 |
|
Av |
|
Innlegg |
|
|
|
|
|
|
Terning
Hurrafantastisk
Ble Medlem: 28 Mar 2004
Innlegg: 1049
|
 Om antimaterialismen
Det finnes idag mennesker som mener materialisme er noe galt. Med materialisme mener jeg en tankeretning som går ut på at jo høyere levestandard en har, jo lykkeligere er man, og at det ikke er noe galt i å anskaffe seg så mye som mulig av materielle goder. De antimaterialistiske menneskene mener at noen må tape på at andre tjener, og at vi derfor bør dele de materielle godene. Det er altså galt å karre til seg så mye penger og liknende som mulig.
Det er noe annet som er med på å gjøre mennesket lykkelig, foruten materielle goder, og det er vennskapet, i alle dets betydninger. Mennesket er sosialt. Det er imidlertid mange mennesker som er alene og forlatte, akkurat som det finnes mennesker som ikke engang har mat. Å være fattig, og å være ensom, har nemlig en essensiell ting til felles: begge er en mangel på goder mennesket trenger.
Det er da vi spør: er det noe galt i å tilbringe mye tid sammen med venner? Er det noe galt i å prøve å bli så godt likt som mulig, slik at en får så mange venner som mulig? Det er nok få ned vettet i behold som ville svare positivt på dette. Hvordan kan da antimaterialistiske oppfatninger være så anerkjente og aksepterte som de er i dag? Det er ingen idag som ser på det at det er endel som er ensomme som en hindring for å ta seg en kveld på byen.
Det foregår nemlig en kamp om venner, og en kamp om materielle goder. Da det er ufornuft å la være å kjempe for å skaffe seg venner, er det også ufornuft i å la være å kjempe for de materielle godene.
Både vennskap og materielle goder kan deles, men bare innenfor en viss ramme. En kan hygge seg i flokk, og dermed blir utdøvelsen av vennskap av en mer effektiv art enn om en bare er to personer, men en kan også dele en bil, eller en svømmehall. Men det er et begrenset antall mennesker det kan deles med. Likheten mellom disse to menneskets nødvendigheter er slående.
Nå er det sikkert endel mennesker som kommer til å mislike denne teorien. Det finner to grunner til det. Det kan nemlig hende man ikke ser poenget I artikkelen. Men jeg mener, at om man setter seg inn I teorien, at man får øye på det paradoksale I våre oppfatninger. Den andre grunnen er at man ikke liker tanken på å sammenlikne venner med gjenstander. Vennskap er noe helligere enn gjenstander. Dette er imdlertid ikke noe motargument. En kan ikke bare si at en ikke liker å sammenlikne venner med ting. Det er jo sant at det er det samme.
|
 Skrevet: Man 24 Mai 2004, 00:54 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
PeeWee
Spitzy (!)
Ble Medlem: 25 Apr 2004
Innlegg: 195
|
Ja, men husk at de ofte påvirker hverandre. Når det gjelder valg av partner og venner, så har det materielle ganske mye å si. Det er derfor slik i praksis at ens mulighet til å få oppfylt de "ikke materielle behovene" i stor grad er betinget av ens besittelse av materielle goder i forhold til andre mennesker. Dette påvirker ens status, som igjen påvirker ens mulighet til å skaffe seg de vennene man ønsker.
Egentlig så er vel skillet mellom materialisme og ikke materialisme ganske kunstig, da alt i bunn og grunn er materie. Ens følelser er jo også kjemiske stoffer og elektriske ladninger i ens hjerne, og eksisterer derfor fysisk på samme måte som en bil eller et dataprogram.
Hvorvidt materialisme er rasjonelt avhenger jo også av behovene. Man kan si at man kan dele behovene inn i to typer behov, absolutte og relative behov. Absolutte behov er behov som hvis de oppfylles gjøre livet bedre uansett hva andre måtte ha. Her tenker jeg på medisiner som gjør at man lever lengre, teknologi som gjør at man slipper tungt arbeid eller får mer fritid og lignende. På den annen side har man relative behov, som moteklær, fine møbler, dyre biler og andre slike ting, som egentlig kun gir nytte når man har mer enn det som andre har. Andre ting, som DVD spillere, store båter og masse annet er en blanding mellom disse. Problemet er at når man øker antallet relative goder, så øker man ikke bare det antallet goder folk har, men man øker også det antallet goder folk må ha for at deres goder skal gjøre dem fornøyde. Økonomisk vekst er derfor ikke nødvendigvis rasjonelt.
|
Skrevet: Man 24 Mai 2004, 16:46 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
mattestykke
OoaHelaNatten
Ble Medlem: 05 Feb 2004
Innlegg: 631
Bosted: seljord
|
ja venner og ting er det samme det. Det er noe som påvirker deg i en eller anen grad. De har bare ulike funsjoner.
Om det å ta til seg mange venner slik at en blir utelatt er det galt?
Hva er galt og ikke? Mennesker er jo egoister.
Hvorfor du har dårlig samvittighet for at andre er utelatt eller har det vondt er vel fordi du enten er oppdratt til å være "snill", ellers kan det få konsekvenser. Slike ting du får i oppdragelsen blir med tiden en subjektiv følelse. Altså når du er eldre får du dårlig sammvitighet (subjektivt) og den følelsen kan være feil i forhold til dine opprinelige hovedfølelse/innstinkt. Få unger overleve selv. Eller har mennesket ett instinkt som baserer seg på att alle mennesker skal overleve og ikke bare deg selv?
Uansett, alle mennesker er egoister, men egoisme blir kun kalt egoisme når andre ikke tjener på det.
edit: dette passa kanskje bedre på den andre nye tråden din da men.
|
Skrevet: Man 24 Mai 2004, 16:57 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Terning
Hurrafantastisk
Ble Medlem: 28 Mar 2004
Innlegg: 1049
|
| PeeWee skrev: | | Ja, men husk at de ofte påvirker hverandre. Når det gjelder valg av partner og venner, så har det materielle ganske mye å si. Det er derfor slik i praksis at ens mulighet til å få oppfylt de "ikke materielle behovene" i stor grad er betinget av ens besittelse av materielle goder i forhold til andre mennesker. Dette påvirker ens status, som igjen påvirker ens mulighet til å skaffe seg de vennene man ønsker. |
Det er sant at det finnes tilfeller der en er for fattig til å skaffe seg venner. Slik er det jo i den norske grunnskolen. Men dette er etter min mening unntakene. Man finner som regel noen i samme klasse som en selv.
Og selv om det ikke hadde vært noe unntak, så hadde det likevel ikke hatt noen betydning for teorien min. De materielle forholdene anhenger jo også av de sosiale. Noen har de rette kontaktene i næringslivet. Andre er så flinke til å gjøre seg populære at de blir stjerner.
| PeeWee skrev: | | Egentlig så er vel skillet mellom materialisme og ikke materialisme ganske kunstig, da alt i bunn og grunn er materie. Ens følelser er jo også kjemiske stoffer og elektriske ladninger i ens hjerne, og eksisterer derfor fysisk på samme måte som en bil eller et dataprogram. |
Jeg vil ikke si at dette har så stor betydning, selv om jeg er enig med deg. Jeg syns er en god begrunnelse for å oppheve skillet er at begge deler er goder mennesket trenger for å leve.
| PeeWee skrev: | | Hvorvidt materialisme er rasjonelt avhenger jo også av behovene. Man kan si at man kan dele behovene inn i to typer behov, absolutte og relative behov. Absolutte behov er behov som hvis de oppfylles gjøre livet bedre uansett hva andre måtte ha. Her tenker jeg på medisiner som gjør at man lever lengre, teknologi som gjør at man slipper tungt arbeid eller får mer fritid og lignende. På den annen side har man relative behov, som moteklær, fine møbler, dyre biler og andre slike ting, som egentlig kun gir nytte når man har mer enn det som andre har. Andre ting, som DVD spillere, store båter og masse annet er en blanding mellom disse. Problemet er at når man øker antallet relative goder, så øker man ikke bare det antallet goder folk har, men man øker også det antallet goder folk må ha for at deres goder skal gjøre dem fornøyde. Økonomisk vekst er derfor ikke nødvendigvis rasjonelt. |
Jeg syns dette skillet mellom nødvendige og relative behov blir litt kunstig. Hvem skal bestemme hva som er hva? Alle vil jo si at det de føler for av behov er nødvendige, så de må likestilles. Ingen kan bedømme om et menneske er mett eller ikke. Kanskje det er dønn ulykkelig. Dette blir så individuelt.
| mattestykke skrev: | ja venner og ting er det samme det. Det er noe som påvirker deg i en eller anen grad. De har bare ulike funsjoner.
Om det å ta til seg mange venner slik at en blir utelatt er det galt?
Hva er galt og ikke? Mennesker er jo egoister.
Hvorfor du har dårlig samvittighet for at andre er utelatt eller har det vondt er vel fordi du enten er oppdratt til å være "snill", ellers kan det få konsekvenser. Slike ting du får i oppdragelsen blir med tiden en subjektiv følelse. Altså når du er eldre får du dårlig sammvitighet (subjektivt) og den følelsen kan være feil i forhold til dine opprinelige hovedfølelse/innstinkt. Få unger overleve selv. Eller har mennesket ett instinkt som baserer seg på att alle mennesker skal overleve og ikke bare deg selv?
Uansett, alle mennesker er egoister, men egoisme blir kun kalt egoisme når andre ikke tjener på det.
edit: dette passa kanskje bedre på den andre nye tråden din da men. |
Har jeg oversett noen poeng her? 
|
Skrevet: Man 24 Mai 2004, 19:53 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
mattestykke
OoaHelaNatten
Ble Medlem: 05 Feb 2004
Innlegg: 631
Bosted: seljord
|
Ja jeg har noen tanker i hodet jeg ikke helt får frem 
Hva som egentlig det mennesker vil, om du vet hva du vil.
jeg må bare tenke litt mer på det før jeg svarer mer om det jeg.
|
Skrevet: Man 24 Mai 2004, 22:39 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
hüter'n
Slushpuppy!
Ble Medlem: 18 Feb 2004
Innlegg: 2008
Bosted: på nettet, vel
|
antimatrealist er vel noe som man blir av erfaring...jeg er det...mange blir det rett før de skal dø...litt sent å skifte fra materalsit til antimateralist, tror jeg...
|
Skrevet: Tir 25 Mai 2004, 10:36 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
PeeWee
Spitzy (!)
Ble Medlem: 25 Apr 2004
Innlegg: 195
|
| Terning skrev: | | Det er sant at det finnes tilfeller der en er for fattig til å skaffe seg venner. Slik er det jo i den norske grunnskolen. Men dette er etter min mening unntakene. Man finner som regel noen i samme klasse som en selv. |
Jeg tenkte her ikke på at man ikke fikk venner i det hele tatt. Jeg tenker heller på at man får venner fra sin samme økonomiske klasse. Problemet for de fattige er jo at vennene de får ofte er mindre "attraktive" enn de rike, de kommer mye oftere borti rus og kriminalitet og de kan ikke hjelpe deg med å få jobb senere i livet, noe som idag er svært viktig.
| Sitat: | | Jeg syns dette skillet mellom nødvendige og relative behov blir litt kunstig. Hvem skal bestemme hva som er hva? Alle vil jo si at det de føler for av behov er nødvendige, så de må likestilles. Ingen kan bedømme om et menneske er mett eller ikke. Kanskje det er dønn ulykkelig. Dette blir så individuelt. |
Jeg skrev jo at mesteparten er en slags blanding. Jeg vil uansett ikke si at det er så "individuelt" som du skal ha det til. Glede er jo også fysisk virkelige ting som skjer i hjernen. Man kan jo dog si en del gjennom logiske resonementer, selv om disse i seg selv ikke beviser noe. Når det gjelder sult, så er jo dette sannelig en fysisk prosess. Hvis man sulter, så blir man tynnere, man få mangelsykdommer og andre symptoner på manglende matinntak. Dette er ikke noe som bare finnes i menneskets hjerne, det er noe som virkelig rammer kroppen. Når det gjelder statusgoder, så vil jeg vel si at det er ganske innlysende at de ikke gir særlig stor verdi hvis man bor alene på en øde øy?
Ordet behov var kanskje litt galt valg, jeg tenkte mer på selve objektene. Poenget var at antallet objekter man har behov for, i mange tilfeller er betinget av det som andre individer rundt deg har.
|
Skrevet: Tir 25 Mai 2004, 12:05 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Terning
Hurrafantastisk
Ble Medlem: 28 Mar 2004
Innlegg: 1049
|
Du snakker først om at kvaliteten på vennene anhenger av din materielle status. Dette er feil. Gå tilbake til livet i fabrikkene i gamle dager, og se på samholdet der! Jeg vil si at det av og til er slik at lav sosial status sørger for bedre vennskap.
For jeg snakker ikke om hva vennene kan gjøre for deg for å oppnå materielle goder, jeg snakker om hva de kan gjøre for deg for at du skal føre deg akseptert ol. Hvordan de kan hjelpe deg i forretningslivet har vel ingen betydning.
Det andre du snakker om kan besvares på følgende måte: både materielle goder og sosialt felleskap er behov mennesket har absolutt behov for, opp til et visst punkt. Etter det blir det mer eller mindre "luksus". Men behovet for begge er altså livsnødvendige! En kan ikke leve uten mat, og en kan ikke leve uten kontakt med andre.
|
Skrevet: Tir 25 Mai 2004, 14:02 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Mr_Pin
OoaHelaNatten
Ble Medlem: 22 Mai 2004
Innlegg: 529
Bosted: Trondheim
|
Re: Om antimaterialismen
| Terning skrev: | | Det finnes idag mennesker som mener materialisme er noe galt. Med materialisme mener jeg en tankeretning som går ut på at jo høyere levestandard en har, jo lykkeligere er man, og at det ikke er noe galt i å anskaffe seg så mye som mulig av materielle goder. |
Det er jo ikke så vanskelig å motbevise at lykke og materiell velstand er proposjonalt avhengige. Dette ville jo forbeholde at det store flertallet av verdens befolkning burde være ulykkelige, noe som stort sett ikke stemmer, fattige mennesker er og lykkelige, men ofte med materielle bekymringer. Motsettningen ville jo være at alle de rike burde være lykkelige, noe som heller ikke nødvendigvis er sant.
Det er en enkel sammenheng mellom materiell velstand og lykke. 'Hvis man ikke får mat blir man gjerne litt lei seg.' Man har behov for et eksistens minimum (noe som er relativt ettersom samfundet man lever i)
| Terning skrev: | | De antimaterialistiske menneskene mener at noen må tape på at andre tjener, og at vi derfor bør dele de materielle godene. Det er altså galt å karre til seg så mye penger og liknende som mulig. |
Ikke all velstand går på bekostning av andre, men det er en del som gjør det. Når man driver fabrikker i den tredje verden med et minimum av lønn og arbeidsforhold, for å produsere billigst mulige varer for salg i den rike delen av verden da går våre billige varer og materielle velstand på bekostning av andre. Hvis man eksempelvis satte opp prisene med en del og ga dette til arbeiderne ville disse få større materielle goder og vi mindre. (Merk at dette er en grov forenkling for å vise linjene).
| Terning skrev: | | Det er noe annet som er med på å gjøre mennesket lykkelig, foruten materielle goder, og det er vennskapet, i alle dets betydninger. Mennesket er sosialt. Det er imidlertid mange mennesker som er alene og forlatte, akkurat som det finnes mennesker som ikke engang har mat. Å være fattig, og å være ensom, har nemlig en essensiell ting til felles: begge er en mangel på goder mennesket trenger. |
Her er jeg ganske enig. Men jeg annser det sosiale som langt mer avgjørende enn det materielle når det kommer til lykke. Man kan være lykkelig med sin skjønne familie og gode venner og ikke eie nåla i veggen og slite for å forsørge seg og sine og man kan være rik, ensom og ulykkelig (for å sette det på spissen).
Ensomhet er en kjip problemstilling. Man treffer jo alltids en del av de som virker ensomme, forskjellige sammenhenger. For å være brutal, jeg forstår ofte hvorfor, diplomatisk sagt er det enkelte som har sosiale evner under par, ofte uforskylt eller i allefall ubevist. Men jeg tror heldigvis aldri jeg har møtt noen som ikke hadde noen venner.
| Terning skrev: | | Det er da vi spør: er det noe galt i å tilbringe mye tid sammen med venner? Er det noe galt i å prøve å bli så godt likt som mulig, slik at en får så mange venner som mulig? Det er nok få ned vettet i behold som ville svare positivt på dette. Hvordan kan da antimaterialistiske oppfatninger være så anerkjente og aksepterte som de er i dag? Det er ingen idag som ser på det at det er endel som er ensomme som en hindring for å ta seg en kveld på byen. |
Jeg ser ikke det at det er mange som sulter som en hindring i å spise kebab på vei hjem heller.
| Terning skrev: | | Det foregår nemlig en kamp om venner, og en kamp om materielle goder. Da det er ufornuft å la være å kjempe for å skaffe seg venner, er det også ufornuft i å la være å kjempe for de materielle godene. |
Jeg vet ikke hvordan det er med andre, men jeg pleier å få venner ved å treffe folk og prate med dem. Jeg pleier ikke å måtte 'kjempe' om dem, kan hende er vennene mine ikke så veldig atraktive å ha som venner... Det kan uannsett ikke være en veldig hard kamp, den store majoriteten av mennesker har jo venner, mange har opptil flere.
Jeg ser ikke helt parallellen fra venner til matrielle goder, men klart man bør jo tjene til livets opphold.
| Terning skrev: | | Både vennskap og materielle goder kan deles, men bare innenfor en viss ramme. En kan hygge seg i flokk, og dermed blir utdøvelsen av vennskap av en mer effektiv art enn om en bare er to personer, men en kan også dele en bil, eller en svømmehall. Men det er et begrenset antall mennesker det kan deles med. Likheten mellom disse to menneskets nødvendigheter er slående. |
Det er ganske mye lettere å dele en venn enn å dele en bil. Men det å dele venner og materielle goder med en eller annen fattig inder ville vært slitsomt.
| Terning skrev: | | Nå er det sikkert endel mennesker som kommer til å mislike denne teorien. Det finner to grunner til det. Det kan nemlig hende man ikke ser poenget I artikkelen. Men jeg mener, at om man setter seg inn I teorien, at man får øye på det paradoksale I våre oppfatninger. Den andre grunnen er at man ikke liker tanken på å sammenlikne venner med gjenstander. Vennskap er noe helligere enn gjenstander. Dette er imdlertid ikke noe motargument. En kan ikke bare si at en ikke liker å sammenlikne venner med ting. Det er jo sant at det er det samme. |
Jeg har ikke problemer med sammenligningen og tror ikke (eller regner i alle fall ikke med) at du eller noen andre sitter med slike oppfattninger, men jeg vil gjerne bare påpeke det venner er ikke gjenstander og vennskap er ikke et eierforhold.
|
_________________
Kunnskap er ikke makt, korrekt anvendelse av kunnskap er makt.
Skrevet: Tir 25 Mai 2004, 15:10 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Terning
Hurrafantastisk
Ble Medlem: 28 Mar 2004
Innlegg: 1049
|
Dette her er jo bare pirking på hva jeg sier, det er ikke ordentlige motargument.
Synspunktet mitt står fortsatt: om jeg tjener masse penger, hindrer jeg andre i å tjene masse penger, og om jeg skaffer med masse venner, hindrer jeg andre i å skaffe seg masse venner. Det er begrenset hvor mye tid en har å avse til vennene sine. Derfor kan ikke antimaterialisme og det-er-ikke-noe-galt-med-mange-venner tankeretningene eksistere i samme filosofi.
|
Skrevet: Tir 25 Mai 2004, 16:59 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Mr_Pin
OoaHelaNatten
Ble Medlem: 22 Mai 2004
Innlegg: 529
Bosted: Trondheim
|
Det er en latterlig forenkling. Problemstillingen, 'hvis jeg får kjempemange venner, vil de være opptatt fra å få andre venner' er kunstig og har lite sammenheng med den virkelige verden.
"Nei, jeg kan ikke være vennen din, jeg har ikke flere lagringsplasser på mobilen..."
Det er forøvrig en logisk inkonsekvens at det kan være mange ensomme fordi det ikke er noen ledige venner. Hvis det er mange av dem kan de omgås med hverandre.
|
_________________
Kunnskap er ikke makt, korrekt anvendelse av kunnskap er makt.
Skrevet: Tir 25 Mai 2004, 17:57 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Terning
Hurrafantastisk
Ble Medlem: 28 Mar 2004
Innlegg: 1049
|
Jeg syns teorien min og den medfølgende forenkling er hylende morsom jeg!
Det er ingen "logiske inkonsekvenser" her, som forøvrig bare såvidt har anvendelsesområde utenfor matematikken. Det er sant at ikke alle greier å skaffe seg venner, akkurat som det er sant at ikke alle greier å skaffe seg penger og materielle goder.
Det er sant at om vi fordelte bedre, så hadde det vært nok venner til alle, akkurat som det hadde vært med fundamentale materielle behov som mat og klær.
|
Skrevet: Tir 25 Mai 2004, 18:35 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Mr_Pin
OoaHelaNatten
Ble Medlem: 22 Mai 2004
Innlegg: 529
Bosted: Trondheim
|
Morsom er den kanskje, men hvor riktig den er er en helt annen sak.
Logiske inkonsekvenser er i allerhøyeste grad relevant for enhver uttalelse matematisk eller ikke. Det er jo enkel logikk i at hvis mange mennesker er ensomme, kan det ikke være fordi alle de andre allerede har venner, det er jo opptil flere ensomme som ikke har venner. Årsaken må være en annen, kanskje de ikke er ute ofte nok, kanskje de er redde for å treffe andre mennesker, kanskje de lukter ille, hva vet jeg...
Det er en vesens forskjell på matrielle verdier og vennskap da sistnevnte kan oppstå av 'ingenting'. Faktum er at hvis du har mange venner hjelper du automatisk folk til å komme i kontakt med hverandre.
Hele synspunktet er basert på svak logikk og vage antagelser.
Det er kanskje en smule vanskeligere å fordele venner...
"Hei dette er Lars, fra nåav er han vennen din."
|
_________________
Kunnskap er ikke makt, korrekt anvendelse av kunnskap er makt.
Skrevet: Tir 25 Mai 2004, 20:05 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Terning
Hurrafantastisk
Ble Medlem: 28 Mar 2004
Innlegg: 1049
|
De fleste uttalelser utenfor matematikken kan ikke avgjøres om er logisk konsistente eller ikke. En kan rett og slett ikke se at uttalelser med sikkerhet er korrekte eller ikke.
Jeg ser poenget ditt med at grunnen til ensomhet kan være noe annet enn at de andre allerede er opptatt, men det er nok endel av dette og. Det er altfor ofte jeg prøver å finne venner på internett, som allerede har folk å snakke med, og derfor er uinteresserte.
Jeg ser ikke denne vesensforskjellen, da vennskap ikke kan oppstå av ingenting. Du siktet her til noe materielt, noe jeg ikke forstår hvorfor du gjorde. Det er da bare logisk at materielle goder oppstår av det materielle, og sosiale goder oppstår av det sosiale.
Det er sant at det er vanskeligere å fordele venner, men det er bare om en aktivt går inn for det.
|
Skrevet: Tir 25 Mai 2004, 20:17 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Mr_Pin
OoaHelaNatten
Ble Medlem: 22 Mai 2004
Innlegg: 529
Bosted: Trondheim
|
Det er veldig mengde uttalelser utenfor mattematikken hvis logikk kan vurderes og veldig mange som ikke stemmer.
Det er ikke vanskelig å finne venner på internett, og sjeldent vanskelig i den virkelige verden heller hvis man går inn for det. Problemet med for mange venner er og tilnærmet ikkeeksisterende i den virkelige verden, jeg har aldri støtt på eller hørt om det. På internett er det derimot mer begrenset hvor mange du gidder å skrive til og hvor mye tid du tilbringer der. Hvis jeg var på internet 2 timer daglig ville jeg neppe hatt 20 brevvenner.
Den eneste resursjen et vennskap krever er en liten investering av tid, noe så godt som alle har og som nesten ingen tenker over.
Når var sist noen hørte at noen ikke ville være vennen deres fordi de allerede hadde så mange venner?
|
_________________
Kunnskap er ikke makt, korrekt anvendelse av kunnskap er makt.
Skrevet: Tir 25 Mai 2004, 20:46 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Terning
Hurrafantastisk
Ble Medlem: 28 Mar 2004
Innlegg: 1049
|
Min erfaring med vennskap er at de ikke har tid til meg... de har noen bedre å bruke tiden på.
|
Skrevet: Tir 25 Mai 2004, 21:14 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Mr_Pin
OoaHelaNatten
Ble Medlem: 22 Mai 2004
Innlegg: 529
Bosted: Trondheim
|
Det er jo kjipt da, litt skrale venner hvis de aldri har tid til deg.
|
_________________
Kunnskap er ikke makt, korrekt anvendelse av kunnskap er makt.
Skrevet: Ons 26 Mai 2004, 21:29 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Terning
Hurrafantastisk
Ble Medlem: 28 Mar 2004
Innlegg: 1049
|
Neida.
|
Skrevet: Ons 26 Mai 2004, 21:33 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
hüter'n
Slushpuppy!
Ble Medlem: 18 Feb 2004
Innlegg: 2008
Bosted: på nettet, vel
|
det er jo veldig få som sjekker ut om matrialisme og lykke er omvendt proposjonale. for få.
|
Skrevet: Tir 20 Jul 2004, 12:46 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Jos
SteinHakkeToillat
Ble Medlem: 29 Jun 2004
Innlegg: 306
Bosted: Hamar
|
dedriver bare kjøpefrie dager jeg (omtrent halvparten av årets dager)
|
Skrevet: Ons 21 Jul 2004, 10:19 |
|
|
|
|
|
|
|
Vis Innlegg fra: Sorter etter:
|
|
|
DSGF.no 
Hjelp 
Søk 
Medlemsliste 
Grupper
Bli Medlem
Innstillinger 
Sjekk private meldinger 
Logg Inn