler mer skatt enn før.
Vi betalte 234 milliarder skattekroner første halvår. Det er 9 milliarder kroner mer enn i samme periode i fjor, skriver NRK. Dermed renner det penger inn i statskassen til tross for skattelettelsene som er gitt i denne stortingsperioden.
Tallene fra Statistisk sentralbyrå gir Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet et troverdighetsproblem. Skattelettelsene har ikke gitt offentlig sektor mindre spillerom, tvert imot. Årsaken til offentlig fattigdom ligger i politikernes prioriteringer. Verken, Ap, SV eller Sp er spesielt god i den leken.
|
_________________
Det finnes ingen reelle motsetninger i denne verden forutsatt at man beskjeftiger seg med fakta og den observerbare virkelighet.
 Skrevet: Ons 21 Jul 2004, 10:11 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
ståpåhodet
OoaHelaNatten
Ble Medlem: 10 Mar 2004
Innlegg: 457
Bosted: i en haug med sjokolade
|
problemet er ikke mengden av skatter problemet er bruken av skattepenger til unyttige forhold
|
_________________
- people who hate people. come together
- no
RIP Bill Hicks, the good die from unhealthy causes
Skrevet: Tor 22 Jul 2004, 22:44 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
PeeWee
Spitzy (!)
Ble Medlem: 25 Apr 2004
Innlegg: 195
|
Re: Pengene renner inn i statskassen
| QIQrrr skrev: | Faktumet er at vi betaler mer skatt enn før.
Vi betalte 234 milliarder skattekroner første halvår. Det er 9 milliarder kroner mer enn i samme periode i fjor, skriver NRK. Dermed renner det penger inn i statskassen til tross for skattelettelsene som er gitt i denne stortingsperioden. |
Noe du "selvfølgelig" ikke regner med er jo den generelle forbedrete internasjonale konjunkturen det siste året. Det med at lavere skatter fører til høyere skatteinngang har jo vist seg å ikke alltid fungere for å si det slik, bare se på USA under Reagen og Sverige under de borgerlige.
|
Skrevet: Fre 23 Jul 2004, 18:59 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
JC\forum
Spitzy (!)
Ble Medlem: 09 Jul 2003
Innlegg: 166
Bosted: Oslo omegn..Kolsåsbanen leve!
|
Synes det er så søtt når AP snakker om "toppskatt" på 36%...Har man en viss inntekt (ikke kapitalinntekt) ligger skatteprosenten på ca 55-60.. Tenk så kjipt det er å jobbe ræva av seg for at 60% av det man tjener skal gå i statskassa..
Dvs..det er greit nok å bidra til fellesskapet..Men den måten AP og SV fører velgerne bak lyset på...den er usmakelig.
|
Skrevet: Fre 13 Aug 2004, 00:06 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
theJack
OoaHelaNatten
Ble Medlem: 12 Apr 2004
Innlegg: 485
Bosted: Oslo
|
Nå er det slik skatteinntektene kan øke selv når prosentene går ned, bare inntektene hopper litt. Men hvis det skjer så er hver skattekrone trolig mindre verd enn forrige gang, fordi det er mere penger i omsetning.
Et noe omtrentlig utsagn.
Det er ikke nødvendigvis meningen at skattelette skal føre til redusert inntekt. En del forsvarere av skattelette hevder at nettop dette vil føre til økt omsetning og skattegrunnlag.
I så fall ville resultatet være:
1) Like mye penger til staten
2) Mere penger til oss
Selvsagt kan ikke dette virke. Bare se så fint det hadde vært!
|
Skrevet: Fre 13 Aug 2004, 10:42 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
QIQrrr
Hurrafantastisk
Ble Medlem: 05 Jan 2004
Innlegg: 1314
|
| theJack skrev: | | Men hvis det skjer så er hver skattekrone trolig mindre verd enn forrige gang, fordi det er mere penger i omsetning. |
Den påstanden er selvsagt ikke riktig. Penger er et resultat av verdiskapning, ikke en konstant...
|
_________________
Det finnes ingen reelle motsetninger i denne verden forutsatt at man beskjeftiger seg med fakta og den observerbare virkelighet.
Skrevet: Fre 13 Aug 2004, 11:46 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
theJack
OoaHelaNatten
Ble Medlem: 12 Apr 2004
Innlegg: 485
Bosted: Oslo
|
| Kode: |
Pris
^
|\ / Tilbud
| \ /
| x <-Markedspris
| / \
|/ \ Etterspørsel
|---------> Mengde
|
Kjent med denne figuren? Samfunnsøkonomi -grunnleggende.
To grafer i et koordinatsystem.
Tilbudskurven: Når prisen = 0 (høyde) er produksjonsmengden og lik 0 (bredde) fordi det ikke er noe å tjene på produksjon av varen/tjenesten.
Ved å øke prisen gjør man det mer aktuelt å produsere varen. Derfor beveger tilbudskurven seg opp (i pris) og til høyre (økt mengde).
Men etterspørselen er motsatt. Er det gratis er grensen for etterspørsel bare satt av hva folk gidder skaffe seg. Jo dyrere det er, jo mindre blir etterspørselen (her tas ikke merkevarebygging inn, nei).
Lengst oppe til venstre på etterspørselskurven er prisen meget høy, mens etterspurt mengde = 0 (de gidder ikke kjøpe så dyrt). Nede til høyre er gratisproduktene etterspurt i store mengder.
Midt på møtes de i en balanse mellom hva folk gidder kjøpe og hva andre gidder tilby.
Hva så?
Sett at folk får mere penger.
Da vil de gjerne bruke mere penger.
Hva skjer da?
| Kode: | Økt etterspørselsmengde:
Pris
^ T
| \ /
| \ / __ skjæringspunktet er forskjøvet oppover.
| / \
| / \ E
|/ \
|---------> Mengde
|
Ved å telle streker kan du finne at markedsprisen (skjæringspunktet mellom grafene) nå ligger på en litt høyere pris og mengde enn før, fordi etterspørselen har økt.
Lavere skatt gir mere penger til folket.
Dette øker prisene v/økt etterspørsel.
Når prisene på varer øker, får man mindre for pengene.
Inflasjon.
Pengene blir mindre verd.
Selvsagt ikke riktig?
|
Skrevet: Tir 17 Aug 2004, 14:05 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
QIQrrr
Hurrafantastisk
Ble Medlem: 05 Jan 2004
Innlegg: 1314
|
| theJack skrev: | | Kode: |
Pris
^
|\ / Tilbud
| \ /
| x <-Markedspris
| / \
|/ \ Etterspørsel
|---------> Mengde
|
Kjent med denne figuren? Samfunnsøkonomi -grunnleggende. |
Dette er hva vi kaller en planøkonomisk modell, den har jo som kjent bidratt til den høye levestandarden i østeuropa 
| theJack skrev: | To grafer i et koordinatsystem.
Tilbudskurven: Når prisen = 0 (høyde) er produksjonsmengden og lik 0 (bredde) fordi det ikke er noe å tjene på produksjon av varen/tjenesten.
Ved å øke prisen gjør man det mer aktuelt å produsere varen. Derfor beveger tilbudskurven seg opp (i pris) og til høyre (økt mengde).
Men etterspørselen er motsatt. Er det gratis er grensen for etterspørsel bare satt av hva folk gidder skaffe seg. Jo dyrere det er, jo mindre blir etterspørselen (her tas ikke merkevarebygging inn, nei).
Lengst oppe til venstre på etterspørselskurven er prisen meget høy, mens etterspurt mengde = 0 (de gidder ikke kjøpe så dyrt). Nede til høyre er gratisproduktene etterspurt i store mengder.
Midt på møtes de i en balanse mellom hva folk gidder kjøpe og hva andre gidder tilby.
Hva så?
Sett at folk får mere penger.
Da vil de gjerne bruke mere penger.
Hva skjer da?
| Kode: | Økt etterspørselsmengde:
Pris
^ T
| \ /
| \ / __ skjæringspunktet er forskjøvet oppover.
| / \
| / \ E
|/ \
|---------> Mengde
|
Ved å telle streker kan du finne at markedsprisen (skjæringspunktet mellom grafene) nå ligger på en litt høyere pris og mengde enn før, fordi etterspørselen har økt.
Lavere skatt gir mere penger til folket.
Dette øker prisene v/økt etterspørsel.
Når prisene på varer øker, får man mindre for pengene.
Inflasjon.
Pengene blir mindre verd.
Selvsagt ikke riktig? |
Denne modellen er ikke gyldig da det kun er markedsøkonomi som kan styre et marked. Grafene dine tar ikke hensyn til at det i et samfunn med stor etterspørsel vil dukke opp flere tilbydere som øker konkurransen, prisene faller og tilbudet forbedres for den jevne forbruker med økt levestandard som resultat.
En annen ting du ikke tar hensyn til er svekket statlig kjøpekraft som følge av lavere skatteinngang.
Imidlertid har du rett i at økt tilbud vil medføre høyere pris, men det er hvis tilbudet er konstant, noe det ikke vil være i en dynamisk markedsøkonomisk modell.
Jeg vil også redegjøre litt vedrørende begrepet verdiskaping.
Verdiskaping er den merverdien som skapes gjennom det arbeidet som legges ned for å produsere eksempelvis et betongelement.
Verdien av den sanden og sementen som skal til for å skape et betongelement er mindre enn selve elementet. I prosessen legges arbeidets verdi inn i sluttprisen av elementet sammen med avanse og prosesskostnader. Hvis sanden, sementen og prosesskostnadene er beregnet til eksempelvis kr. 1,- og sluttproduktet selges for kr. 2,- , så er verdiskapningen kr. 1,-
Man har altså skapt én krone...det samlede BNP vil være styrket, ikke svekket.
|
_________________
Det finnes ingen reelle motsetninger i denne verden forutsatt at man beskjeftiger seg med fakta og den observerbare virkelighet.
Skrevet: Tor 19 Aug 2004, 15:48 Sist endret av QIQrrr den Tor 19 Aug 2004, 21:45, endret 1 gang |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Glahn
Mors Lille Ole
Ble Medlem: 10 Mar 2003
Innlegg: 7331
Bosted: Trondheim
|
Tilbud og etterspørsel meg her og der...
Hvis en produsent av en vare har funnet ut at kjøperne er villige til å betale mye for varen, kanskje på grunn av en midlertidig nedgang i hvor mye av varen som var tilgjengelig... Da er det ikke sikkert at de setter prisene ned igjen når tilbudet bedrer seg igjen, hvis de har funnet ut at folk er villige til å betale mye. Jeg tror for eksempel ikke at strømprisene nødvendigvis går ned like mye som de egentlig burde, selv om det skulle bli mer vann i kraftmagasinene.
|
_________________
Jeg skal kun få leve i ordene mine.
De som leser meg vil ikke røre meg.
Skrevet: Tor 19 Aug 2004, 19:49 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
QIQrrr
Hurrafantastisk
Ble Medlem: 05 Jan 2004
Innlegg: 1314
|
| Glahn skrev: | Tilbud og etterspørsel meg her og der...
Hvis en produsent av en vare...
...kanskje på grunn av en midlertidig nedgang...
Da er det ikke sikkert...
...hvis de har funnet ut at folk er villige til å betale mye.
Jeg tror for eksempel ikke at...
...som de egentlig burde... |
Eventualiteter og synsing meg her og der...
|
_________________
Det finnes ingen reelle motsetninger i denne verden forutsatt at man beskjeftiger seg med fakta og den observerbare virkelighet.
Skrevet: Tor 19 Aug 2004, 19:55 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Glahn
Mors Lille Ole
Ble Medlem: 10 Mar 2003
Innlegg: 7331
Bosted: Trondheim
|
Og jeg registerer at det var det beste svaret du klarte å komme med...
Jaja.
|
_________________
Jeg skal kun få leve i ordene mine.
De som leser meg vil ikke røre meg.
Skrevet: Tor 19 Aug 2004, 19:57 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
QIQrrr
Hurrafantastisk
Ble Medlem: 05 Jan 2004
Innlegg: 1314
|
Som man roper i skogen får man svar...
|
_________________
Det finnes ingen reelle motsetninger i denne verden forutsatt at man beskjeftiger seg med fakta og den observerbare virkelighet.
Skrevet: Tor 19 Aug 2004, 20:02 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Glahn
Mors Lille Ole
Ble Medlem: 10 Mar 2003
Innlegg: 7331
Bosted: Trondheim
|
Gode, gode skogen...
Men det blir jaggu ikke lett med noen meningsfull utveksling av meninger når det er slik det skal være. Neppe bare jeg som er frustrert i lengden.
Og dermed overlater jeg gulvet til andre som har lyst til å si noe vettugt om det emnet opprinnelig var.
|
_________________
Jeg skal kun få leve i ordene mine.
De som leser meg vil ikke røre meg.
Skrevet: Tor 19 Aug 2004, 20:09 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
metaxa
SteinHakkeToillat
Ble Medlem: 26 Apr 2003
Innlegg: 342
Bosted: Oslo
|
Sånn for å ha fakta på bordet.... (de som har peiling på slikt kan diskutere hva tallene betyr.)
(Utdrag fra Statistisk Sentralbyrå)
Auke i kommuneskatten - nedgang i fylkesskatten
Utlikna skatt på inntekt og formue til kommunane var på 72,2 milliardar kroner i 2002, dette er ein auke på 3 milliardar eller vel 4 prosent frå året før. Utlikna fylkesskatt utgjorde 10,3 milliardar, ein nedgang på 25,4 milliardar frå året før. Grunnen til nedgangen er at skattesatsane mellom kommune, fylke og staten har endra seg. Medan 6,9 prosent av skatt på allmenn inntekt gjekk til fylke i 2001, var denne delen 1,9 prosent i 2002. Tilsvarande satsar for kommune- og fellesskatten var respektive 12,2 og 8,9 prosent i 2001 mot 12,4 og 13,7 prosent i 2002. Berre selskap som produserer elektrisk kraft svarar skatt til kommune- og fylkesskattelikning i form av naturressursskatt. Denne utgjorde vel 1,5 milliardar kroner eller om lag det same som året før.
215 milliardar i utlikna skatt til staten
Utlikna fellesskatt til staten var på 104,7 milliardar kroner medan inntektsskatt til staten var på 108,2 milliardar kroner. Inntektsskatt til staten er i hovudsak toppskatt for personar og sokkelskatt for oljeselskapa, og var på respektive 15,6 milliardar kroner og 92,6 milliardar kroner i 2002. Medan inntektsskatten gjekk ned var det ein auke i utlikna fellesskatt på 27 prosent frå året før. Fellesskatten auka for personar medan det var ein nedgang i fellesskatten for selskapa.
10 milliardar meir i skattefrådrag
I 2002 fekk skattytarane til saman 29,5 milliardar kroner i skattefrådrag, ein auke på nærare 50 prosent frå året før. All auken kjem i hovudsak av auke i godtgjerslefrådraget for personar. For selskapa var skattefrådraga nær uendra samanlikna med 2001 og utgjorde 12,9 milliardar kroner.
|
_________________
Colorless green ideas sleep furiously (Noam Chomsky)
Skrevet: Tor 19 Aug 2004, 21:43 |
|
|
|
|
|
|
|
Vis Innlegg fra: Sorter etter:
|
|
|
DSGF.no
Hjelp
Søk
Medlemsliste
Grupper
Bli Medlem
Innstillinger 
Sjekk private meldinger 
Logg Inn