 |
 |
Av |
 |
Innlegg |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
QIQrrr
Hurrafantastisk


Ble Medlem: 05 Jan 2004 Innlegg: 1314
|
DYRK MAMMON!
PENGEGLEDE av Per Anton Rønning
"Tenk rikt! Skaff deg et nytt, sunt og velstandsbevisst syn på verden. Få et kjærlighetfylt forhold til penger!
Og ikke glem: Det er lettere å være et godt menneske som rik enn som fattig.
Det verste med penger er at de som forakter velstand i stor grad har klart å innbille folk at penger skal gi opphav til samvittighetsnag. Penger hetses og ansees som det motsatte av "ånd". Disse åndfulle pengeforakterne hevder at det finnes høyere (dvs. høyverdige, mer fornemme) verdier enn de materielle. Dette betyr ikke at disse åndfulle ikke kan tenke seg et godt liv, men deres problem er at de ikke ville vite hvordan de skulle skaffe seg tak over hodet engang, uten at noen andre var der og skapte den velstanden som er nødvendig. Min teori er at dette faktum er vanskelig å fordøye, derfor vender de sitt hat og forakt mot de som skaper penger gjennom å produsere. For verdiskaperne demonstrerer for all verden de åndfulles utilstrekkelighet i den fysiske, virkelige verden. Derfor er det et viktig anliggende å fremstille verdiskaperne som overfladiske, ensporede, ukultiverte, griske og slu manipulatorer som lurer penger fra folk gjennom triksing og fiksing. "Kultur" forstår de seg selvsagt ikke på, for dette er de åndfulles domene. Det mest fornemme i verden er "kultur", det onde og det primitive derimot er mansifestert gjennom penger.
Men: Penger er ikke målet. Penger er det middel man trenger for å nå sine mål, nemlig et fritt godt og rikt liv. De åndfulle har dessverre sterk dominans når det gjelder å definere målene, mens de på den annen side ikke kan unnvære verdiskaperne som produsenter av midlet, penger.
Påstand: Å lykkes på den økonomiske arena gir en glede og et lykkekick som ingen religiøs opplevelse kan konkurrere med. Hvorfor? Den religiøse opplevelsen er irrasjonell, den har ingen forankring i virkelige hendelser, så man må tro på noe ikke observerbart og tangibelt. Men penger har forankring i virkeligheten! Penger er håndfaste, de kan måles (telles), de kan brukes til å nyte det eneste livet vi vet vi har, nemlig det nåværende.
Derfor anser den andelen av de åndfulle som kaller seg religiøst troende at penger er en trussel, de er en konkurrent til den religiøse glede, som forutsettes å slå ut i full blomst i det hinsidige. "Verden er en jammerdal". "Hver gledesstund du har på jord betales skal med sorg"... osv. Man må IKKE nyte livet, det er "synd". Penger er en vei til slik nytelse, ergo "synd". Men disse får heller gamble på et nytt og bedre liv etter sin uttreden fra jammerdalen.
Den andre grupperingen av åndfulle holder seg til jammerdalen, og de har litt andre motiver for å forakte de rike og vellykkede. Det kalles på deres eget enkle språk for misunnelse, og de har valgt en ideologi kalt sosialisme. De ønsker det samme som de religiøse ønsker i sitt neste liv, bare med den forskjell at de vil ha det nå. De ønsker at andre skal lykkes for dem, slik det "det finnes penger å ta av". Derfor ønsker de å definere hva "målene" skal være, selv kunne de ikke skaffet det som trengs for å realisere disse, men de er nå så heldige at der finnes noen som (av en eller annen merkelig årsak) lar seg melke. Når de planter forakt for det å skape verdier,er det for å skape seg et grunnlag for å påstå at de har rettferdige krav å stille mot de som produserer. Selve verdiskapningsprosessen er noe lurvete, umoralsk, et nødvendig onde for at de høyverdige, åndfulle skal kunne leve det livet de mener de fortjener.
HVA ER DEN EGENTIGE MORALSKE HANDLING?
Verdier kan ikke skapes uten at noen løper risiko. Og dette er ikke bare risiko for å falle og slå seg, nei, det er risiko for fullstendig økonomisk ruin. Den dyktige verdiskaper skjønner seg på å vurdere økonomisk risiko. Han har ideer og visjoner for hva som kan forbedre verden, bedre liv for forbrukerne, bedre produsksjonsprosesser, smartere mer tidsbesparende produkter, eller tjenester som hjelper folk. Men uansett hvor dyktig han er, kan han (og vil også!) begå sine feilvurderinger, og da får han svi. Så her er oppturer og nedturer. En grunnleggende økonomisk erkjennelse er at høy avkastning ikke er mulig uten høy risiko. Høy risiko er (enkelt sagt) høye oppturer og dype nedturer. Lav risiko er "penger i banken". Det er kun gjennom høye oppturer at det er mulig å tjene stort. Men når man velger å satse på dette, vet man utmerket godt at det kunne blitt en dyp nedtur i stedet. Det er dette som er risiko. Man vet aldri helt på forhånd, men man håper at man har vudert riktig, at visjonen er korrekt, at det man vil tjene på skaper resonnans hos kundene. Disse modige, visjonære, sterke drives av en trang til å lykkes, til å vinne, og den gleden som blir dem til del når de oppdager at de (mot mange odds) virkelig treffer blinken, så er det intet som kan overgå denne. Dette er essensen i pengegleden, å lykkes med sine konsepter unnfanget på det abstrakte, intellektuelle plan, for deretter å gjennomføre dem med driv, pågangsmot og utholdenhet. Det er disse egenskapene de åndfulle forakter så dypt.
Men disse egenskapene fører til en sterk og moralsk handling, den ypperste av alle moralske handlinger: Med betydelig fare for sin egen ruin og fornedrelse skaper man verdier som også andre nyter godt av, og som får samfunnet til å bli et velstandssamfunn, der livet er godt for de aller aller fleste.
Noen tar helt fortjent del i dette, gjennom å levere en direkte produktiv arbeidsinnsats de får tilsvarende betalt for. Andre helt ufortjent. Disse er de åndfulle, forakterne, de som satser på (via finurlige omveier) å leve på andres penger,og har klart å definere dette som en moralsk handling. Moralkodeksen kalles altruisme, og den foreskriver at vi alle (og særlig verdiskaperne) må eksistere for andres beste, men aldri for vårt eget. På denne måten klarer de åndfulle å ta steget opp fra den sumpen av utilstrekkelighet de egentlig lever i, skjønt, det er et vel kamuflert bedrag og et stort selvbedrag.
Når det skapende intellekt kommer ut med noe som virkelig lykkes, har dette enorme konsekvenser. I kjølvannet av dette oppstår det arbeid til mange og velstanden øker. Arbeid skapes ikke av bevilgninger over statsbudsjettet, eller gjennom byråkraisk designede tiltak via Aetat. Arbeid skapes kun av unik intellektuell innsats, som i neste omgang konverteres til produksjon og i siste instans: PENGER!
Den kodeks som sier at dette er moralsk høyverdig kalles rasjonell egoisme, opplyst egeninteresse, rasjonell egeninteresse, barnet har flere navn. Denne strekker seg så langt ut over snever, uopplyst egoisme at de det er snakk om til og med synes å være villige til (ad finurlige veier) å holde de åndfulle parasitter med et levebrød. Dette er det største mysterium av dem alle, men det viser hvilken fantastisk drivkraft pengegleden er. Man ofrer knapt parasittene en tanke, for man lever og ånder for produktet av sitt skapende intellekt, og glemmer disse ynkelige.
Pengegleden er tofold: Den er den intense gleden over å ha lykkes intellektuelt og organisatorisk, slik at det skapes overskudd. Dernest har vi gleden over å kunne nyte et godt og komfortabelt liv med velstands- og luksusgoder. Disse har enorm symbolkraft, for de skriker ut noe som de åndfulle hater å høre: "Jeg har LYKKES - jeg har et verdiskapende intellekt!" De åndfulle ønsker å ha monopol på det intellektuelle, det er dette de føler er det mest beundringsverdige ved deres livsform. De gjør derfor det de kan for å fremstille verdiskaperne som overfladiske og ute av stand til å bevege seg innenfor den fornemme åndelige sfære.
Allikevel: De må innse (dypt nede og meget motvillig) at det ligger en enorm intellektuell skaperkraft bak det å makte å identifisere, og deretter dekke et behov i markedet. Man kan ikke dette uten å ta andre mennesker på alvor, og man kan ikke forakte dem!
Det vondeste av alt er at denne formen for intellektuell aktivitet munner ut i penger, noe de åndfulle kun observerer uten å forstå hvordan er mulig.
Det penger dypest sett symboliserer er at man har lykkes med sitt verdiskapende intellekt!
Realiser deg selv! Dyrk mammon!
|
_________________ Det finnes ingen reelle motsetninger i denne verden forutsatt at man beskjeftiger seg med fakta og den observerbare virkelighet.
Skrevet: Man 21 Jun 2004, 13:50 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
metaxa
SteinHakkeToillat


Ble Medlem: 26 Apr 2003 Innlegg: 342 Bosted: Oslo
|
Lars-Lillo Stenberg skrev: |
Mange lever kun for penger
Som de faktisk ikke trenger
Jobber både natt og dag
I et evig statusjag
Men hva blir det så igjen
Av det søte liv min venn ?
å ligge på et svaberg og bare være til
Og kjenne solen varme i en luft som er så mild
Det er hva jeg kaller en smak
Av honning
Ã¥ vite at man ikke har behov for noen ting
Nei bare kjenne gleden for alt som er omkring
Det er hva jeg kaller en smak
Av honning
Kapitalens krokodiller
Stive blikk bak mørke briller
Alt de ser er kun profitt
Og de glefser: "Alt er mitt !"
Men hva blir det så igjen
Av det søte liv min venn ?
Vandre langs en blomstereng med henne du har kjær
Hvor alt er nytt og duggfriskt etter vennlig regnevær
Det er hva jeg kaller en smak av honning
å høre at hun hvisker: "Jeg er så glad i deg"
å kysse henne kjærlig der blandt gress og timotei
Det er hva jeg kaller en smak av honning
Mange glemmer det å lytte
For det gir dem ingen nytte
"Kjøp og salg" er deres sang
Mammons akkompagnement !
Men hva blir det så igjen
Av det søte liv min venn
Det er hva jeg kaller en smak av honning
Ã¥ lytte til en stemme en stille sommerkveld
Hvor tonen er så fin og myk og varm og sensuell
Det er hva jeg kaller en smak
Av honning
å kjenne at du lever med alt som du har kjær
Og vite hun du elsker hun sitter der så nær
Det er hva jeg kaller en smak
Av honning
| [/quote]
|
_________________ Colorless green ideas sleep furiously (Noam Chomsky)
Skrevet: Lør 03 Jul 2004, 07:54 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
toth42
Cowboy


Ble Medlem: 04 Nov 2003 Innlegg: 4849 Bosted: Det blide sørland
|
What he(stenberg) said. fornuftig mann.
|
_________________ ____________________________
I reject your reality - and substitute my own.
_____________42_____________
always eat the yellow snow - it could be beer!
Skrevet: Tor 08 Jul 2004, 13:57 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
metaxa
SteinHakkeToillat


Ble Medlem: 26 Apr 2003 Innlegg: 342 Bosted: Oslo
|
Edmund, Bastard son of Gloucester: "This is the excellent foppery of the world, that, when we are sick in fortune,---often the surfeit of our own behavior,---we make guilty of our disasters the sun, the moon, and the stars : as if we were villains by necessity ; fools by heavenly compulsion ; knaves, thieves, and treachers, by spherical predominance ; drunkards, liars, and adulterers, by an enforced obedience of planetary influence ; and all that we are evil in, by a divine thrusting on : and admirable evasion of whoremaster man, to lay his goatish disposition to the charge of a star! "
William Shakespeare. King Lear Act I Scene II.
|
_________________ Colorless green ideas sleep furiously (Noam Chomsky)
Skrevet: Ons 14 Jul 2004, 22:39 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
Vis Innlegg fra: Sorter etter:
|
 |
 |
|
Du kan ikke starte nye temaer i dette forumet Du kan ikke svare på temaer i dette forumet Du kan ikke endre dine egne innlegg i dette forumet Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet Du kan ikke delta i avstemninger i dette forumet
|
|