Venner

[Baj]

 Venner

[maria]

Tilfeldig Har forsøkt å analysere slike ting selv, men har kommet frem til at tilfeldigheter er avgjørende... men det hjelper ikke på å være forfulgt av uhell, for å si det sånn. *klemme*

[Glahn]

Jeg aner virkelig ikke...
Noen mennesker kan man få virkelig god kontakt med, og man snakker mye sammen i over ett år. Og så... mister man kontakten og driver fra hverandre. Bortkastet, er det. Det er noe av det jeg synes er mest irriterende med folk. Man møtes, bli kjent, og så driver man fra hverandre igjen. Irriterende; jeg vil ha noe som varer!

[ash]

Evnen til å tilgi.

[Glahn]

Noen ting tilgir jeg ikke...
Men jeg er sjelden langsint.
Men nå er det ikke det som somregel er problemet. Problemet er bare rett og slett at man mister kontakten, gradvis, langsomt, og så... Hører man ikke lenger noe fra hverandre. Det er ikke planlagt, det finnes ingen spesifikk årsak, det bare skjer.

[ash]

jeg tror det er veldig vanlig å ha det sånn.. kanskje har man rett og slett ikke mer å hente fra hverandre? jeg tror at vennskap kan bli "oppbrukt" hvis man ikke er i stand til å forandre/fornye seg. Av og til er det de som ble borte som er de mest dyrbare minnene, og kanskje er det nettopp fordi de ble borte før de rakk å bli oppbrukt? Da kan man jo se på det som en positiv ting..

[Glahn]

Friendships move on
Until the day you can't get along
Handshakes unfold
And the way it goes, no one knows

Men jeg vil ha noe som varer. Jeg har tross alt planer om å leve svært lenge, og da vil jeg gjerne ha noen som jeg kan dele det med. Noen man kan møte og tilbringe tid sammen med, hvor man ikke trenger forklare så mye, fordi begge vet hverandres bakgrunn.
Bestefar har for eksempel en venn som er fem år eldre enn ham - bestefar er 92, vennen 97 - og det tror jeg han setter veldig stor pris på. At det finnes noen han kjenner, etter alle disse årene.

[ash]

Siden vi først var så godt i gang med å stere saker og ting her..

Understand that friends come and go.
But a precious few, who should hold on.

Work hard to bridge the gaps in geography and lifestyle,
for as the older you get, the more you need the people
you knew when you were young.

Jeg har en venninne som har vært mer eller mindre bestevenninnen min siden vi var ett år gamle, og vi holder fortsatt kontakten, men jeg føler ikke at det er sånne vennskap jeg har mest utbytte av per dags dato. Kanskje jeg er altfor ung og vil skjønne alt mye bedre når jeg blir eldre, men jeg synes at vennskap bør bygges på noe annet enn en felles fortid.

[Glahn]

NÃ¥r man er noenognitti er det ganske mye mer fortid enn fremtid.

Jeg skulle selvfølgelig også sagt noe om at det er hyggelig å ha noen med på turen, som har vært med hele veien.

[ash]

jeg skjønner hva du mener, men jeg føler større behov for å omgi meg med mennesker som forstår hva jeg tenker enn mennesker som forsto hva jeg tenkte.

[Glahn]

Og for å forstå hva jeg tenker...
Er det veldig greit om jeg ikke må forklare så fryktelig mye.
NÃ¥r man har fortalt den samme historien mange nok ganger blir man litt lei.

[Veronica]

Personlig tror jeg det med venner er helt tilfeldig, og går veldig mye på følelser og personlighet, og dermed også personlighetsutvikling.
Det er ufravikelig at folk ofte forandrer seg gjennom livet. De som blir venner på en fase hvor de har noe felles, vil ofte finne at de driver fra hverandre ettersom man blir eldre og får andre interesser.
Andre venner igjen kan få kontakt på et dypere, mer sjelelig plan, og nettopp det, tror jeg, er årsaken til at enkelte vennskap kan vare livet ut. Eller i hvert fall fryktelig lenge.

Da jeg var rundt 6 år møtte jeg min beste venninne, Hanne Høstland. Hun hadde nylig flyttet til Trondheim fra Flatanger, ei bygd som ligger en fire timers kjøretur fra Trondheim. Vi ble fort gode venner, og gikk i samme klasse på barneskolen, 1. og 2. år. I midten av 3. klasse flyttet familien hennes tilbake til dette ødets land, Flatanger. Det er da nå 12 år siden.
Og selv om vi var så små, klarte vi å opprettholde kontakten ved å skrive masse brev, og så besøkte jeg henne der ute enkelte helger. Da vi ble eldre, sånn nærmere ungdomsskolen, begynte vi å ringe mer. Kontakten var der fortsatt, akkurat som før.
Da hun begynte på videregående i Namsos, ble det vanskeligere å ringe, for da var det snakk om dyre mobilsamtaler. Vi skrev ikke lenger så mange brev som før, men hver gang vi møttes (ferier, langhelger o.a.) var vi likevel like gode venner som før.
Nå studerer hun i Bodø, og det kan fort gå et år mellom hver gang vi møtes. Når det først skjer, er den samme gamle kontakten der. Personlighetsmessig og interessemessig er vi totalt forskjellige, men det er i min personlige overbevisning at vi "connecter" på et dypere plan.

Den historien (som jeg vet er lang og som jeg egentlig ikke regner med at noen kommer til å gidde å lese) oppsummerer i grunn mitt syn på vennskap ganske bra.

[Glahn]

Noen få mennesker kan man møte igjen flere måneder senere... og det er som om sist gang man møttes var i går. Med noen få... Men med de fleste er det ikke slik.
Jeg er glad jeg har de 2-3 virkelig gode vennene jeg har. Har vel praktisk talt null "bekjente", men tar det ikke så hardt at det gjør noe.

[Shealien]

Det er jo ofte de nærmeste vennene som virkelig betyr noe.
Ã… ha noen man alltid kan dele alt med. Det var en lang tid jeg gikk uten noen spesiell bestevenn. jeg er glad jeg har funnet en slik igjen.

[Glahn]

Hold på den bestevennen

[Shealien]

Det skal jeg nok gjøre ja. *ta et godt tak i benet hennes og klemme*

[Crispa]

Uhm, jeg tror jeg bruker bestevenn litt for mye. Men det er kanskje fordi at de jeg kjenner, kjenner jeg inn og ut. Og de fleste av dem kjenner meg inn og ut også. Jeg tar ikke kontakt med mindre jeg vil bli kjent med noen. Jeg sender ikke meldinger bare fordi at 'jeg kjeder meg'.
Jeg har forandra meg mye siden barneskolen, og dermed fått nye og bedre venner. Som jeg faktisk kan stole på. Men dette varierer jo fra person til person. Jeg er iallefall glad i de jeg har
Selv om det kanskje ikke er så mange. Og jeg er vel verdens flinkeste til å heller sette meg hjemme og kose meg på lørdagskveldene, enn å dra ut og drikke meg dritings og få mange drikkevenner. Det klarer jeg ikke uansett.

Har ei som jeg har hatt kontakt med i hele livet. Vi har aldri bodd på samme plass, men vi har alltid hatt kontakt. Muttern kjente besteforeldra hennes. Vi er like gammel. Hun var her ofte hver sommer, osv. Men vi sendte brev. Nå snakkes vi over msn. Hun bor i Oslo, og har budd der hele livet. Bortsett fra en tid i Spania. Hun skal tilbake dit igjen, da blir det mindre kontakt - Men vi to er likevel sånn at vi finner på ting. Jeg var jo til henne på oslo-turen min i november. Og hadde det kjempegøy!
- Men vi er totalt forskjellige, av meninger, utseendet, interesser og alt.
Vi er bare skikkelig gode venner....!

Og ja, som Veronica sa; dette med venner er en tilfeldighet, for du får venner innen det du holder på med. Du går ikke på gata og ser noen og tenker, 'eyh, hun skal bli min bestevenn!' liksom... Men man blir bare kjent, også blir det bare sånn..

Have a nice day

[ash]